D E N H O L L A N D S K - R E F O R M E R T E K I R K E O G R A S E F O R H O L D E N E I S 0 R - A F R I K A
BY
W. J. van der M E R W E
I denne kritiske tid for Afrika er det av stnrste betydning a t Den hollandsk-reformerte kirke (forkortet HRK), som er det eldste og storste kirkesamfunn s0r for Sahara, bzerer frem e t overbevisende kristent vitnesbyrd. I den situasjon vi befinner oss i, vil dette vitnesbyrds k r a f t nodvendigvis avhenge meget av den holdning som inntas i rasesp0rsmil.
Denne kirkes stilling ti1 rasesporsmilene er blitt omtalt p i forskjellig og ti1 dels motstridende m i t e i utlandet. Det h a r vzert uttalt ting som var det rene oppspinn, og i andre tilfeller ting som bare delvis stemte med sannheten.1 Det e r likevel e t faktum a t HRK i Svr-Afrika p i mage m i t e r har et annet syn p i disse ting enn kristne i Europa, Storbritannia og USA.
Det som her skrives, er et beskjedent forsok p i i gi noen antydninger ang&ende denne kirkes stilling ti1 raseproblemene, om den utvikling som e r foregitt og om stillingen slik den e r i dag.
Hvordan utviklingen innen HRK er foregdtt m.h.t. holdningen ti1 rasesporsm&lene
En m i bruke den historiske metoden for i £5 klarhet p i dette punkt. Kirkens holdning ti1 rasespnrsmil henger sam- men med dens misjonserfaringer, dens historie og historien ti1 det folk som den har virket blant i tre irhundrer.
Grunnleggelsen av HRK i Kapplandet faller sammen med hollendernes ankomst dit i 1652. Det er klart a t dens misjons- og rasemessige innstilling ble slik som modermenighetens i Nederland. Den kjente Dordrecht-synode av 1618-19 var den
farste nasjonale synode som viet misjonen spesiell oppmerk- somhet. Gisbertus Voetius spilte en fremtredende rolle.2 Han var den fmrste nederlandske teolog som utarbeidet en systema- tisk misjonsteori. Hans syn var a t misjonen var bestemt i Guds plan og a t den enkelte troende og den enkelte menighet hadde ansvar overfor misjonsoppdraget.3 Misjonens m i l definerte han slik: 1. hedningenes omvendelse, 2. kirkegrunnleggelse, 3. i her- liggjare og kunngjsre den guddommelige nide.4 Dordrecht- synoden sluttet seg ti1 Voetius's prinsipper og anmodet staten om A treffe tiltak for i bringe evangeliet ti1 de land som Neder- land hadde politisk og mkonomisk forbindelse med.5 Synoden erklrerte a t evangeliet skulle forkynnes for alle folk auten for- skjell>>.s
Van Riebeek, den fmrste nederlandske g u v e r n ~ r , hadde ordre om i fsre en forsonende politikk overfor hottentottene. E t eks- empel p i a t det ikke var noen rasediskriminering p i den tid er hottentottpiken Eva, som i 1662 ble opptatt i kirken etter a t hun var blitt dapt. To i r etter ble hun gift med Pieter van Meerhof, en lege fra Kmbenhavn.7
Konflikter mellom hottentotter, buskmenn og kolonister gjorde raseforholdene vanskeligere. Kolonistene kjempet for $ bevare sin egen kulturelle arv i et hardt milja. Misjonsinter- essen synes i avta i lopet av det 18. irhundre. Men HRK's raseblandede preg ble opprettholdt.
Henimot slutten av det 18. irhundre viknet misjonsinter- essen opp igjen gjennom prestene Van Lier og Vos's virksom- het. I Tulbagh og Cape Town ble det n~dvendig i arrangere religiase mater spesielt for fargede tilharere.
