D E N H Y M N O L O G I S K E F O R S K N I N G
I
O G D E U N G E K I R K E R
a"
H A N S BUVARP
De unge kirker representerer et interesseomride av stor be- tydning for den hymuologiske forskning. Sett f r a kirkelig syns- punkt er det innlysende a t emnet i like hey grad burde interes- sere de unge kirker og deres moderkirker. Det sorn her skal sies, kan
-
som f ~ r s t e g a n g s bebandling av saken-
nndven- digvis bli bare en oversiktsmessig tilnaermelse av noen av de problemer emnet bererer.Eegmnnelse av den hymnologiske forsknings oppgave i de unge kirker
Den hymnologiske forskning innenfor det europeiske om- r i d e er i seg selv av direkte interesse for de unge kirker som hjelp ti1 i fi klarlagt deres egen historie. De unge kirker er nemlig ikke <<begynnelsesfenomener>, men har sin historiske forutsetning i de respektive kirkesamfunn i den gamle verden, hvis misjonsinnsats de skylder sin eksistens. Ethvert bidrag som ytes ti1 klarlegging av de europeiske kirkers historie, an- g i r derfor de unge kirker. Og fordi hymnologien behandler et viktig omride av gudstjenestelivet, vil denne disiplin vaere av sentral betydning for dem.
Den europeiske hymnologiforsknings betydning for de unge . - -
-
kirker understrekes videre ved den omstendighet a t de unge kirker overtok f r a de europeiske kirker en gudstjenestetradi- sjon (innbefattet kirkevisen), som stort sett kjennetegnes ved a t den e n u i ikke var restaurert i samsvar med de respektive kirkesamfunns konfesjonelle forpliktelse, en restaureriug som 89
i vesentlig grad avhenger av senere liturgivitenskaps og hym- nologiforsknings resultater. De unge kirker har derfor desto sterre krav p i i f i kjennskap ti1 den innsats som er gjort, og som fremdeles gjeres p i dette omride, for selv i preve sin praksis p i de oppnidde resultater.
Som en viktig del av liturgivitenskapen beskjeftiger den hymnologiske forskning seg i stor utstrekning med de respek- tive kirkesamfunns konfesjonelle sserpreg, slik det kommer ti1 uttrykk p i det liturgiske omride. Derfor vil de unge kirker ha interesse av dens forskningsresultater som korrektiv for deres egen gudstjenestepraksis. Under trykket av den synergetiske innflytelse f r a de ikke-kristne omgivelser med ti1 dels betyde- lige og e n n i levende kultiske tradisjoner, som gjerne aktuali- seres ved voksende nasjonalbevissthet, vil de unge kirkers fort- satte bestien som bekjennelseskirker avhenge av hvorvidt de kontrollerer sin gudstjenestepraksis i forhold ti1 deres konfe- sjonelle egenart.
For kirkene i den gamle verden, sendekirkene, hvis innsats har fort ti1 de unge kirkers tilblivelse, har det stor interesse % f i konstatert hvilke resultater som er fremkommet p% det hymnologiske og liturgiske omride i de unge kirker ved den europeiske innsats og dens senere utvikling.
De gamle kirkers historie er heller ikke fullstendig klarlagt uten a t ogsi dette omride tas med i betraktning. Ti1 belysning av sin egen situasjon p% det liturgiske og hymnologiske om- r i d e har de gamle kirker god bruk for kjennskapet ti1 de er- faringer som er gjort, og av de problemer som er oppstitt i de unge kirker, ved anvendelsen av det materiale og den praksis som er overferrt ti1 disse kirker, ofte nten dypereggende over- veielser. I lys av disse erfaringer vil ytterligere behov gjere seg gjeldende for alvorlig selvbesinnelse p i moderkirkenes egen situasjon i henseende ti1 deres konfesjonelle egenart.
For den hymnologiske forskning er det av rent faglig inter- esse i beskjeftige seg med hymnologi i de unge kirker. Det historiske kjennskap ti1 den kristne hymnetradisjon og guds- tjenestetradisjonen for evrig er ikke fullstendig uten a t dens
videre utvikling felges ogsi inn i de unge kirkers gudstjeneste- liv. Og fordi hymnologien beskjeftiger seg med bide det tekst- lige og det musikalske, dreier det seg her om spesialoppgaver som uten dens innsats vil bli forsemt n i r det gjelder klarleg- gingen av gudstjenestens historic.
