I dette kapitlet skal vi se hvordan de 9749 ungdommene i vårt utvalg har vandret gjennom videregående opplæring; hvilke veier har de gått frem til oppnådd kompetanse? Dette viser vi i figur 2.6.
Det første vi fokuserer på er situasjonen etter tre år i videregående. I løpet av de tre første årene hadde 19,0 prosent av alle sluttet i videregående opplæring på et eller annet tidspunkt (bruttobortvalg). De øvrige 81 prosent hadde gått rett gjennom de tre første årene. 57,5 prosentpoeng av disse avsluttet etter tre år og 23,5 prosentpoeng fortsatte inn i det fjerde året. Den fylkesvise variasjonen i for-hold til situasjonen etter tre år i videregående fremgår av vedleggstabell v2.1.
Vi skal nedenfor se nærmere på disse tre gruppene, de 57,5 prosent som av-sluttet etter tre år, de 23,5 prosent som fortsatte inn i fjerde år og de 19 prosent som sluttet i løpet av de tre første årene.
Figur 2.6 Vandringsmønster gjennom fem år etter avsluttet grunnskole, fra våren 2002 til 1.oktober 2007 for 9749 ungdommer på Østlandet. Alle tall er prosent av n=9749.
År 1 - 3 År 4 - 5
Bestått
Ikke bestått
Sluttet 19,0
48,5
2,7 14,6
5,7 4,7 9,0
4,0 3,2 7,6
57,5 2,3 År 6
3,4
1,1 100
65,8
19,4
14,8 23,5 6,7
Blant de 57,5 prosent som avsluttet etter tre år, var to utfall mulig. De hadde enten bestått eller ikke bestått videregående opplæring etter tre år. 48,5 prosentpoeng av disse (og dermed 48,5 prosent av alle de 9749) besto videregående opplæring etter tre år. Ni prosentpoeng (=9 prosent av alle), avsluttet videregående opplæ-ring etter tre år, men uten å ha oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Dette betyr at blant de som avsluttet videregående opplæring etter å ha gått rett gjen-nom grunnkurs, vkI og vkII på tre skoleår besto om lag 85 prosent, mens om lag 15 prosent ikke besto. Den fylkesvise variasjonen blant de som avsluttet etter tre år fremgår av vedleggstabell v2.2.
Ser vi nærmere på de 23,5 prosent som fortsatte inn i fjerde år, ser vi at her var tre utfall mulig. Enten gjennomførte de fire eller fem år og besto (14,6 prosent av alle), de gjennomførte fire eller fem uten å bestå (5,7 prosent av alle), eller de sluttet i løpet av det fjerde eller femte året (3,2 prosent av alle), før de hadde gjennomført. Dette betyr at blant de som fortsatte inn i fjerde år var det en andel på rundt 62 prosent som besto i løpet av de to neste årene, mens om lag 38 pro-sent ikke besto. Den fylkesvise variasjonen blant de som fortsatte inn i fjerde år fremgår av vedleggstabell v2.3.
Den siste gruppen er de 19 prosent som sluttet i løpet av de tre første årene. For disse var fire utfall mulig. De kunne forbli utenfor for godt (7,6 prosent av alle), de kunne returnere til videregående opplæring, gjennomføre og bestå (2,7 pro-sent av alle), de kunne returnere til videregående opplæring, gjennomføre uten å oppnå studie- eller yrkeskompetanse (4,7 prosent av alle), eller de kunne re-turnere til videregående opplæring og gi seg for andre gang (4,0 prosent av alle).
Den fylkesvise variasjonen blant de som sluttet i løpet av de tre første årene fremgår av vedleggstabell v2.4.
Figur 2.6 viser at av de 19.0 prosent som sluttet i løpet av de tre første årene i videregående opplæring, returnerte 11,4 prosentpoeng. Dette betyr at 60 pro-sent av de som sluttet i løpet av de tre første årene fant veien tilbake til videre-gående opplæring. Figuren viser også at 2,7 prosentpoeng av disse 11,4 prosent, eller en andel på 23,7 prosent av de som hadde sluttet, avsluttet videregående opplæring med bestått. Dette betyr at nesten hver fjerde av de som returnerte til videregående opplæring etter å ha sluttet i løpet av de tre første årene, kom til-bake og oppnådde en studie- eller yrkeskompetanse. Disse utgjør 2,7 prosent av vårt utvalg. Dersom denne andelen gjelder for alle sluttere i videregående læring i hele landet, betyr dette at om lag 1500 ungdommer i hvert årskull opp-når en kompetanse de ikke hadde fått uten muligheten for å returnere etter først å ha sluttet. Vedleggstabell v2.4 viser at andelen av de returnerte som besto va-rierte fra fylke til fylke. I Vestfold og Telemark var det henholdsvis 27,2 og 26,3
av de returnerte som besto, mens det i Oslo og Buskerud var henholdsvis 19,8 og 20,2 prosent.
Men det er også grunn til å merke seg at 8,7 prosent av vårt utvalg returnerte til videregående opplæring for enten å slutte for andre gang eller for å gjennom-føre uten å bestå. Regnet om til hele landet betyr dette at i hvert årskull er det nesten 5000 ungdommer som begynner i videregående opplæring for andre gang uten å oppnå suksess.
Dersom vi summerer opp de som hadde bestått ad ulike veier, ender vi altså opp med at 65,8 prosent hadde bestått fem år etter at de gikk ut av grunnskolen.
Summen av alle som hadde gjennomført uten å oppnå studie- eller yrkeskom-petanse ble 19,4 prosent, og det var til sammen 14,8 prosent som i løpet av fem år hadde sluttet for tidlig.