I lapet av 19. irhundre mitte det legges ti1 rette p i lignende mite for andre menigheter, etter som misjonsarbeidet p i det lokale plan ble overtatt av misjonsselskaper eller direkte under- lagt kirkeridet.8. Legmenn og prester fikk sitt arbeid spesielt i misjonen.9 Men fargede menighetslemmer ble stiende i de europbiske menigheter. De mottok sakramentene sammen.lQ Da misjonsarbeidet senere utvidet seg ti1 bantuene, oppsto kra- vet om atskilte gudstjenester p i grunn av spr%kgrensene.ll
Etterat HRK i 1843 var blitt lest f r a statskontroll, gikk misjo- nen raskere frem. De fargedes antall eket. Rasespenningen ble mer intens. Denne nye situasjon skyldtes sannsynligvis flere faktorer: 1. kaffer-krigene ved den estlige grensen, 2. ekteskap mellom enkelte europeiske misjonaerer og fargede kvinner, 3.
voksende misnoye noen steder, 4. spenning mellom kolonister og den nye britiske regjering p.g.a. a. bruken av fargede trop- per, b. fremgangsmiten ved frigivelsen av slaver.
I forskjellige menigheter ba n i europeerne om a t sakra- mentene mitte bli forvaltet for dem alene, atskilt fra de fargede i menigheten.
I 1855 godkjente presbyteriet i Albany a t de europbiske me- nighetslemmer i Stockenstram skulle f i g i ti1 alters etter den ordiniere gudstjeneste. Saken ble lagt frem for synodemetet i 1857 av pastor Shand, som spurte aom synoden ville godkjenne a t de menigheter innen Den hollandsk-reformerte kirke hvor det var onsket, lot de fargede f i ha sine kristne privilegier og kirkelige rettigheter for seg selv og i egne lokaler, under kirke- ridets jurisdiksjonw. Felgende forslag ble fremmet av pastor A. Murray (far ti1 den kjente dr. A. Murray) : aSynoden anser det onskelig og skriftmessig a t v L e medlemmer f r a hednin- gene m i tas imot og g i inn i de menigheter som eksisterer, s%
langt dette er mulig. Men der hvor dette prinsipp, p i grunn av noens svakhet, hindrer Kristi saks fremme blant hedningene, s i skal de menigheter som er eller blir grunnlagt blant hed- ningene, f i nyte sine kristne privilegier i atskilte lokaler eller institusjoner.wlz
Synodeavgjerelsen av 1857 sanksjonerte a t forskjellige rase- grupper kunne holde sine gudstjenester hver for seg. Den banet ogsi vei for opprettelsen av atskilte menigheter for de for- skjellige rasegrupper. P.g.a. det lokale selvstyre som preger den presbyterianske kirke, kunne n i de enkelte rasegrupper organisere seg selv med presbyterier og synoder.
Det ble ikke 0vd noen tvang p% de fargede medlemmer om i trekke seg ut av de europbiske menigheter. Mange fargede ble stiende etter synodevedtaket av 1857. Enkelte menigheter som 216
best0 av europQiske og fargede eller bare av fargede, fortsatte i tilhare den europeiske synode.13
5. oktober 1881 ble det organisert en synode av 5 fargede menigheter i Wellington. Dette farste skritt er blitt fulgt ved a t 8 innfwdte bantusynoder er blitt organisert p i forskjellige omrider av HRK's misjonsfelt i lapet av det 20. Brhundre:
I 1910 i Orange-fristaten, i 1926 i Nyasaland (sammen med bantultirkene innen den skotske misjon i Blantyre og Livings- tonia), i 1951 i Kapp-provinsen, i 1952 i Sar-Rhodesia og Natal, og i 1956 i Nord-Nigeria (sammen med den afrikanske kirke som ble grunnlagt av The Christian Reformed Church, USA).
