Ti veiledende prinsipper for vurdering FOR læring

Mens vurdering AV læring har veletablerte prosedyrer og praksis, krever vurdering FOR læring at de teoretiske ideene som ligger til grunn blir satt ut i praksis i naturfagsklasserommet. Hvis en skole ønsker å drive en slik praksis er det ifølge Assessment Reform Group (2002) viktig å følge noen prinsipper som kan veilede naturfaglæreren underveis i prosessen. ARG (2002, s. 2) kaller disse 10 prinsippene for: «Forskningsbaserte prinsipper for vurdering FOR læring, en veiviser til klasseromspraksis» (egen oversettelse). Disse ti prinsippene sier at:

1. Vurdering FOR læring skal være en del av effektiv planlegging av undervisning og læring.

2. Vurdering FOR læring skal fokusere på hvordan elever lærer.

3. Vurdering FOR læring skal være anerkjent som en sentral del av klasseromspraksisen.

4. Vurdering FOR læring skal bli betraktet som en profesjonell nøkkelferdighet hos lærere.

5. Vurdering FOR læring skal være sensitiv og konstruktiv fordi all form for vurdering har en emosjonell innvirkning.

6. Vurdering FOR læring skal ta i betraktning den viktige rollen læringsmotivasjon spiller.

7. Vurdering FOR læring skal fremme en forpliktelse til læringsmålene og en felles forståelse av de kriterier som disse blir vurdert etter.

8. Elever skal motta konstruktiv veiledning om hvordan de kan forbedre seg.

9. Vurdering FOR læring utvikler elevers evne til selvvurdering, slik at de kan bli refleksive og selvstyrte.

10. Vurdering FOR læring skal anerkjenne alt som hver enkelt elev har oppnådd (Assessment Reform Group, 2002, s. 2, egen oversettelse).

Hensikten med disse ti prinsippene er å gjøre læringen i klasserommet mer synlig, både for naturfaglæreren, men ikke minst for hans elever. «Lærere trenger informasjon om elevenes utvikling og utfordringer slik at de kan justere undervisningen og imøtekomme deres behov»

(Black & William, 1998, s. 2). Vurdering har altså to hovedfunksjoner, både kontroll og læring. I klasserommet har vi bruk for begge sidene av vurdering (T.N. Hopfenbeck, et al., 2009).

Naturfaglæreren har behov for kontroll underveis for å få innsikt i hvor eleven står i forhold til et kompetansemål eller et læringsmål. Vurdering blir da et redskap som naturfaglærere kan bruke til å kontrollere om elevene har lært det som står i læreplanen. På denne måten kan de innhente

informasjon om elevenes kompetanse og justere sin undervisning og veiledning slik at elevene lærer mest mulig (Black & Wiliam, 1998; Hattie, 2009b; Slemmen, 2010). En slik tankegang samsvarer med Hattie (2009b) sitt mål for «Visible Learning» som var å fortelle en historie om hvordan undervisning og læring kan gjøres synlig (se Figur 2.2.).

30 Figur 2.2. Modell av synlig undervisning og synlig læring (Oversatt og modifisert etter Hattie, 2009, s. 238)

I sin undersøkelse konkluderte Hattie (2009b) med seks punkter som viser vei mot god skolepraksis:

1) Lærere har stor, kanskje størst innvirkning på læring.

2) Lærere må vise retning, ha betydning/innflytelse, være omsorgsfulle, og aktivt engasjerte i undervisning og læring.

3) Lærere må være klar over hva hver enkelt elev tenker og vet og være i stand til å konstruere mening og meningsfulle erfaringer i lys av denne kunnskapen. Og ha grunnleggende kunnskaper og forståelse om sitt bidrag til å sørge for meningsfulle og passende tilbakemeldinger og framovermeldinger, slik at hver elev kan oppnå en progresjon i læreplannivåene.

4) Lærere må vite læringsintensjonene og suksesskriteriene for sine timer, og de må vite hvor godt de klarer å oppnå disse kriteriene for alle sine elever. De må også vite hva de skal gjøre videre i lys av den avstanden det er mellom elevenes kunnskaper og forståelse og suksesskriteriene til: «Hvor er du på vei?», «Hvordan skal du komme deg dit?» og «Hva blir neste steg?».

5) Lærere må bevege seg fra enkeltideer til mer sammensatte ideer, og de må relatere og utvide disse ideene slik at elever kan konstruere og rekonstruere kunnskaper og ideer. Det er ikke kunnskapen eller ideene, men elevenes konstruksjon av denne kunnskapen og disse ideene som er viktig.

