S@R-AFRIKA OG KIRKEN
.4V PER HASSING
Sgr-Afrika er et uhyre konlplisert samfunn, sammensatt av folk fra mange land og med vidt forskjellig bakg~unn og kultnr. Den stgrste gruppen er den innfgdte bantu-befolkningen som utgjyir 7 372 690 mennesker.1 Disse er spredt over hele Sambandet og delt opp i mange fonkjellige stammer med delvis forskjellige skikker og sprik. De antas i ha kommet Ira traktene omkring de store sjger, hvorfra de har vandret sgrover og vestover under press fra de innvandrende hamiter. En del av disse folkevandringene pigikk fremdeles p i den lid de farste europeiske kolonister begynte i dra innover i landet fra den davaerende ICapp I<olonien."elv om de sannsynligvis har hatt en felles opprinnelse, er de i dag bundet ined en sterk loyalitet ti1 sin egen stamme og dens bgvding. De driver for det meste feavl og en del jordbruk. lCua er for dem fremdeles av stor betydning, og mangen hyivdings rikdom er regnet i antall kuer. De aller fleste av den1 (3 267 185) bor frenldeles p i landsbygden, i reservatene, nled et delvis moderert stammesystem, med delvis selvstyre i mindre saker.
Mange av dem (2 457 915) er ansatt sorn arbeidere eller husmenn p i de store farmene ti1 enropeerne, og mange av dem lever hele sitt liv p i en slik farm. 2 106 815 av dem har bosatt seg i de store byene og i industristrgkene, hvor de lever under forhold sorn er helt uvante for dem, og hvor stammens sed og skikk og regler for god oppfgrsel gjgr seg gjeldende bare i meget begrenset omfang.
I Opplysning etter v i r oppfatning av begrepet har spredt seg ti1
I
, ' befolkningen i noe forskjellig grad. Man regner med at bare 32 pst.3
av bantu-befolkningen g i r p i skole,3 og av disse er hele 50 pst, i de to fyirste klassene.4 Men p i den annen side er det ogsi dem-
og deres antall er stigende-
som har arbeidet seg fram ti1 leger, jnrister, laerere, prester, tolker osv. og det skal ikke glemmes, at det som gjgres6 - Sol.sk Tidsskrlft for U s j o n . I1
1'01- ah-ikanernes skolegeng blir tor det nicste gjol-t :I\, kirken rned clelvis hjelp fra staten. I tillegg ti1 Ix~ntn-sta~nmene er (let ogG noen rester igjen av buskn~enti og hottentotter, n ~ e n dc liar i lang tid vlert 121 vei mot utslettelse og liar ikke hantnenes fysiskc styrke og tilpas-
~~ingsevne. De spillcr derfor en n ~ i n d r e rolle i Sa~nbandets liv.
i\v europeerc eller av folk av europeisk ar~st:~~nning er [let 2 372 690.
Av disse er onitrent to treedjedeler bocre,;' ctterkommcrnc av hol- lenderne son1 p i 1600-tallet bosntte seg i Syh-Afrika. I%landet opp med den? er det ogs3 atskillige franske huguenoltcr og folk ar. tysk her- komst. De ylvrigc er overveiende av engclsk herko~nst, med et islctt
av andre europeiske folk, f.eks. skandinaver. I k t er ogsi et betyd- ningsfullt jyldisk innslag i befolkningen. I denne cliviten gruppen ligger folkeopplys~iingen meget liylyt, og det er mange og store uni- vcrsiteter s o n ~ sylrger Cor at niviet blir liggende p i hylydc med ~ l e l Imte i ticlen. Alen det er ogsi en Iorholdsvis stor gruppe av efattige Iiviten, s o ~ u p? et tirlspnkt (1916) otgjorde sb meget son1 cn tyvende- del av den hvite befo1kning.G og so111 hide sosialt, y)konornisk og cllers star meget lavt. I k mangler nesten det ng)dvendige tiltak lor .%
I~edre sine kir, og deres tilstand er d e ~ f o r meget bedr#velig.
S3 el- det 928 260 e h r g e t e ~ nlcnneskcr i S{hr-ACrikn, dvs. av blandet rase. 1 sln.;?k og levcsctt nzrrncr disse seg den europeiske folkegruppcn, Inen deres gkonoiiliske k i r n i r ikke p i langt n a r opp ti1 europecrnes.
