Vedlegg 1: Skjema for undervisningsopplegget ... 130 Vedlegg 2: Informasjonsskriv til elevene ... 132 Vedlegg 3: Godkjenning fra NSD ... 135 Vedlegg 4: Tillatelse til forskningsprosjektet ... 138 Vedlegg 5: PowerPoint-presentasjonen «Slaveri» ... 139 Vedlegg 6: Samledokument for oppgaver og notater ... 150 Vedlegg 7: Notatark til 12 Years a Slave ... 152 Vedlegg 8: Persongalleri og handlingsreferat av filmen 12 Years a Slave ... 154 Vedlegg 9: Observasjonslogg av filmvisningen av 12 Years a Slave ... 156 Vedlegg 10: Loggføring av aktiviteter gjort til masteroppgaven ... 158 Vedlegg 11: Elevenes monologer ... 164 Vedlegg 12: Elevenes gruppediskusjoner ... 246 Vedlegg 13: Elevenes skriftlige innleveringer ... 279
Figur 1: Skisse over undervisningsopplegget ... 51 Figur 2: Grov skisse over undervisningsopplegget ... 51
Tabell 1: Skjematisk oversikt over gruppene til gruppediskusjonen ... 54 Tabell 2: Analysekategorier med underkategorier ... 63 Tabell 3: Analysekategorier med tilhørende teori og relevante begreper ... 64 Tabell 4: Forskningsspørsmål og analysekategorier ... 65 Tabell 5: Kvantitativ oversikt over elevenes empati ... 66 Tabell 6: Skjematisk oversikt over hvem elevene identifiserer seg med ... 78 Tabell 7: Skjematisk oversikt over begrunnelse for identifisering med Bass ... 82 Tabell 8: Kvantitativ oversikt over elevenes bruk av historisk kontekst ... 87 Tabell 9: Kvantitativ oversikt over elevenes perspektiver ... 90 Tabell 10: Kvantitativ oversikt over elevenes bruk av fakta hentet fra undervisningen ... 95 Tabell 11: Kvantitativ oversikt over elevenes meninger om undervisningsopplegget ... 98
Vedlegg 1: Skjema for undervisningsopplegget
Aktivitet Instruksjoner - formål Historisk empati - formål DEL 1: FØR FILMVISNINGEN antikken og frem til og med 1800-tallet
Affektive reaksjoner: Elevene vil få kjennskap til en virkelighet som ligger langt utenfor ens egen Oppgaveløsning forståelse at slaveriet henger sammen med tidligere hendelser i historien
Historisk kontekst: Få kjennskap til lover og regler som legaliserte og legitimerte slaveriet, følelser om slaveri og søken etter makt og rikdom To sitater med
Historisk kontekst: Bli kjent med to amerikanske presidenter, hvilken periode de satt og regjerte Perspektiv-anerkjennelse: Diskutere to presidenters perspektiver og ytringer og sammenligne dem
Affektive reaksjoner: Reflektere over at slaveriet ble legalisert selv av presidenter, og gjennom to følelsesladde uttalelser se hvilke tanker to perspektiver, fra frigitte slavers egne ord til begrunnelser for slaveeiernes handlinger.
Affektive reaksjoner: Konfrontere følelsene knyttet til volden mot slaver (eks. med kvinnelig slave som ble voldtatt), og den sosiale
urettferdigheten i etterkant av slaveriet
Historisk kontekst: Lære om hva som var bakgrunnen til den amerikanske borgerkrigen, hvem som kjempet, hvorfor det var krig og hva resultatet ble
Perspektiv-anerkjennelse: Undersøke de to synspunktene på slaveriet i USA på 1800-tallet som skilte nord- og sørstatene perspektivet til en amerikaner og drøfte hvordan folk kan ha reagert på denne reklamen i 1829
Affektive reaksjoner: Elevene må konfrontere den rasistiske og ydmykende oppførselen mot svarte.
