6. DISKUSJON
7.5. Ettertanke
Min erfaring med og opplevelse av bruk av vurdering FOR læring var som beskrevet i
innledningen positiv, men det var min opplevelse. Derfor var det viktig for meg å forske på et elevperspektiv, der elevene sine stemmer kunne komme fram. Aldri hadde jeg på forhånd trodd at forskningsdeltakerne på tvers av kjønn og faglig nivå skulle beskrive så positive opplevelser som de gjør i denne masteroppgaven. Essensen i denne studien er nemlig deltakernes positive opplevelser med bruk av vurdering FOR læring i naturfag. Deltakernes positive opplevelser begrunnes med at de lærer mer naturfag, at de blir bevisstgjorte sin
146 læringsprosess, og at de får den strukturen og den støtten som muliggjør en slik læring og dermed utvikling. Disse resultatene er svært inspirerende for meg som naturfaglærer, og det motiverer til fortsatt satsing på bruk av vurdering FOR læring i naturfag.
Det har underveis i studien vært spennende og interessant å oppleve at læring har vært sentralt også for min egen del. Jeg har lært mye nytt og nyttig om bruk av vurdering FOR læring i naturfag. En kompetanse som jeg kommer til å ta med meg i min jobb som lærer. Spesielt inspirerende har det vært å lære hvordan bruk av tydelige læringsmål kan øke læringstrykket i et naturfagklasserom. Videre hvordan disse læringsmålene setter standarden for
vurderingskriteriene og de tilbake- og framovermeldingene som baseres på disse.
Forskningsdeltakerne beskriver det som «en rød tråd» i vurderingsarbeidet. I skrivende stund har jeg søkt på en stipendiatstilling i naturfagdidaktikk. Drømmen er å få forske videre på bruk av vurdering FOR læring i naturfag.
147
LITTERATURLISTE
Aasland, B. (2009). Om å vurdere og bli vurdert. I L. Monsen, H. Bjørnsrud, L. Nyhus & B. Aasland (Red.), Kvalitet i skolen. Forskning, erfaringer og utvikling. Oslo: Cappelen Damm AS.
Almendingen, S. F., Klepaker, T. & Tveita, J. (2003). Det bortkomne faget … Naturfaget tilbake i norsk grunnskole Synteserapport for prosjektet: Natur- og miljøfag etter Reform 97, en evaluering ut fra et elevperspektiv. Oslo: Forskningsrådet.
Assessment Reform Group. (2002). Assessment for Learning: 10 principles. Lokalisert, på http://www.aaia.org.uk/content/uploads/2010/06/Assessment-for-Learning-10-principles.pdf
Berk, L. & Winsler, A. (1995). Scaffolding Children`s Learning: Vygotsky and Early Childhood Education. Washington DC: National Association for the Education of Young Children.
Black, P. & Harrison, C. (2001). Self-and peer-assessment and taking responsibility: the science student`s role in formative assessment. School Science Review, 83(302), 43-49.
Black, P. & Wiliam, D. (1998). Inside the black box: Raising Standards Through Classroom Assessment.
Phi Delta Kappan, 80(2), 139-+.
Black, P. & Wiliam, D. (2006). Assessment for Learning in the Classroom. I J. Gardner (Red.), Assessment and Learning (s. 9-25). London: Sage.
Brøyn, T. (2013). En stille revolusjon innenfor vurdering - men matematikklærerne henger etter.
Bedre skole. Tidsskrift for lærere og skoleledere(1), 40-42.
Dale, E. L. (2009). Fellesskolens utfordringer. Bedre skole. Tidsskrift for lærere og skoleledere(1), 75-80.
Dobson, S., Engh, K. D., Engvik, G., Gamlem, S. T. M., Hartberg, E. & Tellefsen, H. K. (2012).
Vurderingspraksisen i skolen må bli bedre. Utdanning, 27(2), 30-31.
Dysthe, O. (2008). Klasseromsvurdering og læring. Bedre skole. Tidsskrift for lærere og skoleledere(4), 16-23.
Eggen, N. A. (1999). Godfoten. Samhandling - veien til suksess. Oslo: Aschehoug.
Engh, K. D. (2007). Elevmedvirkning i vurderingsarbeidet. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 1(91), 107-119.
Engh, K. R., Dobson, S. & Høihilder, E. K. (2007). Vurdering for læring. Kristiansand: Høyskoleforl.
