Håland transformatorstasjon
Hå og Time kommuner i Rogaland fylke
E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Lyse Elnett AS
Referanse 201902339-31
Dato 21.12.2020
Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer
Saksbehandler Jan Are Gildestad
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Hva gir NVE tillatelse til?
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Lyse Elnett tillatelse til å bygge en ny transformatorstasjon ved Håland og en ca. 9,1 km lang 132 kV kraftledning mellom Opstad og den nye Håland transformatorstasjon. NVE gir videre Lyse Elnett tillatelse til å rive den eksisterende 10,5 km lange 50 kV-kraftledningen mellom Opstad og Holen.
Denne ledningen skal rives før ny 132 kV-ledning bygges.
Mellom Opstad og Grødem vil den nye ledningen følge tilnærmet den gamle ledningens trasé. Fra Grødem til nye Håland transformatorstasjon vil den gå i ny trasé.
NVE har samtidig gitt Lyse Elnett
ekspropriasjonstillatelse til erverv av grunn og rettigheter til riving, bygging og drift av kraftledningen og
transformatorstasjonen.
Hvorfor gir NVE tillatelse til å bygge kraftledningen?
Den nye ledningen fra Opstad til Håland og nye Håland transformatorstasjon, er del av en helhetlig plan for styrking av forsyningssikkerheten og nettkapasiteten på Jæren. Dette vil imøtekomme forventet befolkningsvekst i regionen og videre elektrifisering av samfunnet. En ny forbindelse mellom Opstad og Håland og ny Håland transformatorstasjon, er et naturlig neste steg mot en styrket forsyning av Jærnettet med 132 kV-forbindelse fra både Fagrafjell og Bjerkreim. NVE vurderer de samlede fordelene ved tiltakene til å være klart større enn
ulempene. Den nye ledningen og transformatorstasjonen vil i hovedsak medføre negative virkninger for
kulturminner, landbruk og naturmangfold. Vår vurdering er at den nye ledningen vil gi moderat endrede virkninger sammenlignet med dagens situasjon. Likevel vil bygging av transformatorstasjon og ny ledning medføre ulemper for andre enn de som berøres av den eksisterende ledningen.
Hva søkte Lyse Elnett om konsesjon for?
Lyse Elnett søkte om å rive den eksisterende 50 kV- ledningen mellom Opstad og Holen, og å bygge en ny Håland transformatorstasjon og en ny 132 kV kraftledning mellom Opstad og den nye stasjonen. Den opprinnelige søknaden inneholdt to uprioriterte traséalternativer mellom Grødem og Rindå. Etter høringsinnspill fra
berørte grunneiere og innsigelse fra fylkeskommunen, trakk Lyse Elnett det ene alternativet og erstattet det med et nytt.
Hovedpunkter i høringsuttalelsene til søknaden
Høringsinstansene er opptatt av hensynet til naturmangfold, kulturminner og landbruk. Hå kommune ønsker primært jordkabel fremfor luftledning. Fylkesmannen var kritisk til valget av plassering av transformatorstasjon av hensyn til Smokkevatnet naturreservat. Fylkeskommunen rettet innsigelser til søknaden pga. direkte konflikt med kulturminner.
Hvordan redusere de negative virkningene av kraftledningen?
NVE gir konsesjon til traséalternativ 1.0.1 mellom Grødem og Rindå, fordi vi mener det samlet er den beste løsningen. NVE har satt vilkår om at det skal monteres fugleavvisere på ledningen over en strekning som vi vurderer å være spesielt utsatt for fuglekollisjoner. Vi setter også vilkår om at det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan, som blant annet skal sikre at berørte interesser involveres i detaljplanleggingen og i gjennomføringen av anleggsarbeid. Det skal spesielt tas hensyn til landbruket og kulturminner ved masteplassering.
1 Innhold
1 Innhold ... 3
2 Søknaden ... 5
2.1 Omsøkte tiltak ... 5
2.2 Trasébeskrivelse ... 5
2.3 Utforming av ny 132 kV-ledning ... 8
2.4 Utforming av ny transformatorstasjon ... 9
2.5 Riving av 50 kV kraftledning Opstad-Holen ... 10
2.6 Veier og riggområder ... 12
3 NVEs behandling av meldingen og søknadene ... 12
3.1 Melding med forslag til utredningsprogram ... 12
3.2 Høring av konsesjonssøknad, konsekvensutredning og søknad om ekspropriasjon ... 12
3.3 Høring av tilleggssøknad og tilleggsutredning ... 13
3.4 Innkomne merknader til søknadene ... 13
3.5 Innsigelse ... 14
4 NVEs vurdering av søknader etter energiloven ... 14
4.1 Vurdering av konsekvensutredningen for Jærnettet og det omsøkte tiltaket ... 15
4.2 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold ... 16
4.3 Vurdering av visuelle virkninger ... 19
4.4 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø ... 26
4.5 Vurdering av virkninger for naturmangfold ... 28
4.5.1 Kunnskapsgrunnlaget, § 8 ... 28
4.5.2 Vurderingskriterier ... 29
4.5.3 Føre-var-prinsippet §9 ... 33
4.5.4 Samlet belastning i henhold til prinsippene i naturmangfoldloven §10 ... 34
4.5.5 Kostnadene ved miljøforringelse, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, §§ 11 og 12 34 4.6 Vurdering av virkninger for landbruk ... 35
4.7 Vurdering av virkninger for luftfart ... 36
4.8 Vurdering av støy og elektromagnetisk felt ... 36
4.9 Vurdering av trasealternativer ... 37
4.10 Vurdering av midlertidige riggområder og bruk av eksisterende veier ... 37
4.11 Anleggets utforming og avbøtende tiltak ... 38
4.12 NVEs vurdering av innsigelse ... 39
5 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven ... 39
5.1 Oppsummering av NVEs vurderinger ... 40
5.2 NVEs vedtak... 42
6 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 42
6.1 Hjemmel ... 42
6.2 Omfang av ekspropriasjon ... 43
6.3 Interesseavveining ... 43
6.3.1 Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé ... 43
6.3.2 Vurdering av alternative løsninger ... 44
6.3.3 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade ... 44
6.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 44
6.5 Forhåndstiltredelse ... 44
7 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 45
8 Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser ... 47
8.1 Høring av opprinnelig søknad ... 47
8.2 Høring av tilleggs- og endringssøknad ... 55
2 Søknaden
Lyse Elnett søker om å bygge og drive en ny 9,1 km lang 132 kV kraftledning fra Opstad transformatorstasjon til en ny Håland transformatorstasjon. Fra Opstad til Grødem vil den nye ledningen følge traseen til den eksisterende 50 kV kraftledningen mellom Opstad og Holen, som de søker om å rive før de bygger den nye. Fra Grødem til Håland, vil ledningen gå i en ny trasé. Ved Nedre Oma søker Lyse Elnett om to alternative traseer, kalt alternativ 1.0 og 1.0.1. Lyse Elnett prioriterer ikke mellom alternativene. Ledningen mellom Opstad og Holen, som er søkt revet, er totalt 10,5 km lang. I tillegg søker Lyse Elnett om å bygge en ny Håland transformatorstasjon ved
Heringstad, samt en ca. 90 meter lang adkomstvei.
Søknaden er en del av Jærnettprosjektet som innebærer overgang til 132 kV regionalnett for å styrke forsyningen til Jæren i takt med befolkningsvekst og elektrifisering av samfunnet.
2.1 Omsøkte tiltak
Lyse Elnett søkte om konsesjon, samtykke til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for:
- bygging og drift av ca. 9,1 km ny 132 kV kraftledning mellom Opstad og ny Håland transformatorstasjon, med to alternative traseer mellom Grødem og Rindå
- riving av ca. 10,5 km eksisterende 50 kV kraftledning mellom Opstad og Holen,
- bygging og drift av ny Håland transformatorstasjon med to 40 MVA-transformatorer med omsetning 132/22/15 kV. Det søkes om innendørs, gassisolert 132 kV koblingsanlegg
- en ca. 90 meter lang, fem meter bred adkomstvei fra FV215 til ny Håland transformatorstasjon Ekspropriasjonssøknaden omfatter bruksrett for ledningstraseen med klausuleringsbelte på 30 meter, eiendomsrett for ca. 6.550 m2 for ny transformatorstasjon inkludert avkjørsel og adkomstvei. I tillegg søkes det om rettigheter til adkomst og transport av utstyr, materiell og mannskap på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og lednings- og stasjonsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei fram til anleggene, samt terrengtransport i traseen. Det omsøkes også rett til nødvendige
utbedringer av veiene.
2.2 Trasébeskrivelse
På den ca. 9,1 km lange strekningen mellom Opstad og Håland omsøkes den nye luftledningen hovedsakelig langs traseen til eksisterende 50 kV forbindelse mellom Opstad og Holen, frem til Grødem. Den nye ledningen søkes lagt med noe større avstand til boliger, som vist i kart under.