Ved omplantingen av det materiale det her gjelder ti1 frem- mede kulturmiljaer, spiller ikke bare sprAklige, men ogs% andre etnologiske faktorer en vesentlig rolle. Den tilpasningsprosess som dette materiale derved er blitt underkastet, vil vrere av srerlig interesse for den hymnologiske forskning, som her s t i r overfor en arbeidsmark, hvis problematikk uten tvil vil virke befruktende ogsi p i arbeidet med den europeiske hymnologi.
Som vitenskapelig forskning vil hymnologien ikke unnvsere den metodiske nyvinning som tilnsermelsen ti1 de unge kirkers pro- blemer p i dette omride representerer, ikke minst ved a t deres situasjon gjer krav p i anvendelse av en rekke kombinasjoner av hjelpedisipliner for i finne frem ti1 fruktbare forsknings- resultater.
Fordi den hymnologiske forskning er seg bevisst sin opp- gave som anvendt vitenskap, stiller den seg i kirkens tjeneste, ikke bare som teologisk hjelpedisiplin, men like meget som fag- lig orientering for i hjelpe de unge kirker med deres tilpas- ningsproblemer, bl. a , p i det kirkemusikalske omride. Her sy- nes slik hjelp i vrere sterkt pikrevet, s i meget mer som de etno-musikalske hensyn som ber tas, bare under faglig veiled- ning synes $ kunne gjeres gjeldende p i en ansvarlig mite.
Den hymnologiske forslcnings aktuelle stalling vedrorende de unge kirker
Det ligger i sakens natur a t det er vanskelig i skaffe seg et noenlunde sannferdig bilde av hva som hittil er gjort av forsk- ningsmessig innsats p i det hymnologiske omride vedrerende de unge kirker. Det dreier seg om enkeltmenns private inn- sats, utfert under betydelige offer ved siden av de yrkesmessige
91
oppgaver og ofte uten B m ~ t e forstielse for den hymnologiske forsknings betydning i kirkens misjonsarbeid. Slikt privat pionerarbeid e r lite kommet ti1 uttrykk i offentlige publika- sjoner og er vanskelig i oppspore i private samlinger og in- stitusjonsarkiver.
Min artikkel i aMusik in Gesch'ichte und Gegenwart,, med tilfayet litteraturanvisning, som bare formir i gi et ufullsten- dig bilde av situasjonen, lar en ane a t det her dreier seg om e t i egentligste forstand omfattende studiefelt, som tross all privat pionerinnsats likevel er forholdsvis ubearbeidet. Meget av det som er gjort, kan neppe sies % ha faglig interesse, hvil- ket heller ikke kunne ventes.
Noen fyldestgjarende oversikt over den hymnologiske situa- sjon i de unge kirker kan s%ledes ikke skaffes tilveie, da den innsats sorn hittil har vrert gjort, er av hayst ujevn kvalitet og helst av rent sporadisk karakter. Det som er forsakt gitt av oversikter, er enten begrenset ti1 bestemte geografiske om- rider, svarende ti1 sendekirkenes nasjonalitet, eller holder seg ti1 en rent generell omtale uten i gB inn p i de detaljer og pro- blemer som forskningen er interessert i. De forskjellige frem- stillinger sorn foreligger, er basert pB heyst divergerende syns- m i t e r og tjener vesentlig ti1 i understreke behovet for en me- todisk anlagt undersakelse under faglige forutsetninger.
Av det som p i evangelisk hold er skrevet om dette emne, kan det vrere grunn ti1 % fremheve Gerhard Rosenkranz: <<Das Lied der Kirche in der Welt
-
eine missionshymnologische S t u d i e ~ , Berlin-Bielefeld 1951. Her sakes gitt en oversikt over situasjo- nen i alle verdensdeler, begrenset ti1 det som i farste rekke har tysk interesse, nemlig de unge kirker som er fremstitt sorn resultat av tysk evangelisk misjon. I en s i global oversikt vil man nadvendigvis mitte savne en dyperegiende drafting av stoffet. Fremstillingen begrenser seg ti1 det rent tekstlige, og g i r heller ikke her inn p i de problemer sorn tilpasningen over- alt har mittet by p i . Det verdifulleste ved denne boken er mengden av leksikalske opplysninger som den gir p i omrider hvor man ellers savner slike. Da fremstillingen bygger p i de 92opplysninger som er gitt som svar p i sparreskjema, sendt ti1 en reklre personer, er den blitt svaert ujevn.
