Yrkeskompetanse etter skoleløp

Denne delen omhandler de 2,5 prosentene av ungdommene som hadde opp-nådd yrkeskompetanse etter skoleløp i løpet av fem år i videregående opplæ-ring. Figur 2.17 viser hvordan disse fordelte seg på ulike studieretninger. Vi ser at i underkant av to av tre av hadde oppnådd yrkeskompetanse etter skoleløp innenfor studieretningen helse- og sosialfag (HS). De øvrige med yrkeskompe-tanse etter skoleløp fordelte seg relativt likt på de fem andre studieretningene som er naturbruk (NA), medier og kommunikasjon (MK), formgivningsfag (FO), tekniske byggfag (TB) og elektrofag (EL).

Ser vi nærmere på hvilke kurs elevene hadde oppnådd yrkeskompetanse etter skoleløp innenfor finner vi i alt 23 ulike kurs, hvorav 3 av disse er lærefag. I ta-bell 2.12 presenteres andelen som hadde bestått de seks største kursene blant de som oppnådde yrkeskompetanse etter skoleløp, mens de 17 øvrige kursene er slått sammen til én gruppe.

Figur 2.17 Ungdommer som hadde oppnådd yrkeskompetanse etter skoleløp fordelt på ulike studieretninger. Andeler av hele utvalget oppgitt i parentes. N

= 242. ME og BY utelatt på grunn av lav N.

5,0 (0,12) 5,8 (0,14)

6,6 (0,16) 7,0 (0,17)

9,1 (0,23) 64,5 (1,6)

0 0 10 20 30 40 50 60 70 80

HS (N=156) NA (N=22) MK (N=17) FO (N=16) TB (N=14) EL (N=12)

Tabellen viser at de tre største kursene alle tilhører studieretningen helse- og so-sialfag (HS). Nesten fire av ti av de som oppnådde yrkeskompetanse etter sko-leløp hadde bestått hjelpepleierutdanningen, og i overkant av en av ti hadde gått på helsesekretær. Vi merker oss at alle de seks største kursene er skolefag, som vil si at det ikke var en mulighet for elevene på disse kursene å ta lærefag for å oppnå yrkeskompetanse. At det var kurs fra studieretning for helse- og sosialfag som dominerte blant elevene som tok yrkesfag i skole, henger sammen med hvilke yrkesutdanninger som bare ble tilbudt bare som skoleløp. Dette gjaldt to-talt 20 kurs i R-94 strukturen, hvorav seks var innenfor studieretning for helse-og sosialfag³².

Nærmere undersøkelser viser at det bare var 13 av de 242 ungdommene som oppnådde yrkeskompetanse gjennom skoleløp, som hadde oppnådd denne kompetansen innen fag som egentlig er lærefag. Disse ungdommene oppnådde yrkeskompetanse etter skoleløp innenfor et av de tre følgende lærefagene: elek-triker, tømrerfaget eller kuldemontørfaget. At det bare var 13 ungdommer som hadde oppnådd yrkeskompetanse etter skoleløp i kurs som egentlig er lærefag, viser at det er få som går denne veien, eller at det i hvert fall er få som består læ-refag i skole. Vi vet fra tidligere i prosjektet at bedriftene velger sine lærlinger på øverste hylle. De vil helst ha de som har prestert godt på tidligere utdanningsni-våer og som har lavt fravær tidligere i utdanninga (Markussen og Sandberg 2005: 47–52). Dette tyder på at de ungdommene som måtte ta lærefag i skole Tabell 2.12 Ungdommene som hadde oppnådd yrkeskompetanse etter

skoleløp fordelt på ulike kurs. N=242

Kurs (studieretning) Andel Antall

Hjelpepleier (HS) 38,8 94

Helsesekretær (HS) 12,0 29

Hudpleier (HS) 7,4 18

Allsidig landbruk (NA) 7,0 17

Apotektekniker (HS) 5,8 14

Teknisk tegning (TB) 5,8 14

Andre kurs 23,1 56

Total 100,0 242

32 De 20 kursene var: Romteknologi, dekoratør, interiør, reklame/illustrasjon/design, fotterapeut, apotek-tekniker, helsesekretær, tannhelsesekretær, hjelpepleier, hudpleier, meieriindustri (meierist), sykkel-reparatør, gartner, allsidig landbruk (agronom), allsidig skogbruk, reindrift, økologisk landbruk (agronom i økologisk landbruk), kart og oppmåling (landmåler, kartkonstruktør, kartograf), teknisk teg-ning, pianostemming og pianoteknikk.