Elevene må selv ta stilling til hva de mener om reklameplakaten presenteres i filmen, både blant den svarte og hvite befolkningen. Elevene må prøve å forstå de ulike handlingene personene gjør
Affektive reaksjoner: Gjennom eksplisitte voldsscener og nedsettende ordbruk må elevene møte rasismen og volden i slaveriet. Elevene må reflektere over handlingene mot slavene bruke kunnskap om slaveriet for å forklare systemet og se det i lys av sin periode
Perspektiv-anerkjennelse: Elevene må gjennom eksempler vise ulike perspektiver på slaveriet og drøfte hvordan de fremstilles i filmen
Affektive reaksjoner: Noen av oppgavene er rettet mot elevenes følelsesmessige reaksjoner og
forståelse av slaveriet. De må ta et standpunkt til hva de mener om slaveriet på 1800-tallet
Gruppediskusjon Elevene skal bruke sitt hvordan 12 Years a Slave viser og fremstiller slaveriet, om det stemmer med «virkeligheten»
Perspektiv-anerkjennelse: I en av oppgavene skal de diskutere to hendelser og drøfte hvilke
muligheter ulike personer hadde. I tillegg utfordres elevene til å ta et standpunkt til hva de ville gjort dersom de var ulike personer
Affektive reaksjoner: I en diskusjon med flere elever vil det sannsynligvis være ulike følelser og tanker om ulike personer. Det kan være uenigheter og elevene utfordres i å diskutere ansvar,
maktforhold, urettferdighet og rasisme. De må også drøfte scener som gjorde et emosjonelt inntrykk på dem perspektiver, må elevene reflektere over hva de ville gjort i deres situasjon
Affektive reaksjoner: Elevene må reflektere over deres forståelse av slaveriet og den vanskelige situasjonen folk befant seg i
Vedlegg 2: Informasjonsskriv til elevene
Vil du delta i forskningsprosjektet
”Historisk empati i historieundervisningen”?
Dette er et spørsmål til deg om å delta i et forskningsprosjekt hvor formålet er å finne ut hvordan vg3-elever viser historisk empati gjennom et undervisningsopplegg knyttet til filmen 12 Years a Slave. I dette skrivet gir vi deg informasjon om målene for prosjektet og hva deltakelse vil innebære for deg.
Formål
Formålet med prosjektet er å kunne gi en forståelse av om elever klarer å utvikle historisk empati med et undervisningsopplegg knyttet opp mot filmen 12 Years a Slave. Målet er å kunne se en sammenheng mellom et undervisningsopplegg og hvordan elevene opptrer og svarer.
Problemstillingen er «Hvilken forståelse kan vi få av elevers utvikling av historisk empati knyttet opp mot et undervisningsopplegg med filmen 12 Years a Slave».
Forskningsspørsmålene er «Hva slags empati opplever elevene og mot hvem? Og hvilken rolle spiller dette i deres historisk forståelse av slaveri?», «Fremmer eller hindrer filmen 12 Years a Slave historisk empati?» og «Hvilken rolle spiller gruppediskusjon inn på elevenes historiske forståelse og historiske empati?»
Forskningsprosjektet er knyttet opp mot en masteroppgave i historiedidaktikk.
Hvem er ansvarlig for forskningsprosjektet?
Universitetet i Stavanger er ansvarlig for prosjektet.
Hvorfor får du spørsmål om å delta?
Utvalget i forskningen er en historieklasse i vg3. Klassen er forskerens egen klasse.
Begrunnelsen for utvalget er at forskeren har lett tilgang til denne historieklassen og kjenner til klassens dynamikk og faglige nivå.
Hva innebærer det for deg å delta?
Hvis du velger å delta i prosjektet, vil det bety at du vil måtte delta på noen ulike
undervisningsopplegg. Under visning av 12 Years a Slave, vil forsker/lærer observere klassen.
Du vil også bli med på en gruppediskusjon hvor det vil bli gjort lydopptak. Lydopptakene vil bli lagret på en ekstern minnepinne med kodelås. Til slutt vil du levere inn en besvarelse på en oppgave knyttet til temaet om slaveri, som vil bli brukt i analysen av din historiske empati.
Prosjektet vil vare i omtrent tre uker.
Det er frivillig å delta
Det er frivillig å delta i prosjektet. Hvis du velger å delta, kan du når som helst trekke
samtykket tilbake uten å oppgi noen grunn. Alle opplysninger om deg vil da bli anonymisert.
Det vil ikke ha noen negative konsekvenser for deg hvis du ikke vil delta eller senere velger å trekke deg.
Det vil ikke påvirke din karakter i faget eller ditt forhold til skolen og/eller læreren. Dersom du vil trekke deg, vil du følge undervisningen som vanlig, men uten å bli tatt med i
forskningsprosjektet. Det betyr at du ikke deltar i gruppediskusjoner der det blir gjort lydopptak, og du vil heller ikke være i observasjonsgruppa i prosjektet.