I)c fleste av dem lever i Kapp L'rovinsen og det cr kampen om deres stclnmerett, so111 de for $wig liar liatt side11 1854, som er den sckun- d z r e irsal. ti1 den konstitusjonelle kl-isc son1 Sanlbandct kom opp i i fjor.
1 tillegg ti1 disse torskjelligc og mlnnicllsattc folkcgruppel- kornmrr.
{let s i 285 260 asii~ter, so111 delvis er etterkolumere a r slavenc son1 p i 1600-tallet ble innfy(rt i n hlalaya og hvis religion er mullamme- (lansk. Men tle flcste utgj$kes a r indcre son1 p i 1800-tallet ble innf#rt Ira India for 3 arbeide $I de store s ~ ~ k k e r p l : ~ ~ l t a s j o ~ ~ e n e i Natal. Det cr disse son1 stadig sylker i bring-e sin stilling innerifor Sanibandct fram for FN lor 0111 ~ n u l i g derved S bcdre sine politiskc og sosialc
~~ruliglieter. Og det er mange som hevrler at den virkelige karnp on1 liven1 son1 skal vzre Afrikas Iierskere, ikke stir mellonl enropeer og Ix~nto, inen melloni curopeer og indcr.
PS grunn ar. disse forskjeller i sprik, religion, opplysning, koltur, sosiale og politiskc forhold og gkonomiske kir, bgr vi nordboere w r c forsiktige i vSr do111 og la all selvrettferclighct farc. Vi er netnlig h@yst priviligertc, mcd ct homogent samfunn hvor det ingen motset- ninger er i sprik, kultur, rase, religion og knapt nok i sosiale og y~konomiskc k5r. Det er vanskelig for oss i bedglmnic forlioldene i cL s i komplisert sall~fuun soul det sgr-afrikanskc uten 5 gjgre sglr- afrikanerne urett. Det bglr ikke glemnles at historicn kan man ikkc Igpc fra, hellcr ikke k:ui den - som lirange synes ?I innbillc seg -
Sornndres. Den er gitt, og den b m c r i scg frget ti1 dct som skal komnlc.
Det er lett 9 d$mimc, serre 5 forst2 og lnegct vanskclig 9 gi praktiskc r i d som ligger innenfor dct politisk ~nulige og som folkene son1 er mest bcrgrt, vil fglge.
I dette konglomerat av et samfunn er alle stgrre kirker innenfor kristenheten representert, lor ikke 9 si etabler~. Dcn cldste, stglrste og mest innflytelsesrike er Den holla~idsk-refonnerte kirken, som dog ingen dircktc forbindelse bar ~ n e d Holland, og so111 for @rig ikkc er 6n men fire sclvstendige synoder. De viktigste engelsktalende kil-- kcr er Den anglikmske kirken, Metodistkirken, Den presbytenanske kirken, Ko~lgregasjo~~alistene og Baptistene. Dertil ko~nrner dc niangc curopeiskc og amerikanske kirkene soin utelukkcnde driver rnisjon blant den afrikanske bcfolkningen. Det er ogsi enkeltc tyske, norske ug svenske nienigheter (f.eks. i Durban og Johannesburg).
Den sterkc og saklige opposisjon mot raseskillet (apartheid) son1 cr fremfgrt av en betydelig gruppe asr kristne i Sglr Afrika, cr en ikkc d l t i d oppmerksom p i utenfor landet sclv. Dennc opposisjon mot den l~crskcndc innstilling ko1n11ie1- fra kirker som liovedsakclig er cngelskt;~lendc og son1 i mange tilfelle har storc majoritetcr av bantu- talendc og .fargeten medlemmcr. Disse kirkene hxr 11-emfgrt sine synspunkter ined den stglrste Spenhet i sine egne synoder og konferaw scr. Det dreier seg ikke bare om negative protester, men om kom struktive f o ~ s l a g son1 ville niedfgrc store forandringer o w de blc I'idgt. De g i r i korthct ut pi at vegen ti1 fred og harmoni melloni (le forskjelligc grupper ligger ikke l~vcrken i assilnilasjon (fullstendig r;iseblanding) eller i atskillelsc, men i samarbeid.