Erickson, F. (1986). Qualitative Methods in Research on Teaching. I M. C. Wittrock (Red.), Handbook of Research on Teaching (s. 119-161). New York: Mac Millan Publishing Company.
Gardner, J. (2006). Assessment and Learning: An Introduction. I J. Gardner (Red.), Assessment and learning (s. 1-5). London: Sage.
Gjøsund, P. & Huseby, R. (2007). I fokus. Observasjonsarbeid i skolen. Oslo: N.W.Damm & Søn.
Gudmundsdottir, S. (1992). Den kreative forskningsprosessen. Norsk Pedagogisk Tidskrift, 76(5), 266-276.
Gudmundsdottir, S. (1997). Forskningsintervjuets narrative karakter. I B. Karseth, S. Gudmundsdottir
& S. Hopmann (Red.), Didaktikk: Tradisjon og fornyelse: Festskrift til Bjørg Brandtzæg Gundems 70-årsdag (s. 202-216). Oslo: UiO, Pedagogisk Forskningsinstitutt.
Gudmundsdottir, S. (2004). Kasusstudier av undervisning og læring i klasserommet. Et sosiokulturelt perspektiv. I T. Pettersson & M. B. Postholm (Red.), Klasseledelse. Oslo: Universitetsforlaget.
Hagen, Ø. (2007). Mellom håndverk og refleksivitet. Om kvalitetssikring av kvalitative forskningsintervju. Trondheim: NTNU.
Hagtvet, B. E. (2009). Evaluering i et læringsperspektiv. I J. Frost (Red.), Evaluering - i et dialogisk perspektiv (s. 75-98). Oslo: Cappelen Damm AS.
Hannisdal, M. & Ringnes, V. (2007). Modeller og modellbruk i naturfagene. I D. Jorde & B. Bungum (Red.), Naturfagdidaktikk (s. 111-124). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Hattie, J. (2009a). The Black Box of Tertiary Assessment: An Impending Revolution. I L. H. Meyer, S.
Davidson, H. Anderson, R. Fletcher, P. M. Johnston & M. Rees (Red.), Tertiary Assessment &
148 Higher Education Student Outcomes: Policy, Practice & Research (s. 259-275). Wellington, New Zealand: Ako Aotearoa.
Hattie, J. (2009b). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement.
New York: Routledge.
Haug, P. (2009). Kvalitet i skulen og internasjonal påverknad. I L. Monsen, H. Bjørnsrud, L. Nyhus & B.
Aasland (Red.), Kvalitet i skolen. Forskning, erfaringer og utvikling. Oslo: Cappelen Damm AS.
Heggli, T. M. (2002). "Steg for steg" i praksis : En kasusstudie. (Vol. nr 12). Trondheim: Tapir akademisk forlag.
Hodgson, C. & Pyle, K. (2010). A Literature Review of Assessment for Learning in Science. Lokalisert på http://www.nfer.ac.uk/publications/AAS01
Hodgson, J., Rønning, W., Skogvold, A. S. & Tomlinson, P. (2010). Vurdering under Kunnskapsløftet.
Læreres begrepsforståelse og deres rapporterte og faktiske vurderingspraksis (Vol. 17/2010).
Bodø: Nordlandsforskning.
Hogan, K. & Pressley, M. (1997). Scaffolding Scientific Competencies within Classroom Communities of Inquiry. I K. Hogan & M. Pressley (Red.), Scaffolding Student Learning. Instructional Approaches & Issues. Cambridge Massachusetts: Brookline Books.
Hopfenbeck, T. N. (2011). Vurdering og selvregulert læring. Bedre skole. Tidsskrift for lærere og skoleledere(4), 26-30.
Hopfenbeck, T. N., Throndsen, I., Lie, S. & Dale, E. L. (2009). En bedre vurderingspraksis. Bedre skole.
Tidsskrift for lærere og skoleledere(4), 8-13.
Høihilder, E. K. (2009). Vurderingsdebatten i Norge fra M 74 til K 06. Et overblikk over prinsipper og diskusjoner om elevvurdering i vår samtid. I S. Dobson, A. B. Eggen & K. Smith (Red.), Vurdering, prinsipper og praksis. Nye perspektiver på elev- og læringsvurdering. Oslo:
Gyldendal Norsk Forlag AS.
Imsen, G. (2005). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget.