ikke hadde så gode forutsetninger for å bestå videregående opplæring, som de som fikk læreplass i bedrift. På bakgrunn av det vi vet om sammenhengen mel-lom tidligere prestasjoner og kompetanseoppnåelse, kan vi anta at det er flere ungdommer som har gått på lærefag i skole enn de 13 som hadde bestått en slikt utdanningsløp etter fem år. Grunnen til at vi ikke kan være mer presise enn det-te, er at vi ved hjelp av våre data ikke med sikkerhet klarer å skille ut de som har hatt lærefag i skole.

Karaktersnitt på ulike studieretninger og kurs

Analyser av gjennomsnittskarakterene på vkII blant ungdommene som opp-nådde yrkeskompetanse etter skoleløp, viser at ungdommene som på formgiv-ningsfag hadde det høyeste karaktersnittet (4,05), mens ungdommene fra tek-niske byggfag hadde det laveste (3,52) (figur 2.18). Signifikanstester viser at va-riasjonen i gjennomsnittskarakter mellom de ulike studieretningene i figur 2.18 ikke er statistisk signifikant. Hvis vi ser på gjennomsnittskarakteren blant alle som hadde oppnådd yrkeskompetanse etter skoleløp finner vi at denne er 3,8, altså 0,25 karakterpoeng lavere enn gjennomsnittet blant elevene som hadde oppnådd studiekompetanse.

Figur 2.18 Karaktersnitt på vkII og 10. klasse blant ungdommene som hadde oppnådd yrkeskompetanse etter skoleløp, fordelt etter studieretning. N vkII/

10. klasse oppgitt i parentes. ME og EL utelatt på grunn av lav N.

3

NA (N=16/22) MK (N=17/17) TB (N=14/14)

10. klasse vkII

Vi har tidligere vist at gjennomsnittskarakteren blant elevene som hadde opp-nådd studiekompetanse var 0,4 karakterpoeng lavere på vkII enn i tiende klasse.

Hvis vi ser på gjennomsnittskarakteren fra tiende klasse i figur 2.18, finner vi at det samlede karaktersnittet blant ungdommene som oppnådde yrkeskompe-tanse etter skoleløp var omtrent 0,2 karakterpoeng lavere i tiende klasse enn på vkII. Disse ungdommene hadde altså en positiv karakterutvikling fra tiende klasse til siste året i videregående, mens ungdommene som oppnådde studie-kompetanse hadde en negativ karakterutvikling.

Dette er i tråd med funn fra en tidligere rapport fra dette prosjektet, hvor ka-rakterutviklingen blant de som hadde fullført og bestått grunnkurs og vkI etter to år ble undersøkt. Elevene på de studieforberedende retningene gjorde det dårligere, mens elevene på yrkesfag gjorde det bedre over tid (Markussen og Sandberg 2005: 131). Det ble da presentert to mulige tolkninger av forskjellene i karakterutviklingen mellom studieforberedende og yrkesfaglige studieretnin-ger. For det første har det vist seg at de som sluttet i videregående hadde lavere karaktersnitt enn de som fortsatte, og at det var flere som sluttet på yrkesfaglige studieretninger enn på de studieforberedende retningene. For det andre ble det argumentert for at forskjellen i karakterutviklingen kunne skyldes ulike karak-terregimer og rammebetingelser på ungdomsskolen, på yrkesfag og på de studi-eforberedende retningene. Prinsippene for karaktersettingen kan være ulike. På ungdomsskolen har man ett karakterregime, og det er en hypotese at man på slutten av tiende klasse «slipper litt opp», dvs. at karakterene blir litt bedre enn de burde. Mens de som begynner på en studieforberedende retning på videre-gående vil møte en skolehverdag preget av mye teori og høye karakterkrav, vil ungdommene som velger yrkesfaglige studieretningene ha mindre teoretisk tunge fag i videregående og møte andre karakterkrav (Markussen og Sandberg 2005: 131–132). Man kan også tenke seg at ungdommene som søker seg til yr-kesfaglige studieretninger er spesielt motivert for å begynne på en mer praktisk rettet opplæring enn ungdomsskolen har vært, og at dette gir seg utslag i bedre karakterer på videregående enn på ungdomsskolen for disse elevene.

