Det er noen minner fra barndommen som det er vanskelig å glemme. De første skoleårene lærer en mye, men hvordan jeg lærte det og hva vi gjorde har jeg stort sett glemt. Jeg glemmer derimot aldri de gangene da læreren kom trillende med en TV og plasserte den foran i klasserommet.
Vi skjønte alle hva vi skulle gjøre i den timen – vi skulle se film. Mine medelever og jeg satt klistret til skjermen og slukte alt det som ble sagt og vist. Jeg glemmer aldri Trond Viggo Torgersen, som i serien Kroppen åpnet opp og viste en celle innenfra, eller da han stod foran et gigantisk «gråtende» øye. Det gjorde sterkt inntrykk for en åtte år gammel gutt å se dette. Disse minnene sitter som støpt i dag og vil neppe bli glemt siden.
Som lærer har jeg et ønske om å skape de samme uforglemmelige filmøyeblikkene som jeg opplevde da jeg gikk på skolen. I ettertid har jeg sett mange filmer, både på ungdomsskolen, videregående og på universitetet. Selv om ikke alle filmer har gjort like stort inntrykk på meg, husker jeg fortsatt en del av de filmene jeg har sett. Film som medium er helt tydelig et svært effektivt virkemiddel. Det motiverer og engasjerer på en helt annen måte enn mye annen undervisning. Det er interessant å se nærmere på hva det er med film i undervisningen som er så effektfullt og hvordan jeg som lærer kan bruke mediet på en best mulig måte.
Problemstilling
Som en del av arbeidet med den nye læreplanen i historiefaget, har det kommet forslag om noen kjerneelementer i historiefaget. Av de nye kjerneelementene som innføres gjennom
Fagfornyelsen, står historisk empati som ett av kjerneelementene (Kunnskapsdepartementet, 26.06.2018). Det fører til spørsmål som er interessante å prøve å finne svar på. Hvordan kan en best undervise elevene i historisk empati på? Har elevene forutsetninger for å mestre det nye målet? Forskningsprosjektet mitt har følgende problemstilling: Hvilken forståelse kan vi få av elevers utvikling av historisk empati knyttet opp mot et undervisningsopplegg med filmen 12 Years a Slave? Med utgangspunkt i slaverihistorien vil jeg prøve å finne ut hvordan en kan undervise i historisk empati og om elevene klarer å mestre den utfordringen de vil få. For å undersøke og besvare dette nærmere, har jeg følgende forskningsspørsmål:
1. Hva slags empati opplever elevene og mot hvem? Og hvem identifiserer elevene seg med?
2. Hvordan benytter elevene seg av historisk kontekst og perspektiv-anerkjennelse i sin forståelse av slaveriet?
3. Hvordan fungerte undervisningsopplegget og hvordan responderte elevene på opplegget?
De tre forskningsspørsmålene vil dekke tre hoveddeler av det problemstillingen ønsker å belyse.
Det første spørsmålet tar opp to forhold; for hvem og hva slags empati føler elevene og hvordan påvirker elevenes empati deres forståelse av slaveriet. Her vil en kunne finne ut av om elevenes empati får en betydning for hvordan de forstår historien. Det andre forskningsspørsmålet vil fokusere på hvilken forståelse elevene har av den historiske konteksten, i hvilken grad de forstår den historiske konteksten, og om de klarer å se og anerkjenne de ulike perspektivene som er i slaveriet. Det siste forskningsspørsmålet fokuserer på hva elevene har plukket opp av innhold fra undervisningen i forkant av filmvisningen. Det vil se nærmere på hvordan elevene har tatt i bruk denne kunnskapen inn i sine refleksjoner i oppgavene som elevene får i etterkant av filmen.
Videre vil forskningsspørsmålet undersøke nærmere elevenes opplevelse og meninger om undervisningsopplegget.