Den konklusjon som dr. Oskar Niederberger har dratt, nem- lig a t organiseringen av disse mnfadte kirkene har fnnnet sted ved a t misjonsteorien er blitt tilpasset rasepolitikken i Sor- Afrika, er dirlig begrunnet.14 Utvilsomt har nok de saeregne raseproblemene i Sar-Afrika hatt innflytelse p i utformingen av HRK's misjonspraksis. Men hvis rasefordommer virkelig hadde v z r t en ledende kraft i organiseringen av disse synoder, ville ikke Kapp-synoden ha beholdt fargede medlemmer innen sitt fellesskap et helt Lhundre etter resolusjonen av 1857. Hvis de fargedes synoder var blitt dannet i strid med deres egne wnsker, og hvis de hadde hatt fwlelsen av rasediskriminering, ville de sannsynligvis ha skilt seg ut fra modermenigheten, slik som visse negerkristne innenfor Metodistkirken i USA gjorde i 1787, eller visse bantukristne innenfor Metodistkirken i Sor-Afrika gjorde i 1892.15 I lapet av den annen verdenskrig £ant det sted en slik utskillelse f r a de fargedes synode i Kapp delvis av po- litiske grnnner, men dette skyldtes ikke a t de fargede kristne var blitt organisert i Qn synode. Store motsetninger m.h.t. kul- turell bakgrunn og videre de sprikmessige forskjeller blant bantuene var i forste rekke Hrsaken ti1 dannelsen av disse inn- fadte kirker. A g i frem p i denne miten
-
opprette uavhengige innfodte kirker-
er akseptert vidt utover i protestantiske kretser.16 Denne politikk er blitt fulgt av mange kirker og misjonsselskaper fra kontinentet, Storbritannia og USA som arbeider i Sar-Afrika. Jeg nevner bare: Den kongregasjonalist-iske kirke blant bantuene (modermenighet: American Board), Den presbyterianske bantukirke (modermenighet: United Free Church of Scotland), og Bantu-baptistkirken (modermenighet:
Sovth African Baptist Missionary Sosiety).'?
Pastor J. Lennox fra Skottland karakteriserte stillingen for de frie innfedte kirker p i fwlgende m i t e i 1909: eFremgang for kristendommen blant de innfedte kan best oppnis ved atskilt organisasjon. S i snart de innfwdte kirker som er kommet til- strekkelig langt, blir gitt fullt selvstyre, vil de tre inn i et fritt forhold ti1 sine europBiske bredre. Dette vil bli et sant felles- skap, jeg tror et langt mer sant uttrykk for det dype, skjulte kristne samfunn enn noen av de mer eller mindre vellykte forslag ti1 enhet som er blitt fremsatt hittil. Det vil t a bort mistenksomhet, fremme samarbeid og gjensidig hjelpsomhet og vaere med og edelegge rasementaliteten. P i den miten vil ogs&
veien bli ipen for en omfattende sammenslutning av de inn- fwdte kirker ti1 Bn sterk, felles innfwdt kirke, hvor de vil kunne unngi de forskjeller i trossamfunn som europeerne historisk og nasjonalt er tilvant med, men som ikke har noen slik mening eller verdi for de innfedte.18
Ved % danne uavhengige innfwdte kirker har HRK allerede banet veien for en organisatorisk enhet mellom dens egne afri- kanske kirker og kirker som reformerte brwdre fra Skottland og USA har grunnlagt. Jeg sikter ti1 de forente, selvstendige kirker som er kommet i stand i Nyasaland og Nord-Nigeria.
Afrikansk ledelse har gitt langt sterre mulighet for utvikling innenfor de selvstendige datterkirker som HRK har, enn til- felle ville ha vaert dersom det hadde vaert et blandet forbund.
Afrikanere er blitt valgt ti1 president i Nigeria og Nyasaland (regionalsynoden) og ti1 vise-president i fire av de andre bantu- synodene.
Disse uavhengige kirker har vist tegn p i sann levedyktighet.
Den felgende statistikk gir et bilde av de unge kirker som HRK har dannet i Ser-Afrika. (Medlemmene i andre afrikanske kir- ker som er blitt tilsluttet disse kirker, er ikke regnet med.)lg
Ssr-Afrika- Omrhder A alt unionen utenfor unionen
Medlemmer
. . . . . . . .
233.433 116.175 339.608 Tilhengere. . . . . . . . 634.919 350.000 984.919
Menigheter
. . .
