Studieretningstilhørighet har sterk effekt på

Tidligere i denne rapporten har vi sett at det var stor variasjon mellom ulike stu-dieretninger i gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring etter fem år (figur 2.14). Vi vet at det var store forskjeller i prestasjo-ner fra grunnskolen mellom elever på de ulike studieretningene, og at tidligere prestasjoner var en svært viktig faktor for å forklare senere atferd og suksess i utdanningssystemet. På denne bakgrunn er det grunn til å anta at mye av vari-asjonen mellom studieretningene som vi observerte i figur 2.14 skyldes syste-matiske forskjeller i elevsammensetningen på de ulike studieretningene, men elevsammensetningen forklarer sannsynligvis ikke alt. Den multivariate

analy-57 I prosjektbeskrivelsen til oppdragsgiver var dette formulert slik: «Det kunne derfor være av interesse å foreta en sammenligning av en del rammeforhold i de sju fylkene. Aktuelle forhold å sammenligne kan være befolkningens generelle utdanningsnivå, befolkingens inntektsnivå, arbeidsledighet, andel trygde-mottaker og sosialklienter, urbanitet, endring i befolkningssammensetting, inn- og utflytting, ung-domsarbeidsmarkedet, kostnader per elev, oppfølgingstjenestens organisering, skolestruktur, organiser-ing av videregående opplærorganiser-ing i fylket, politisk styrorganiser-ing av videregående opplærorganiser-ing, fagopplærorganiser-ingens or-ganisering, lærerkompetansen, andel elever med enkeltvedtak, spesialundervisningens oror-ganisering, utdanningshistorikk med mer. (…) En slik studie kan sannsynliggjøre at noen av de fylkesvise forskjel-lene kan forklares med ulikhet i slike rammefaktorer, men resultatet kan like gjerne være at her finner vi ingen samvariasjon mellom ulike rammefaktorer og bortvalget i det enkelte fylke».

sen gjør det mulig å undersøke hvordan sannsynligheten for å ha bestått, ikke bestått og sluttet i videregående opplæring etter fem år ser ut på de ulike studie-retningene når vi holder andre relevante variabler, som blant annet ungdom-menes karakterer fra grunnskolen, konstant. De store variasjonene i elevsam-mensetningen mellom ulike studieretninger med tanke på karakterer fra grunnsko-len gjør at de estimerte sannsynlighetene når vi holder denne variabegrunnsko-len kontant, vil være svært forskjellig fra fordelingen mellom studieretningene som vi observerte i den bivariate analysen i figur 2.14. Vi kommer tilbake til betydningen av karak-terer fra grunnskolen for gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring i del 5.3.9.

Før vi ser nærmere på variasjonen i sannsynlighetene mellom ulike studieret-ninger for å henholdsvis ha bestått, ikke bestått eller sluttet i videregående opp-læring etter fem år (figur 5.8), er det viktig å minne om at nivået på sannsynlig-hetene i stor grad påvirkes av hvilken gruppe vi velger å estimere sannsynlighe-ter for. I figur 5.8 har vi, i likhet med i de øvrige sannsynlighetsberegningene i dette kapitlet, estimert sannsynligheten for ungdommer som hadde karakter-snitt fra grunnskolen til svarende gjennomkarakter-snittet for hele utvalget, som er lik 3,93 (avrundet til 4,00 i beregningene). På noen studieretninger, som for eksem-Figur 5.8 Estimerte sannsynligheter for å ha bestått, gjennomført uten å bestå eller sluttet i videregående opplæring etter fem år etter studieretning. Logit-estimat, N = 9730.

pel musikk, dans og drama var den faktiske gjennomsnittskarakteren blant elev-ene høyere enn snittet for hele utvalget (0,75 karakterpoeng), mens på andre studieretninger, som for eksempel trearbeidsfag (TR) lå det faktiske karakter-snittet lavere enn karakter-snittet for hele utvalget (0,9 karakterpoeng).

Figur 5.8 viser at når vi kontrollerer for de andre grunnskole- og bakgrunns-variablene, samt fylke, var sannsynligheten for å ha gjennomført videregående opplæring uten å bestå høyest på de studieforberedende retningene musikk, dans og drama (MD), idrettsfag (ID) og allmennfaglig påbygging (AF påbyg).

Motsatt finner vi at sannsynligheten for å ikke ha bestått var lavest på studieret-ningene byggfag (BY) og mekaniske fag (ME).