Figur 1 - Omsøkt trase markert med lilla farge, eksisterende 50 kV Opstad-Holen i blått
På den ca. 2,4 km lange strekningen fra Grødem til ny Håland transformatorstasjon vil traseen, som figur 1 viser, gå vekk fra dagens ledningstrase. Traseen er i hovedsak søkt over landbruksområder. Her søker Lyse Elnett om to uprioriterte traséalternativer, alternativ 1.0 og 1.0.1, se figur 2.
Figur 2 - Kart over trasealternativene mellom Grødem og Rindå - fra tilleggs- og endringssøknad
Det omsøkte alternativ 1.0 innebærer at ledningen krysser Hååna og fortsetter til et vinkelpunkt ved Nedre Oma. Derfra føres ledningen i rett linje nord-vestover mot omsøkte Håland
transformatorstasjon.
Alternativ 1.0.1 innebærer et vinkelpunkt ved golfbanen ved Grødem, slik at ledningen dreier nord- nord-vest mot Rindå. Dette medfører kryssing av Hååna noe vest for alternativ 1.0. Her blir det et nytt vinkelpunkt, hvor ledningen følger samme trase nord-vestover mot Håland som alternativ 1.0.
2.3 Utforming av ny 132 kV-ledning
Kraftledningen er omsøkt som enkeltkurs med planoppheng (figur 3). Det søkes om å benytte komposittmaster som bæremaster og stålrørmaster som forankrings-, avspennings- og vinkelmaster.
Komposittmastene er i søknaden illustrert med grå farge. Det søkes om en gjennomsnittlig mastehøyde på ca. 21 meter, med variasjon mellom 16 og 27 meter. Lyse Elnett ønsker å få tilstrekkelig høyde på ledningene til at de ikke er til hinder for moderne landbruksdrift med maskiner med høyde på opptil 7 meter. Avstand mellom ytterfasene vil være 10 meter. Kraftledningen planlegges med to toppliner, hvorav en med innlagt fiber for kommunikasjon.
Figur 3 Omsøkt mastebilde. Bæremast til venstre, forankringsmast til høyre – fra konsesjonssøknaden
2.4 Utforming av ny transformatorstasjon
Lyse Elnett søker om å bygge nye Håland transformatorstasjon på Auglend/Heringstad, øst for Hognestadveien. Arealbehovet til den nye stasjonen er beregnet til å være ca. 6550 m2, herunder 6100 m2 til stasjonstomt og areal for adkomstvei på ca. 450 m2. Stasjonstomten vil i hovedsak brukes til bygg for koblingsanlegg mm., to celler for transformatorer, inntrekksstativ/kabelendemaster og intern vei. Deler av arealet vil gjerdes inn, og en fem meter bred vedlikeholdssone utenfor gjerdet etableres for å sikre området. Adkomstvei vil etableres fra eksisterende avkjøring fra FV 215 (Hognestadvegen).
Situasjonsplan er vist under.
Figur 4- Situasjonsplan fra siste endringssøknad
Lyse Elnett søker om å bygge Håland transformatorstasjon med et nytt innendørs, gassisolert 132 kV koblingsanlegg. Isolasjonsmedium skal være SF6-gass, men Lyse Elnett planlegger for at stasjonen skal tilrettelegges for eventuell senere skifte til miljøvennlig isolasjonsmedium. Koblingsanlegget skal bygges med følgende felt:
- 2 stk. 40 MVA transformatorer med omsetning 132/22/15 kV - 1 stk. bryterfelt for forbindelsen Opstad-Håland
- 2 stk. transformatorfelt for 132/22/15 kV transformatorer - 1 stk. bryterfelt for sammenkobling av samleskinner primært - 4 stk. reservefelt
Stasjonen tilrettelegges for en eventuell senere utvidelse av koblingsanlegget. Koblingsanlegget planlegges med dobbel samleskinne og gaffelkonfigurasjon med en effektbryter og skillebrytere mot hver samleskinne for alle transformator- og ledningsfelt.
Det søkes om et 15 (22) kV koblingsanlegg med to samleskinner med plass for elleve avganger. Dette kan Lyse Elnett bygge i medhold av sin områdekonsesjon. Stasjonen vil bygges med totalt 19 felt.
Lyse Elnett skriver at bygget vil være i to etasjer, i tillegg til en kabelkjeller. Taket vil ha ensidig fall.
Transformatorceller vil plasseres mot nord. Bygget planlegges utformet som på illustrasjonen under.
Figur 5 - Visualisering av ny Håland transformatorstasjon - fra øst mot vest. Fra endringssøknad av 17. mars 2020.
Lyse Elnett skriver at byggingen av ny transformatorstasjon vil medføre behov for utskifting av masser på stasjonsområdet. Det er anslått et behov for å ta ut ca. 16-17.000 m3 masse, i hovedsak jord, morenemasser og leire, fra stasjonsområdet. Dette vil Lyse Elnett mellomlagre i nærområdet og senere transportere bort til sluttdisponering. Midlertidig masselager vil være lokalisert til et større riggområde nært stasjonen.
2.5 Riving av 50 kV kraftledning Opstad-Holen
Den omsøkte 132 kV-ledningen skal i stor grad følge traseen til den eksisterende 50 kV-ledningen mellom Opstad og Holen. Før bygging av den nye forbindelsen mellom Opstad og Håland, må derfor eksisterende 50 kV forbindelse mellom Opstad og Holen rives. Forbindelsen er ca. 10,53 km lang og består av 58 master.
Figur 6 - Traseen mellom Opstad og Holen som søkes revet
2.6 Veier og riggområder
Lyse Elnett beskriver behov for å etablere sju midlertidige riggområder i anleggsfasen, som de har vist i kart i søknaden. Riggområdene vil normalt være fra ca. 2 til 4 dekar, men det vil også være behov for enkelte større områder (over 10 daa.). Lyse Elnett har også søkt om bruk og opprusting av om lag 35 veier langs den omsøkte 132 kV-ledningen og 50 kV-ledningen som er omsøkt revet. Disse har vært vist i kart og tabell i konsesjonssøknaden.
3 NVEs behandling av meldingen og søknadene
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter ekspropriasjonsloven. Konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
3.1 Melding med forslag til utredningsprogram
Lyse Elnett sendte inn melding med forslag til utredningsprogram for spenningsoppgradering fra 50 kV til 132 kV for området mellom Vagle og Opstad, «Jærnettprosjektet», 27. juli 2016. Meldingen omhandler oppgradering av regionalnettet for Sør-Jæren som helhet, og forberedte for
konsesjonssøknader av delstrekninger. Meldingen var utarbeidet i henhold til plan- og bygningsloven kapittel VII-a. Behandlingen av meldingen er beskrevet i NVEs notat «Bakgrunn for
utredningsprogram» av 19. desember 2016, ref. NVE 201604149-68. Etter fremlegging for Klima- og miljødepartementet fastsatte NVE utredningsprogram for kraftledningen 19. desember 2016, ref. NVE 201604149-70.
3.2 Høring av konsesjonssøknad, konsekvensutredning og søknad om ekspropriasjon I meldingen ble det bl.a. redegjort for behovet for en forbindelse mellom Opstad og Holen, men ikke for en forbindelse mellom Opstad og Håland. Nye forutsetninger for Jærnettet medfører at Lyse Elnett vurderer at forbindelsen mellom Opstad og Holen kan utgå og i stedet erstattes av en forbindelse mellom Opstad og Håland.
Konsesjonssøknaden med konsekvensutredning, og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny 132 kV ledning mellom Opstad og Håland, og ny Håland transformatorstasjon av 22. februar 2019 ble sendt på høring 15. mars 2019. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 6. mai 2019. De berørte kommunene ble bedt om å legge søknaden med konsekvensutredning ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden med konsekvensutredning ble kunngjort to ganger i lokale aviser og i Norsk lysingsblad.
Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B.
NVE arrangerte informasjonsmøter med hhv. Hå kommune og Time kommune den 10. april 2019.
Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland var også invitert til disse møtene. NVE arrangerte offentlig møte i forbindelse med høringen av søknaden med konsekvensutredning den 10.
april 2019 på Jæren golfklubb.
I løpet av de samme dagene som NVE avholdt kommune- og folkemøter i forbindelse med høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning, gjennomførte NVE også befaring av utvalgte områder langs traseene.