6) Skoleledere og lærere må skape skoler, personalrom, og klasseromsmiljø der det å gjøre feil er ønsket velkommen som en mulighet for læring, og der feil får gå i glemmeboken. Der alle som deltar på skolen kan føle seg trygge slik at de lærer, lærer på nytt, og oppdager kunnskaper og forståelse (Hattie, 2009b, s. 238-239, egen oversettelse).

Forskning viser dermed at elevenes læring blir optimal dersom læringsmålene er synlige for elevene, samtidig som elevenes læring og utvikling er synlig for lærerne (Assessment Reform Group, 2002; Black & Wiliam, 1998; Hattie, 2009b). Basert på de ti prinsippene til ARG og Hattie

31 sine konklusjoner i «Visible Learning» introduserer Slemmen (2010) ti veiledende prinsipper for vurdering FOR læring (se Tabell 4.1.). Ti prinsipper som skal bidra til å gjøre læring mer synlig i klasserommet. I denne studien kommer jeg til å forholde meg til Slemmens prinsipper. Først og fremst er mitt valg basert på at hennes prinsipper er utarbeidet på bakgrunn av arbeidet til ARG og forskning som er utført etter 2002, blant annet annen Hattie sin metaanalyse. Videre er prinsippene tilpasset norske forhold og blir sett i lys av de kravene som stilles til underveisvurdering i

Kunnskapsløftet (Utdanningsdirektoratet, 2010). Og endelig er boken til Slemmen, «Vurdering FOR læring i klasserommet», tatt i bruk ved noen norske lærerutdanningsinstitusjoner og av noen lærere som er ferdig utdannet, noe som kan bidra til at disse ti veiledende prinsippene er kjente for noen lesere av denne masteroppgaven.

Tabell 2.1. Ti veiledende prinsipper for vurdering FOR læring (Utarbeidet på bakgrunn av Slemmen, 2010, s. 88)

TI VEILEDENDE PRINSIPPER FOR VURDERING FOR LÆRING

1. Planlegg for læring, ikke bare for aktivitet Vurderingen må sees som en del av undervisningen Vurdering FOR og AV læring må sees i sammenheng

Disse tre prinsippene sier noe om hvordan

naturfaglærere bør planlegge undervisningen og formidle det som skal læres til elevene

2. Bruk tydelige mål

Læringsmålene må konkretiseres og deles med elevene Elevene kan være med å lage individuelle

mål

3. Bruk kriterier (kjennetegn) som viser vei Elevene kan være med å utforme vurderingskriterier Eksempler kan fremme elevenes forståelse for hva som kjennetegner måloppnåelse

4. Still spørsmål som fremmer refleksjon Elevene må få tid til å svare på spørsmål

Bruk av spørsmål kan fremme refleksjon og læring Spørsmål kan utformes på ulike nivåer

Disse fire prinsippene sier noe om hvordan naturfaglærere kan gi sine elever mulighet til å reflektere over og justere sin egen læring.

5. Gi konstruktive faglige tilbakemeldinger Karakterers effekt på læring

Effekten av feedback

6. Gi elevene mulighet til å få eierskap over sin egen læring

Elever kan bli klar over hva de lærer, og hvordan de lærer

Egenvurdering kan fremme refleksjon og læring

32 7. Aktiver elevene som læringsressurs for

hverandre

Vurderingen kan gjøres ved hjelp av observasjoner, dialog og elevarbeid

Elevene kan være med å velge ut og presentere bevis på læring

Disse tre prinsippene handler om hvordan naturfaglærere kan vurdere sine elever og hvordan denne informasjonen kan brukes videre for å hjelpe elevene til et høyere nivå.

9. Bruk bevisene til å tilpasse opplæringen Tilpasset opplæring skal skje innenfor rammene av fellesskapet

10. Involver hjemmet

Holde kontakt med og synliggjøre elevens læring og utvikling underveis

Dialog med hjemmet Halvårsvurdering

Som vist over er forskningsfeltet tydelig på hvilken form for vurdering som bidrar til mest læring, nemlig vurdering FOR læring. Har den norske skolen blitt en del av det Hattie og Brøyn kaller

«vurdering for læring revolusjonen»? (Brøyn, 2013; Hattie, 2009a). Denne revolusjonen innebærer å ta i bruk vurdering som en integrert del av undervisning og læring, ikke bare som en kontroll av den undervisning og læring som er avsluttet.