Hvis vi ser på de estimerte sannsynlighetene for å ha sluttet i videregående opplæring etter fem år i figur 5.8, ser vi at denne sannsynligheten var klart høy-est på studieretningen hotell- og næringsmiddelfag. Som vi husker fra figur 2.14 hadde hotell- og næringsmiddelfag høyest bortvalgsandel i den bivariate analy-sen, og figur 5.8 viser altså at dette opprettholdes etter at det er kontrollert for andre variabler, selv om forskjellen ikke er like stor. Dette tyder på at kjennetegn ved elevsammensetningen som vi har kontrollert for i vår analyse, ikke alene kan forklare den høye bortvalgsandelen på hotell- og næringsmiddelfag. Etter hotell- og næringsmiddelfag er sannsynligheten for å ha sluttet høyest på stu-dieretningene trearbeidsfag (TR), elektrofag (EL) og salg og service (SA). Vi fin-ner også at sannsynligheten for å ha sluttet var klart høyere på musikk, dans og drama (MD) enn på de øvrige studieforberedende retningene, kontrollert for de andre variablene i analysen. Musikk, dans og drama (MD) var en av studieret-ningene med høyest beståttandel i figur 2.14, men den multivariate analysen vi-ser altså at når det er kontrollert for tidligere prestasjoner og andre relevante va-riabler så var sannsynligheten for å ha gjennomført uten å bestå eller sluttet i vi-deregående opplæring relativt høy innenfor denne studieretningen. Vi fant også at sannsynligheten for å ha sluttet fortsatt var høyere på de yrkesfaglige studie-retningene mekaniske fag (ME), formgivningsfag (FO), helse- og sosialfag (HS) og naturbruk (NA) enn på allmenne, økonomiske og administrative fag (AF).

Byrhagen m.fl. (2006: 41) finner også at bortvalgstilbøyeligheten er høyere på studieretningen musikk, dans og drama (MD) enn på allmenne, økonomiske og administrative fag (AF), når det kontrolleres for karakterer fra grunnskolen.

Motsatt finner vi at sannsynligheten for å ha sluttet var lavest for ungdom på all-mennfaglig påbygging, alt annet likt.

Vi vil bruke studieretning for musikk, dans og drama som en illustrasjon for å forklare forskjellen på observert og estimert variasjon. Når vi så på den faktis-ke gjennomføringen av videregående opplæring i figur 2.14 fant vi at musikk,

dans og drama hadde høy beståttandel og lav andel sluttet eller ikke bestått. At den estimerte sannsynligheten for å henholdsvis ha bestått, ikke bestått eller sluttet i videregående opplæring etter fem år for ungdom på musikk, dans og drama (figur 5.8) skiller seg betydelig fra de observerte andelene, viser at den høye beståttandelen som vi fant i den bivariate analysen, i all hovedsak skyldes at denne studieretningen rekrutterer elever med svært gode karakterer fra grunnskolen (4,75). Dette ser vi dersom vi estimerer sannsynlighetene for å ha bestått, ikke bestått eller sluttet for en ungdom på musikk, dans og drama, og setter karakteren til 4,75 i stedet for 4, som er snittet for hele utvalget. De esti-merte sannsynlighetene for denne studieretningen blir da 79,7 prosent bestått, 13,9 prosent gjennomført uten å bestå og 6,5 prosent sluttet før de var ferdige.

Vi ser at høy kompetanseoppnåelse på studieretning for musikk, dans og drama i stor grad skyldes elevenes karakterer. Man kan si at det høye karakternivået hos elevene motvirker forhold ved studieretningen som trekker i retning av å slutte eller å ikke bestå.

At det fortsatt er variasjon mellom studieretningene etter kontroll for en rek-ke variabler, herunder karakterer, viser at den studieretningsvise variasjonen i gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse ikke alene kan forklares med de kjennetegnene ved eleven som vi har kontrollert for.

Dette peker i retning av at det kan være noe særegent ved og innen den enkelt studieretning, som bidrar til å skape denne variasjonen. Vi kan ikke, på grunn-lag av våre data, finne ut hvilke studieretningsspesifikke forhold dette kan være.

Men skulle dette undersøkes nærmere, kunne man tenke seg noen hypoteser som grunnlag for en slik undersøkelse, for eksempel at dette har noe med lærer-kompetansen, ulike arbeidsmåter eller ulike kulturer på læringsarenaene i skole og bedrift å gjøre. Skulle vi peke på behov for videre forskning omkring bort-valgsproblematikken, ville en undersøkelse med sikte på å avdekke studieret-ningsinterne forhold som kunne bidra til å forklare variasjon i gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse studieretningene i mellom være en viktig og interessant studie.

5.3.8 Svak effekt av fravær i grunnskolen på