Ditt personvern – hvordan vi oppbevarer og bruker dine opplysninger
Vi vil bare bruke opplysningene om deg til formålene vi har fortalt om i dette skrivet. Vi behandler opplysningene konfidensielt og i samsvar med personvernregelverket.
• De som vil ha tilgang til materialet er forskeren selv og veileder David Wagner ved Universitetet i Stavanger.
• For å sikre at ingen uvedkommende får tilgang til personopplysninger eller annen sensitiv informasjon, vil all data samles på en ekstern minnepinne med kodelås. Du vil bli anonymisert slik at du ikke kan identifiseres. Lydopptakene vil transkriberes, slik at din stemme og dine uttalelser ikke kan høres av andre enn forsker selv.
Forskningsprosjektet er meldt inn til NSD (Norsk senter for forskningsdata) som er en personvernstjeneste som skal sikre deltakere i forskningsprosjekter.
Alle navn vil anonymiseres og skal ikke være mulig å gjenkjenne i ferdig publikasjon. Det som vil bli kjent er nyttige utdrag fra lydopptak, oppgavebesvarelse og observasjon.
Hva skjer med opplysningene dine når vi avslutter forskningsprosjektet?
Prosjektet skal etter planen avsluttes juni 2019. All innsamlet data vil bli slettet, både lydopptak, oppgavebesvarelser og andre notater.
Dine rettigheter
Så lenge du kan identifiseres i datamaterialet, har du rett til:
- innsyn i hvilke personopplysninger som er registrert om deg, - å få rettet personopplysninger om deg,
- få slettet personopplysninger om deg,
- få utlevert en kopi av dine personopplysninger (dataportabilitet), og
- å sende klage til personvernombudet eller Datatilsynet om behandlingen av dine personopplysninger.
Hva gir oss rett til å behandle personopplysninger om deg?
Vi behandler opplysninger om deg basert på ditt samtykke.
På oppdrag fra Universitetet i Stavanger har NSD – Norsk senter for forskningsdata AS vurdert at behandlingen av personopplysninger i dette prosjektet er i samsvar med personvernregelverket.
Hvor kan jeg finne ut mer?
Hvis du har spørsmål til studien, eller ønsker å benytte deg av dine rettigheter, ta kontakt med:
Universitetet i Stavanger ved David Wagner (david.wagner@uis.no).
Vårt personvernombud: Marianne Gjerlaugsen, på telefon 51 83 15 69
NSD – Norsk senter for forskningsdata AS, på epost (personvernombudet@nsd.no) eller telefon: 55 58 21 17.
Med vennlig hilsen
David Wagner Torjus Dversnes
Prosjektansvarlig Student
(Veileder)
Samtykkeerklæring
Jeg har mottatt og forstått informasjon om prosjektet ”Historisk empati i
historieundervisningen” og har fått anledning til å stille spørsmål. Jeg samtykker til:
¨ å delta i observasjon
¨ å delta i aktiviteter med lydopptak
¨ at innleveringer i prosjektperioden kan brukes i forskningen
¨ å være tilgjengelig for tilleggskommentarer i etterkant av prosjektet dersom dette skulle være nødvendig
Jeg samtykker til at mine opplysninger behandles frem til prosjektet er avsluttet, ca. juni 2019
--- (Signert av prosjektdeltaker, dato)
Vedlegg 3: Godkjenning fra NSD
Vedlegg 4: Tillatelse til forskningsprosjektet
Tillatelse til forskningsprosjektet ”Historisk empati i historieundervisningen”
Dette skrivet er en forespørsel om tillatelse for å gjennomføre et forskningsprosjekt i en vg3 klasse i historie på Bryne vidaregåande skule 2018/19. For å unngå misforståelser eller andre utfordringer, vil dette skrivet bekrefte at skoleledelsen er kjent med og aksepterer at det blir gjennomført et forskningsprosjekt på skolen.
Formålet med forskningsprosjektet er å kunne gi en forståelse av om elever klarer å utvikle historisk empati med et undervisningsopplegg knyttet opp mot filmen 12 Years a Slave. Målet er å kunne se en sammenheng mellom et undervisningsopplegg og hvordan elevene opptrer og svarer.