F r a katolsk side bar nevnes etpar navn som har gjort seg fortjent p i dette felt, nemlig hymnologen K. G . Fellerer med sin bok <<Das deutsche Kirchenlied im Ausland,), Miinster 1935, og sin artikkel xKirchenmusik und Mission, (Missionswissen- schaft und Religionswissenschaft) 1 9 4 7 4 8 . Fellerer har for- avrig virket inspirerende ogsi p i protestantisk initiativ p i dette felt. Som musikkhistoriker har Fellerer f o r s t i t t i trekke de musikalske sparsmil inn i sakelyset som en integrerende del av den hymnologiske forsknings gjenstand saerlig innenfor de unge kirkers omride.
Dette m i foravrig ses i sammenheng med den etno-musiko- logiske forsknings resultater, idet man innen utgangen av 20- irene p i faglig hold hadde forlatt de tradisjonelle synsmiter, bestemt av europeisk musikkoppfattelse, og var g i t t over ti1 mer adekvate n i r det gjaldt studiet av utenom-europeisk musikk. Den praktiske anvendelse av utenomeuropeisk folke- musikk i de unge kirkers gudstjeneste har ogsi tjent ti1 B modne tildels helt nye synsmiter vedrarende adaptasjonspro- blemene. Dette er gitt tilkjenne i en rekke artikler f r a katolsk hold i 30- og 40-irene. Viktig i den sammenheng er G . Din- dinger: xBibliografia sull'additamento della musica indigena agli usi liturgici e religiosin (I1 pensiero missionario XII), 1940. Pilitelige informasjoner foreligger hos W. Tegethoff i hans <<Die Kirchenmusik in den Missionen), (Fellerer- Lemacher: Handbuch der kath. Kirchenmusik), 1949, og xDas Kirchenlied bei den Negerna (Missionswissenschaft und Reli- gionswissenschaft)
,
1957.Den aktuelle situasjon n i r det gjelder den hymnologiske
forsknings befatning med de unge kirker, kan best karakteri- - seres som et ubearbeidet felt hvor mangelen p i gjennomarbei-
det metode er like fremtredende som savnet av nadvendige ressurser ti1 effektiv innsats.
Dm hymnologiske forsknings oppgaver vedrarende de unge kirker
Den mest nrerliggende oppgave m i vrere H skaffe ti1 veie en forholdsvis fyldestgjsrende oversikt over den aktuelle hymne- bestand i de unge kirker. Det ville gi grunnlag for H besvare sparsmil som disse: (a) Hvor meget av sendekirkenes hymne- tradisjon fra de forskjellige epoker er blitt overfart ti1 unge kirker? (b) Ti1 hvilke omrider av verden er de forskjellige sendekirkers tradisjon blitt utbredt? (c) I hvilke former er tradisjonen blitt overfwrt, tekstlig og musikalsk? (d) I hvilket forhold s t i r mengden av overfarte eldre og egentlige xkirke- viser,) ti1 mengden av nyere romansepregete eller av typen xgo- spel songsx? (e) I hvilken grad har de innfadte selv bidratt ti1 i skape og forake de respektive kirkesamfunns hymnebestand, tekstlig s h e 1 som musikalsk?
Det m i videre bli en hovedoppgave i f i klarlagt hvilken skjebne den overfarte hymnetradisjon er undergitt
-
tekstlig og musikalsk-
etter a t den ble t a t t i bruk p i de respektive felter;-
b1.a. vil falgende spwrsmil ha full aktualitet: (a) Hvordan er den tilbudte tradisjon blitt oppfattet og mottatt av de innfedte? (b) Hva e r hendt med dette materiale, tekstlig sivel som musikalsk, under den p i g i t t e adaptasjon? (c) Hvilke problemer er oppstitt ved anvendelsen av denne tradisjon?(d) I hvilken grad har det vrert mulig H la den stedlige folke- tradisjon influere p i den fra Europa innfwrte hymnetradisjon?