Tidlig i 1949 - altsi forl~oldsvis kort tic1 ctter de siste parlamcnts~
valg
-
sendte Sgr Afrikas Kristne R i d ut en brosjyre med titelen:*Kirkens dom over apartheid.. bled unntagelse av de fleste
-
men slett ikke alle-
innenfor Den hollandsk-reformerte kirken s t i r kir- kene i Sgr Afrika Sambandet samlet bak denne publikasjon.Her passer det i gi et lite innblikk i boerkirkenes historiske bak- grunn. De tidligere hollandske pionerer var sterke, stolte og uav- hengige personligheter, runnet av et folk som i irhundrer hadde kjempet for sin tro og sin selvstendighet. De var preget av den kal- vinske tro med sin utpregede predestinasjonslzre, og denne tro fikk en ny innsprgytning da de forfulgte huguenottene kom som flyktnin- ger fra Frankrike. Det sterke og selvstendige i deres natur ble ytter- ligere fremhevet ved de szregne og ofte urolige forhold de levde under. Som de drog fram og overvant naturlige hindringer son1 ofte var meget store, og slo ned motstanden som de fgrst m@tte hos hot- tentotter og buskmenn og siden hos bantustammene, og tok dette store og rike land i besittelse, ble ideen om utvelgelsen overf@rt fra den enkelte ti1 samfunnet og rasen. Det ble den kristne i motsetning ti1 den barbariske hedning, det ble dramaet om Israel mot kanaittene i ny regi. Deres predestinerte skjebne var i herske over de ikke-bvite de m@te p i sin veg
-
hedningene skulle de fi ti1 bytte - og hele deres innstilling ble preget av den gammeltestamentlige religion, slik som mange boere delvis er det den dag i dag. Afrikanerne er Kams barn som er d@mt ti1 B hugge ved og bzre vann, som skal tjene sin herre fra slekt ti1 slekt. Da boerne i midten av forrige irhundre grunnla sine selvstendige republikanske stater - Oranjefristaten og Transvaal-
skrev de inn i sin grunnlov at det ikke sknlle forekomme likestilling mellom boer og bantu hverken i stat eller kirke. Denne kjensle av overlegenhet, ikke bare i religion, men ogsB i politisk inn- sikt og naturlige anlegg, har holdt seg hos mange ti1 denne dag, og at denne kjensle delvis har fitt en religigs sanksjon gjgr ikke for- holdene bedre. Det kan ogsB vzre verd i nevne at ikke bare Sam- bandets n h z r e n d e statsminister, men ogsi mange av de fremtredende menn i S@r Afrikas politiske historie gjennom irene har hatt hgye stillinger i boer-kirken.Denne lille historiske skisse b$r kunne hjelpe oss ti1 B forsti grun- nen ti1 at Den hollandsk-reformerte kirke har tatt et annet stand-
punkt enn de andre kirker har gjort. Boerkirken har altsH ikke stillet seg solidarisk uled de andre kirker i protesten mot de herskende rase- forhold. Den meldte seg for flere i r siden ut av S$r Afrikas Kristne R i d nettopp p i grunn av divergerende syn pH afrikanernes plass i samfunnssystemet. Mange tilnzrmelser er gjort fra det Kristne R i d ti1 Den hollandsk-reformerte kirke, meu resultatene har vzrt smi. Nar dette skrives, syncs det H vzre muligheter for at cle to grup- per av kristne skal kunne m$tes ti1 en fri og i p e n diskusjon om problemene.
Hvilken stilling har s i de kirker tatt soul er medlennner i Sgr Afrikas Kristne R i d ? I den brosjyre vi nevnte ovenfor, hevder RHdet at enhver politikk son1 strider mot den naturlige lov og den kristne Hpenbaring er umoralsk og ukristelig. RHdet er klar overde forskjel- ler son1 finnes, men g i r energisk inn for menneskewrdet og menne- skerettighetene, Et eksemplar av denne brosjyren ble sendt ti1 stats- ministeren med anmodning om at en deputasjon hestiende av le- clende sgr-afrikanske kirkemenn i Den anglikanske kirke, Metodist- kirken, Den presbyterianske kirke og de kongregasjonalistiske og baptistiske samfunn m i t t e f i foretrede for ham (statsmiuisteren er p e s t i Den hollandsk-reformerte kirken), for H presentere sitt syn p i den herskende rasepolitikk. Statsministeren svarte hgflig, men meget bestemt at han var uenig i prinsippene som brosjyren bygget 112, og fant ikke anledning ti1 i gi audiens.