Universitetet i Stavanger er ansvarlig for prosjektet og forskningsprosjektet er knyttet opp mot en masteroppgave i historiedidaktikk. Det er frivillig å delta for elevene og de er gjort kjent med deres rettigheter og muligheter til å trekke seg fra prosjektet dersom det er ønskelig.
For mer informasjon, ta kontakt med veileder David Wagner (david.wagner@uis.no) eller Torjus Dversnes (torjus.dversnes@skole.rogfk.no)
___________________________________
Avdelingsleder Ole Martin Hillesund, dato
Vedlegg 5: PowerPoint-presentasjonen «Slaveri»
SLAVERI
Uke 43-47
KOMPETANSEMÅL
• presenteresentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område på 1800-tallet, sett fra ulike perspektiver
• drøftehvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse
• identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger
• presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger
• utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutereforfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling
• gi eksempler på kontroversielle historiske emner og drøfte motstridende årsaksforklaringertil en
DEFINISJON AV
«SLAVE»
• Slave, trell, slavearbeider, person som eies av en annen i rettslig forstand. Slaver har ikke egne rettigheter og kan omsettes fritt. Slaveri var mye vanligere før enn det er nå.
Aksel Tjora, https://snl.no/slave
SLAVERI I ANTIKKEN
• Mange ble slaver etter å ha tapt slag eller ved land- og sjørøveri. Frihetsberøvelse var også straff ved alvorlige forbrytelser.
• Slaver var gjenstand for kjøp og salg, og særlig i Hellas og Lilleasia var det store slavemarkeder.
• Sparta: slavene var statseiendom og bundet til jorden (heloter)
• Athen og Roma: et mer utviklede slavesamfunn der slavene for det meste var privateid, og utførte alle typer arbeid
• På det meste utgjorde slavene sannsynligvis 35–40 % av befolkningen i Athen og Italia.
• Slavene ble færre ettersom
erobringskrigene tok slutt og frigivelse ble
vanlig «Le Marché aux esclaves», Gustave Boulanger (1882)
SLAVERI I EUROPA
• Hos de germanske folkene var det også slaver, men det var ikke av like stor betydning samfunnsmessig som i Hellas og Italia
• Slaveriet i Europa døde ut på 1200-tallet, men det ble en ny, men mildere form for slaveri. Bondestanden levde i livegenskap
• Bruk av treller var også utbredt i Norge til 1200-tallet
• Trellenes arbeid gjorde det mulig for stormenn å skaffe seg økonomisk overskudd
DEN TRANSATLANTISKE SLAVEHANDELEN
• På 1500-tallet førte de europeiske kolonierobringer til en ny epoke i slaveriets historie
• I Sør-Amerika ble den amerikanske urbefolkningen utnyttet som slaver, men da disse omkom i stort antall hentet Portugal og Spania slaver fra Afrika
• Etter hvert ble store plantasjer anlagt i sørstatene i USA.
Tallet på slaver som ble hentet fra vestkysten av Afrika er sannsynligvis mellom 10–15 mill.
• På 1600- og 1700-tallet var slavehandelen på sitt høyeste i trekanthandelen
• Trekanthandelen bidrog til økonomisk oppsving og industrialisering i Vest-Europa. Danmark-Norge deltok også i slaveriet gjennom handel og slaveplantasjer i Dansk Vestindia.
• Konsekvensene i Afrika ble blant annet kraftig
befolkningsnedgang i mange samfunn, sosial oppløsning og en underordnet plass i verdensøkonomien som leverandør av arbeidskraft.
• De fleste svarte amerikanere stammer fra folk i Afrika som kom til USA som slaver.
• De ble kjøpt som arbeidskraft til tobakks-og bomullsproduksjonen av engelske kolonifolk.
• Dette var begynnelsen på slavehandelen.
Slavehandelen ble formelt gjort ulovlig av Kongressen i 1808, men fortsatte likevel i flere tiår etterpå.
SLAVERI OG skje i 1808 og hvilke følger fikk det?
• Thomas Jefferson, en av hovedmennene bak den amerikanske
uavhengighetserklæringa fra 1776, slaveeier og president fra 1801-1809, skrev i 1790 i dagboken sin «Jeg skjelver for landet mitt når jeg tenker på at Gud er rettferdig»
• Abraham Lincoln, amerikansk president fra 1861-1865, uttalte «Jeg har aldri hørt om noen som frivillig har blitt slaver for å nyte godt av slaveriets påståtte fordeler»
• Diskuter: Hva sier disse to sitatene om deres tanker om slaveriet?