3.3 Høring av tilleggssøknad og tilleggsutredning
Den opprinnelige søknaden omfattet riving av 50 kV-ledningen mellom Opstad og Holen, en ny 132 kV kraftledning mellom Opstad og Håland og en ny Håland transformatorstasjon. Mellom Grødem og Rindå var det søkt om to uprioriterte trasealternativer, kalt 1.0 og 1.1. På bakgrunn av innkomne merknader til søknaden med konsekvensutredning, inkludert innsigelser fra Rogaland fylkeskommune, leverte Lyse Elnett tilleggs- og endringssøknad med nytt trasealternativ mellom Grødem og Rindå (kalt 1.0.1) den 17. mars 2020. Samtidig trakk de det opprinnelige trasealternativ 1.1. NVE sendte søknaden på høring den 6. april 2020. Høringsfristen ble satt til 11. mai 2020. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B.
I forbindelse med høring av Lyse Elnetts søknad om ny 132 kV kraftledning mellom Håland og Fagrafjell, søkte de også om en mindre justering av plassering av nye Håland transformatorstasjon.
NVE sendte denne søknaden på høring den 7. januar 2020.
3.4 Innkomne merknader til søknadene Merknader til søknad av februar 2019
NVE mottok totalt elleve høringsuttalelser til den opprinnelige søknaden om ny 132 kV kraftledning mellom Opstad og Håland, og ny Håland transformatorstasjon. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Lyse Elnett kommenterte uttalelsene i brev av 6. august 2019.
De to berørte kommunene uttalte seg positivt til konsesjonssøknaden. Hå kommune ønsker primært at forbindelsen bygges som jordkabel fordi driftsulempene for jordbruket på lang sikt blir store.
Fylkesmannen mente at alternativ 1.1 ville gi færrest negative virkninger, mens fylkeskommunen fremmet innsigelse til begge de alternative traseene fordi de ville medføre store negative konsekvenser for kulturminner. Fylkesmannen skrev i sitt høringssvar at de var kritiske til omsøkt plassering av transformatorstasjon (i søknaden kalt «alternativ 4» av totalt seks utredede stasjonsalternativer). Dette begrunnes med nærhet til Smokkevatnet naturreservat. De skriver også at de er spesielt bekymret for vipa og storspove som hekker langs planlagt trasé. Åkerrikse er også kjent for å kunne hekke i området. De mente at andre alternative plasseringer, i tillegg til de seks utredede, burde vært utredet og mente at konsekvensene av en ny transformatorstasjon på den omsøkte plasseringen ikke var godt nok belyst.
To ulike grunneiere uttalte seg om valg av traséalternativ i nord. De ville begge at trasealternativ 1.0 skulle velges, da alternativ 1.1 ville medføre negative konsekvenser for deres eiendommer Grunneier ved den omsøkte stasjonsplasseringen spilte inn forslag til mindre flytting av stasjonen for bedre utnyttelse av arealet og mindre negative virkninger for ham.
Basert på innspillet fra grunneieren ved stasjonstomta, søkte Lyse Elnett om en mindre forskyving av stasjonsplasseringen. Dette ble sendt på høring sammen med Lyse Elnetts søknad om ny 132 kV forbindelse mellom ny Håland transformatorstasjon og Fagrafjell 7. januar 2020. Til denne delen av søknaden var det kun Fylkesmannen i Rogaland som uttalte seg. De fremholdt at plassering av transformatorstasjonen etter det omsøkte «alternativ 4» ikke var et godt valg, men mente at de omsøkte justeringene i det minste var noe bedre enn det opprinnelige.
Med bakgrunn i innsigelsene fra Rogaland fylkeskommune, leverte Lyse Elnett tilleggs- og endringssøknad med et nytt trasealternativ 1.0.1.
Merknader til tilleggssøknad av mars 2020
NVE mottok totalt åtte høringsuttalelser til tilleggs- og endringssøknaden. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Lyse Elnett kommenterte uttalelsene i brev av 2. juni 2020.
Fylkeskommunen vurderte det nye alternativ 1.0.1 til å imøtekomme deres innsigelse vedrørende trasevalg. At Lyse Elnett opprettholdt søknad om alternativ 1.0, innebærer at innsigelsen rettet til dette alternativet opprettholdes. Ellers var høringsuttalelser til tilleggs- og endringssøknaden positive til det nye trasealternativet.
3.5 Innsigelse
Rogaland fylkeskommune fremmet i e-post av 6. mai 2019 administrativ innsigelse til tre punkter i konsesjonssøknaden. Innsigelsene gjaldt begge de to alternative traseene mellom Grødem og Rindå (1.0 og 1.1), som ble vurdert til å være i konflikt med kulturminneverdier. Fylkeskommunen lanserte samtidig ett forslag til alternativ trase gjennom det aktuelle området. I tillegg rettet fylkeskommunen innsigelse mot oppgradering av en rekke gårdsveier tenkt brukt til anleggstrafikk, av hensyn til kulturminner.
NVE arrangerte den 23. januar 2020 innsigelsesmøte på fylkeshuset i Stavanger. Til stede var representanter for Lyse Elnett, Rogaland fylkeskommune og NVE (referat NVE-ref. 201902339-28).
På møtet ble det diskutert alternative traseer, og konklusjonen ble at Lyse Elnett skulle levere tilleggs- og endringssøknad til konsesjonssøknaden. Lyse Elnett informerte også om at de veiene det var knyttet innsigelse til, ikke skulle oppgraderes, kun benyttes i eksisterende tilstand.
I tilleggs- og endringssøknaden av 17. mars 2020 trakk Lyse Elnett trasealternativ 1.1 mellom Grødem og Rindå. Samtidig søkte de om det nye trasealternativet 1.0.1. Rogaland fylkeskommune skrev i sitt høringssvar at det nye alternativ 1.0.1 er et bedre trasealternativ enn de to opprinnelige. Da alternativ 1.0 fortsatt var del av Lyse Elnetts søknad, opprettholdt fylkeskommunen innsigelsen til dette.
4 NVEs vurdering av søknader etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
Tiltakshaver søker om konsesjon til å bygge og drive en ca. 9,1 kilometer 132 kV ledning, og å rive en ca. 10,5 km 50 kV ledning. I tillegg søker de om å bygge og drive en ny 132/22 kV
transformatorstasjon ved Håland.
I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først gjøres en vurdering av konsekvensutredningen, så vil vi vurdere de tekniske og økonomiske forholdene. Videre er anleggenes visuelle virkninger for landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø vurdert. I de neste kapitlene vurderes jordkabel som alternativ til
luftledning, påvirkning på temaene kulturminner og kulturmiljø, naturmangfold, landbruk og luftfart.
Videre vurderes støy og elektromagnetisk felt, to alternative traséer og midlertidige riggområder og
anleggsveier. Til slutt er det et kapittel om anleggets utforming og vurderinger av avbøtende tiltak. I kapittel 5 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 6 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.
4.1 Vurdering av konsekvensutredningen for Jærnettet og det omsøkte tiltaket Lyse Elnett har utarbeidet en samlet konsekvensutredning for nytt 132 kV nett på Sør-Jæren
(Jærnettprosjektet). Utredningen er en grundig rapport basert på meldingen og utredningsprogrammet fastsatt av NVE fra 2016. Den tar for seg de ulike utredningstemaene for hvert av de meldte aktuelle tiltakene Lyse Elnett presenterte i meldingen.
I meldingen i 2016 meldte Lyse Elnett en dobbeltkurs ledning fra Opstad, der den ene ledningen skulle gå til Holen og den andre til Håland transformatorstasjon. En enkelkursledning mellom Opstad og Håland var ikke ett av de konkrete forslagene som ble presentert i meldingen om Jærnettet. Også andre løsninger ble vurdert for dette området. I og med at den omsøkte løsningen skiller seg noe fra de opprinnelige meldte alternative løsningene, har Lyse Elnett gjort ytterligere vurderinger av konsekvensene av det faktisk omsøkte tiltaket i søknaden.
Konsekvensutredningene er utarbeidet i medhold av forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven og utredningsprogrammet fastsatt av NVE 19.12.2016. På bakgrunn av utførte
utredninger, innkomne merknader, befaringer, tilleggsutredninger og egne vurderinger, avgjør NVE om utredningene oppfyller kravene i utredningsprogrammet, og om det har kommet fram nye forslag eller temaer som må belyses nærmere.
Konsekvensutredningene skal være beslutningsrelevante, det vil si konsentrert om de spørsmål det er viktig å få belyst for å kunne ta stilling til om tiltaket skal få konsesjon eller ikke, og på hvilke vilkår det eventuelt skal gis konsesjon.
I denne saken består kunnskapsgrunnlaget av søknaden og konsekvensutredningen av 19.02.2019, med tilhørende uavhengige fagutredninger av temaene naturmangfold, landskap, friluftsliv og reiseliv, landbruk, kulturminner og kulturmiljø, støy og samfunnsøkonomi.
I den grad informasjonsgrunnlaget for utredningene vurderes som utilstrekkelig må det stilles krav om supplering av utredningene. Konsekvensutredningen utgjør kun en del av beslutningsgrunnlaget, mens for eksempel innkomne uttalelser, møter, NVEs befaringer og egne vurderinger kompletterer bildet.