Oppgavens relevans
Relevansen til oppgaven kan begrunnes i tre deler. 1) Fagfornyelsen vil gjennom begrepene
«kjerneelementer» og «dybdelæring» legge føringer på hvordan en skal undervise i historiefaget. Ludvigsen, Gilje og Landfald (2018) skriver at «kjerneelementene skal formidle fagets dype struktur». Videre skriver de at «dybdelæring krever arbeid med kunnskaper og
metoder i fag over lengre tidsperioder». Det betyr at historisk empati, som er ett av kjerneelementene, er noe som skal prege undervisningen over en lengre periode, slik at elevene får en dybdelæring i faget. 2) Både Brooks (2009), Endacott og Brooks (2013) og Perikleous (2014) påpeker at videre forskning bør undersøke sammenhengen mellom lærerens undervisningsvalg og elevenes utfall. Denne forskningen vil se nærmere på elevenes utfall gjennom ulike arbeidsmetoder styrt av læreren. Vi vet også lite om effekten affektive reaksjoner til historien kan ha, og hvordan følelser vil påvirke elevers evne og tilbøyelighet til å objektivt ta i bruk historiske perspektiver (Brooks, 2011). Tradisjonelt sett preges historiske tekster, deriblant lærebøker i historie, av kjente historiske personer. Det er gjort en del forskning på undervisningsopplegg knyttet til kjente personer, der historisk empati har vært sentralt i undervisningen (Brooks, 2011; Endacott, 2010, 2014). Det er både interessant og relevant å undersøke bruken av historisk empati med historiske figurer som tradisjonelt ikke er representert i historiske tekster (Endacott, 2010). 3) Historisk empati har et potensial til å bidra til det demokratiske samfunnet (Barton & Levstik, 2004; Brooks, 2009; Davison, 2014;
Kohlmeier, 2006). Det vil derfor være viktig og interessant å finne ut av hvordan et undervisningsopplegg med historisk empati kan være og hvordan elevene responderer på det.
Egne erfaringer
Da jeg som fersk lærer høsten 2017 skulle undervise en forventningsfull klasse i historie vg3, tok det ikke lang tid før spørsmålet «skal vi snart se en film?» kom. Livredd for å skuffe dem, bestemte jeg meg for å finne en film vi kunne se i undervisningen. Jeg lette etter en film jeg mente kunne engasjere dem, samtidig som vi kunne trekke lærdom ut av filmen. Valget falt på 12 Years a Slave. Fokuset var å fokusere på historisk forståelse og unngå det Sam Wineburg kaller for «presentism», på norsk «nåtidsisme» (Lund, 2011). Opplegget var tredelt, der den første delen fokuserte på den historiske konteksten og en innføring i filmen. Deretter så elevene filmen, før de til slutt fikk i oppgave å gjøre en skriftlig innlevering med en drøftingsoppgave knyttet til filmen. På slutten av undervisningsopplegget hadde jeg en liten spørreundersøkelse som elevene svarte på, der jeg lurte på hvordan de opplevde det å bruke film og om det ga dem en dypere forståelse av slaverihistorien. Foruten at hele 90% av elevene i klassen krysset av på
«Helt enig» på spørsmål om de ble mer motivert til å arbeide når vi brukte film aktivt i undervisningen, fikk jeg også gode tilbakemeldingene på undervisningsopplegget med bruk av 12 Years a Slave:
Alt var bra! Det er mye bedre å forstå noe når vi får se det visuelt. Oppgaven til filmen fikk oss til å se dypere inn i hvordan folk tenkte på den tiden, noe som ga oss en bedre forståelse og mer kunnskap. (Anonym, 18)
Det var bra og nødvendig med forberedelsen før filmen, slik at vi lettere kunne sette handlingen i filmen inn i resten av det som skjedde i denne historiske perioden. Det var bra med en så drøftende oppgave til prøven, slik at vi måtte bruke fakta og kunnskap i drøfting, istedenfor å bare finne enkelte svar på nettet. (Anonym, 18)
Erfaringene jeg gjorde etter dette undervisningsopplegget var at jeg ville bruke filmen igjen og utvikle opplegget videre. Arbeidsmetoden var noe elevene responderte godt på og filmen i seg selv ble også godt mottatt. En og samme film kan brukes på forskjellige måter og med ulikt formål, så også 12 Years a Slave.
I dette forskningsprosjektet har jeg valgt å bruke filmen til å fremme historisk empati.
Det har tidligere blitt gjennomført forskning knyttet til undervisningsopplegg med historisk empati, og med 12 Years a Slave (Brooks, 2009, 2011; Cunningham, 2009; Davison, 2014;
Endacott, 2010, 2014; Endacott & Sturtz, 2014; Metzger, 2012; Rantala, Manninen, & Van Den Berg, 2016; Stoddard, Marcus, & Hicks, 2017; Zubak, 2016). Det har derimot ikke blitt gjort en forskning på bruk av 12 Years a Slave for å fremme historisk empati. Denne oppgaven skriver seg inn i en forskning som gjøres på bruk av film i historieundervisning med historisk empati som mål. Er 12 Years a Slave en god film å bruke for å fremme historisk empati? Og hvordan kan opplegget rundt filmen være med å påvirke og utvikle elevenes forståelse?
Avgrensing av oppgaven
Det er gjort mye forskning på bruk av film i undervisningen og bruk av historisk empati i undervisningen. Hovedfokuset i mitt prosjekt vil ligge i utvikling av historisk empati, der filmen vil fungere som en del av undervisningsmetoden. Oppgaven vil se nærmere på elevenes empati, forståelse av ulike perspektiver og elevenes egne meninger om undervisningsopplegget.