504 102 616Erfaringen i Afrika har vist a t dannelsen av selvstendige kirker er en effektiv fremgangsmite for misjonen p i dette kontinent. HRK feler n i nedvendigheten av i gi et sant ut- trykk for den dype, levende enhet som mor- og datterkirker har i Kristus, og nwdvendigheten av i unngi a t rasehovmodet gjer seg gjeldende innenfor dens vegger. Det nye testamente forkynner kirkens enhet i Kristus tross rasemotsetninger, og dette kom ogsi frem i Dordrecht-synodens uttalelse om i for- kynne for alle uten forskjell. Behovet for enhet kjennes sterkere i dag, fordi de unge kirker g L hurtigere frem mot uavhengig- het enn fer. Det kjennes videre p i grunn av den niverende rasespenning i Afrika. I HRK planlegges det n i mer enn fwr felles gudstjenester for kristne av forskjellige raser. Da et kor av elever ved kirkens blindeskole i Ser-Rhodesia i fjor var p i beswk, fylte tilhwrere av forskjellige raser kirker, lokaler og idrettsbaner for i lytte ti1 budskapet i ord, sang og musikk som ble fremfert av kristne fra en bantu-datterkirke. Noen og tyve menigheter innen HRK, europbiske, bantu og fargede, ar- rangerte disse meter, og mange henvendelser fra andre menig- heter om i fremfere programmet der, mitte avslis fordi en ikke kunne rekke det. I Tulbagh har europbiske og fargede me- nigheter en irlig felles gudstjeneste p i ~Bibelens sendagx. Flere eksempler kunne gis p i slike felles gudstjenester.
Av sterre betydning er imidlertid de planer som er fremsatt om $ f i et organ som skal binde sammen de nlike europbiske og ikke-europbiske synoder i HRK. E t utkast ti1 konstitusjon er blitt utarbeidet, og dette hle i 1959 godkjent av fellesridet for HRK-synoden.20 Det vil n i g i videre ti1 de forskjellige synoder for godkjennelse.
La oss i korthet vise hvordan HRK stiller seg ti1 rasespers-
milene ntenfor dens institusjonelle liv. Vi holder oss da hoved- sakelig ti1 20. irhundre.
Vi har tidligere gjort oppmerksom p i a t siden midten av forrige irhundre har denne kirke opptatt arbeid p i misjons- marker i forskjellige deler av Afrika. Misjonsarbeidet omfatter nB 14 territorier og 17 sprik- og rasegrupper.21 Vi har sett a t kirken har forkynt evangeliet og grunnlagt kirker p i de for- skjellige misjonsmarker. Hvor langt kan en si a t den har for- kynt evangeliet i gjerning s i vel som i ord? Kirkens tjeneste i handling gir det beste bilde av dens kjerlighet eller mange1 p% kjerlighet ti1 det folk den har sakt 3, vinne for Kristus.
HRK har ydet store tjenester p i misjonsmarkene n k det gjelder arbeid for syke, opplysning og litteraturspredning. For tiden er det 34 misjonssykehus hvor 420.324 i lspet av fore- gBende Br har fBtt medisinsk behandling. P i v%rt misjonssyke- hus i Morgenster, Ssr-Rhodesia, hvor jeg var stasjonert som leder for v i r misjon f r a 1948-38, hadde vi pasienter fra hele Swr-Rhodesia og de omliggende omrider: Nyasaland, Nord- Rhodesia, Bechuanaland, Port. 0st-Afrika og Ssr-Afrika-uni- onen. I tillegg ti1 det ordinere sykearbeid har kirken t a t t opp pionbrarbeid blant de spedalske i Ssr- og Nord-Rhodesia og i Nord-Nigeria. For tiden har den enni ansvar for spedalske- sykehus og kolonier i Nord-Nigeria og Nord-Rhodesia og be- tjener 17.009 slike pasienter.22 I tre deler av Afrika har HRK ved Guds nide v ~ r t den fsrste som b ~ y d e seg ned ti1 og tjente disse mennesker som tidligere var utstwtt av det afrikanske samfunn,
-
ja, noen av dem ble endog levende begravd forat samfunnet knnne bli kvitt dem.Men ogsi blant andre av samfunnets ulykkelige har HRK gjort en pionbrinnsats, for i Kristi kjerlighet i swke i lsfte dem opp. Vi sikter f , eks. ti1 de blinde afrikanere. Arbeid ble t a t t opp blant disse i Swr- og Nord-Rhodesia, og i Nyasaland, og denne gjerning blir fremdeles £art videre. Ville en kirke som hater afrikanerne, v e r e den fwrste ti1 i tjene og lsfte opp de laveste blant dem? HRK har ogs% grunnlagt skoler for en annen gruppe av fysisk svekkede: de dsve afrikanere. Skoler
er blitt opprettet i Sor- og Nord-Rhodesia, og i Johanneburg og Transkei. Foruten skoler for blinde og dove har HRK ogsi 2623 andre misjonsskoler, med 178.372 elever. For bantuskolene i Sar-Afrika-unionen ble overdratt ti1 staten, var dette tallet betydelig hayere.