NVE registrerer at enkelte høringsinstanser er uenige i enkelte utredningers verdsetting og
konsekvensvurderinger. Fylkesmannen i Rogaland har f.eks. uttalt at de mener konsekvensene av en ny transformatorstasjon for Smokkevatnet naturreservat ikke er tilstrekkelig utredet. Fylkesmannen mener at valget av alternativ 4 var uheldig. De mener at konsekvensene av bygging av
transformatorstasjonen for naturreservatet og verdiene der ikke var tilstrekkelig vurdert i
konsekvensutredningen. De mener det ikke går tydelig nok frem hvilke vurderinger som ligger til grunn for å velge denne plasseringen fremfor de fem andre som Lyse Elnett hadde vurdert. De mener også at det er andre alternative plasseringer i området som burde vært vurdert, men peker ikke på konkrete alternativer. Lyse Elnett skriver i sine kommentarer til høringsuttalelsen at det omsøkte alternativet er blant de som er lengst vekk fra Smokkevatnet og at de vanskelig kan se at
transformatorstasjonen i seg selv skal gi negative virkninger for naturmiljø i området, utover at den berører hekkeområde for vipe. NVE mener at Lyse Elnett i tilstrekkelig grad har utredet og vurdert aktuelle alternativer. Vi slutter oss til konklusjonen om at alternativ fire er det beste av de utredede.
Videre mener vi at det ikke er grunnlag for å kreve utredning av ytterligere alternativer.
Med det omfattende kunnskapsgrunnlaget i konsekvensutredningen for Jærnettet, underliggende fagrapporter, og de konkrete vurderingene gjort i søknaden, mener NVE at konsekvensene av de omsøkte tiltakene er tilstrekkelig belyst til å fatte et vedtak.
4.2 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold Behov for tiltakene
Jærnettet er i hovedsak fra årene 1960-80 og maksimalt forbruk i dette nettet var rundt 100 MW for 30 år siden. Maksforbruket har siden da doblet seg til ca. 213 MW vinteren 2015/16, og flere steder nærmer nettet seg kapasiteten. Dårlig tilstand på eksisterende nett og forventet forbruksvekst, gjør at Lyse Elnett ønsker å oppgradere til 132 kV nett for hele Jærnettet. NVE har i de tidligere sakene for Jærnettet vurdert behovet for en overgang til 132 kV spenningsnivå og konkludert med at det er det mest fornuftige.
Eksisterende 50 kV kraftledning Holen–Opstad ble bygget i 1964 og består av en blanding av tre- og stålmaster. Tremastene er i dårlig forfatning og må skiftes ut. Videre er overføringskapasiteten begrensende, og ledningen kan i dag ikke forsyne hele området (Håland, Nærbø og Opstad) i kalde perioder. Den kan heller ikke overføre all produksjon fra Høg Jæren vindkraftverk i perioder med lavt strømforbruk. NVE mener det er behov for å gjøre tiltak for å sikre strømforsyningen.
Kapasiteten i eksisterende Håland transformatorstasjon, bygget i 1972, er høyt utnyttet, og stasjonen har behov for høyere kapasitet for å kunne understøtte veksten i strømforbruket til Bryne. De to 50/15 kV-transformatorene på hhv. 12 og 15 MVA er nært fullt belastet på kalde dager (105 og 90 prosent belastet). Den ene transformatoren har også en tilstand som tilsier at den nærmer seg behov for utskiftning. Transformatorene er også til hinder for overgang til 22 kV driftsspenning i
distribusjonsnettet. 50 kV materiell er stort sett fra byggeåret og har utløpt sin normale levetid.
Opplysningene om tilstanden og belastningen på eksisterende Håland transformatorstasjon tilsier at det er behov for å øke kapasiteten i stasjonen, og det må omfattende arbeid til for å øke kapasiteten innenfor eksisterende bygg. Lyse Elnett ønsker derfor å bygge en helt ny stasjon. NVE er enig i Lyse Elnett sin vurdering av at det er behov for å gjøre tiltak for Håland transformatorstasjon, og
alternativvurderingene viser at en ny stasjon er det mest rasjonelle valget.
Lyse Elnett skriver i søknaden at eksisterende Håland transformatorstasjon vil kunne rives når det er etablert forbindelse mellom nye Håland transformatorstasjon og Fagrafjell transmisjonsnettstasjon.
Dette vil Lyse Elnett søke om når det blir aktuelt, anslagsvis fra år 2025.
NVE mener det er et stort behov for å utvide kapasiteten i Håland stasjon, samt å investere i en ny ledning fra Opstad til Håland som erstatning for ledningen Opstad-Holen.
Teknisk beskrivelse og vurdering av anlegg
Den omsøkte linetypen gir en overføringskapasitet på 370 MW. Det er nok til å dekke hele forbruket til Jærnettet frem til 2060 ifølge Lyse Elnetts effektprognoser. NVE mener det er fornuftig å bygge en så sterk forbindelse, da besparelsen ved å bygge en ledning med mindre dimensjoner er forholdsvis liten.
To transformatorer på 40 MVA vil gi transformatorstasjonen meget god kapasitet. Det er flere grunner til at NVE likevel mener dette er riktig valg. Lyse Elnett ønsker å standardisere transformatorene sine
på 25 og 40 MVA for å redusere reservemateriell. På sikt vil også Håland transformatorstasjon belastes mer, sammenliknet med nabostasjonene Tu og Holen. God kapasitet vil også kunne redusere størrelsen på nabostasjoner. Uavhengig av dette mener også Lyse Elnett at forbruket under Håland vil vokse. Distribusjonsnettet under Håland består av både 22 og 15 kV nett, og begge transformatorene vil være omkoblbare mellom disse to spenningsnivåene. Med fremtidig reinvestering i
distribusjonsnettet, vil en høyere andel av forbruket legges på 22 kV, hvilket gjør det nødvendig å ha god transformatorkapasitet for både 15 og 22 kV.
Størrelsen på transformatoren betyr også forholdsvis lite for prisen. En 40 og 25 MVA transformator koster ifølge Lyse Elnett hhv. 6,5 og 5,5 MNOK. 18 % økning i pris gir altså 60 % økning i kapasitet.
En transformator på 25 MVA vil trolig uansett være for lite i Håland. Det er mulig å kjøpe
transformatorer med omsetning mellom 25 og 40 MVA, men dette vil avvike fra standardiseringene til Lyse Elnett.
Vurdering av jordkabel som alternativ til luftledning
Hå kommune ønsker at kraftledningen mellom Opstad og Håland skal legges som jordkabel.
Kommunen mener en jordkabel ville medført at de visuelle virkningene forsvant, og det ville etter kommunens syn være mindre negativt for landbruket med jordkabel enn luftledning.
I forbindelse med høring av konsesjonssøknader om kraftledninger er krav om mer bruk av kabel framfor luftledning et innspill i de fleste saker. Som utgangspunkt for vurderingen av kabel som alternativ til luftledning viser NVE til den nasjonale forvaltningsstrategien for bruk av kabel på de høyeste spenningsnivåene.
Bruk av jordkabel blir en totalvurdering av nytte og kostnader basert på gjeldende forvaltningsstrategi for bygging av kraftledninger gitt i Stortingets behandling av Meld.St. 14 (2011–2012). Regjeringen presiserte i nettmeldingen kriteriene for når det er aktuelt å vurdere å fravike hovedregelen om at kraftledninger på de høyeste spenningsnivåene skal bygges som luftledning:
«luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som ved kryssing av sjø eller der den kommer nærmere bebyggelse enn tillatt etter gjeldende lover og forskrifter
luftledning vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftsområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir særlige miljøgevinster
kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning, for eksempel der alternativet ville ha vært en innskutt luftledning på en kortere strekning av et kabelanlegg eller ved at kabling inn og ut av transformatorstasjoner kan avlaste av hensyn til bebyggelse og nærmiljø
kabling av eksisterende regionalnett kan frigjøre traseer til ledninger på høyere
spenningsnivå og dermed gi en vesentlig reduksjon i negative virkninger av en større ledning, eller oppnå en vesentlig bedre trasé for den større ledningen
kablingen er finansiert av nyttehavere med det formål å frigjøre arealer til for eksempel boligområder eller næringsutvikling, samtidig som bruk av kabel for øvrig er akseptabelt ut fra andre hensyn».
Bakgrunnen for forvaltningsstrategien er i hovedsak at kabel er betydelig dyrere å bygge enn luftledning. Det skal normalt ikke benyttes kabel dersom det finnes andre og billigere tiltak som reduserer ulempene med en luftledning. Eksempler på andre tiltak er trasétilpasning/-justering,
kamuflering av master og liner, skånsom skogrydding osv. En vesentlig økning i kablingen på de høyeste spenningsnivåene vil få betydning for de samlede utbyggingskostnadene, som vil få betydning for nettariffen for alle strømkundene i landet.