Undervisningsopplegget, som skal analyseres, består blant annet av en gruppediskusjon, men gruppediskusjonens funksjon vil i liten grad gjennomgås. Videre vil prosjektets fokus i all hovedsak ha et elevperspektiv, som gjør at lærerperspektivet er utelatt.
Oppgavens oppbygning
Dette forskningsprosjektet har åtte kapitler. Kapittel 1 introduserer temaet og presenterer problemstillingen. For å kunne drøfte bruk av historisk empati i undervisningen, har jeg sett det som nødvendig å gjennomgå oppgavens relevans, Læreplanen fra 2006, samt fagfornyelsen.
Kapittel 2 tar for seg det teoretiske bakteppet for historisk empati og film i undervisningen. Kapitlet presenterer en gjennomgang av både historien til historisk empati og historiefilmer, samt en gjennomgang av viktige og relevante teorier. Oppgavens del om historisk empati forankrer seg i teorien til Barton og Levstik (2004) og Endacott og Brooks (2013). Teoridelen om film i undervisningen er forankret i Rosenstone (2013), Stoddard, Marcus og Hicks (2017) og Marcus, Metzger, Paxton og Stoddard (2010). Kapitlet inneholder også en diskusjon i undervisning av vanskelig og kontroversiell historie.
Kapittel 3 omhandler det metodiske arbeidet ved oppgaven. Det vil være en refleksjon om valg av design og metode, samt en deskriptiv gjennomgang av hele undervisningsopplegget.
Kapitlet vil også ta for seg oppgavens gyldighet, pålitelighet og personvern knyttet til forskningens deltakelse. Det vil også være en refleksjon omkring valg av informanter og utfordringer knyttet til dette.
Kapittel 4 presenterer forskningsprosjektets empiri og datamateriale. Det vil bli foretatt en analyse av elevenes svar, og disse vil bli sett i lys av relevant teori. Analysen sikter på å svare på oppgavens problemstilling: Hvilken forståelse kan vi få av elevers utvikling av historisk empati knyttet opp mot et undervisningsopplegg med filmen 12 Years a Slave?
Kapittel 5 vil ta opp diskusjonen rundt elevenes svar og funn fra analysen. I kapittel 6 er det en konklusjon på forskningsprosjektets problemstilling.
Begrunnelse for valg av film
Når en skal velge film er det viktig å stille seg spørsmålet: Hva er formålet med å bruke denne filmen? Dette formålet må være rotfestet i læreplanen i faget. Mitt formål er å fremme historisk empati og gi en dypere innsikt i slaveriet på 1800-tallet. 12 Years a Slave er en film som utfordrer mange feilaktige fremstillinger av slaveriet som har røtter i skolen, bøker og andre filmer (Stoddard, 2014). Filmen viser også slaveriet fra en slaves perspektiv, i tillegg til at den får med en rekke ulike elementer fra slaveriet i filmen. Blant annet viser filmen hvordan et slavemarked fungerte, ulike typer slaveeiere og slaver. I tillegg illustrerer filmen at de svarte ikke bare var ofre, men en del av et umenneskeliggjorde system som fulgte med slaveriet.
(Stoddard, 2014). Filmen har et potensial til å brukes i diskusjoner om slaveriet, hvorfor det var
slaver, og å se ulike perspektiver blant de historiske aktørene. Sist, men ikke minst, har filmen en sterk affektiv appell, ettersom den inneholder sterke scener. Blant annet er det scener der slavene utsettes for vold, og scener som vitner om samhold, håp og håpløshet. Det gjør at filmen med stor sannsynlighet vil skape engasjement blant elevene.
Et annet viktig element i valg av film er kvalitet, hvor ny den er og tidligere erfaringer med filmen. 12 Years a Slave ble utgitt i 2013, som gjør at filmen oppleves som fersk. Dette er en viktig faktor for at filmen skal virke tiltalende for elevene og ikke oppleves som utdatert (Alan S. Marcus et al., 2010). Filmen har fått gode kritikker og har blitt nominert til og vunnet en rekke filmpriser, deriblant tre Oscar-statuetter. Dette bekrefter at filmen er god, som er en åpenbar fordel når en skal bruke film i undervisningen. Erfaringene med bruk av 12 Years a Slave tidligere har vært gode. Elevene ble engasjerte i filmen og kom med gode tilbakemeldinger på bruken av filmen.