Jelstad, J. (2012). Realistmangelen. "Vi kan selvsagt stikke hodet i sanden og håpe at det går bra, men det gjør ikke det". Utdanning, 27(12), 14-17.
Johannessen, A., Tufte, P. A. & Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt.
Jorgensen, D. L. (1989). Participant Observation. A Methodology for Human Studies. Thousands Oaks, California: SAGE.
Keogh, B., Naylor, S. & Downing, B. (2003). Children`s interactions in the classroom: Argumentation in primary science. Paper presentert ved European Science Education Research Association Conference, Noordwijkerhout, the Netherlands.
Kind, P. M. (2007). Praktisk arbeid og naturvitenskapelig allmenndannelse. I D. Jorde & B. Bungum (Red.), Naturfagdidaktikk (s. 126-144). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kjærnsli, M., Lie, S., Olsen, R. V., Roe, A. & Turmo, A. (2004). Rett spor eller ville veier? Norske elevers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2003. Oslo: Universitetsforlaget.
Kjærnsli, M. & Roe, A. (2010). På rett spor. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Oslo: Universitetsforlaget.
Kolstø, S. D. (2007). Et allmenndannende naturfag. Fagets betydning for demokratisk deltakelse. I D.
Jorde & B. Bungum (Red.), Naturfagdidaktikk (s. 43-85). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kolstø, S. D., Bjønness, B., Klevenberg, B. & Mestad, I. (2011). Vurdering ved bruk av utforskende arbeidsmåter. I E. Knain & S. D. Kolstø (Red.), Elever som forskere i naturfag. Oslo:
Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2006a). Et felles løft for realfagene. Strategi for styrking av realfagene 2006-2009. Oslo: Kunnskapsdepartementet Lokalisert på
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/pla/2006/0003/ddd/pdfv/290281-strategiplan_for_realfagene.pdf.
Kunnskapsdepartementet. (2006b, 24.02.2012). Forskrift til opplæringslova. Lokalisert, Kunnskapsdepartementet. (2006c). Forskrift til opplæringsloven. Lokalisert, på
http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html
149 Kunnskapsdepartementet. (2010). Realfag for framtida. Strategi for styrking av realfag og teknologi
2010-2014. Oslo: Kunnskapsdepartementet Lokalisert på
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/planer/2010/realfag-for-framtida.html?id=593791.
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervjuet. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Lincoln, Y. S. & Cuba, E. G. (1985). Naturalistic Inquiry. Newbury Park, California: SAGE.
Mork, S. M. (2006). Argumentasjon som læringsstrategi: Hvordan kan læreren tilrettelegge for elevenes faglige argumentasjon? I E. Elstad & A. Turmo (Red.), Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis (s. 127-144). Oslo: Universitetsforlaget.
Moustakas, C. E. (1994). Phenomenological research methods. Thousand Oaks, California: SAGE.
Nergård, T. (2003). "Jenter liker ikke naturfag, i hvert fall ikke fysikk og kjemi". I D. Jorde & B. Bungum (Red.), Naturfagdidaktikk. (s. 89-110). Oslo: Gyldendal Akademisk.
NESH. (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi.
Oslo: De nasjonale forskningsetiske komiteer.
.
Nielsen, K. & Kvale, S. (Red.). (2004). Mesterlære. Læring som sosial praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Patton, M. Q. (2002). Qualitative Research & Evaluation Methods. Thousand Oaks, California: SAGE.
PISA. (2012). Resultater i naturfag. Lokalisert, på http://www.pisa.no/resultater/naturfag.html Postholm, M. B. (2010). Kvalitativ metode : en innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og
kasusstudier. Oslo: Universitetsforlaget.
Roehler, L. R. & Cantlon, D. J. (1997). Scaffolding: A Powerful Tool in Social Constructivist Classrooms.
I K. Hogan & M. Pressley (Red.), Scaffolding Student Learning. Instructional Approaches &
Issues. Cambridge Massachusetts: Brookline Books.
Rogoff, B. & Lave, J. (1999). Everydag Cognition. Development in Social Context. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press.
Rubin, H. J. & Rubin, I. S. (2012). Qualititative Interviewing. The Art of Hearing Data. Thousands Oaks, California: SAGE.
Ryen, A. (2002). Det kvalitative intervjuet. Fra vitenskapsteori til feltarbeid. Bergen: Fagbokforlaget.