I arbeidet med i produsere og distribuere litteratur for det afrikanske folk har HRK forsokt i gi sitt bidrag. Misjonaerene har fnllfort oversettelsen av Bibelen ti1 to afrikanske sprik.
En tredje oversettelse er m a r t ferdig. En betydelig mengde lit- teratur p i innfadt sprik er blitt produsert p i kirkens misjons- marker. Endel er forfattet av afrikanere som tilhorer bantu- datterkirkene. N i har kirken overtatt utgivelsen av tre religiose magasiner p i afrikanske sprkk, ett pk engelsk og ett p i afri- kaans (boerspriket). Kirken er ogsi engasjert i trykning av litteratur for Afrika ved fire misjonstrykkerier. Det blir n i samlet e t fond p i tre millioner pund som skal brultes ti1 distri- buering av kristen litteratur i Afrika.
Ti1 dette utstralrte misjonsarbeid yder HRK (europeerne), med sine 663.701 medlemmer, irlig f 1.200.000. Men denne tjeneste med vitnesbyrd, barmhjertighetsarbeid, pengehjelp og bonn ville ha liten indelig verdi dersom den ikke var biret av kjaerlighetens ind. Jeg vil ikke p i s t i a t enhver misjonshandling som HRK utforer, er inspirert av sann kjaerlighet ti1 Gud og mennesker. Men dens misjonstjeneste har gitt mange afri- kanere og europeere som har sett dette p i naert hold, inntrykk av i vtere b i r e t av de hayeste motiver. Jeg kan her sitere hva Hennes Majestet Enkedronningen sa etter sitt besak ved Mor- genster i 1953: <<Det er en atmosfaere av kjaerlighet her.>
Hvordan kirken i Afrika stiller seg ti1 rasesparsmilene kom- mer ikke bare ti1 uttrykk ved de kjaerlighetsgjerninger den gjar p i misjonsmarken, men ogsi ved miten den reagerer p i n i r det gjelder raseforhold innenfor dens egne rekker. E t av de mest verdifulle bidrag som HRK har ydet p i dette felt av den kristne vitnetjeneste, er dens gjentatte forsak p i i arran- gere konferanser rasene imellom for k skape kontakt mellom de forskjellige rasegrupper i Sor-Afrika. Den forste konferanse
av denne a r t ble holdt i 1923. Den ble hilst velkommen av bantu- ledere. Professor Jabavu nttrykte sin tilfredshet med cdet be- merkelsesverdige skrittn som HRK her hadde tatt. En meget lest bantu-avis, Imvo, skrev: <(Vi mener a t denne konferanse kommer ti1 B bli det mest betydningsfulle som p i lang tid er skjedd i v i r t land, nBr det gjelder innfadte sparsmil. Vi er saerlig takknemlige for a t initiativet er t a t t av Den hollandsk- reformerte kirke.)Ps
Nok en konferanse sammenkalte kirken i 1927. Men s i gikk det to ti-Brs perioder for noen ny konferanse ble innkalt. En av grunnene var a t HRK i denne tid ikke sB klart hvordan den skulle stille seg ti1 den ekumeniske bevegelse i Snr-Afrika.
Etter a t en gren av Den evangeliske allianse var blitt dannet i Ssr-Afrika i 1857, hadde kirken tatt aktiv del i mellomkirkelige mater. Den hadde v e r t medlem av den felles misjonskonferanse (General Missionary Conference), fra grunnleggelsen i 1904 ti1 det siste mste i 1932. Men da det kristne r i d (Christian Conn- cil) tok den felles misjonskonferanses plass i 1936, var det bare HRK i Transvaal med sin bantu-datterkirke som sluttet seg til, og den dro seg tilbake igjen i 1941. Det var hovedsakelig to grunner ti1 a t HRK nslte med B slutte seg ti1 den nye organisa- sjon: 1. a t konferansen ikke var i stand ti1 B anerkjenne begge de offisielle sprik i Ssr-Afrika, og 2. de divergerende syus- punkter i sparsmil mellom HRK og enkelte engelslr-talende kirker.