Vi fant også at 6,7 prosent av vårt utvalg fortsatte inn i sitt sjette år i videre-gående opplæring. Disse ble, slik figur 2.4 viser, rekruttert fra både de som etter fem år hadde bestått videregående opplæring (2,3 prosentpoeng), de som hadde gjennomført uten å bestå (3,4 prosentpoeng), og de som hadde sluttet før de var ferdige (1,1 prosentpoeng).
Det fins fylkesvis variasjon i dette vandringsmønsteret. Denne fylkesvise va-riasjonen presenteres ikke her. I vedlegg viser vi vandringsmønster for hvert av de sju fylkene, sammenlignet med alle fylkene. Videre vil vi i vedlegg vise ulike tabeller som i detalj vil vise fylkesvis variasjon for de forhold som er presentert i figur 2.6.
Vi vil imidlertid trekke frem en forskjell mellom fylkene som er av særlig in-teresse. Vedleggstabell v2.1 viser at i Oslo og Akershus var det mange, hen-holdsvis 67,4 og 61,9 prosent som var ferdige med videregående opplæring etter tre år. I Telemark, Hedmark og Vestfold var det motsatt, her var bare halvparten (henholdsvis 49,0, 51,5 og 51,6 prosent) ferdig etter tre år. I Østfold og Buskerud var det henholdsvis 53,6 og 55,4 prosent som avsluttet vkII etter tre år. Vi ser altså en betydelig fylkesvis variasjon i andelen ungdom som avslutter videregå-ende etter tre år.
Blant de som har gjennomført videregående på tre år har ikke alle bestått.
Andelen av de som har gjennomført og bestått varierer fylkene i mellom, fra 80 til 90 prosent (vedleggstabell v2.2). Også når vi så på andelene av alle i det en-kelte fylke som hadde bestått videregående etter tre år fant vi at det var flest i Oslo og Akershus (57,2 og 52, 4 prosent). De laveste andelene fant vi i Hedmark, Telemark og Vestfold, hvor henholdsvis 41,0, 41,2 og 42,5 prosent av alle hadde bestått etter tre år. I Østfold og Buskerud hadde henholdsvis 44,8 og 49,7 pro-sent bestått vkII etter tre år. Vi ser altså stor fylkesvis variasjon også i andelene
av alle som hadde bestått etter tre år, fra 41,0 prosent i Hedmark til 57,2 prosent i Oslo, en variasjon på 16,2 prosentpoeng.
Før vi forsøker oss på en forklaring av dette, vil vi imidlertid se tilbake på hvor store andeler som hadde bestått etter fem år (figur 2.1). Da ser vi at det var i Buskerud flest hadde bestått etter fem år, mens dette ikke var tilfelle etter tre år. Vi ser også at Telemark, som hadde den nest laveste andelen bestått etter tre år, hadde en beståttandel etter fem år nesten på linje med Buskerud, Oslo og Akershus. Figur 2.1 viser også at variasjonen i beståttandeler fylkene i mellom er mindre etter fem enn etter tre år. Variasjonen er nesten halvert; fra 16,2 til 8,6 prosentpoeng.
Noe av forklaringen på dette finnes sannsynligvis i strukturelle forhold. Tabell 2.1 viser at Oslo og Akershus har større andel av elevene sine innenfor studiefor-beredende tilbud enn de andre fylkene. De studieforstudiefor-beredende tilbudene er tre-årige; følgelig vil større andeler i disse fylkene ha bestått etter tre år. På de yrkes-faglige tilbudene bruker mange fire og kanskje fem år på å bli ferdige og få avlagt fagprøven. I fylker med mange elever på yrkesfaglige tilbud vil det følgelig ta flere år før ungdommene består videregående opplæring. Dette er noe av forklaringen på at variasjonen i beståttandeler er redusert fra slutten av tredje til femte år; men det forklarer ikke den gjenstående variasjonen på 8,6 prosentpoeng.
Oppsummert: I dette avsnittet har vi vist hvordan ungdommene har vandret inn i, ut av, inn og ut av, og gjennom videregående opplæring. Vi har sett at det fins ikke bare en vei til målet. Det er mulig å slutte i videregående, komme til-bake og oppnå studie- eller yrkeskompetanse. Tallene viser at den alt overveien-de majoritet av overveien-de som har bestått vioverveien-deregåenoverveien-de opplæring etter fem år, har gått ut av ungdomsskolen, inn i videregående, og rett gjennom. Av de 65,8 prosent som hadde oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter fem år hadde 63.1 pro-sentpoeng gått rett gjennom (med unntak av noe ventetid på læreplass for noen av disse ungdommene), mens 2,7 prosentpoeng oppnådde studie- eller yrkes-kompetanse etter å ha returnert etter først å ha sluttet. Dette betyr at av alle som oppnådde studie- eller yrkeskompetanse, hadde 96 prosent gått rett gjennom, mens 4 prosent hadde gått en omvei.
Selv om det altså er få elever som har returnert og bestått, ca 1500 hvert år i hele landet beregnet på grunnlag av våre tall, mener vi at det er viktig å opprett-holde denne muligheten til å komme tilbake etter å ha sluttet. For disse indivi-dene er dette viktig. Men det skal ikke underslås at det er et tankekors at så man-ge av de returnerte mislykkes, i form av å gjennomføre uten å bestå eller å slutte.
Mange av disse burde sannsynligvis ikke vært ledet inn i videregående opplæ-ring for andre gang, bare for å oppleve nye nederlag. I hvert fall burde de ikke
vært ledet inn i løp hvor siktemålet er studie- eller yrkeskompetanse. Med kjennskap til disse ungdommene og deres faglige nivå burde det være mulig i større grad å veilede dem inn i tilpassede, realistiske løp, for eksempel løp mot planlagt kompetanse på lavere nivå.