Hvordan synes guttene barnevernet burde jobbe med ungdom?

Barnevernet har hatt en framgangsmåte som for flere av disse ungdommene framstår som klønete og uoversiktlig.

Barnevernet skal være et vern for barn. I flere eksempler ser guttene

barnevernet istedet som en risikofaktor. De lyver fordi de kunne risikere å få juling eller å bli sendt vekk. Før barnevernet kom inn i bildet var de vant til å takle alvorlige problemer selv, som om de var voksne. Som barnevernsklient ble de igjen behandlet som barn, og de mistet den kontrollen de var vant til å ha over sitt eget liv.

Hvordan burde barnevernet jobbe? En av guttene har tenkt på det:

Hvordan synes du barnevernet burde jobbe?

Prøve å bidra litt mer.

Hvordan da?

Med forskjellige ting. Hvis det er en kriminell ungdom, og de sier hele tiden at de skal prøve å hjelpe ungdom til å komme ut av kriminelt miljø. Det er greit nok det.

Men hvis de skal gjøre det så får de gjøre det og. Ikke bare si at: "Vi skal prøve å ordne det." Og så går det lang tid uten at noe skjer. Det er mange som er under barnevernet der foreldrene ikke har råd til å dra på ferie. Barnevernet burde bidra litt så de kommer seg litt unna det stedet de er fra, hvis det er mye kriminelt der og sånn. Prøve å bidra litt mer å prøve å hjelpe til med ting. Kanskje begynne med noe sport og.... være med politi. Politiet har jo sånne grupper der de gjør forskjellig sånne ting. Men neiss. De gjør ikke en dritt.

Det han etterlyser hos barnevernet er det forebyggende aspektet og hjelpetiltak han selv ber om. Han ønsker at barnevernet kunne gjort noe som han kunne hatt glede av, som kunne gjøre hverdagen bedre.

Sandbæk (1992) sier dette om forebyggende barnevern:

Forebyggende barnevern som begrep brukes i mange sammenhenger, med ulikt meningsinnhold og ofte sterkt verdiladet. (...) en mer vanlig holdning til

forebyggende barnevernarbeid er at det er forebygging barnevernarbeidere egentlig skulle ha drevet med - hvis det bare var tid og penger. (s. 12)

De mangler hos barnevernet som denne gutten etterlyser, forklares av Sandbæk som et ressursproblem i forhold til tid og penger.

Guttene formidlet tidligere at det å bli sendt vekk var det verste som kunne skje.

I sitatet ovenfor sier denne gutten at det kunne vært fint å komme bort fra et belastet miljø. Jeg tror ikke det er noen motsetning i de to utsagnene. Tidligere snakket de om å bli sendt bort for godt, mens her er det snakk om å reise på ferie. Det blir å komme bort fra miljøet på en måte som har positive fortegn, en morsom ferietur istedet for å bli sendt bort for godt fra det kjente miljøet.

En annen gutt har også klar formening om hvordan barnevernet burde jobbe.

Jeg spør ham om hvordan han synes barnevernet jobber i forhold til ungdom:

De jobber helt på trynet.

Hvordan da?

De sier at de skal hjelpe ungdommen, og det er dem de er der for. De er ikke det.

De er der bare for å tjene penger. Sitter på ræva og tjener penger.

Hvordan skulle de...

De skulle vært som feltarbeiderne. De tar mye mer imot ungdom.

Har du hatt mye kontakt med feltarbeiderne?

Jeg prater med dem av og til. Koselige folk det.

Med utsagnet de sitter på ræva og tjener penger virker det som han mener saksbehandlerne ikke interesserer seg for de ungdommene de har ansvaret for.