I tillegg vil kabel kunne ha betydning for forsyningssikkerheten og gi tekniske utfordringer. Dersom det oppstår feil på jord- og spesielt sjøkabler, må det påregnes lang reparasjonstid. Det kan heller ikke underslås at jordkabel er et stort naturinngrep i seg selv, avhengig av terrengtypen den går gjennom.
Lyse Elnett skriver at det må forventes minimum 2-3 ganger så høye kostnader for jordkabel
sammenliknet med luftledning på den aktuelle strekningen. Dette vil bety at kostnadene for en ny 132 kV forbindelse mellom Opstad og Håland vil øke fra ca. 48 MNOK til over 100 MNOK dersom kabling skal vurderes på hele strekningen.
Lyse Elnett har i denne saken ikke funnet at de konkrete forutsetningene for å kunne bygge jordkabel i stedet for luftledning, er oppfylt, og de har derfor søkt om luftledning.
For å sikre likebehandling i slike saker har NVE føringer som følger av Stortingets nettmelding, Meld.
St. nr. 14 (2011–2012). For at NVE skal kunne gi tillatelse til kabel (uten at den blir finansiert eksternt), skal luftledning ha betydelige negative konsekvenser. Ellers må kabelløsningen samlet sett være en mye bedre løsning, for at det skal kunne forsvare merkostnaden. I denne saken er det snakk om en merkostnad på 50 millioner kroner. NVE kan ikke se at den omsøkte luftledningen har så store konsekvenser eller at den faller inn under kriteriene for når man kan benytte jordkabel til at det er grunnlag for å be Lyse Elnett vurdere jordkabel som alternativ for luftledning.
Vurdering av GIS-løsning
Lyse Elnett ønsker å bygge stasjonen med gassisolerte bryterfelt, blant annet pga. plassforbruk samt at det er en billigere løsning. Vi støtter denne vurderingen og forutsetter at Lyse tar de nødvendige forhåndsregler når det gjelder reservedeler og sikring mot langvarige utetider.
Det er veldig lite sannsynlig at det oppstår feil i nye gassisolerte bryterfelt. Hvis en feil oppstår, er derimot faren for lange utetider stor. NVE mener derfor det er viktig å utforme anlegget med gassrom og muligheter for seksjonering slik at det er mulig å drifte store deler av anlegget selv om én enkeltfeil skulle oppstå i anlegget.
Anskaffelse av deler til et GIS-anlegg kan også være en komplisert affære og er en viktig grunn til at utetidene ved feil kan være svært lange. Vi anbefaler derfor at det kjøpes inn reservedeler til kritiske komponenter i det kommende bryterfeltet, og at disse meldes inn til REN sin kommende beredskap for GIS-anlegg.
Lyse Elnett bør også vurdere å installere GIS-anlegg uten SF6. I Stortingsmelding nr. 41 (2016–2017) ble det varslet om at det vil bli vurdert virkemiddel og tiltak som reduserer utslepp av SF6 fra
høyspentanlegg i framtida. Dette er gjentatt i forslag til statsbudsjett for 2020, og kan påvirke de fremtidige kostnadene til SF6-anlegg.
Vurdering av kostnadene
Lyse Elnett har anslått investeringskostnader for transformatorstasjonen til 149 MNOK. Anslått kostnad per kilometer ledning er 5,3 MNOK. Kostnadene for stasjoner varierer mye med plassering, men NVE mener at estimatet for stasjon og ledning er innenfor hva som kan forventes for denne typen anlegg.
Forenklet samfunnsøkonomisk vurdering og vurdering av alternative løsninger
På grunn av økt forbruksvekst og lite gjenværende kapasitet i Håland transformatorstasjon er det ikke mulig å fortsette med dagens nett uten å bryte det lovpålagte kravet om tilknytningsplikt.
Nullalternativet er derfor å bygge ut dagens systemløsning, som er en fortsettelse av 50 kV-systemet.
Lyse Elnett mener at det ikke er realistisk å utvide eksisterende Håland stasjon. Den har med tiden blitt
«bygget inne» av boliger og næringsområde. En utvidelse her vil, ifølge Lyse Elnett, være krevende mtp. innføring av 132 kV-ledninger, og innebære omfattende ombygging for å kunne romme større transformatorer og anlegg, ombygging med samtidig drift på stasjonen, og tilstand på det eksisterende bygget. Nullalternativet til Lyse Elnett innebærer dermed bygging av en ny transformatorstasjon, men med fortsatt 50 kV som driftsspenning.
Det er en teoretisk mulighet for å bygge det omsøkte tiltaket på 50 kV, men det er flere forhold som taler for at dette er en svært urasjonell løsning. For det første har Lyse Elnett utarbeidet en
konsekvensutredning der de undersøkte de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å fortsette meg 50 kV, eller legge om til 132 kV for Jærnettet. Utredningen viser at en omlegging til 132 kV har store fordeler mtp. investerings-, taps- og avbruddskostnader, samt hvor mange linjer det er behov for å bygge for å håndtere forbruksveksten.
I tillegg er byggingen av et 132 kV-nett på Jæren allerede i gang. I Bjerkreim transformatorstasjon er det uttak for 132 kV, og det er bygget en 132 kV-forbindelse til Opstad stasjon, som er ferdig bygget, og som driftes med både 132 og 50 kV. Lenger nord i Jærnettet har Statnett fått konsesjon på flere 132 kV-transformatorer, og etter planen vil én eller flere av disse kobles til Jærnettet.
Lyse Elnett har også levert et tallgrunnlag som viser at kostnadsforskjellen mellom 132 kV og 50 kV er svært liten, og at reduserte kostnader ikke kan veie opp for ulempene fortsatt drift på 50 kV vil føre med seg. Investeringene som nå er gjort for 132 kV vil også ha liten nytte hvis man ikke skal bygge ut 132 kV-nettet videre.
Samlet mener NVE derfor at den omsøkte løsningen med ny stasjon og 132 kV driftsspenning er den mest samfunnsøkonomisk rasjonelle løsningen.
4.3 Vurdering av visuelle virkninger
Som konsekvensutredningen for Jærnettet sier, ligger området mellom Holen og Opstad i den indre delen av slettelandskapet på Låg-Jæren, i overgangen til dal- og heilandskapet i øst og heilandskapet på Høg-Jæren i sørøst. Landskapsområdet har en åpen topografi med lange horisontlinjer og klare strukturer, hvilket gjør den visuelle sårbarheten stor. Det småkuperte landskapet i nord flater gradvis ut når en beveger seg sørover mot Opstad, og gir et vidt utsyn mot det flate jærlandskapet Rundt Opstad er intensivt drevne jordbruksareal fremtredende. Landskapsverdiene knytter seg først og fremst til områdets funksjon som jordbruksområde i et svakt bølgende og småkupert terreng, samt betydningen i en større landskapssammenheng.
Lyse Elnett skriver i søknaden at tiltaket samlet sett forventes å gi middels til store negative
konsekvenser for landskap og opplevelsesverdi samt friluftsliv, spesielt på strekningen Nedre Oma – Håland. I tilleggssøknaden (alt. 1.0.1) skriver de at det tilleggssøkte trasealternativet vurderes å ha tilsvarende konsekvenser for landskap som de tidligere omsøkte alternativene i området.
I det videre vil vi vurdere visuelle virkninger for landskap, bebyggelse og friluftsliv. Vi følger traséen fra sør mot nord og avslutter med Håland transformatorstasjon.
Mastene på dagens kraftledning er ca. 13 meter høye. Den omsøkte ledningen har gjennomsnittlig mastehøyde på ca. 21 meter, med oppgitt høyeste mast på 27 meter. Lyse Elnett ønsker å bygge master med denne høyden for å være minst mulig til hinder for landbruket.
Figur 7 - Trasekart mellom Opstad transformatorstasjon og Njølstad
Mellom Opstad og Grødem følges hovedsakelig eksisterende ledningstrasé, og dagens 50 kV ledning vil rives. Her sier konsekvensutredningen at konsekvensene for landskapet vil være avhengig av eventuelle endringer i antall og størrelse på master. På strekningen mellom Opstad og Grødem er det noe boligbebyggelse og gårdsbruk (se figur 7, 8 og 9). Lyse Elnett har omsøkt en trasé som avviker noe fra dagens 50 kV-ledning, for å få større avstand til bebyggelsen. Nærmeste bolighus ligger ca. 40 meter fra den omsøkte ledningen. De omsøkte mastene vil være høyere enn dagens. Antallet master vil reduseres sammenliknet med dagens ledning. I det åpne landskapet, vil den nye ledningen med høyere master være et mer tydelig element i bebyggelsens omgivelser. Den økte avstanden til bebyggelse mener NVE er positivt. NVE mener at Lyse Elnett i detaljplanleggingen bør tilstrebe å plassere mastene slik at avstanden til bolighusene blir så stor som praktisk mulig.