Sjøberg, S. (2007). Krise! Hvilken krise? Myter og realiteter om naturfagene i Norge. I D. Jorde & B.
Bungum (Red.), Naturfagdidaktikk. (s. 4-42). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Slemmen, T. (2010). Vurdering for læring i klasserommet (2 utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Smith, K. (2009). Vurdering i et dialogperspektiv. I J. Frost (Red.), Evaluering - i et dialogisk perspektiv.
Oslo: Cappelen Damm AS.
St.meld. nr. 11 (2008-2009). Læreren. Rollen og utdanningen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
St.meld. nr. 16 (2006-2007). ... og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Oslo:
Kunnskapsdepartementet.
St.meld. nr. 30 (2003-2004). Kultur for læring. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
St.meld. nr. 31 (2007-2008). Kvalitet i skolen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Tharp, R. G. & Gallimore, R. (1988). Rousing minds to life. Cambridge: Cambridge University Press.
Throndsen, I., Hopfenbeck, T. N., Lie, S. & Dale, E. L. (2009). Bedre vurdering for læring. Rapport fra
"Evaluering av modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag". Oslo: UiO, Det Utdanningsvitenskapelige Fakultet.
Turmo, A. (2006). Hvordan utvikle elevers metakognisjon i naturfag? I E. Elstad & A. Turmo (Red.), Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis (s. 196-208). Oslo: Universitetsforlaget.
Tveita, J. (2003). Frå teori til praksis. Konstruktivistiske metodar i klasserommet. I D. Jorde & B.
Bungum (Red.), Naturfagdidaktikk. Perspektiver, forskning, utvikling. Oslo: Gyldendal akademisk.
Utdannings- og forskningsdepartementet. (2002). Realfag, naturligvis - strategi for styrking av realfagene 2002-2007. Utdannings- og forskningsdepartementet Lokalisert på
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/ufd/rap/2002/0013/ddd/pdfv/235427-realfag.pdf.
150 Utdannings-og forskningsdepartementet. (2004). Rundskriv F-13/04 Dette er Kunnskapsløftet. Kultur
for læring. Oslo: Det Kongelige Utdannings- og forskningsdepartement, Lokalisert på http://www.regjeringen.no/upload/kilde/ufd/rus/2004/0016/ddd/pdfv/226866-rundskriv_kunnskapsloftet.pdf.
Utdanningsdirektoratet. (2010). Individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring etter forskrift til Opplæringsloven kapittel 3. . Lokalisert, på
http://udir.no/Regelverk/Rundskriv/20101/Udir-1-2010-Individuell-vurdering/
Utdanningsdirektoratet. (2013). Elevundersøkelsen. Lokalisert, på http://www.udir.no/Laringsmiljo/Elevundersokelsen/
Utdanningsdirektoratet. (u.å.-a). Grunnlaget for vurdering. Lokalisert, på www.udir.no/Vurdering-for-laring/Om-vurdering-og-laring/Grunnlaget-for-vurdering/
Utdanningsdirektoratet. (u.å.-b). Hva er naturfag? Forskerspiren. Lokalisert, på
http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Naturfag/Naturfag/Artikler-niva-1/Hva-er-naturfag/
Utdanningsdirektoratet. (u.å.-c). Hva er vurdering for læring? . Lokalisert, på http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Om-vurdering-og-laring/
Utdanningsdirektoratet. (u.å.-d). Kultur for læring. Lokalisert, på www.udir.no/Vurdering for laring/Om-vurdering-og-laring/Kultur-for-laring/
Utdanningsdirektoratet. (u.å.-e). Kunnskapsløftet og tolking av læreplanen i naturfag. Lokalisert, på http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Naturfag/Naturfag/Artikler-niva-1/Kunnskapsloftet-og-tolking-av-lareplanen-i-naturfag/
Utdanningsdirektoratet. (u.å.-f). Læreplaner. Lokalisert, på http://www.udir.no/Lareplaner/
Utdanningsdirektoratet. (u.å.-g). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Prinsipper for opplæringen.