Han etterlyser den nære kontakten med barnevernet som han har med feltarbeiderne ³⁰. Det er viktig å ta i betraktning at arbeidsituasjonen for

feltarbeiderne og konsulentene i barnevernet er svært forskjellig. Barnevernet har en lov å forholde seg til, og griper ofte inn i situasjoner som kan være svært vanskelig for både barnet og familien. Feltarbeiderne møter ungdommene på en helt annen måte, der ungdommene kanskje føler de har større kontroll over

30Feltarbeiderne er oppsøkende tjeneste for ungdom i bydelene, slik utekontakten jobber i sentrum av Oslo.

situasjonen. De velger selv om de ønsker kontakt og hjelp, og kanskje de dermed får en følelse av å bli tatt mer på alvor.

En annen gutt har ikke det samme positive synet på feltarbeiderne. Jeg spør om han har noen kontakt med dem:

Nei, nesten ikke. De prater så fælt. Så hver gang de kommer så prøver jeg å stikke meg bort.

Du hilser for å være hyggelig?

Mm.

Hvis han ikke ønsker å prate med feltarbeiderne kan han la det være. De kan ikke tvinge seg til en samtale med ham. Det som blir konflikten for ham er hvordan han skal la være å prate med dem og samtidig overholde alminnelig høflighet.

4.4.5 "Jeg har alltid tatt vare på meg selv"

En av guttene fikk tett oppfølging av barnevernet da han slapp ut fra varetekt.

Han syntes han fikk mye og god hjelp i den situasjonen, og vurderte å si ja til ettervern ³¹ etter fylte 18 år. Han trodde det ville være bra for ham fordi, som han sier: Det er mye hjelp hvis du trenger det. Helt fornøyd var han imidlertid ikke. Slik forteller han om hvordan det var å flytte inn på et ungdomshjem:

Jeg føler sånn at jeg synes ikke at noen kan komme å fortelle meg at i kveld så er du inne klokka elleve. Nå er klokka fem, nå skal du lage middag for åtte personer.

Nå skal du vaske huset, nå skal du sånn og sånn. Jeg mener ... jeg klarer å lage mat, jeg kan klare å bo aleine. Jeg kan alt det der. Jeg trenger ikke det der, for jeg klarer ikke å følge de greiene der sånn. Så det er mulig jeg kommer til å flytte nå snart, flytte et eller annet sted. Får se hva som skjer. Jeg føler at den hjelpen der, den kan man gi til unger som ikke har det bra hjemme. Jeg er alt for gammal til det. Jeg har alltid tatt vare på meg selv. Når jeg får den hjelpen der, når folk plutselig sier hva som er best for meg, og nå skal du gjøre sånn og sånn, ikke sant. Da blir en bare mer irritert.

Det blir en vanskelig situasjon å takle for ham med alle disse reglene han skal forholde seg til, noe han absolutt ikke er vant til fra før. Det blir å gå fra den ene yttergrensen til den andre.

31Ettervern er opprettholdelse av tiltak etter fylte 18 år.

Erfaringene som guttene har fortalt om i intervjuene vitner om en tro på at de mestrer mange forskjellige situasjoner. Opplevelsene de har fortalt om

hjemmefra viser at de ikke har fått den omsorgen som barn vanligvis får.

De har vært mye overlatt til seg selv, og vært igjennom mange vanskelige sitasjoner som krever både styrke og mot.

I intervjuene har jeg spurt guttene om hvordan en voksen person er, og hva det vil si å være en voksen. Det er ikke lett å svare på det spørsmålet, men de sier alle at det ikke har så mye med alder å gjøre. Noen definisjoner på voksenrollen de har gitt er:

Når du har mye ansvar.

Det er hvordan du er.

Måten du prater på . De skal kunne kjefte litt.

Som en tolkning av disse definisjonene kan man si at en voksen er en som tar ansvar og bestemmer selv. Når vi ser på guttenes erfaringer har de en ballast som gjør dem voksne etter denne definisjonen på mange måter. De har hatt et ansvar for eget liv som med fordel kunne vært overlatt til omsorgspersoner rundt dem. Under barnevernets omsorg blir de behandlet som barn og fortalt hva som er best for dem. Det blir en uvant og vanskelig situasjon når de er vant til å ta vare på seg selv, og å ha kontroll over eget liv.