Figur 8 - Avstand mellom omsøkt trase og nærmeste bolighus. Ny ledning i rosa.
Fagrapporten for friluftsliv viser til nettverk av gårdsveier og stier, som utgjør et overordnet turområde for innbyggerne på Nærbø og Varhaug. Omfang av påvirkning og konsekvenser av en enkeltkurs kraftledning mellom Opstad og Håland vurderes her som små da ledningen erstatter en eksisterende, og tiltakene ikke vurderes til å påvirke egnetheten til veiene og stiene som turområde.
Figur 9 - Trasekart mellom Njølstad og Grødem
På strekningen mellom Grødem og Håland er det lite bebyggelse nært de omsøkte traseene. Unntaket er ved Nedre Oma hvor alternativ 1.0 vil gå ca. 80 meter fra nærmeste gårdsbygg og 160 meter fra bolighuset. Her vil det måtte være en vinkelmast som er større enn vanlige bæremaster og den vil derfor være mer synlig. Av de to omsøkte trasealternativene vurderer vi derfor at alternativ 1.0.1 vil ha minst negative virkninger for bebyggelse, da denne ledningen vil ha større avstand til bebyggelsen.
NVE påpeker at vi ikke har mottatt høringsinnspill som omhandler de omsøkte traseenes nærhet til bebyggelse.
Når det gjelder visuelle virkninger av ledningen mellom Opstad og Grødem, mener NVE at virkningene er minimale, fordi den nye ledningen erstatter en eksisterende i samme område. De visuelle virkningene av ledningen fra nærliggende kulturminner og kulturmiljø, er i all hovedsak knyttet til de registrerte kulturmiljøene mellom Nedre Oma og Håland. Disse er beskrevet i kapittel 4.4. En ny ledning her vil kunne oppleves negativt for besøkende til kulturmiljøene. NVE mener likevel at behovet for den nye ledningen er godt begrunnet, og at det i jærlandskapet vil være nær sagt umulig å finne en trasé som ikke gir negative visuelle virkninger for kulturminner. NVE mener at Lyse Elnett har funnet en trasé som minimerer de negative visuelle virkningene for kulturminner.
Figur 10 - Trasekart mellom Grødem og ny Håland transformatorstasjon
Dagens 50 kV kraftledning krysser deler av golfbanen på Grødem. Begge de to omsøkte
trasealternativene for den nye ledningen vil også krysse deler av banen. Konsekvensene av disse knytter seg til høyere og kraftigere master. Det er ikke kommet inn uttalelser med problematisering av dette under høring. NVE vurderer konsekvensene for golfbanen til å være moderat mer negative enn dagens ledning, knyttet til større master. Samtidig vil høyere ledningsspenn kunne være positivt.
Konsekvensutredningen for Jærnettet vurderer de landskapsmessige konsekvensene av en ny transformatorstasjon ved den omsøkte lokaliteten som middels negative. Dette på grunn av åpent og sårbart kulturlandskap med bølgende terrengformer og fremtredende vegetasjonslinjer. NVE mener at et bygg av den størrelsen som er omsøkt, vil bli godt synlig i landskapet. Den vil likevel ikke være større eller mer dominerende enn omkringliggende landbruksbygg. Naturlige farger vil kunne dempe det visuelle uttrykket.
Figur 11 - Illustrasjon av omsøkt, ny Håland transformatorstasjon sett fra vest mot øst. Fra konsesjonssøknaden
Smokkevatnet er et friluftsområde, som også er naturreservat og er uberørt av større tekniske inngrep.
Området er lett tilgjengelig for turgåere og ifølge konsekvensutredningen for friluftsliv har området stor opplevelsesverdi. Forvaltningsplan for området vil likevel ikke legge til rette for økt
friluftslivbruk i området av hensyn til verneverdiene. Smokkevatnet ligger sør-vest for nye Håland transformatorstasjon, og ledningstraseen vil være synlig fra dette området. Nye Håland
transformatorstasjon vil ligge ca. 360 meter fra Smokkevatnet. Avstanden og terrenget gjør at NVE vurderer de visuelle virkningene mot Smokkevatnet som små. Synligheten fra vannet vil være begrenset, og de elektriske komponentene vil være innendørs i et bygg, slik at det etter vår mening ikke vil ha noen vesentlig påvirkning på friluftsinteresser.
Kraftledningstraseen og Håland transformatorstasjon vil ligge nær flere kulturminner og kulturmiljøer.
Hvorvidt opplevelsen av et kulturminne blir påvirket av at en kraftledning går i nærheten avhenger av type kulturminne og ulike menneskers oppfatning av og opplevelse rundt kulturminnet. Etter NVEs vurdering kan noen mennesker oppleve at en kraftledning virker visuelt skjemmende på et
kulturminne og opplevelsen av dette, mens andre ikke vil tenke over at en kraftledning går i nærheten.
Det at traseen går i nærheten av et kulturminne vil derfor ikke nødvendigvis være avgjørende for trasévalget. NVE konstaterer at virkningene av ledningen på kulturminner i hovedsak er av visuell karakter.
NVE mener de visuelle virkningene av ledningen blir størst i området mellom Grødem og Håland, da det ikke er noen ledning der i dag, og at konsekvensene for landskap vil være tilnærmet like store ved alternativ 1.0 som 1.0.1. Her vil ledningen kunne ses på lang avstand, og den vil bli et tydelig element i landskapet. På strekningen Opstad – Grødem vil den nye ledningen bli mer synlig enn ledningen som rives. Ettersom den omsøkte ledningen er planlagt bygget med høyere master mener NVE at ledningen vil bli synlig fra større områder enn den eksisterende ledningen. Samtidig legger NVE også til grunn at det på store deler av strekningen går en eksisterende ledning som skal rives. Totalt sett mener NVE derfor at de visuelle virkningene er middels negative.
4.4 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø
For vurdering av de indirekte virkningene på kulturmiljøer vises det til vurderinger under temaet visuelle virkninger under omtalen av de enkelte delstrekningene. Dette kapitlet handler om direkte inngrep i automatisk fredete norske kulturminner eller kulturminnefelt (fra før 1537) og eventuelle vedtaksfredete kulturminner.
Størstedelen av den omsøkte ledningen, mellom Opstad og Grødem, vil i hovedsak følge traseen til den eksisterende 50 kV-ledningen mellom Opstad og Holen, som vil rives. I denne delen av traseen, vurderer NVE tiltaket til å medføre moderate negative virkninger for kulturminner og kulturmiljø, sammenliknet med dagens situasjon. Dette begrunnes med at direkte inngrep unngås med
masteplassering, og dette skal behandles i MTA-plan. Fylkeskommunen har ikke nevnt disse i sine høringsuttalelser.
Om nyere tids kulturminner, skriver fylkeskommunen at i Time kommune er konfliktene med kulturminner fra nyere tid begrensede og håndterbare. I Hå kommune er konflikten med nyere tids kulturminne størst ved Åna fengsel, og det må vurderes avbøtende tiltak på siste del av strekningen, i hovedsak knyttet til verneverdige steingarder. Fylkeskommunen mener dette kan løses ved
utarbeidelse av MTA-plan.
Alternativ 1.0 mellom Nedre Oma og Håland transformatorstasjon er planlagt i et område med flere automatisk fredede kulturminnefelt. De registrerte kulturminnefeltene i området inngår i (kulturmiljø) KM38, KM39 og KM42, jf. konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø. De tre
kulturmiljøene er vurdert til å ha stor verdi. Rogaland fylkeskommune vurderer derfor alternativ 1.0 til å være i direkte konflikt med id 44837 (under KM 42). Med bakgrunn i dette, rettet fylkesrådmannen v/ seksjon for kulturarv administrativ innsigelse til den delen av alternativ 1.0 som berører id 44837 på Nedre Oma. Innsigelsen kan frafalles dersom linjen justeres lenger bort fra id 44837 og at
mastefestene ikke kommer i berøring med id 44837.
KM 38 omfatter tre gravminner (ASK 64496, ASK 64495 og ASK 34809) og et gårdstun med eldre våningshus (SEFRAK 11210002008). Miljøet er preget av eksisterende kraftledninger, 50 kV i vest som skal fjernes som del av Jærnettprosjektet, 15/22kV i øst som blir stående.