I lapet av 50-Brene ble igjen HRK enqasjert i H kalle sammen ti1 felleskonferanser om rasespsrsm&l. I 1950 arrangertes en slik konferanse for kirkens egne medlemmer. I 1954 ble det sammenkalt en konferanse for protestantiske kirkeledere, og den ble fulgt av to lignende i 1956 og 1959.
I de senere Br har kirken ogsB talt med starre klarhet om nadvendigheten av kristent raseforhold ti1 sine egne medlem- mer. I 1957 vedtok Kapp-synoden felgende resolusjon: (~Syno- den forstir a t vi er i en urovekkende situasjon, og den er dypt overbevist om a t vi bar handle i kristen Bnd mot de ikke-hvite rasegrupper. Den oppfordrer derfor sine medlemmer ti1 alltid
i vise Kristi sinnelag i sin befatning med og holdning overfor ikke-hvite.>+ Denne sak er sikkert blitt sterkere understreket enn f a r bide p& prekestolene og i de kirkelige forsamlinger.
I den spente situasjon etter de siste rasesammenstot i Ssr- Afrika og ellers i Afrika, har kirken m&ttet gi regjeringen advarsler. Deputasjoner f r a kirken har talt med regjeringen om saker som den meget omtalte <<kirke-klausuln, anleggs- arbeidene, sosiale forhold blant afrikanere i bystrak osv. Etter de siste uroligheter, kom en rekke av HRK's kirkes ledere med en erklaering, hvor de advarte kirkene i utlandet mot B for- verre stillingen i Afrika ved hard kritikk p& grunnlag av util- strekkelig opplysning. P i samme tid innrammet de a t kirken ofte hadde vaert sl0v m.h.t. utbredelsen av Guds rike i Afrika.
Regjeringen ble oppfordret ti1 B gjare sitt ytterste for ikke B intensivere rasemotsetningene. Det ble s l i t t fast a t utvikling i adskilt retning (differential development) bare kunne god- kjennes n i r den ble praktisert med rettferdighet. Oppmerlr- somheten ble henledet pH bantuenes lanninger som burde for- bedres. EuropBiske medlemmer i HRK ble oppfordret ti1 i vise selvkontroll. Ansvarsbevisste og kristne fargede ble bedt om ikke % la seg f0re vill av agitatorer og om i vaere faste i sin motstand mot dem som arbeider for kaos i Afrika.25
I sin alminnelighet har HRK hatt starre sympati for den sar-afrikanske regjerings adskillelsespolitikk enn mange av de andre store kirkesamfunn. Offisielt har kirken aldri gitt noen klar uttalelse om politikken i Ssr-Afrika. En kirkekongress som ble holdt i Bloeemfontein i 1950 uttalte seg ti1 fordel for full adskillelse som langtidspolitikk. Men dette kan ikke tas som en offentlig erklaering. Representanter for forskjellige raser og forskjellige skoler p i tenkningens omride har gBtt inn for full adskillelse i rasepolitikken. Jeg skal innskrenke meg ti1 to lrorte sitater av europhiske, og to korte sitater av afrikanske intellek- tuelle. P i konferansen i 1923, som er nevnt ovenfor, sa pro- fessor E. Brookes: ~ V e d B godta formelen om adskilt utvikling, motsetter vi oss undertrykkelse.~" I 1939 skrev professor R. F.