Vi har også sett på variasjonen i karaktersnittet mellom ulike kurs blant ung-dommene som hadde oppnådd yrkeskompetanse etter skoleløp (tabell 2.13).

Fordi disse ungdommene fordelte seg på så mange kurs er det bare de seks stør-ste som presenteres i tabellen, mens de øvrige kursene er slått sammen til én gruppe. Tabellen viser at det er elevene fra kurset i allsidig landbruk som hadde det høyeste karaktersnittet da de gikk ut av videregående (4,12), mens elevene fra apotektekniker hadde det laveste snittet (3,41). Det bør understrekes at flere av kursene i tabell 2.13 hadde få elever og at forskjellen i gjennomsnittskarakter mellom kursene ikke er statistisk signifikant.

Hvor lang tid har de brukt?

Ungdommene som hadde oppnådd yrkeskompetanse etter skoleløp i vårt data-materiale kan ha fullført videregående tre, fire eller fem år etter de gikk ut av ungdomsskolen. Det store flertallet (84 prosent) av de som hadde oppnådd yr-keskompetanse etter skoleløp fullførte utdanningen våren 2005, i overkant av en av ti var ferdig våren 2006, mens drøyt 4 prosent oppnådde denne kompe-tansen våren 2007. Selv om det store flertallet av de med yrkeskompetanse etter skoleløp hadde fullført etter tre år, var det flere som hadde brukt fire eller fem år (16,1 prosent) på å oppnå denne kompetansen, enn det vi fant blant elevene som oppnådde studiekompetanse (7,2 prosent). At noen bruker noe lengre tid på å oppnå kompetanse, viser at denne muligheten til å holde på lenger er viktig, i og med at mange ungdommer da oppnår en kompetanse de ikke ville fått med strengere krav til å fullføre innen normert tid (jf. kap 2.2).

Tabell 2.13 Karaktersnitt blant ungdommene som hadde oppnådd yrkeskompetanse etter skoleløp, fordelt etter kurs. N=223

Kurs (studieretning) Snitt N

Allsidig landbruk (NA) 4,12 12

Hudpleier (HS) 4,02 17

Hjelpepleier (HS) 3,96 93

Helsesekretær (HS) 3,57 29

Teknisk tegning (TB) 3,52 14

Apotektekniker (HS) 3,41 14

Andre kurs 3,66 44

Total 3,80 223

Studie- og yrkeskompetanse (dobbelkompetanse)

Som vi har vist tidligere hadde 125 ungdommer (1,3 prosent av hele utvalget) oppnådd både studie- og yrkeskompetanse etter fem år i videregående opplæ-ring. I og med at denne gruppen består av såpass få personer vil vi nøye oss med å bare kommentere kort hva deres kompetanse besto av. De 125 ungdommene hadde oppnådd yrkeskompetanse innenfor i alt 12 ulike studieretninger (ved-leggstabell v2.5). Helse- og sosialfag var den mest utbredte yrkesfaglige studie-retningen blant ungdommene som oppnådde dobbelkompetanse. 57 av de 125 ungdommene oppnådde yrkeskompetanse innen denne studieretningen. Vide-re var salg og service (12 personer), hotell og næringsmiddelfag (11 personer) og elektrofag (8 personer) de vanligste yrkesfaglige studieretningene blant de som hadde oppnådd dobbelkompetanse.

Analyser av hvilke lærefag disse ungdommene hadde bestått, viser at de spredte seg på i alt 35 ulike kurs og lærefag (vedleggstabell v2.6). Det største kur-set var hjelpepleier og det nest største var helsesekretær. 25 ungdommer hadde oppnådd yrkeskompetanse etter skoleløp som hjelpepleier, mens 12 ungdom-mer hadde bestått helsesekretær. På de øvrige kursene og lærefagene var det færre enn 10 elever.