Videre forskning

Denne masteroppgaven startet med å peke på noen problemer som realfagene står overfor i dag. Det største problemet ser ut til å være svak rekruttering til høyere utdanning i realfag, og spesielt til utdanning av framtidige realfagslærere (Jelstad, 2012). Samtidig gjennomføres det en vurdering FOR læring «revolusjon» i nasjonale og internasjonale skoler (Brøyn, 2013;

Hattie, 2009a). Jeg har i denne studien sett på hvordan noen elever opplever og beskriver bruk av vurdering FOR læring i naturfag. Funnene kan tyde på at bruk av vurdering FOR læring kan være et didaktisk verktøy som kan fremme naturfaglig allmenndannelse, og på den måten bidra til at elever opplever naturfaglig kompetanse som et meningsfullt verktøy å ha med seg i bagasjen videre i livet (Kolstø, 2007). Flere data kan tyde på at forskningsdeltakerne i denne studien sitter med en slik opplevelse gjennom at de beskriver en opplevelse av å lære mer naturfag, at de blir mer bevisste sin egen læringsprosess, og at de får den struktur og den

141 støtten de trenger gjennom bruk av vurdering FOR læring. Som studiens kontekst viser har mange av elevene opplevd å bedre prestasjonsnivået sitt i naturfag løpet av dette skoleåret.

Forskningsdeltakerne uttrykker det som at karakteren i naturfag kommer til å «ramle» eller

«falle av» hvis det ikke lengre blir praktisert vurdering FOR læring i naturfag. Det kan derfor se ut til at forskningsdeltakerne har en opplevelse av det Tharp & Gallimore (1988) beskriver som «rousing minds to life».

For videre forskning kan det vært interessant å dybdeintervjue flere elever på ulike nivåer i den norske skolen. På den måten kan man høste flere kunnskaper om hvordan elever beskriver og opplever bruk av vurdering FOR læring i naturfag. Det kan være andre årsaker enn bruk av vurdering FOR læring som kan forklare, eller bidra til å forklare funnene i denne studien.

Naturfaglærer Mathias har en bred og solid utdanning i realfag, noe som kan spille en viktig rolle. I tillegg har han utdanning som trener gjennom Olympiatoppen. En trenerutdanning som har bidratt til at Mathias kanskje har lettere for å innta en rolle som «coach», istedenfor

«dommer» i sin samhandling med elevene (Slemmen, 2010). Endelig så har han mange års erfaring som lærer, en erfaring som også kan bidra til at han mestrer klasseledelse på et slikt nivå som han gjør. Samtidig kan alle faktorene bidra til at Mathias mestrer bruk av vurdering FOR læring på det nivået som han gjør.

Black & William mener at det er behov for å forske mer på bruk av vurdering FOR læring i forhold til alder, etnisitet og kjønn (Black & Wiliam, 2006). Min studie besto av to gutter og to jenter, der funnene viste at det var noen små forskjeller mellom kjønnene. Spennende hvis noen tar tak i dette fenomenet.

Spennende hadde det også vært hvis noen hadde designet et kasus-studie der de hadde fulgt en klasse som bruker vurdering FOR læring i naturfag. En slik forskning kan gi svar som min studie ikke kan besvare. For eksempel hvordan naturfaglærere erfarer og opplever fenomenet fra sitt ståsted og hvordan samhandlingen i klassen foregår. Det kan bidra til verdifull

klasseromsforskning som kan bidra til å belyse flere sider ved bruk vurdering FOR læring.

Hodgson & Pyle (2010) fant at bruk av vurdering FOR læring hadde noen allmenngyldige sider, men at det var spesielt nyttig for naturfag. Denne masteroppgaven har funn som beskriver at bruk av vurdering FOR læring kan bidra til naturfaglig allmenndannelse. Videre forskning som tar opp denne tråden kan gi flere og nyttige kunnskaper på området.

142 Interessant har det også vært hvis noen forsket kvantitativt med den hensikt å finne ut om elever som går i klasser der det brukes vurdering FOR læring i naturfag presterer bedre, enn de som ikke gjør det. Det samme kan gjøres i forhold til gjennomstrømming i den

videregående skolen; bidrar bruk av vurdering FOR læring til at færre «dropper ut» av videregående? Slike kvantitative undersøkelser kan for eksempel følges opp med kvalitative intervjuer.

Videre forskning kan også rette søkelyset på om bruk av vurdering FOR læring kan bidra til at flere elever opplever mestring i naturfag, og dermed søker realfag i den videregående skolen.

Det samme kan undersøkes i forhold til om vurdering FOR læring bidrar til at flere søker realfag på universitets- og høyskolenivå, spesielt til realfagslærerutdanninger.

Tharp & Gallimore (1988) påpeker at ingen lærer eller utvikler seg i et sosialt vakuum, heller ikke lærere eller lærerstudenter. Akkurat som elever trenger noen som kan assisterer dem gjennom den nærmeste utviklingssonen, og mot deres potensielle utviklingsnivå, så trenger de som skal assistere dem den samme strukturen og støtten fra noen som er mer kompetent enn dem selv (Vygotsky, 1978). Videre forskning kan for eksempel være aksjonsforskning der man assisterer naturfaglærere eller realfagslærerstudenter slik at de mestrer å ta i bruk vurdering FOR læring i naturfag.

Norske utdanningsmyndigheter og skoler ønsker at vurdering FOR læring skal brukes i klasserommene. Spennende forskning kan være å studere nærmere hvordan det legges til rette for at dette skal skje. Hvordan bidrar for eksempel ledelsen ved skolen, hvordan bidrar

skoleledelsen på kommunenivå, hvordan bidrar skoleledelsen på fylkesnivå, hvordan bidrar de på departementsnivå for å legge til rette for at vurdering FOR læring skal implementeres?

Hvordan har slik tilrettelegging foregått ved skoler der lærere har lykkes med å ta i bruk vurdering FOR læring i naturfag?

I denne masteroppgaven er det funn som kan tyde på at lærere ikke bruker de ordene som er sentrale i vurdering FOR læring feltet. Ingen av forskningsdeltakerne hadde noen erfaring med og dermed ingen opplevelse av «vurdering FOR læring», «vurdering AV læring» eller

«underveisvurdering» før studien startet. Som funnene viser er det i dette klasserommet tatt i bruk ni av de ti veiledende prinsippene for vurdering FOR læring (Assessment Reform Group, 2002; Slemmen, 2010; Utdanningsdirektoratet, u.å.-j). Det praktiseres dermed vurdering FOR læring selv om ordene som er knyttet til vurderingsfeltet ikke er gjort kjent for elevene, og

143 heller ikke brukes i klasserommet. Videre forskning kan kanskje avdekke om dette er en vanlig praksis? Og om for eksempel Elevundersøkelsen og andre undersøkelser som skal avdekke om det praktiseres vurdering FOR læring, tar høyde for om elevene er kjente med ordene eller ei?