A. HoernlB, etter B ha draftet de tre muligheter: Likestilling, 223
assimilasjon og full adskillelse: <<Hvis ett av de tre alternativer som en <<liberal>> kan velge mellom, er mer akseptabelt enn de andre for disse deler av det hvite Ssr-Afrika, sH skulle dette faktum vaere et sterkt argument for hvite <<liberale>> n i r de treffer sitt valg. For egen regning vil jeg foresli a t fra dette synspunkt bsr de nliberalea velge full adskillelse.27 I 1926 skrev professor Jabavu: <<Hvis de hvite i Afrika var kristne nok
ti1 & yde rettferdighet overfor bantuene i et gjennomfsrt system
med territorial avsondring, ville fremtiden vsere lovende.o2s Lignende uttalelser falt av Griffiths Malaba ved misjonskonfe- ransen i Ssr-Rhodesia i 1952: 4Dersom talsmennene for av- sondring mente det alvorlig, ville mange opplyste afrikanere se fremover med tro og h&p og gi sin kraft i arbeidet for i fremme en slik politikk.29
Det faktum, a t europeerne mer og mer samles i Ssr-Afrika (naermere 90 %) og a t afrikansk nasjonalisme mer og mer kre- ver afrikansk styre, og det moralske forfall som afrikansk anleggsarbeid forer med seg i europbiske bystrek, synes B stotte adskillelsespolitikken. Men det medfsrer store offer H gjennom- fsre den. HRK bsr imidlertid gi en klar offentlig uttalelse om den godkjenner Bloeemfontein-kongressens erklaering om total adskillelse. Hvis den anerkjenner denne erklaering, m i den ogs&
gi en nzermere forklaring p& hva det vil innebsere & f0lge en slik politikk p i en rettferdig m&te. Det er nedsatt en komitb innen kirken som skal studere hele denne sak. HRK har imidlertid sagt lrlart ifra a t den gjsr krav p i H kunne henvende seg ti1 regjeringen i saker av moralsk og religiss karakter. Dens poli- tikk er i denne henseende blitt utformet slik: <<NHr det gjelder regjeringen og regjerings-embetsmennene, b0r en - hvor det er mulig
-
sske samarbeid for H fremme Kristi sak i resolutt handling, om nodvendig i samarbeid med andre interesserte instanser, hvor det dreier seg om saker som har med moralske og religisse prinsipper 5 gjsre.>>3oHva HRK har erklffirt om sin holdning i rasesp@rsm&lene HRK har f o r s ~ k t i v e r e tro mot Skriften og sin reformerte tradisjon n k den har utformet sine retningslinjer i rasesp~rs- mil. P i bakgrunn av erfaringen i Ser-Afrika har kirken prevd i definere klart sitt standpunkt med hensyn ti1 enheten og for- skjellen mellom menneskene. Den offisielle erklering som alle synoder (europbiske) har godtatt, lyder: ((Den hollandsk-refor- merte kirke anerkjenner den enhet i den menneskelige rase som ikke oppheves av dens forskjellighet. P i samme tid anerkjenner Den hollandsk-reformerte kirke den naturlige forskjellighet innenfor menneskeheten som ikke oppheves av dens enhet.91 P i de reformerte kirkers ekumeniske synode i Potchefstroom i Ssr-Afrika ble det uttalt a t i lys av den sannhet a t alle mennesker har syndet <(her ingen enkelt rase anse seg selv be- rettiget ti1 en priviligert stilling og regne seg for h ~ y e r e enn andre raser.>92 I de offisielle uttalelser ble det ogsi hevdet a t aalle rnenneskem har den a a m m e v e r d i ~ , fordi de er skapt <<i Guds bildea. Det ble gjort klart a t i anytestamentlig betydning av barnekL og brorskap, er Gud <bare de tmendes fara. Videre ble (<menneskenes forskjellighet erkjent p i grunnlag av skrift- avsnitt som Gen. 11, 6-9 og Ap. gj. 17, 26s.33 Angiende blan- dede ekteskap rasene imellom gikk den ekumeniske synode i Potchefstroom inn for f ~ l g e n d e uttalelse: ((Det kan ikke an- feres klare skriftgrunner for eller imot raseblanding gjennom ekteskap. Men hensynet ti1 kristensamfunnets beste og kirkens sjelesergeriske oppgave nadvendiggjer, a t en tenker neye gjen- nom de rettslige, sosiale og kulturelle faktorer som spiller inn ved slike ekteskap.>>34 Den offisielle erklering understreket a t innenfor det menneskelige slektskap askal vi elske v i r neste som oss selvq.35 Angiende forholdet mellom mor- og datter- kirker heter det, a t u i grunnlegge selvstendige, uavhengige kirker er nwdvendig og i overensstemmelse med v i r forstielse av Kristi kirkes vesen i verdena. Det ble advart imot atenden- ser i retning av ukristelig eksklusiviteta, og mor- og datter- kirker ble oppmuntret ti1 <<i oppdra sine medlemmer bide i og
15 -Norsk Tidsskrift for hlision. I V 225
for et sunt kristent trosfellesskapa.36 Om bindet mellom euro- pbiske og uavhengige afrikanske kirker uttalte den offisielle erklaering a t enheten i Kristi kirke m i ubevares p i tross av forskjellena.37 Selv om HRK ikke er bundet av den ekumeniske synodes resolusjoner p i samme mite som av sine egne offisielle uttalelser i rasespsrsmil, s i blir disse likevel t a t t fullt alvorlig.