Lokalisert, på
http://www.udir.no/upload/larerplaner/Fastsatte_lareplaner_for_Kunnskapsloeftet/prinsipp er_lk06.pdf
Utdanningsdirektoratet. (u.å.-h). Mål, kriterier og kjennetegn. Lokalisert, på ww.udir.no/Vurdering-for-laring/Om-vurdering-og-laring/Kriterier-og-kjennetegn/
Utdanningsdirektoratet. (u.å.-i). Nasjonal satsing på vurdering for læring. Lokalisert, på http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/VFL-skoler/
Utdanningsdirektoratet. (u.å.-j). Viktige prinsipper for underveisvurdering. Lokalisert, på http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Om-vurdering-og-laring/Fire-prinsipper Utdanningsdirektoratet. (u.å.-k). Vurdering. Lokalisert, på http://www.udir.no/Vurdering/
van Manen, M. (1997). Researching Lived Experience. Human Science for an Action Sensitive Pedagogy. Ontario: The Althouse Press.
Vettenranta, S. (2003). "Du blir sjokka sjøl om du er et heilt hav unna" : en undersøkelse om de unge og katastrofenyheter (Vol. rapport nr 14). Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt.
Vettenranta, S. (2010). En fenomenologisk reise inn i de unges livsverden. I M. B. Postholm (Red.), Kvalitativ metode. En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier (s.
159-175.). Oslo: Universitetsforlaget.
Voldseth, R. (2010). "Det fungerer som det sto i teorien, det ja" : En fenomenologisk studie av tre læreres opplevelse av egen læring i et utviklingsprosjekt. (Masteroppgave i
spesialpedagogikk, NTNU), Trondheim: NTNU.
Vygotsky, L. S. (1978). Mind in Society. The Development of Higher Psychological Processes.
Cambridge Massachusetts: Harvard University Press.
Walla, T. (2012). "Da veit eg ka som må tel" Bruk av kjente kjennetegn på måloppnåelse i naturfag på VG1 nivå i den videregående skole. (Prosjektoppgave i naturfagdidaktikk 2. Masterutdanning i Profesjonsrettet Naturfag, HiNesna), Nesna: HiNesna.
Wenger, E. (1998). Communities of Practice. Learning, Meaning, and Identity. Cambridge: Cambridge University Press.
151 Wertsch, J. V. (1984). The Zone of Proximal Development: Some Conceptual Issues. I B. Rogoff & J. V.
Wertsch (Red.), Children`s Learning in the "Zone of Proximal Development" (s. 7-18). San Francisco: Jossey-Bass.
Wigfield, A. (1994). The Role of Children`s Achievement Values in the Self-Regulation of Their Learning Outcomes. I D. H. Schunk & B. J. Zimmerman (Red.), Self-regulation of learning and performance. Issues and Educational Applications (s. 101-124). Hillsdale, New Jersey:
Lawrence Erlbaum Ass.
Wood, D., Bruner, J. S. & Ross, G. (1976). The role of tutoring in problem solving. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 17(2), 89-100.
Ødegaard, M. & Arnesen, N. (2010). Hva skjer i naturfagklasserommet? – resultater fra en videobasert klasseromsstudie; PISA+. NORDINA, 6(1), 17-32.
152
LISTE OVER VEDLEGG
Vedlegg 1. Veiledende kjennetegn på måloppnåelse (vurderingskriterier) for biologi, fysikk, geofag, kjemi og naturfag
Vedlegg 2. Eksempel på et referat fra en samtale med naturfaglærer Mathias Vedlegg 3. Årsplan i naturfag
Vedlegg 4. Eksempel på en periodeplan Vedlegg 5. Eksempel på tydelige læringsmål
Vedlegg 6. Vurderingskriterier for gruppepresentasjon tema «Ernæring og helse – Et sunt kosthold og trening»
Vedlegg 7. Eksempel på egenvurdering
Vedlegg 8. Eksempel på oppgave. Gruppeoppgaver til «Ernæring og helse – Et sunt kosthold og trening»
Vedlegg 9. Kompetansevurdering i naturfag
Vedlegg 10. Ernæring og helse – Sjekkliste kapittel 4B, C, D og F Vedlegg 11. Observasjonslogg
Vedlegg 12. Intervjuguide
Vedlegg 13. Refleksjoner i etterkant av intervju Vedlegg 14. Søknad til fylkeskommunen Vedlegg 15. Søknad til forskningsskolen
Vedlegg 16. Informert skriftlig samtykke til naturfaglærer Mathias Vedlegg 17. Informert skriftlig samtykke til elever og foreldre/foresatte Vedlegg 18. Innmelding til Datatilsynet
Vedlegg 19. Bekreftelse på kvittering fra Datatilsynet