KM 39 omfatter lengst sørvest et gravminne (ASK 54587), nordaust for dette en lokalitet med to gravminner (ASK 34807), nordøst for disse et større gårdsanlegg med 4 gravminner, 2 stakktufter, 2 gårdfar og minst 30 rydningsrøyser. Lokaliteten imellom, ASK 60858, er i dag overdyrket og uten synlige spor på overflaten. Det samme gjelder ASK 24946 lengre nordøst. Miljøet fortsetter østover fra influenssonen og omfatter her et gravminne (ASK 54592). Miljøet er preget av eksisterende kraftledning 15/22kV som ikke skal fjernes som del av Jærnettprosjektet.
KM 42 omfatter et større gårdsanlegg med fire gravminner, to av disse muligens rydningsrøyser, et gårdfar, og minst 60 rydningsrøyser (ASK 44837) og en lokalitet med dyrkingsspor under
markoverflaten (ikke synlig) (ASK 213334), samt ruin av et kvernhus (SEFRAK 11210002013).
Lokalitetene ASK 15165 og ASK 34812 er overdyrka og ikke synlige på overflaten. Visuelle sammenhenger videre østover fra gårdsanlegget er brutt av gårdstunet (ASK 24947 og SEFRAK 21210002015 er fjernet). Miljøet er preget av eksisterende kraftledning 50 kV som skal fjernes som del av Jærnettprosjektet.
Figur 12 - Registrerte kulturminner i området Nedre Oma. Trasealternativ 1.0 lengst øst, 1.0.1 lengst vest.
Traséen mellom Grødem og Håland transformatorstasjon vil berøre KM 38 og 39. Fylkeskommunen nevnte disse i sin innsigelse til traséalternativ 1.0, men ved høring av det nye traséalternativet 1.0.1 uttalte de at traséen nå var en god løsning. NVE legger likevel til grunn at Lyse Elnett tilpasser masteplassering til de kjente kulturminner, og at fylkeskommunen medvirker gjennom høring av MTA-plan.
NVE viser også til kulturminneloven § 8 – 2. ledd: «Viser det seg først mens arbeidet er i gang at det kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne på en måte som nevnt i § 3 første ledd, skal melding etter første ledd sendes med det samme og arbeidet stanses i den utstrekning det kan berøre
kulturminnet. Vedkommende myndighet avgjør snarest mulig – og senest innen 3 uker fra det tidspunkt melding er kommet fram til vedkommende myndighet – om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det.»
En ny 132 kV kraftledning mellom Opstad og Håland vil gi negative virkninger for kulturminner og kulturmiljø. Det omsøkte trasealternativ 1.0.1 tar i større grad hensyn til kjente, viktige kulturminner og kulturmiljø. Vi vurderer alternativ 1.0 til å gi vesentlig større negative virkninger for kulturminner og kulturmiljø, noe som også bekreftes av fylkeskommunens opprettholdte innsigelse til dette alternativet.
Fylkeskommunen skriver i sitt høringssvar at riving av 50 kV kraftledning Opstad-Holen kommer i direkte konflikt med automatisk fredede kulturminner ved Nedre Oma og Mauland og at eventuell riving av 15 kV kraftledning ved Mauland kommer i direkte konflikt med et automatisk fredet kulturminnefelt. Fylkeskommunen forutsetter at det blir gjort avbøtende tiltak for å ivareta de registrerte kulturminnefeltene, og gjør oppmerksom på at gjennomføring av tiltak innenfor kulturminnefeltene forutsetter dispensasjonsvedtak etter kulturminnelovens § 8 første ledd. NVE forutsetter at Lyse Elnett avklarer dette med fylkeskommunen før rivingen av ledningen starter.
NVE vil sette vilkår om en miljø-, transport- og anleggsplan, som krever at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens § 9 er oppfylt før den godkjennes av NVE. Eventuelle konflikter med hittil ukjente kulturminner må løses enten ved mastetilpasning eller ved dispensasjonssøknad til
kulturminnemyndighetene.
4.5 Vurdering av virkninger for naturmangfold
Vurdering av konsekvenser for naturmangfold ved bygging av store kraftledninger knytter seg i hovedsak til risiko for fuglekollisjoner og direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller viktig vegetasjon. Direkte inngrep i viktige naturtyper kan ofte unngås med justering av traseen eller masteplasseringer. Risiko for fuglekollisjoner vil være avhengig av hvilke arter som finnes i et
område, ledningens plassering i terrenget og mastetype/lineoppheng. NVE fokuserer i vurderingene på arter/naturtyper som står på den norske rødlisten, prioriterte arter, jaktbare arter eller norske
ansvarsarter, rovfugl og viktige eller utvalgte naturtyper. Samtidig omtaler vi kun arter eller naturtyper som tiltaket vil kunne få vesentlige virkninger for.
4.5.1 Kunnskapsgrunnlaget, § 8
Det relevante kunnskapsgrunnlaget for vurderingen av konsekvenser for naturmangfoldet omfatter blant annet:
Lyses konsesjonssøknad og konsekvensutredning av februar 2019 med underliggende fagutredning av virkninger for naturmangfold
Naturbase
Artsdatabanken
Norsk Rødliste for arter 2015
Norsk rødliste for naturtyper 2018
NVEs befaringer og møter med berørte kommuner og øvrige interesser i forbindelse med konsesjonsbehandlingen
Innkomne høringsuttalelser
Norsk rødliste 2015 er basert på dagens kunnskap om arter i Norge, og er benyttet for kategorisering av truede og sårbare arter. Artene i Norsk rødliste er plassert i én av seks kategorier, hvorav «truede arter» omfatter kategoriene CR – kritisk truet, EN – sterkt truet og VU - sårbar. I det videre vurderes også kategorien NT – nær truet, da det også kan være relevant å vurdere arter med store bestander.
Rødlisten omfatter arter med bestandsnedgang, selv om de er tallrike.
Forskrifter om prioriterte arter etter naturmangfoldloven utpeker arter som er særlig truet med utryddelse, og all skade eller ødeleggelse av arten er forbudt. Målet er å bidra til at artene ivaretas på lang sikt, og at levedyktige bestander forekommer i sine naturlige områder. Hver prioritert art får sin egen forskrift og handlingsplan.
I tillegg til Norsk rødliste for arter finnes det en tilsvarende liste for naturtyper, kalt Norsk rødliste for naturtyper 2018. For naturtyper finnes det også en egen forskrift om utvalgte naturtyper etter
naturmangfoldloven, som skal ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor utbredelsesområdet, med artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtypen.
I henhold til naturmangfoldloven § 7 plikter NVE å legge til grunn prinsippene i naturmangfoldloven
§§ 8–12 når det skal vurderes om det skal gis konsesjon til et tiltak eller ikke. Vurderingen av om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig henger sammen med hvilke vurderinger vi mener er nødvendige for å danne bildet av de samlede virkningene av tiltakene. Kunnskapsgrunnlaget skal være
beslutningsrelevant med hensyn til de konkrete vurderingene. Nedenfor følger en systematisk gjennomgang av dette.
Konsekvensutredningen for naturmangfold er basert på metodikken i Vegdirektoratets Håndbok V712 (Statens vegvesen, 2014) og Miljødirektoratets håndbøker. Datainnsamlingen er basert på
feltundersøkelser i 2017, skriftlige og muntlig kilder og eksisterende utredninger. De viktigste
skriftlige kildene har vært offentlige databaser. Det vises til nærmere omtale av metode, grunnlagsdata og referanser i fagutredningene.
NVE konstaterer at grunnlagsmaterialet for de utredningene som er gjennomført med hensyn til naturmangfold er omfattende. En viss usikkerhet om hvorvidt vi besitter fullstendig kunnskap om de biologiske verdiene i influensområdet til kraftledningen vil alltid være tilstede. NVE vurderer allikevel at den samlede dokumentasjonen som her foreligger gir tilstrekkelig grunnlag for å drøfte og vurdere effekten av kraftledningen, transformatorstasjonen og nødvendig anleggsveier og anleggsområder på naturmangfoldet, i samsvar med kravet i naturmangfoldloven § 8.
4.5.2 Vurderingskriterier
NVE vil i dette kapitlet vurdere hvilke arter og naturtyper vi mener er relevante å vurdere virkninger for, som følge av de omsøkte tiltakene. Dette er relevant for vår vurdering av om
beslutningsgrunnlaget er tilstrekkelig.
Fugl og annet dyreliv
I anleggsfasen vil aktivitet og terrenginngrep kunne forstyrre fugl og annet dyreliv, og medføre at fugl og annet vilt trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for
forstyrrelser vil kunne oppgi hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid vil generelt være en særlig sårbar periode. Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i langvarige kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare.
I driftsfasen er det fare for kollisjon med linene som er hovedulempen for fugl. Elektrokusjon er ikke en aktuell problemstilling for 132 kV-ledninger, fordi avstanden mellom strømførende liner eller mellom de strømførende linene og master er så stor, at strømgjennomgang ikke vil forekomme.
