Varetekt

I ettertid så de hva de hadde gjort, og skjønte rekkevidden av det. Som guttene forteller, var det et sjokk å bli tatt av politiet. Inntil da hadde de vært "jegerne"

ute på gatene, som var frie og uavhengige; ute på rov og uten forpliktelser.

Under andre omstendigheter og i andre sammenhenger høres et slikt liv spennende og forlokkende ut; som en inter-rail tur der det skjer noe nytt og spennende hele tiden. I parken ble tilværelsen snudd opp ned for guttene; som om interrail-billettene skulle blitt inndratt.

Som jeg var inne på i kapittel 3.5.10, beskriver Katz (1988) hvordan man forføres til å gjøre lovbrudd i en drømmeverden man kreerer:

Although they know they are breaking the law, nonprofessional shoplifters and vandals commonly feel when they are arrested, an irresistible protest that "this can't be happening to me!" It is as if they lived the process of the crime like a character moving in a myth or a dream. And in the emotional meaning or sensual dimension of the event, they do. (s. 74).

En måte å bli vekket opp fra denne drømmeverdenen er, skriver han:

(...) a dash of reality is often an effective "cure" (...) (s. 75)

Politiet kom inn i guttenes drømmeverden og vekket dem opp.

Og så ble dere satt på glattcelle?

Mm. Tre dager. Og sju dager på Botsen.

Tre dager i glattcelle og sju dager..

I kretsfengselet der liksom. Tolv kvadrat. Ikke større enn det rommet vi sitter i nå.

Med TV og sånt. Det var litt ålreit da. Da fikk du endelig lov til å dusje og sånt da.

Fikk mat og.

Fikk du ikke det i glattcella?

Jo du fikk tre måltider, men på Botsen får du mer, da. Du får en liter melk som du må klare deg på hele dagen, og brød og sånn.

Hadde dere regna med å bli tatt?

Jeg regna med at vi skulle slippe ut dagen etterpå, siden vi nekta å forklare oss.

Bare slippe ut dagen etterpå, men så kaster de inn en madrass.

Han trodde de skulle slippe ut fordi de nektet å forklare seg, men oppdaget at han ikke hadde kontroll over situasjonen likevel.

Da de satt i glattceller var en av guttene redd for at han var den eneste som satt der:

Er det noe mer om da dere satt i varetekt .... Dere fikk ikke prate med hverandre.

Nei.

Var det ille eller?

Nei, det var ikke det. Det var kjedelig, men du visste at alle var der. Det visste jeg ikke da jeg satt på glattcella. Da trodde jeg at noen hadde sluppet ut, og at jeg var den eneste som satt igjen med all den dritten. Men vi traff jo alle når vi kom i retten, og liksom alle fikk en uke. Og da var det sånn: Ja-ja, alle er her ihvertfall.

Ingen har tysta, ingen har gjort ditt og datt. Så da måtte du bare slappe av.

Fikk dere snakke sammen da dere var i retten?

Ja. Vi satt på sånne venteceller nede i tinghuset og skreik til hverandre. Og så kjørte vi bil sammen tilbake og sånn.

Fikk dere spurt hverandre om noen hadde tysta?

Nei, det så vi. Vi så jo det da vi så hverandre. Det var ingen som hadde sluppet unna eller noe som helst. Alle var der.

Som han forteller så var det å sitte på glattcelle uten å vite om de andre var der det verste. Etter det var det ikke fullt så ille, men veldig kjedelig. Men det er klart det var mange tanker som gikk gjennom hodet:

Kan ikke du fortelle litt mer om hvordan det var å sitte i varetekt?

Ja, jeg tenkte "hva faen er det jeg har gjort med livet mitt nå," liksom. Du tenker mye, men bare sove og så bli ferdig med det, liksom.

Tenkte du på de tingene du hadde gjort, angra noe, eller?

Du angra ikke så ille. Men: Hva er det jeg har gjort med livet mitt nå, liksom.

Kanskje alvoret i det de hadde gjort begynte å gå opp for guttene? De ble

overlatt til en skjebne de hadde små muligheter til å påvirke. Det de kunne gjøre var å vente, og håpe at de andre ikke sa mer enn det de gjorde selv.

Du sa du trodde du skulle slippe ut dagen etter.

Mm. Fordi jeg nekta å forklare meg, liksom.

Hadde du hørt det av andre at det var lurt å gjøre, eller?

Ja, det å nekte å forklare seg, det er det beste. Si hvis alle hadde nekta å forklare seg helt fram til vi kom til rettsaken, da hadde de måttet slippe oss ut. Så kunne vi ha lagd en historie vi, oss fem imellom. Da hadde det liksom ikke lekki ut noe.

Bare vitner som hadde sagt det og det.

Men så slapp dere ikke ut.

Nei, så, det var gått litt sånn sprekk, da, i veggen. Sånn som skader oss, som kan bli... svina på oss da, kan du si. Så det kan hende at vi kan få over ett år fengsel, liksom.

Sprekker i veggen?

Ja, sånn, du veit sånn. Det at folk har sagt ting dem ikke burde ha sagt, da.

