Hvordan var lærlingenes kompetanseoppnåelse fem år etter at de gikk ut av ungdomsskolen? I kapittel 3.1 synliggjorde vi hvorfor og hvordan de med lære-kontrakt kan ende opp med ulike former for kompetanse, ved å skissere mulige alternative løp de kan ha fulgt. I det følgende er vi interessert i å vise hvor mange av ungdommene med lærekontrakt som faktisk endte opp med kompetanse, enten yrkeskompetanse (fag-/svennebrev eller yrkeskompetanse fra skole), stu-diekompetanse, eller dobbelkompetanse. For hver enkelt ungdom som var re-gistrert med lærekontrakt mellom 2004 og 2007, er kompetanseform per høsten 2007 registrert.
Figur 3.1 gjengir den samlede andel av dem som hadde vært registrert med lærekontrakt i perioden 2004 til 2007, som hadde oppnådd yrkes- og/eller stu-diekompetanse i løpet av fem år etter grunnskolen.
Vi fant at i alt 70,9 prosent av lærlingene hadde oppnådd studie- og/eller yrkes-kompetanse fem år etter at de gikk ut av grunnskolen. Motsatt hadde 29,1 prosent av dem ikke oppnådd noen av disse kompetanseformene (figur 3.1).
Vi vet fra før (figur 2.1, kapittel 2.1) at i alt 65,8 prosent av det samlede ung-domskullet hadde oppnådd studie- eller yrkeskompetanse fem år etter, mens 34,2 prosent altså ikke hadde oppnådd slik kompetanse og dermed hadde kom-petanse på lavere nivå. Sammenlignet med ungdomskullet som sådan var det dermed en større andel lærlinger som oppnådde kompetanse. Dette er som ven-tet. I forhold til alle de ungdommene som velger seg til yrkesfag, må de som kommer så langt at de får lærekontrakt, generelt sies å være en selektert gruppe.
Vi har i tidligere rapporter i dette prosjektet vist at den mest omfattende utvel-gelsen i videregående opplæring foregår forut for tildelingen av læreplasser:
Bortvalget er først og fremst et yrkesfagfenomen, bortvalget er særlig stort ved overgangen mellom andre og tredje år i videregående opplæring (se figur 2.19), og de som får lærekontrakt har bestemte kjennetegn som gjør dem mer attrak-tive for lærebedriften (Markussen og Sandberg 2004, Markussen og Sandberg 2005, Markussen m.fl. 2006).
Figur 3.1 Andel lærlinger (2004–2007) som har oppnådd yrkes- og/eller studiekompetanse i videregående opplæring høsten 2007, fem år etter at de gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002. N=1931.
7
Figur 3.1 viser at det var visse forskjeller mellom de sju fylkene som deltok i undersøkelsen. Den fylkesvise variasjonen i lærlingenes kompetanseoppnåelse var likevel betydelig mindre enn den tilsvarende for hele ungdomskullet. For-skjellen mellom fylket med flest og færrest lærlinger som oppnådde kompetanse var nesten fem prosentpoeng, mens den var nær ni prosentpoeng for ungdoms-kullet som sådan (jf. figur 2.1).
Av figur 3.1 ser vi at Telemark (73,6 prosent), Buskerud (72,3 prosent) og Akershus (71,5 prosent) hadde relativt flere lærlinger som oppnådde yrkes- og eller studiekompetanse, sammenliknet med gjennomsnittet for fylkene. Vi vet at nettopp Buskerud, Akershus og Telemark, sammen med Oslo, var de fylkene som alt i alt hadde relativt flest ungdommer som oppnådde studie- og/eller yr-keskompetanse (figur 2.1, kapittel 2). Figur 3.1 viser at lærlingene i Oslo opp-nådde kompetanse i omtrent samme grad som gjennomsnittet av fylkene. I fyl-kene Østfold, Vestfold (begge 69,6 prosent), og Hedmark (68,9 prosent) var det færre lærlinger enn gjennomsnittet som oppnådde yrkeskompetanse eller stu-diekompetanse i løpet av fem år. De samme tre fylkene lå under gjennomsnittet for kompetanseoppnåelse også generelt (figur 2.1).
Vi har undersøkt hvordan lærlinger som har eller ikke har bestått, fordelte seg på nærmere spesifiserte undergrupper, som vist i figur 3.2.
Figur 3.2 Kompetanseoppnåelse, gjennomføring og bortvalg av videregående opplæring blant 1931 lærlinger (2004–2007), som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002 målt fem år etter, høsten 2007.