INDUSTRIENS
DEN AMERIKANSKE BORGERKRIGEN
• Den amerikanske borgerkrigen var en krig mellom statene nord og sør i USA.
• Den foregikk fra 1861 til 1865 og endte med at nordstatene bekjempet sørstatene.
• Over 620 000 mennesker døde i krigen og enda flere ble såret. Etter krigen ble slaveriet fullstendig avskaffet i USA.
• Den grunnleggende årsaken til borgerkrigen var slaveriet.
TODELT OPPGAVE
Abraham Lincoln: Finn ut hvilket syn Lincoln hadde på slaveriet og hvilken rolle han hadde i den amerikanske borgerkrigen
01
Den amerikanske borgerkrigen:
Finn ut bakgrunnen for borgerkrigen, hvorfor den brøt ut og hva en ville oppnå. Skriv minimum 250 ord
02
Bruk Store Norske Leksikon som kilde: https://snl.no/Den_amerikanske_borgerkrigen
REKLAME:
SLAVERI I USA
• Tre spørsmål til reklamen:
1. Gi en kort beskrivelse av reklamen
2. Hvordan tror du folk reagerte på denne reklamen i 1829?
Begrunn svaret 3. Hvordan reagerer du på
reklamen? Begrunn svaret
12 YEARS A SLAVE
Forberedelse til filmen
FORHISTORIEN
• Først utgitt som bok i 1853, åtte år før den amerikanske borgerkrigen
• Solomon Northups beretninger, ført i pennen av David Wilson
• Boka ble en bestselger12 Years a Slave i USA på den tiden
• Filmen er basert på denne boka
KARAKTERENE
• Fyll inn karakterene i filmen inn i skjemaet
• Sett inn bilde, navn på skuespiller og navn på rollen
• Få med minst 10 personer i oversikten.
REGISSØREN
• Skriv 3 faktasetninger om Steve McQueen
• I et intervju (se neste lysbilde) sammenligner McQueen boka 12 Years a Slave med Anne Franks dagbok. Hvordan tolker du det?
• McQueen er en svart mann. Tror du det har noe å si for hvordan denne filmen er?
FILMENS MOTTAKELSE
• Hvordan ble filmen mottatt i norsk presse? Finn tre filmanmeldelser av filmen.
• Hvilke nominasjoner og priser fikk 12 Years a Slave?
Video: https://www.youtube.com/watch?v=BS_5iEdzzm0
S E F I L M E N H J E M M E ?
https://ndla.no/nb/node/134243?fag=130693
HVA SKAL DU SE ETTER I FILMEN?
Visning av 12 Years a Slave
NOTATARK
• Dere vil få utdelt et notatark som dere kan/bør notere på underveis mens vi ser filmen
• Disse notatene vil bli svært nyttige til oppgavene i etterkant
• Tips: Skriv inn navnet på karakterene i skjemaet, noter ned scener som du finner interessante, oppklarende, vanskelige osv.
• Måleter at du i etterkant av å ha sett filmen, vil ha en bedre forståelse av filmen. Målet er også at du kan bruke notatene i din forklaring og tolkning når du skal levere inn to innleveringer
DETTE SKAL DU SE SPESIELT ETTER
• 1. Ulike perspektiver på slaveriet
• Hvilke meninger har forskjellige folk? Hvordan tilpasser folk seg? Hvordan har de hvite det? Hvordan har de svarte det? Har alle hvite samme meninger og tanker? Har alle svarte like meninger?
• 2. Slaveri som system
• Hvordan oppfører slavene seg? Hvordan oppfører slaveeierne seg? Er det noen personer som kritiserer/støtter slaveriet? Hvordan fremstilles slaveriet? Hvilke begrunnelser for slaveri kommer frem? Er det noen scener/hendelser som viser slaveriet på en spesiell måte?
ETTER FILMVISNINGEN
Refleksjon og drøfting
FØRSTE TANKER
• Hvilke inntrykk sitter dere igjen med?
• Viste filmen slaveriet på en god måte? Hvorfor (ikke)?
• Har du noen spørsmål til filmen og handlingen?
