I kapittel 2 så vi at andelen som hadde bestått, gjennomført uten å bestå eller sluttet i videregående opplæring varierte med en rekke kjennetegn knyttet til ungdommene slik som kjønn, foreldrenes utdanningsnivå, minoritetsspråklig bakgrunn, bosituasjon, innfridd førsteønske på grunnkurs og karakterer og fra-vær fra grunnskolen. I dette og neste kapittel skal vi, ved å benytte multinomisk logistisk regresjonsanalyse, undersøke hvordan disse bakgrunnsvariablene, samt en rekke grunnskolevariabler og rammefaktorvariabler påvirker sannsyn-ligheten for å ha gjennomført uten å bestå eller sluttet i videregående opplæring etter fem år sett i forhold til å ha bestått, kontrollert for andre relevante varia-bler. Resultatet av analysen er vist i vedleggstabell v5.1. Den er ikke umiddelbart lett tilgjengelig, slik at vi vil forsøke å fremstille resultatene av analysen på en forståelig måte. Dette gjør vi ved at vi først gir en samlet fremstilling av de for-holdene som har hatt betydning for gjennomføring, bortvalg og kompetanse-oppnåelse. Deretter vil vi vise hvordan noe sentrale variabler påvirker den esti-merte sannsynligheten for å henholdsvis ha bestått, ikke bestått eller sluttet i vi-deregående opplæring etter fem år.
I figur 5.1 viser vi alle de variablene som vi gjennom vår analyse har identifi-sert hadde effekt på sannsynligheten for etter fem år ikke å ha bestått eller sluttet i videregående opplæring, sett i relasjon til å ha bestått med studie- eller yrkes-kompetanse.
I figuren er det slik at venstre kolonne med variabler (gutter osv) hadde effekt bare på sannsynligheten for å ikke bestå i forhold til å bestå, under betingelsen alt annet likt. Variablene i midterste kolonne hadde effekt både på sannsynlig-heten for å ikke bestå og på sannsynligsannsynlig-heten for å slutte. Variablene i høyre ko-lonne hadde effekt bare på sannsynligheten for å slutte.
Dersom det ikke står en parentes bak variabelnavnet, betyr det at variabelen hadde positiv effekt på den avhengige variabelen. Et eksempel: variabelen gutter har ikke en parentes bak variabelnavnet. Det betyr at gutter hadde større sann-synlighet for å ikke ha bestått videregående opplæring etter fem år enn jenter, alt annet likt. Dersom det står en parentes med et minustegn bak variabelnav-net, betyr det at variabelen hadde negativ effekt på sannsynligheten for ikke å bestå. Et eksempel: det står minus bak variabelen karakterer. Det betyr at jo be-dre karakterene var, jo lavere var sannsynligheten for å ikke bestå. Når det står
± i parentes bak variabelnavnet, betyr det at effekten av variabelen har forskjel-lig retning i forhold til de to utfallene, å ikke bestå eller å slutte, sammenforskjel-lignet med å bestå.
Figur 5.1 viser at blant bakgrunnsvariablene var det slik at det var større sann-synlighet for å ikke bestå enn å bestå med studie- eller yrkeskompetanse etter fem år for
• Gutter enn jenter
• De som ikke bodde sammen med både mor og far som 15-åringer enn de som gjorde det
• Ikke-vestlige innvandrere sammenlignet med majoritetsungdom
• Ikke vestlige etterkommere sammenlignet med majoritetsungdom
Det var større sannsynlighet for å slutte i videregående opplæring før tida (sam-menlignet med det å bestå med studie- eller yrkeskompetanse etter fem år) for
• De som ikke bodde sammen med både mor og far som 15-åringer enn de som gjorde det
• Ikke-vestlige innvandrere sammenlignet med majoritetsungdom
Figur 5.1 Forhold med signifikant effekt på sannsynligheten for etter fem år ikke å ha bestått eller sluttet i videregående opplæring sett i relasjon til å ha bestått med studie- eller yrkeskompetanse. Resultatene fremkommet ved multinomisk logistisk regresjon. N=9730.
• Ikke-vestlige etterkommere sammenlignet med majoritetsungdom
• Vestlige innvandrere og etterkommerer sammenlignet med majoritetsung-dom
• Ungdom med foreldre med grunnskoleutdanning som høyeste utdanning, sammenlignet med å ha høyere utdanning
• Ungdom som hadde en mor som ikke var i jobb, sammenlignet med å være i jobb
Figur 5.1 viser også noen prestasjonsvariabler som hadde effekt. Vi fant at sann-synligheten for ikke å bestå med studie- eller yrkeskompetanse etter fem år økte
• Jo svakere karakterer fra tiende klasse ungdommene hadde med seg inn i vi-deregående opplæring
• Når ungdommene ikke hadde kommet inn på førsteønske til grunnkurs.
Vi fant også at det var større sannsynlighet for at ungdommene sluttet
• Jo svakere karakterer ungdommene hadde med seg inn i videregående opp-læring fra tiende klasse
• Når ungdommene ikke hadde kommet inn på førsteønske til grunnkurs.