S
Figur 3.2. viser oss at:
– i alt 64,2 prosent av de som hadde vært registrert med lærekontrakt hadde oppnådd yrkeskompetanse. 63,6 prosent oppnådde yrkeskompetanse i form av fag-/svennebrev, 0,6 prosent oppnådde yrkeskompetanse fra skole.
– 3,5 prosent hadde oppnådd dobbelkompetanse, det vil si både studie- og yr-keskompetanse.
– 3,2 prosent hadde oppnådd studiekompetanse.
– 4,6 prosent hadde sluttet før de var ferdige, det vi si før de hadde gjennomført hele løpet.
– 24,5 prosent av kullet hadde gjennomført, men ikke bestått.
Sammenlignet med ungdomskullet som helhet (figur 2.1), var det, som allerede vist, samlet sett flere av lærlingene som oppnådde kompetanse (70,9 prosent mot 65,8 prosent). Sett i forhold til kompetanseoppnåelse, gjennomføring og bortvalg i hele ungdomskullet (figur 2.2, kapittel 2), var det færre av lærlingene som sluttet, 4,6 prosent mot 14,8 prosent av alle ungdommene. Derimot var det flere blant lærlingene enn i ungdomskullet som helhet som hadde gjennomført, men ikke bestått (24,5 prosent mot 19,4 prosent).
I figur 3.3 ser vi hvordan lærlingenes kompetanse, gjennomføring og bort-valg fordelte seg i hvert av de sju fylkene. I denne figuren (og i etterfølgende fremstillinger av kompetanseoppnåelse, gjennomføring og bortvalg blant un-dergrupper av lærlinger) markerer heldekkende farge oppnådd studie- og/eller yrkeskompetanse, mens forskjellige mønstre markerer ikke oppnådd studie- el-ler yrkeskompetanse.
De enkelte fylkenes fordeling kan i figur 3.3 sammenlignes med gjennom-snittet for alle fylker i figurens øverste stolpe. For det første gjenkjenner vi bildet fra figur 3.1, nemlig at Telemark, Buskerud og Akershus hadde flest lærlinger som oppnådde kompetanse, mens færrest oppnådde kompetanse i Hedmark, Østfold og Vestfold. I tillegg var det fylkesvise forskjeller i fordelingen på ulike former for kompetanse, og i forhold til hvor mange som av ulike årsaker ikke hadde bestått (figur 3.3).
Mer enn seks av ti som hadde lærekontrakt, fullførte med fag- eller svenne-brev. I gjennomsnitt fant vi at 63,6 prosent av alle registrerte lærlinger i løpet av 2004 til 2007, hadde oppnådd yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev i lø-pet av fem år etter at de gikk ut av tiendeklasse. Her lå Telemark langt over gjen-nomsnittet. I Telemark var andelen lærlinger med yrkeskompetanse etter lære høyest (70,9 prosent). I den motsatte enden hadde Vestfold den laveste andel
lærlinger som oppnådde yrkeskompetanse etter lære (59,5 prosent). Akershus lå på omtrent samme lave nivå som Vestfold, 60,9 prosent av de som hadde hatt lærekontrakt oppnådde yrkeskompetanse etter å ha gått læretiden ut. Andelen som hadde oppnådd yrkeskompetanse etter lære i Oslo var 62,4 prosent, i Hed-mark 63 prosent, i Østfold 65,6 prosent, og i Buskerud 66,7 prosent.
Alt i alt var det bare noen svært få, 0,6 prosent, av de som hadde vært registrert som lærlinger, som senere oppnådde yrkeskompetanse fra skole. Figur 3.3 av-dekker at det var en viss fylkesvis variasjon også her. Dette skyldes to fylker som dro opp gjennomsnittet: Blant lærlingene i Vestfold (1,7 prosent) og Østfold (1,4 prosent) var yrkeskompetanse fra skole en vanligere kompetanseform enn i fylkene ellers. Blant unge med lærekontrakt var dette jevnt over et uvanlig løp.
I Hedmark, Telemark og Oslo var det for eksempel ingen i vårt utvalg som had-de hatt lærekontrakt og oppnådd yrkeskompetanse fra skole.