Sånn at det var planlagt og... Ikke planlagt i den forstand, men det har vært sånn småplanlagt, da, at vi skulle gå ut og rane noen, liksom.

Så noen av de andre sa det?

Ja, mm.

Ble dere forhørt mens dere satt i varetekt?

Ja, men først nekta jeg å forklare meg, så vi ble vi kjørt over på botsen. Så prata jeg med advokaten som sa at det er best du forklarer deg og sånn.

Som han sier var det noen som sa litt mer enn det som var "lurt". Man skal ha ganske mye is i magen for ikke å svare på spørsmålene under forhør. De var ganske bevisste på at det å tyste er noe man ikke skal gjøre. Uttrykkene

"sprekker i veggen" og "svina på oss" viser at dette hadde de snakket om før.

Det er mulig de hadde diskutert det i gjengen. Da hadde de vurdert muligheten for å bli tatt av politiet. Eller det kan hende det er noe "alle vet" i miljøet de kommer fra. Blir man tatt av politiet så sladrer man ikke på kameraten sin.

Uansett var dette framme i bevisstheten hos guttene. De hadde en idé om

hvordan de skulle forholde seg under avhør. Som han forteller i sitatet ovenfor, var han redd for å måtte sone ett år for lovbruddene han har vært med på. Hadde han reelle forestillinger om hvordan det er å sitte i fengsel?

Snakka dere noe med andre fanger mens dere satt inne?

Ja, ja. Men vi hadde ikke lov til det egentlig. Om saken vår og sånn.

Jeg har hørt at hvis man raner gamle damer så blir man ikke særlig bra behandla av andre. Har du hørt om det?

Ja, jeg har hørt om det jeg og. Men jeg driter i det, jeg. Jeg sier hvis de behandler meg dritt, da skal jeg sørge for at jeg havner på isolatcella, altså. Sitte på isolat.

Kan bli gæern. Jeg skal ikke ut sammen med noen medfanger å få juling, dag inn og dag ut.

Du sa ikke noe om hva dere hadde gjort?

Jeg sa til folk at jeg hadde... Jeg fikk jo se avisa mens jeg satt inne, før avhøret.

Om de gamle damene liksom. Så jeg sa: Dette er oss. Så sa dem bare: Ja, ja.

Det er ikke sikkert han ville snakket slik om å sitte på isolatcelle hvis han hadde opplevd hvordan det er. Enten så holdt han tankene på armlengs avstand, eller så var han for ung til å skjønne hvordan det kan være å sitte i isolatcelle eller å sitte i fengsel for den del. Det kan hende det handlet om begge deler. Det beste for ham var kanskje å spille ovenpå og tøff for å holde hodet over vannet.

En av de andre guttene fortalte ikke hva de hadde gjort til de andre fangene under varetekstoppholdet:

Kunne dere gå ut av cella når dere ville?

Nei, altså, jeg satt i varetekt, så jeg skulle egentlig ikke ut av cella i det hele tatt.

Men jeg fikk spille bordtennis og litt sånn.

Sammmen med de andre..

Ja, sammen med de andre innsatte.

Fortalte du noe til de andre innsatte hva du hadde gjort?

Nei.

Var det ingen som snakka om det det, hva de satt inne for?

Nei. Liksom de som sitter der veit sjæl hva dem har gjort. Det var ikke noe sånt at de spurte hva jeg hadde gjort. De spurte hvor gammal du er. Så sa jeg det, så spurte de: Hvor lenge sitter du, liksom. Hva er det du sitter for, liksom, sitter du på brev og besøksforbud. Vi satt jo på kontroll, da, men det er jo akkurat det samma.

Sa dem da, det var.¹⁹

Denne gutten syntes ikke det var nødvendig å fortelle de andre innsatte om hva han hadde gjort. Det virker som om han oppfattet hva det var greit å snakke om og ikke snakke om blant de innsatte.

Fra å være tøffe, frie og uavhengige i gjengen ute på gata ble det en brå overgang til å bli satt bak lås og slå. Guttene var usikre på hva som ville skje med dem i tiden framover.

Brottveit (1993) fant også i sitt materiale at varetektsoppholdet kunne virke avskrekkende:

Varetekstoppholdet var også noe de fleste, i flere sammenhenger, gav uttrykk for å ha reagert negativt på. De fleste av guttene gav uttrykk for at de hadde blitt skremt fra å begå ny kriminalitet etter å ha sittet inne, og at det var en av grunnene til at de ville prøve å holde seg borte fra lovbrudd i framtida. (s. 137)

19"Kontroll" innebærer at man har rett til å motta og sende brev og motta besøk, men under kontroll av politiet.

Kilde: Fangehåndboka 1993. Juss-buss' veiledning i fengselsspørsmål.

Som et første møte med fengselsystemet virket varetekt avskrekkende både på guttene i Brottveit sin studie og på guttene i Los Muchachos. Imidlertid viser fengselforskningen at fengsel hverken er rehabiliterende eller fungerer

allmennpreventivt.²⁰

In document Gutter på kant med loven og seg selv (sider 53-57)