Kontakten mellom guttene og gruppelederne

Det tok litt tid før guttene følte at gruppa var et trygt sted der de kunne prate om sine problemer, men når den kontakten var oppnådd var det overraskende hvor mye guttene fortalte om seg selv. Klubbarbeideren fortalte at guttene i

utgangspunktet var negative til alle som hadde noe med autoritet å gjøre. Seg i mellom hadde de en uskreven lov om å ikke fortelle noe særlig. Feltarbeideren sier noe om kontakten de fikk med guttene:

Det jeg har vært veldig forbauset over, det er hvor enorm tillit de egentlig har hatt til oss. Det er klart det har tatt tid før de har åpna seg med en del ting. Det har vært litt overraskende for oss på hver vår kant. Klubbarbeideren kjente jo disse guttene fra før, men han kjente dem gjennom klubben, gjennom spillgruppa. Så han har også fått mange overraskelser og mange aha-opplevelser. Han har følt at det å treffe dem i en helt annen situasjon har gjort det har kommet fram ting som han ikke visste noe om, eller ting som det ikke har vært snakket noe særlig om før.

Det var en blandingen av at vi hadde en helt uproblematisk kontakt fra før, fra ute på felting eller gjennom klubben, til det at vi har hatt en gruppe der vi har hatt en målsetting. Når vi er her, da skal vi ha det ålreit. Da skal vi prate på en skikkelig måte om ting. Og det er en veldig livat gruppe. Når vi er samlet rundt i sofaen her, så kan det være noen som ligger på gulvet og hyler og spreller med beina. Men det er alltid noen som skjerper inn stemningen og sier: "Slutt med det tullet der. Vi vil snakke skikkelig." Kontakten har blitt veldig kameratslig etterhvert.

Siden begge lederne kjente guttene litt fra før hadde de et utgangspunkt for å oppnå en god kontakt med dem.

Jeg spurte guttene om hva de syntes var bra med guttegruppa. Det de la vekt på var at de hadde noen de kunne prate med, både om konfliktene på skolen og om andre ting. En av guttene sier det på denne måten:

Vi pleide å gå ut og spille bowling og prate...liksom prate. Vi har aldri fått pratet ut om hva som hadde skjedd på Brandt. Det var bare oss imellom, ikke sant. Det var ingen voksne vi kunne prate om det til. Så vi prata om det, om rasisme, prata om skole. Litt sånn. Det var ikke bare prate om Brandt, prate om Brandt. For da hadde det blitt litt kjedelig. Vi prata om skole, problemer, Ikke sant. Vi satt i sånn gruppe hver gang vi møttes, så sa Feltarbeideren at: "Er det noen som har lyst til å fortelle noe de har opplevd, eller noe som har skjedd i det siste? " Så hendte det at læreren hadde sagt ditten til meg, og krangel med læreren på grunn av det, liksom. Eller så kommer det andre ting. En forteller: "Jo jeg har fått femmer på

prøven." Vi kan prate om alt, ikke sant, og det gikk bra. Ble kjent med masse nye folk. Vi satt og spiste, vi satt og spøkte og hadde det gøy og samtidig pratet seriøst.

Som denne gutten sier så hadde det blitt kjedelig om de bare skulle snakke om problemene som hadde vært på skolen. De kunne snakke om andre temaer som de hadde lyst til å ta opp, og de ble tatt på alvor med det de fortalte.

Feltarbeideren nevnte også det at guttene satte pris på det å få snakke mens voksne satt og hørte på dem:

Behovet for å sitte å snakke med norske voksne har vært veldig stort for ungdommene. Det å sitte og snakke om sin egen bakgrunn, sin egen kultur og oppleve at de blir lyttet til og respektert for det, tror jeg er en veldig viktig funksjon som guttegruppa har. Ungdommene har selv veldig mange ganger tatt opp temaer som rasisme og episoder som de har opplevd eller hørt om i forhold til politi, i forhold til barnevern, i forhold til foreldre og den mer dagligdagse

rasismen.

En del av guttene hadde en annen kulturell bakgrunn enn norsk, og hadde derfor ikke så mye kontakt med norske voksne mennesker. Gjennom guttegruppa

kunne de møte noen norske voksne i en sammenheng der de ble lyttet til og der det var naturlig og trygt å prate sammen. En av guttene la vekt på dette:

Jeg tror guttegruppa var veldig positiv, fordi vi har masse forskjellige erfaringer som vi fikk pratet om med en som ikke var en av oss, en som ikke var en i

gjengen, men voksne folk som kanskje kunne gjøre noe med det. Kanskje kunne gi oss råd. Og en som forstod oss. Og lederne for gruppa de skjønte oss. Jeg er sikker på at hvis det hadde vært en som er en typisk sosialarbeider "Ja, ja, ja, men det er sånn og sånn. Det er galt og sånn." Det hadde ikke gått. Vi var venner med dem. Jeg sa til klubbarbeideren en gang at jeg hadde aldri sett på han som en voksen person. Jeg har aldri gjort det. Han var som en venn. Det var han for oss alle. Jeg så ikke på han som en voksen mann.

Hva mener du med en voksen mann?

Voksne det er sånn som ikke bryr seg om hva som skjer. Har en jobb, har familie og har sine egne problemer og er der bare for å jobbe. Men klubbarbeideren han sa sånn: "Hvordan går det". Det virket som om han interesserte seg for hva vi holdt på med, hva vi gjorde. Og feltarbeideren også. Det var ikke det at de ble: "Ok, fortell, vi sitter her og hører". Det var veldig mye at de fortalte oss hvordan de selv hadde det da de var unge. Klubbarbeideren fortalte hva slags miljø han vanket i da han var liten og alle de greiene han gjorde og når de var sammen med jenter og alt mulig sånn. Det er ikke sånn som en voksen prater med et barn om. Jeg synes det var veldig positivt, fordi det var noe annet. Det var noe annet som vi fikk bruk for.