• Når ungdommene hadde hatt ekstra hjelp og støtte i ungdomsskolen Vi har også undersøkt effekten av en lang rekke skoleerfaringsvariable. Dette er variabler som er etablert på grunnlag av svar på spørreskjema da ungdommene gikk i tiende klasse, og de oppfattes som ulike mål på ungdommenes forhold til skolen, slik de selv har opplevd det. Selv om disse dataene er samlet inn i tiende klasse, er det vår vurdering at de kan oppfattes og tolkes som ungdommenes ge-nerelle holdninger og forhold til skole og skolearbeid. At det er grunnlag for dette, begrunner vi med at det i kapittel 10 i forrige rapport fra prosjektet (Mar-kussen m.fl.2006) er vist stor konsistens i ungdommenes svar på slike hold-ningsspørsmål fra tiende klasse og over i videregående opplæring.
Figur 5.1 viser at det var større sannsynlighet for ikke å bestå enn å bestå med studie- eller yrkeskompetanse etter fem år
• For ungdom som ikke viste innsats gjennom å arbeide jevnt og trutt
• For ungdom som syntes det var unødvendig med orientering om videregå-ende opplæring da de gikk i tivideregå-ende klasse
• Jo større fravær de hadde hatt i tiende klasse
• Når ungdommene følte seg sosialt utenfor på skolen
Blant skoleerfaringsvariablene fant vi at sannsynligheten for å slutte, relativt til å bestå, økte
• For ungdom som ikke viste innsats gjennom å bruke tid på lekser
• For ungdom som ikke viste innsats gjennom å ta et skippertak
• For ungdom som ikke hadde ambisjoner om høyere utdanning
• Jo større fravær de hadde hatt i tiende klasse
• Når ungdommene følte seg sosialt utenfor på skolen
• For ungdom som ikke var pliktoppfyllende
• For ungdom som hadde alvorlig avvikende atferd
• Men det var motsatt for ungdom som hadde svært alvorlig avvikende atferd Figur 5.1 viser også at jo mer orientert mot venner ungdommene var, jo større var sannsynligheten både for ikke å bestå og for å slutte, sammenlignet med å bestå.
Vi har også analysert betydningen av to ulike rammefaktorforhold, i hvilket fylke ungdommene gikk på videregående opplæring samt hvilken studieretning de gikk på. Vi har funnet effekt av begge disse variablene. Sannsynligheten for å ikke bestå var – sammenlignet med Buskerud – større for elever som gikk på vi-deregående opplæring i Hedmark. For de andre fylkene var det ingen forskjell i forhold til å bestå eller ikke.
Når vi så på sannsynligheten for å slutte i forhold til det å bestå med studie-eller yrkeskompetanse, fant vi at det var større sannsynlighet for å slutte i Oslo, Vestfold, Akershus og Hedmark (størst i Oslo, lavest i Hedmark), sammenlig-net med Buskerud. Det var ingen signifikant forskjell i sannsynligheten for å slutte mellom elever i Buskerud, Telemark og Østfold.
Til slutt viser vi effekten av å gå på ulike studieretninger på sannsynligheten for ikke å bestå og å slutte. Referansestudieretning (den vi sammenligner de an-dre med), er studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag. Vi fant da at ungdom på studieretning for idrettsfag, studieretning for musikk, dans og drama og ungdom på allmennfaglig påbygging hadde større sannsyn-lighet for ikke å bestå, og at ungdom på studieretning for mekaniske fag hadde større sannsynlighet for å bestå, sammenlignet med studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag, alt annet likt.
Vi fant også at ungdom på studieretningene for musikk, dans og drama, me-kaniske fag, helse- og sosialfag, hotell- og næringsmiddelfag, naturbruk, trear-beidsfag, salg og service og formgivningsfag, alle hadde større sannsynlighet for å slutte enn ungdom på studieretning for allmenne, økonomiske og administra-tive fag, alt annet likt. Ungdom på allmennfaglig påbygging hadde mindre
sann-synlighet for å slutte sammenlignet med ungdom på studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag.
Denne fremstillingen av hvilke variabler som hadde effekt på sannsynlighe-ten for ensannsynlighe-ten å ikke bestå eller å slutte, sier ikke noe om styrken på effeksannsynlighe-ten av de enkelte variablene. Dette skal vi imidlertid illustrere i kapittel 5.3 for en del sentrale variabler. Her vil vi bare kort nevne at for alle variablene knyttet til sko-leerfaringer (innsats, motivasjon og tilpasning til skolen; og vi kan inkludere fri-tidsvariabelen venneorientert i dette bildet) har vi funnet liten effekt. Den mak-simale effekten på sannsynlighetene for å bestå, ikke bestå eller slutte tilsvarer en endring i sannsynligheten på 3–4 prosentpoeng opp eller ned for de tre ut-fallene. 55
For bakgrunnsvariablene har vi funnet sterkere effekter. Det samme gjelder for effekten av å gå på ulike studieretninger. Effekten av å gå på videregående opplæring i ulike fylker på sannsynligheten for å bestå, ikke bestå eller slutte er derimot ikke særskilt sterk. Styrken i betydningen av bakgrunnsvariable, studie-retnings- og fylkestilhørighet, presenteres, analyseres og drøftes nedenfor.