Noen mHneder etter dette m$ttes over 100 ledende kristne av alle raser og fra 25 av de kirker og misjoner som s t i r tilsluttet S$r Afrikas Kristne RBd, for H dr#fte de kristnes stilling i et samfunn bestiende av mange raser. Rapporten fra denne konferansen refererer de prin- sipper som man mente at kristne burde f$lge i den nivzreude situa- sjon. Her er en del av rapporten:i
Ti1 alle i vHrt land son1 bekjenner sin tro p i den korsfestede Kri- stin, sier vi i dypeste alvor at det er forhold i S#r Afrikas sosiale liv som gj$r det vanskelig, om ikke umulig, for mange av vHre br#dre i rokse fram ti1 en fullverdig personlighet.
Ut fra vire overlegninger hevder vi at disse prinsippene m i uav- kortet gj#res gjeldende:
1. Gud har skapt alle mennesker i sitt bilde. Som en konsekvens
av dette kan ingen forskjelliglieter utviske den cnhct i \ ~ s c n som faktisk finnes.
2. Enkeltpersonei- son1 har utqiklet seg Era ct priniitivt sosialt n~iljyi ti1 et mer Cremskredet, bgi- fi del i ansvar og rettigllct~r so111 fyilger tried deres nye stilling.
3. Spr i\frik;~s virkelige beliov er ikke ~ a p a r t l x i d = nlcn .cndt':~gn (ikkc adskillelse Inen endrektighet).
4. Borgerskap innebzrer delaktighet i den ansvarlige statsstyrclse.
Stenimeretten hy)r utvides ti1 alle som el- i stand ti1 A hruke den.
5. Ethvcrt barn b$r ha anledning ti1 B motta den bestc utd:ol- nelse so111 samfunnet knn gi, ox som barnet liar cvnc ti1 ?I nytlig- g j @ x scg.
6. Ethvert iiienneske liar rett ti1 .'r ;~rbcidc 113 dct oniridc hvnr det kan gj@re den b a t e bruk axr sine evner ti1 det fellcs beste.
Dette er alts: et utdrag ;tv en brosjyre som kirkcne stir bnk, og sonl statsniiiiisteren ikke var interesserl i ?I diskutere. Men i tillcgg ti1 dette inncholder de forskjellige kirkeblad artikler og referatcr a\.
foredrag hvor dettc kristne standpunkt blir licvdet uforferdet av IIOEII
av Syir Afrikas beste skribenter. Fremsthxle i s?t ~i&e er .The South African Ontlookn, som ntgis av den store niisjonsinstiti~sjo~lerl Lovc- (lale, og hvis lederartikler h e r 1i18ned inneliolder inspirerte og d y t tige forsv;~~. lor en saklig kristen innstilling lil dagens I)rennende sp@rsin%l.
Men swler kirkenes prinsipielle syn ti1 den aktoelle virkelighct?
En sak er uten videre klar, nemlig at geografiske og spraklige forhold gj@r det naturlig at det blir en forskjell p i afrikaans-talende cllcr boer-nienigbeter og engelsk-talende nienighetei- pi den cne side og I~antumenigheter p i den annen side Det overveldende flertall av I~antu-kristne vil kunne forsta en engelsk preken like lite so111 en norsk prcken i Sjyimannskirken i Durban. Og de llestc av dem som k n forsti en engelsk preken, vil foretrekke en bantu-menigliet av samme grunn soln mange Iastboendc norske i Durban forctrekker
a
ga ti1 Sjyiniannskirken framfor i g i ti1 en engclsk kirkc. Kirkenc som er representel-t i Sq$r Afrikas Kristne R i d , har son1 1.ege1 en B r l i ~ synode eller konferanse hvor curopeiskc og afrikanske prcstcr og Icginenn nq4tes p i like €01. Sam rcgel vil man ogdi innta Corfriskniii-ger sallimcn, inens en derimot gjerne spiser niiddag hvcr for scg, ofte av den enklc grunn ;it rcstaub-;~ntene ikkc vil bctjenc dc drikan- ske delegerte. Kirkenc 11ar ogs3 i stigcndc p d gitt dc afrikanskc legnlenn og pi-cdik;mler re~tighcter og pliktcr i kirkens arbeidc, slik at i 111:11ige kirker og niisjoner cr misjo~ixrenc i cii lorsvinncnde mi- noritet. Almge l l ; ~ ol.crlatt ti1 :aflikanernc sclv alt ;InsVal- n i r dcl gjclrlcr Ic~lclsen ;IV dcn dcl :I\. kirkeii son1 arbeidcr for og Blant dell bai111-t;ilendc I~el'olhning. 1)e swn ikkc har gjort [let, ;~rl,eidcr nied kraft irmi ti1 dcnne sclvstc~~~ligg-jqil~lsc som mS1. Dct bqlr hellcr ikke gle~ii~ncs h w t 5r sn~nlcs dct inn i de curopeiskc menighcter i S$r- Alrik;~ store awnnicr lil inisjons;irbeidet b h t ;~Crik;mernc. Dettc cr suit ogsi om lxxrncs kirkci- soin driver ct mcgct stcrkt og- dyktig
~nisjo~~s:~rl)eid. Ilct cr ogsi iwinge nienighctcr som ;irr;uigcrer spc- sielle gudstjenexer h w r :11le rascr kan delta, lor pi rleimc i n % t c ~ ~ h understrekc sin prinsipielle in~istilling.