Hva som faktisk vil skje dersom en ledning bygges langs de traseene det er søkt om er vanskelig å forutsi, fordi graden av forstyrrelser vil kunne ha stor betydning. Fugl reagerer også ulikt på
forstyrrelser. I noen tilfeller er det registrert at rovfugl fortsetter å hekke selv om anleggsarbeid pågår, mens det i andre tilfeller er registrert at reir blir forlatt. Det er godt dokumentert at fugl med dårlig manøvreringsevne lettere kolliderer med liner og særlig toppliner. Man har i flere tilfeller iverksatt tiltak for å redusere mulig risiko for kollisjoner.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) utga i 2014 en avsluttende rapport i det flerårige prosjektet
«Optimal design and routing of powerlines; ecological, technical and economic perspectives», på oppdrag fra Norsk Forskningsråd og CEDREN (Centre for Environmental Design of Renewable
Energy). Prosjektet har bidratt til økt kunnskap om virkninger av kraftledninger på biologisk mangfold og peker på hensiktsmessige avbøtende tiltak, blant annet for å redusere risikoen for fuglekollisjon og elektrokusjon av fugl.
Ved at man gjennom konsekvensutredningen for kraftledningen har fått oversikt over reir og viktige funksjonsområder for rødlistearter og andre sårbare arter, kan Lyse Elnett under detaljprosjektering av trasé og planlegging av anleggsperioden iverksette tiltak som vil kunne redusere mulige negative virkninger. For anleggsperioden gjelder det særlig å unngå eller tilpasse arbeidet på den årstiden fugl er mest sårbar. Når det gjelder detaljplanlegging av trasé, gjelder det å gjøre tilpasninger av traseen og høyden på master og liner slik at kollisjonsfaren reduseres og vurdere merking av viktige spenn.
Vi viser til kapittel 4.11 for vurdering av avbøtende tiltak. Under vurderingene for de enkelte traséseksjonene, er det vist til områder der det er rødlistearter av fugl/vilt og andre hensynskrevende fugle- og dyrearter som kan bli berørt.
Under oppsummeres fuglearter som er påvist i influensområdet i og nær ledningen, og som etter NVEs vurdering kan bli påvirket av ledningen. Flere av observasjonene som er registrert i Artsdatabanken og Naturbase er rene observasjoner av fugl som har fløyet gjennom området, og alle hekker derfor ikke i området. Det inkluderer dessuten observasjoner fra langt tilbake i tid, og som i dag har usikker
relevans. Artene vil bli vurdert under hver enkelt delstrekning senere i kapitlet, avhengig av hvor sikre observasjonene er og hvor viktige funksjonsområder det dreier seg om. Det vil avhenge av den enkelte arten. Eventuell rødlistekategori er oppført i parentes.
Rovfugl og ugler
Fagrapporten for naturmangfold viser til at det er registrert hubro (EN), sivhauk (VU) og hønsehauk (NT) i traséområdet.
Rovfugl er i hovedsak større fugler som er utsatt for kollisjon med kraftledninger. De fleste av rovfuglartene jakter i lufta, og mange arter slår byttet i lufta eller på bakken i høy hastighet. Rovfugl vil derfor være utsatt for kollisjon både når de seiler og når de slår byttet, selv om de ser godt og er dyktige flyvere. Rovfugler blir lett forstyrret på hekkelokaliteten, og vil derfor kunne bli påvirket av anleggsaktiviteten. Rovfuglene hekker stort sett i gamle trær som brukes i mange år, og det bør derfor unngås så langt det lar seg gjøre å hugge slike reirtrær i forbindelse med anleggsarbeidet.
Risikoen for kollisjon vil i enkelte tilfeller kunne reduseres ved at det benyttes fugleavvisere på ledningen i viktige områder. Rovfugler flyr imidlertid mye og over lange strekninger på jakt, så det vil kun være svært begrensede områder hvor merking vil kunne være et effektivt tiltak. Dette blir vurdert under hver enkelt delstrekning. Likevel kan tilfeldige kollisjoner forekomme, men dette vurderes ikke til å true bestandene lokalt eller nasjonalt.
Andefugl
Smokkevatnet er spesielt viktig for andefugler. Andefugler er utsatt for kollisjon med kraftledninger.
De er ofte relativt store og tunge fugler som flyr raskt, men har dårlig manøvreringsevne i lufta.
Vurderinger av andefugler kan begrenses til der ledningen krysser nær eller over ferskvann eller ved typiske våtmarkslokaliteter hvor de kan oppholde seg under trekk. Slike steder vil fugleavvisere kunne ha god effekt, og kunne redusere kollisjonsrisikoen betydelig. NVE mener at dersom man foretar slike avbøtende tiltak vil dødelighet av andefugler som kolliderer med kraftledningen være en sjelden hendelse, som ikke vil påvirke artene hverken lokalt eller nasjonalt. Andefugler er normalt vare for forstyrrelser på hekkeplassen.
Andre fugler
Fagrapporten for naturmangfold viser at hettemåke (VU), sanglerke (VU), fiskemåke (NT), kornkråke (NT) og en rekke våtmarksfugler og spurvefugler også har tilhørighet til ledningstraseen og
nærområdet til transformatorstasjonen. Disse vurderes til å bli lite påvirket av de omsøkte tiltakene.
Unntatt fra dette er virkningene av stasjon og kraftledning i nærheten av Smokkevatnet, vurdert videre under.
Traséspesifikke vurderinger for fugl
Den omsøkte forbindelsen mellom Opstad og Håland, mener Lyse Elnett vil medføre middels negative konsekvenser. De skriver at traseen vil berøre flere hekkelokaliteter for vipe og storspove i de sørlige områdene. Det tilleggsøkte trasealternativet (1.0.1) vurderer de til å ha tilsvarende konsekvenser for naturmangfold som de tidligere omsøkte alternativene i det aktuelle området. Ved at de to alternative trasealternativene møtes og følger opprinnelig 1.0 inn mot Håland, unngås et sentralt hekkeområde for vipe øst for Smokkevatnet og et viktig hekkeområde for spurvefugl i en gjengroingsmyr sørøst for Heringstadveien.
Fylkesmannen i Rogaland er særlig bekymret for vipa (EN) og storspove (VU). I tillegg er åkerrikse (CR) kjent for å kunne hekke i området. De påpeker at det er viktig å ta vare på restareal av upåvirket område for å sikre at disse artene fortsetter å hekke i området. Dessuten peker de på aktuelle
strekninger hvor fugleavvisere bør monteres på ledningen for å forhindre kollisjoner.
For de bakkehekkende artene, utgjør arealendringer de viktigste negative virkningene. NVE mener at arealvirkningene av den nye ledningen er moderate, da den i store deler av strekningen vil erstatte eksisterende ledning. Den nye transformatorstasjonen vil derimot medføre tap av dyrket hekkebiotop.
Både vipe og storspove kan være utsatt for kollisjon med kraftledninger. Vipa er spesielt utsatt under fluktspillet om våren. For ledninger bygget for 132 kV spenning vil faselinene ha en avstand som gjør at elektrokusjon ikke er sannsynlig. NVE er enig med Fylkesmannen i at det bør monteres
fugleavvisere på ledningen der det er spesielt stor sannsynlighet for kollisjoner. Dette gjelder spesielt i området ved nye Håland transformatorstasjon. På strekningen mellom Vestra Håland og Grødheim, hvor fylkesmannen også mener det kan være hensiktsmessig med fugleavvisere, mener NVE at effekten av dette vil være moderat. Det åpne landskapet her gjør ledningen mer synlig både for mennesker og fugl. NVE vurderer faren for fuglekollisjoner her for liten. Liten effekt, sett opp imot større visuelle virkninger av en ledning med fugleavvisere, gjør at vi derfor ikke vil stille vilkår om fugleavvisere på denne strekningen.
Fylkesmannen skriver at det etter deres mening ikke er stor forskjell i konsekvens for naturmangfold mellom alternativ 1.0 og 1.0.1. NVE er enig med Fylkesmannen i at konsekvensene for naturmangfold blir tilnærmet like ved de to alternativene 1.0 og 1.0.1.
Håland transformatorstasjon
Lyse Elnett har i søknaden omtalt totalt seks aktuelle plasseringer av ny transformatorstasjon, herunder to alternative luftisolerte anlegg og fire innendørs, gassisolerte anlegg. Lyse Elnett endte opp med å kun søke om ett av de gassisolerte alternativene, da dette ble vurdert som det samlet sett beste alternativet. Lyse Elnett skriver at den valgte stasjonsplasseringen vil gi negative konsekvenser for naturmangfold, hovedsakelig gjennom at et hekkeområde for vipe og storspove blir berørt.
Avstand til Smokkevatnet, at stasjonen planlegges på andre siden av fylkesveien, og anleggets utforming, gjør at NVE mener at konsekvenser av en innendørs transformatorstasjon på den omsøkte