(el I hvilken utstrekning e r nye former blitt utviklet? Disse momenter er nevnt for H antyde i hvor hwy grad de mest ele- m e n k r e sparsmil melder seg som ubesvarte p i dette felt.
Derved vil den hymnologiske forskning vaere forelagt vesent- lige oppgaver ogsi n i r det gjelder i avhjelpe uklarheter ved- rwrende de tilpasningsproblemer som er o p p s a t t p i det hymno- logiske omride i de unge kirker. SHledes vil det gis anledning ti1 B sake lasning pH en rekke formproblemer ved H t a hensyn ti1 nasjonalt bestemte formtradisjoner i sivel tekstlig som musikalsk henseende. Tilpasningsvanskene, som selvfalgelig ikke er ens overalt, synes gjennomgHende H konsentrere seg om 94
falgende momenter: (a) Den f r a Europa importerte, instru- mentalt bestemte, dur-moll-pregete melodiform strider mot den naturlige, strengt diatonisk bestemte melodioppfatning hos de innfodte i utenomeuropeiske omrAder. Saerlig volder alle skala- fremmede, modulerende ledetoner i melodistemmen ofte store vanskeligheter. (b) Den tunge, rytmisk utjevnede koralmelodi, slik den gjennomghende ble overfart ti1 de unge kirker, svarer dhrlig ti1 de utenomeuropeiske folks ofte polyrytmiske anlegg og deres psykiske disposisjon med fremtredende behov for emosjonelle uttrykksmidler. (c) Det europeiske Lied-skjema med strofemessige, metrisk bygde verseformer synes ikke k vaere like anvendbare overalt i utenomeuropeiske omrhder.
Enkelte sprhktyper, saerlig innenfor de skkalte agglutinerende sprhkgrupper, egner seg mindre godt for metrisk versebygning, sorn foravrig har viert lite anvendt i farkristen tid. (d) Naer forbundet med dette forhold er de problemer sorn oppstir ved anvendelsen av stedegne folkemelodier ti1 kristne tekster av metrisk form. Folkemelodiene er sorn regel av resitativisk karakter, fordi de helst forekommer ti1 prosatekster. (e) Selv om problemene rent generelt betraktet er de samme p i katolsk sorn ph protestantisk omrkde, er de naturligvis mest merkbare i de unge kirker, hvor strofisk-metrisk menighetssang utgjar en vesentlig del av de gudstjenestlige former. Sierlig berorer dette de lutherske kirker, hvis gudstjenestlige tradisjon er sterkt knyttet ti1 den reformatoriske koral, idet shvel Ordinarie- som Proprie-sangene i stor utstrekning er erstattet av metriske omdiktninger.
PA bakgrunn av disse forhold er det innlysende a t den hymno- logiske forskning vedrorende de unge kirker i noen grad m i koordinere sin innsats med den aktuelle etno-musikologiske forskning for h nyttiggjere seg dens resultater. Visse etno- logisk bestemte forhold bar uten tvil tas mer hensyn ti1 enn tilfelle har viert. Bare ved kjennskap ti1 den etno-musikologiske forsknings metoder og resultater vil det vaere mulig % f i klar- lagt de omforminger som er skjedd med den hymnetradisjon som e r overfort ti1 de unge kirker. Derved vil det ogsi vaere 95
mulig i yte de unge kirker den hjelp med deres tilpasnings- problemer sorn de har behov for.
Den hymnologiske forskning vil i all befatning med de unge kirker forntsette en smidig innforstielse med den kulturelle situasjon og dens historiske forntsetninger sorn de unge kirker befinner seg i. De f i glimt sorn her er gitt, understreker n0d- vendigheten av en organisert innsats for i overkomme det om- fattende orbeidsomrkde sorn foreligger. Hvordan opplegget av en omfattende forskningsplan pH dette felt bnr vme, og hvor- dan den praktisk kan effektueres, b0r diskuteres av en faglig kommisjon sorn t a r hele dette problemkompleks opp sorn sin spesialoppgave.