At en g i r inn for disse retningslinjer, lover godt for fremtiden.
Hvorclan andre kirker reagerer p i HRK's rasepolitikk Jeg har forsskt % tegne et sant bilde av denne kirkes hold- ning i rasespsrsmMene s i langt min kunnskap rekker. En kan peke p i ting som viser tydelig a t Gud har talt ti1 Afrika gjen- nom HRK, og a t han fremdeles leder den fremover. Andre for- hold viser a t kirken er kommet ti1 kort overfor sitt haye kall.
I den offisielle uttalelsen HRK har avgitt om sine retnings- linjer, heter det a t ukirken vil ogsi p i nytt lytte ti1 hva Guds ord har i si oss i de ovenfor nevnte saker,>.za
Andre kirker kan hjelpe HRK i denne avgjarende tid ved i be for den, oppmuntre den og, om nadvendig, gi positiv kritikk.
De som blir tvunget ti1 i kritisere, b0r undersake de faktiske forhold, ha i tanke den problematiske og kritiske situasjon Sar-Afrika befinner seg i, og 0ve kritiltk mot seg selv s i vel som mot HRK. Hvis en kommer p i en anmassende m i t e med dirlig begrunnet og uansvarlig kritikk, lran en ikke vente i bli tatt alvorlig. Det finnes eksempler p i statskirker i Europa som ikke alltid har frihet ti1 B si staten et profetisk ord. Naermere kontakt i det daglige liv med nominelle kristne fra det moderne Europa, har i visse tilfelle f0rt afrikanere bort fra Kristus.38 I en tale ti1 Colgate-Rochester Divinity School, New York, i %r sa dr. Eugene Blake: <&a oss forst rydde av veien noen fordommer. E t gjennomsnitts-kirltemedlem i Ssr-Afrika er ikke meget forskjellig i sine rasefordommer f r a storparten av folket i v i r e menigheter i USA. For det andre, den teologiske posisjon som Den hollandsk-reformerte kirke t a r i rasespsrsmilene slik de kommer ti1 uttrykk i de offisielle synode-erltlaeringer, kan
19 Information Bureau D.R.C. (Cape).
'
0 Handelinge van die Raad van N. G. Kerke van S. Afrika 1959, pp. 33-6, 118.
Jnder, fargede, indere, malayer, basuter, xhosaer osv.
2% Information Bureau D.R.C. (Cape).
$3 Die Kerkbode 29. august, 1923.
24 Acta Synodi (Kapp) 1957 p. 632.
26 Die Kerkbode 13/4/60 p. 549.
"6 Sitat fra G. B. A. Gerdener: Reguit Koers Gehou p. 100
27 South African Native Policy and the Liberal Spirit p. 181.
Int. Review of Missions, juli 1926 (p. 384).
as Sitat fra manuskr.
so G . B. A. Gerdener: Recent Developments. Appen. A p. 271.
3l Rep. The D.R.C. and Race Relations p. 13.
8% Acta 1958 p. 148.
33 Rep. D.R.C. and Race Relations p. 15.
34 Acta 1958 p. 149.
35 Rep. D.R.C. and Race Relations p. 15
86 Ibid. p. 14.
3 1 Rep. D.R.C. and Race Relations p. 16.
3s Ibid. p. 13.
39 I sin bok <The Growth of the Church in Bugandag nevner pastor J. V.
Taylor 15 kirkegjengere f r a Makindu som gikk inn i hreren under den annen verdenskrig, og da de kom tilbake, bekjente de seg ikke lenger som kristne. nDe sa de hadde sett, at den hvite mann ikke har noen religionn (p. 129).
40 Manuskr. ti1 en tale holdt 18/4/60, p. 4.
4 1 Fillip. 1, 21.
(Oversatt av Arne Kvellestad.)