Læreplanen i historie (2006)
Enhver aktivitet i undervisningen må begrunnes ut fra læreplanen. Læreplanen er den retningslinjen som må gjennomsyre aktivitetene i undervisningen. Hvordan aktivitetene er og hva en vektlegger, er derimot opp til læreren selv å ta stilling til. Læreplanen i historie (Utdanningsdirektoratet, 2006a) består av seks deler; fagets formål, hovedområder, timetall, grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og vurdering. Faget deles inn i to hovedområder,
«Historieforståelse og metoder» og «Samfunn og mennesker i tid». I læreplanen står det spesifikt at elevene skal mestre film i undervisningen. Under de grunnleggende ferdighetene
«Å uttrykke seg muntlig og skriftlig» og «Å kunne lese» står det at elevene skal «kunne reflektere over meningsinnhold i tekster, bilder og film» og «lese og tolke [...] film»
(Utdanningsdirektoratet, 2006a). Hvis vi deler inn kompetansemålene i historie etter de to hovedområdene, står ikke film spesifikt nevnt. Likevel er det flere kompetansemål under
«Historieforståelse og metoder» der bruk av film kan fremme målet til kompetansemålene.
Blant disse er:
• finne og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger
• utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling
• presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger
Filmen er et historisk materiale som gjennom sine muligheter og begrensinger fremstiller ulike historiske hendelser. Filmens innhold kan igjen brukes i drøfting knyttet til ideer, samfunnsforhold og annet. Læreplanens beskrivelse av historiefagets formål underbygger også denne forståelsen av bruk av film. Formålsparagrafen trekker blant annet frem at faget
skal stimulere til engasjement og aktiv deltakelse i samfunnslivet ved å utvikle evnen til kritisk, analytisk og kreativ tenkning. [...] Faget skal fremme evnen til å bearbeide og vurdere historisk materiale og annen informasjon. Historisk innsikt kan bidra til å forstå egen samtid bedre, og til å forstå at en selv er del av en historisk prosess og skaper historie (Utdanningsdirektoratet, 2006a)
Læreplanen fra 2006 bruker ikke begrepene historisk empati eller empati i læreplanen for historie. Historisk empati er derimot indirekte en del av planen, ettersom det under fagets formål står at «historiefaget skal bidra til å øke forståelsen for at alle samfunn representerer verdier og holdninger som er resultater av historiske prosesser», en formulering som dekker viktige deler av historisk empati. Ser en på kompetansemålene i historie, er det få som kan knyttes opp mot historisk empati, og disse dekker heller ikke konseptet fullt ut. Av kompetansemål som kan knyttes opp mot historisk empati, finner vi:
• presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger
• gi eksempler på kontroversielle historiske emner og drøfte motstridende årsaksforklaringer til en historisk hendelse
• undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden
Fagfornyelsen
I hovedtrekk har fagfornyelsen fokus på dybdelæring og kjerneelementer.
Utdanningsdirektoratet ser på kjerneelementene som det viktigste innholdet, det elevene må lære for å kunne mestre og bruke faget, og kan være alt fra metoder og begreper til tenkemåter (Utdanningsdirektoratet, 2017). Historisk empati som begrep står ikke eksplisitt nevnt i L06,
mens det i fagfornyelsen, som skal ende opp med en ny læreplan i skolen fra høsten 2020, er presisert at historisk empati er et av kjerneelementene i historiefaget (Regjeringen, 26.06.2018).
Det betyr at historisk empati vil spille en vesentlig rolle i historieundervisningen i årene fremover. Kunnskapsdepartementet forklarer historisk empati slik:
Historisk empati, sammenhenger og perspektiver innebærer at elevene skal kunne vurdere sammenhenger mellom handlinger, hendelser og fenomener i fortiden og forstå at ulike ståsteder påvirker hvordan fortiden forstås og framstilles. De skal kunne vurdere mulige årsaks- og virkningsforhold i historie og hvorfor systemer og fenomener forandrer seg eller er stabile.
Elevene skal kunne forstå menneskers utfordringer og handlinger i historiske kontekster.
Samtidig skal de også forstå at fortiden ikke var forutbestemt, men et resultat av menneskers valg og prioriteringer (26.06.2018)
Øystein Gilje, Ørjan Flygt Landfald og Sten Ludvigsen (2018) påpeker at tilgangen til enkel informasjon på internett gjør at læring av faktakunnskap ikke har den samme betydningen i dag som før. Dermed er det mer nødvendig med dybdelæring, som vil utvikle «elevenes evne til å gradvis utvikle sin forståelse av begreper innenfor et fagområde». Historisk empati og dybdelæring hører tett sammen, da historisk empati er ment for å utvikle elevenes evne til å få en bedre forståelse for fortiden og for hvorfor ting skjedde. Det er ikke bare snakk om en reproduserende kunnskap om hva som skjedde, men et arbeid som krever dyptgående refleksjoner. Jada Kohlmeier (2006) poengterer at historisk empati er noe en bør arbeide med over tid, som også inngår i tanken om dybdelæring. For å kunne få en dypere forståelse for slavehistorien, er det viktig å bruke tid. På den måten kan en gå bort fra en reproduserende og overfladisk kunnskap, til en dybdelæring der forståelse, refleksjon og diskusjon står i fokus.