LITTERATUR
Monografier og leksikalska artikler:
K. G. Fellerer: Das deutsche Kirchenlied im Ausland. MUnster 1935.
G. Rosenkranz: Das Lied der Kirche in der Welt. Berlin-Bielefeld 1951.
J. Gausdal: Contribution to Santal Hymnology (Bibl. Norv. Sacrae XI).
Bergen 1935.
P. T. Bogler OSB: Liturg. Erneuerung in aller Welt. Maria Laach 1950.
P. Hofinger SJIP. Kellner SJ: Liturg. Erneuerung in der Weltmission.
Innsbruck 1957.
L. Kunst: De Inheemsche Muziek en de Zending (Publ. 72 of the R.
Tropical Inst.). 1947.
P. Rother: Afrik. Sang und Klang. Leipzig u.5. (Verlag Leipziger Mission).
H. Buvarp: Art. Lied, C. Das Kirchenlied, 12. Die jungen Kirchen, sp. 844 -846 (Musik in Geschichte u. Gegenwart.). Kassel 1955
-.
A. Scharnagl: Art. Gemeindegesang C, sp. 1680-1690 (Musik i n Geschich- t e u. Gegenwart). Kassel 1955-.
W. Tegethoff: Die ICirchenrnusik in den Missionen (Fellerer-Lemacher:
Handb. d. kath. K.M.). 1949.
Tidsskriftartikler:
H. Buvarp: Musikk i gassisk gudstjeneste (NOTM). 1950.
L. J. Danbolt: D,a den Madagassisk-Lutherske salmesang ble ti1 (NOTM).
1947.
G. DBuble: Das neue Ewe-Gesangbuch, sein Werden und seine Bedeutung (Neue Allg. Mis. Zeits.). 1925.
96
G. Dindinger: Bibliogr. sull'additamento della musica indigena agli usi liturgici e religiosi (I1 pensiero missionario XII). 1940.
K. G. Fellerer: Kirchenmusik und Mission (Missionswissenschaft u. Reli- gionswissenschaft). 1947148.
A. M. Jones: Hyms for the African (Newsletter of the African Music Soc.). 1950.
P. Idohou: Musique indigene et lnusique sacree (Revue du Clerge Afri- cain). 1948.
P. P. J a n s : Musique religieuse pour indigenes (Afr. Fraternae Ephemerides Romande). 1938.
P. P. Jans: Essai de musique religieuse pour indigenes dans le Vicariat apostolique de Coquilhatville (Aequatoria). 1956.
G. Kannegiesser: Das Lied in der tamulischen Kirche (Gemeindebl. f.
kirchl. Musik). 1932.
H. de Kleine: Das christl. Lied im Batakland (Bericht der Rhein. Mission).
1948.
D. Knak: Singende Gemeinde in Siidafrika (Evang. Missions Zeitschr.).
1942.
E. Quentmeier: Das Gesangbuch der Batakkirche (Bericht der Rhein.
Mission). 1941.
F. Rietzsch: Diesseits und Jenseits von Dur und Moll. Unterschiede zwischen europ. und afrik. Musik (Herrnhuter Wochenbl, d. Briider- gem.). 1935.
P. Th. RUhl: Die missionarische Akkommodation im gottesdienstl. Volks- gesang (Zeitschr. f. Missionswissenschaft). 1927.
M. Schneider: L a relation entre la melodie e t le langage dans l a musique chinoise (Anuario Musical' V). 1950.
B. Saderberg: Can African Music be Useful in Missionary Work (Congo Misson News). 1945.
W. Tegethoff: Das Kirchenlied bei den Negern (Missionswissenschaft u.
Religionswissenschaft). 1957.
H. T. Tracey: Native Music and the Church (Native Teacher's Journal).
1931132.
H. T. Tracey: The Problem of the Future of Bantu Music in the Congo (Problemes dtAfrique Centrale). 1954.
H. Weman: Afrikansk musik f a r kyrkan och missionsarbetet (Svensk Missionstidskrift). 1956.
Akta kyrkoton i Afrikas urgamla musik (Intervju med Henry Weman i Vhr Kyrka). 1958.
7 - Norsk Tidssltrift for Misjon. - 11. 97