En liten andel, 3,2 prosent, av alle som hadde hatt lærekontrakt, hadde opp-nådd studiekompetanse etter fem år. Når vi går nærmere inn på spørsmålet om hvor mange av de som hadde hatt lærekontrakt, som endte opp med studie-Figur 3.3 Kompetanseoppnåelse, gjennomføring og bortvalg av videregående opplæring blant 1931 lærlinger (2004–2007) som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002 målt fem år etter, høsten 2007. Fordelt på sju fylker. N for det enkelte fylke, se figur 3.1. p<0,01 (kjikvadrattest)
4
sluttet før de var ferdige gjennomført - ikke bestått studiekompetanse yrkeskompetanse i skole yrkeskompetanse i lære studie- og yrkeskompetanse
kompetanse, ser vi av figur 3.3 at andelen var høyere enn gjennomsnittet i tre av fylkene: Akershus (5,1 prosent), Vestfold (4,7 prosent) og, om enn i liten grad, Oslo (3,6 prosent). Hedmark var som gjennomsnittet, mens det var mindre vanlig at de som hadde hatt lærekontrakt endte med studiekompetanse i Øst-fold (1,4 prosent), Buskerud (1,2 prosent) og Telemark (0,9 prosent). Akershus og Vestfold skilte seg dermed ut, med forholdsvis mange med studiekompetan-se og få med fag-/svennebrev. Motsatt oppnådde færrest med lærekontrakt i Te-lemark studiekompetanse og klart flest fag-/svennebrev.
Totalt hadde 3,5 prosent av alle med lærekontrakt oppnådd dobbelkompe-tanse (både studie- og yrkeskompedobbelkompe-tanse) etter fem år. Av figur 3.3 fremgår det at andelene med dobbelkompetanse var høyest i hovedstadsområdet. I Akers-hus gjaldt dette 5,1 prosent av dem med lærekontrakt, i Oslo 4,6 prosent. Fær-rest med dobbelkompetanse fant vi i Østfold (1,1 prosent) og Telemark (1,8 prosent), der det også alt i alt var færrest ungdom med slik kompetanse (jf. figur 2.3, kapittel 2).
Det er rimelig å anta at noe av den fylkesvise variasjonen i typen kompetanse lærlingene oppnådde, gjenspeiler de tradisjonelt dominerende utdanningsval-gene og dermed de vanligste veiene til kompetanse innenfor et fylke. Hoved-stadsfylkene Oslo og Akershus hadde for eksempel generelt flest søkere til stu-dieforberedende retninger høsten 2002, med henholdsvis 59 og 51 prosent, mens Hedmark og Telemark hadde flest søkere til yrkesfaglige retninger med henholdsvis 64 og 62 prosent (jf. tabell 2.1, kapittel 2).
I alt 29,1 prosent av alle som hadde hatt lærekontrakt, oppnådde verken yr-kes-, studie- eller dobbelkompetanse. Også her var det noen fylkesvise forskjel-ler. Vi ser først på andelen som forlot videregående opplæring før de skulle. Fi-gur 3.3 viser at 4,6 prosent av alle som hadde hatt lærekontrakt hadde sluttet.
Som tidligere vist var det dermed langt færre blant lærlingene som sluttet, enn blant ungdommene sett under ett (4,6 prosent mot 14,8 prosent av alle, jf. figur 2.2, kapittel 2).
Som i den tilsvarende figur 2.3, konsentrerer vi oss her om nettobortvalget, altså hvor mange av lærlingene som sluttet før de var ferdige, og som ikke hadde returnert til videregående opplæring. Hovedstadsregionen hadde det største omfanget av slutting blant lærlingene. Lærlinger herfra sluttet i større grad enn andre før de var ferdige, andelen var 6,6 prosent i Oslo og 6,4 prosent i Akers-hus. I kapittel 3.3 viser vi bruttobortvalget blant lærlinger, som inkluderer alle lærlinger som hadde sluttet en eller annen gang i løpet av videregående opplæ-ring.
Av figur 3.3 går det frem at en fjerdedel, 24,5 prosent, av alle som hadde hatt læ-rekontrakt, gjennomførte uten å bestå videregående opplæring. Dette betyr at ung-dommene ikke innfridde kravene til bestått videregående opplæring. Grunnen kan for eksempel være at de ikke hadde gått opp til fag- eller svenneprøven, at de hadde strøket til fag- eller svenneprøven, at de hadde strøket i skolefag, at skolen manglet grunnlag for å sette karakter på grunn av høyt fravær, eller andre årsaker. Andelen registrerte lærlinger som gjennomførte opplæringen uten å bestå i løpet av fem år, var over gjennomsnittet i tre av fylkene. Hedmark hadde høyeste andel med lære-kontrakt som gjennomførte uten å bestå (28,3 prosent), fulgt av Østfold (27,5 pro-sent) og Vestfold (26,4 propro-sent). Som vi skal se i neste kapittel, fortsatte en betyde-lig andel av disse ungdommene inn i sitt sjette opplæringsår etter grunnskolen.