MONOLOG
• Info: Innen fredag 16/11 kl. 23:59 må monologen + transkriberingen være ferdig og innlevert. Dere vil få 45 min til dette arbeidet i timen, men dere bør ha gjort det meste på forhånd. Arbeidet vil være en del av karaktergrunnlaget til slutt
• Oppgaver finner dere på eget ark
• Fokuser på å drøfteog få frem egne tankerog meninger
• PS: Dersom du trenger å friske opp minnet, kan du se filmen igjen på NDLAs nettsider:
https://ndla.no/nb/node/134243?fag=130693
GRUPPEDISKUSJON
Refleksjon og drøfting
OPPGAVER TIL GRUPPEDISKUSJONEN
• Tid: ca. 45 min
• Antall personer i gruppa: 5-6 personer
• Viktig å huske på: pass på at alle i gruppa får delta i diskusjonen
• Det er lov å være uenig med hverandre.
• Bruk eksempler fra filmen, oppgavearkene, notatarket og det du ellers har lært, i diskusjonen
• PS: Dersom du trenger å friske opp minnet, kan du se filmen igjen på NDLAs nettsider:
https://ndla.no/nb/node/134243?fag=130693
SKRIFTLIG INNLEVERING
Refleksjon og drøfting om filmen og opplegget i sin helhet
OPPGAVE TIL SKRIFTLIG INNLEVERING
• Vi har nå vært gjennom en rekke aktiviteter i undervisningsopplegget med slavehistorien
• Innføring i temaet (PP-presentasjon, oppgaver m.m.)
• Sett filmen 12 Years a Slave
• Monolog – refleksjon og drøfting
• Gruppediskusjon – refleksjon og drøfting
• Denne skriftlige innleveringen har som mål å trekke sammen trådene og være en siste refleksjon rundt slaveriet
• Den skriftlige innleveringen skal leveres inn innen søndag 25/11 kl. 23:59
• Innleveringen vil være en del av karaktergrunnlaget til slutt
• PS: Dersom du trenger å friske opp minnet, kan du se filmen igjen på NDLAs nettsider: https://ndla.no/nb/node/134243?fag=130693
OPPGAVER TIL REFLEKSJON
• Nevn årsaker til slaveriet. (Økonomi, makt, industrialisering, rasisme)
• Har dere noe forståelse for slaveeierne?
• Var folk dumme på 1800-tallet? Var slaveeiere dumme? Var slaveeierne onde?
• Hva kan vi lære av slaveriet i dag? Hva kan vi bruke det vi har lært til i dag?
• Kontrafaktisk historie: hva vil folk om 200 år se tilbake på og tenke at «det var rart at de tenkte slik»? På samme måte som vi ser tilbake på slaveriet.
Vedlegg 6: Samledokument for oppgaver og notater
Samledokument for oppgaver og notater knyttet til undervisningsopplegg om slaveri
Dette dokumentet er til for å samle og systematisere oppgavene og notatene til opplegget med slaverihistorien. Målet er at du lettere kan få en oversikt, se sammenhenger mellom
oppgavene og huske dine egne svar. Oppgavene er også å finne i PP-presentasjonen og det er ikke meningen å gjøre alt med en gang. Oppgavene skal gjøres trinnvis og i sammenheng med tilknyttet undervisning.
LES OG OPPSUMMER
1. Les side 165 og 169 i Perspektiver. Oppsummer innholdet i fem setninger
2. Les «Hvorfor Europa og ikke Kina?» på side 171. Skriv en oppsummering på 50-100 ord av innholdet
SLAVERI OG DEMOKRATI I USA
1. Hva betyr det at «historien sluttet å være hvit»?
2. Hvor mange slaver var det i USA i 1790, 1820 og 1850?
3. Hva sa grunnloven at skulle skje i 1808 og hvilke følger fikk det?
4. I Storbritannia økte produktiviteten med maskiner. Hvordan økte amerikanerne sin produktivitet?
TODELT OPPGAVE
1. Abraham Lincoln: Finn ut hvilket syn Lincoln hadde på slaveriet og hvilken rolle han hadde i den amerikanske borgerkrigen
2. Den amerikanske borgerkrigen: Finn ut bakgrunnen for borgerkrigen, hvorfor den brøt ut og hva en ville oppnå. Skriv minimum 250 ord
REKLAME: SLAVERI I USA
1. Gi en kort beskrivelse av reklamen
2. Hvordan tror du folk reagerte på denne reklamen i 1829? Begrunn svaret 3. Hvordan reagerer du på reklamen? Begrunn svaret