h k l l 111;trlgc an \'111tll-bcl'olknillgeli bar fyllt at slik forholdcllc lib engang cr, er dercs eneste redning ntcnfor sanifunnct mcd de bvitc.
Enkelte drgln~~ner 0111 ct S{ir Afrik:~ bare for folk ;IV banto-xtt. I k t t e cr nok c ~ i ton1 dr()m, men den Iiar ikkc unnlatt .'L gjgl1.c sin virkning 1): kirkene son1 liar hatt 1n:tngc scl~ar;~tistbercgcIscr ;i kjc~npe nicd.
I)et cr i Tr;insvaal n3 iner enti ROO dike sekter i v i r k s o t n l ~ c ~ Mange
;tfrikdnei-e liar ytret {Snskc oin en stor salnlel nasjonal 1~ant11-kirkc, et @nskc so111 rlelvis cr freniclsket ;I\, politiskc org;~nisasjoiier. Me11 i forbindelse tncd dctte har pastor S . M. XIokitimi i Metorlistkirken (so111 b h t ;11n1et var utsendiiig fra S@r-.Urika ti1 Det intcrn:tsjon;~le n1isjor1sr5rls mfitc i \\'hitby, Can;& i 1047) uttalt lgllgende:"
\'i nla gK f r ; ~ lysisk n r d i e t ti1 sa~nfunn og enliet. I k t t e er dct an- s n r som l i d e r ph Syli- i\frik;ls kirke. Noen ylnskcr en letterc vcg.
I)et cr bliu ;intydct i Eullt d v o r ; ~ t lfisningcn ligger i d;innclsen :IV
cn afrik:insk kirke, ledet a v afrikmerc og for afrikancre. Noen :iv oss er ikke d l i g c til 5 go& dcttc so111 Dct nye tcst;mentes irerc. En slik kirkc villc lcggc vekt p i ~ ~ ; ~ s j o n d i s ~ i i e og all deli stSr for. Her ligger vegcn 3pen for mistcnksoinliet, i'rykt og hat. Vi villc dcrmcd bckjentic :at allc rasenc ikke kunne finnc ct e~lhetsl)rinsip]~ i KI-istus, eller iiicrl :inrlle ord: :tt h:~n mnl w r i Kristi~s og lorsonet vcrden med seg sclv, ikkc k;m lorsonc n~cnncskct incd dets bror.
S@r Afrikas kirke har store vanskeligheter 9 kjenlpe med bide av indre og ytre art, men bildet er ikke fullt s9 markt som det ofte blir gitt uttrykk for. Det er ne~nlig en meget sterk ggrppe som ser fram- over, og som arbeider bide dyktig og intenst p i 2 fare de forskjellige fraksjoner sammen. De vil vzre fredsstiftere, men ikke slik som de falske profeter i Det ga~nle testamente var det, da de proIeterte fred hvor det ingen •’red var. S@r Afrikas kirke har sine svakheter som alle andre har sine, men den eier bide vilje og evne ti1 i vzre folkets satnvittighet, ti1 ?I peke p i og ?I g i vegen ti1 forst?Ielse lnellorn de f o ~ = skjellige gruppetle, og ti1 2 virkeliggj@re det kristne fellesskapet.
SOTER
1 l'allene sotn er siterl cr fra foikctellingcn 1946.
2 Hailcy, Lord, An African Survey s. 22.
3 T h e South African Outlook, 1952 s. 118.
4 The South African Outlook, 19% s. 85.
5 Paton, Alan, South Africa Today, s. 16.
6 l\lncYillan, I\Uliam TV., Complex South Africa, s. 3 . 7 Grant, E. 7\'.. South Africa, What of the Church' s. 11-12.
S Ibid, s. 16.