Som denne gutten formidler så var lederne for guttegruppa troverdige personer for guttene. De delte sine egne erfaringer med guttene istedet for å gi

formaninger om hva guttene burde gjøre. Denne gutten forteller om bildet han hadde av voksne mennesker som selvopptatte og lite empatiske. Gjennom lederne av guttegruppa fikk han se at ikke alle voksne passet inn i det bildet.

Klubbarbeideren fortalte om hvordan guttene reagerte da han fortalte om sin egen bakgrunn:

Jeg har jo en bakgrunn selv, som jeg har jobbet ganske mye med. Som på en måte har noen likhetstrekk med den guttegruppa. Så jeg har jo følt at jeg har hatt noe å bidra med også. Og etterhvert som vi fikk den tryggheten i gruppa så har jeg fortalt litegrann om min bakgrunn. Hvor vi har hatt temarunde på hvordan er ståa, og fortelle litt om seg sjøl og det å bli litt kjent med hverandre. Så har jeg sagt litt om hvordan jeg starta opp som ungdom og kom skeivt ut og har vært med i en sånn type gjeng sjøl. Og hvordan det utvikla seg i forhold til rus og andre problemer.

Altså sosiale problemer rett og slett.

Hvordan tok de det?

Til å begynne med så ble det veldig stille. Det tror det kom litt overraskende på dem. Men sånn i ettertid når jeg har snakka med dem om det, så har det faktisk vært positivt. For det har ført til at de i den senere tid turt å si litegrann om hvordan det faktisk var å ha vært med i den "mafiagjengen". Hvor manipulert de har blitt av enkeltpersoner og at det har vært ganske mye rusing blant annet i den guttegjengen, og kriminelle ting. Jeg har tenkt at når man jobber med en sånn gruppe så må en gi mye av seg sjøl, fordi det er ikke som å sitte å jobbe på et kontor. Så man må bruke seg sjøl også i enkelte situasjoner. Man må være mest mulig ærlig. Å ta fram situasjoner fra seg sjøl.

Det var modig av klubbarbeideren å fortelle om sin egen bakgrunn. For guttene var det positivt at han fortalte det. Gjennom sin ærlighet og åpenhet ble han troverdig for guttene, en som de kunne få råd fra fordi han hadde opplevd noe som kunne relateres til deres egen situasjon.

Etter et års drift måtte klubbarbeideren slutte i guttegruppa fordi det var behov for ham på ungdomsklubben. Feltarbeideren ønsket at jeg skulle ta over denne jobben. Vi var spente på hvordan det ville fungere. Kanskje et slikt brudd i gruppa ville ødelegge for den kontakten som var oppnådd. Kanskje guttene ikke ville godta at en jente kom inn i gruppa. Det fungerte heldigvis godt. Slik

fortalte en av guttene om hva han tenkte om det:

Nei, det har vært det samme, da. Når du kom så var det bare som et pluss. Men for det så var det som om klubbarbeideren mangla. Det var det. Vi har prata veldig mye som gutter prater seg imellom, og det var veldig positivt at du kom. Men en ting er jo sant. Det er at vi egentlig ikke har klart å prate åpent til hverandre, det har vi ikke, det tror jeg ikke. Men kanskje fordi det var så kort tid. Det var positivt å ha en jente inn i gruppa liksom. Fordi jeg er vant til det i barnevernet. Der er det veldig mange damer som jobber, ikke sant. Jeg har blitt lei av det. Og jeg trodde det kanskje ikke kom til å gå så bra her heller. I barnevernet så er det bare stygge

gamle damer som jobber. Det er noen som ikke har barn, eller som er liksom plaget av verden. Enten så er de jævla feite, eller de ser jævlig dårlig ut. Jeg har blitt lei av det, ikke sant. Men i og med at du ikke er sånn gammel og grå, for å si det sånn. Du har litt mer humor, ikke sant. Du har litt mer forståelse for sånn humor som vi har.

En annen gutt syntes det ble for kjedelig med bare gutter i gruppa

Jeg var glad at det kom en jente der. Det er kjedelig med bare gutter. Jeg følte meg som homse. Vi kalte det for homseklubben, da. Vi gjorde det. Og det var på den tida det var bare gutter. Det var bare gutter på klubben, og på guttegruppa så var det bare oss. Vi holdt på å le oss i hjel.

På det tidspunktet da jeg kom inn var det en etablert gruppe. Den vanskelige startfasen var over, lederne hadde vært med på å bygge opp en form som var trygg, og guttene hadde fått snakket mye om opplevelsen av konflikten.

Hadde det vært et skifte av ledere på et tidligere tidspunkt ville det nok skapt mer uro og usikkerhet i gruppa.

De siste ukene før prosjektet med guttegruppa ble avsluttet, var ikke guttene så ivrige til å møte opp på gruppekveldene. Det at guttene hadde delt seg i to kameratgjenger hadde betydning for oppmøtet. En fra den ene grupperingen kunne komme innom for å sjekke ut hvem som hadde kommet. Hvis det ikke var noen fra den andre gjengen der, kom han tilbake senere med sine kamerater.

Hvis det allerede var noen fra den andre gjengen der kunne han skylde på at han dessverre hadde noe viktig å gjøre.

En annen grunn til det lave oppmøtet kan også ha vært at guttegruppa hadde utspilt sin rolle for guttene. Guttene hadde blitt eldre, mange av dem hadde begynt på videregående skole eller blitt flyttet til andre skoler og fikk derfor mange nye impulser i livet.