Oppsummering av guttenes bilde av konflikten

Guttene har fortalt om konflikten slik de har oppfattet den, og slik de har ønsket å formidle det til meg.

Det er tydelig at guttene ønsket sine egne definisjoner av konflikten. De voksne sa guttene hadde utøvet vold, mens guttene kalte det slåsskamper. De som ble banket opp tok ikke hevn ved å slå tilbake senere, men fortalte om det til

voksne. De ble "tystere". Guttene så slåsskamper som isolerte hendelser, ikke som en del av en større helhet der andre elever var redde for å gå på skolen. Det ble beslaglagt våpen, men guttene sa det sikkert ville vært like store beslag på andre skoler. De har indirekte sagt at tiltakene som de voksne aktørene satte i gang var avgjørende for å stoppe konflikten. Guttene ønsker imidlertid å understreke at det var de selv som stoppet.

Måten guttene har definert handlingene på kan se ut som en bagatellisering av alvorlige hendelser. Kristin Skjørten (1994) har sett på menns forståelse av kvinnemishandling. Tendensen var at mennene som mishandlet beskrev handlingene som mindre alvorlige enn de faktisk var.

Gjennom å fremstille volden som mindre alvorlig enn den faktisk er, og isolere volden fra opplevelsen av samlivet, kan mannen opprettholde et selvbilde som ikke-voldelig, og fortolke samlivet som noe annet enn et mishandlingsforhold. (s.

154)

Det kan være at guttene i konflikten på Brandt bagatelliserte hendelsene på samme måte for å opprettholde sitt selvbilde. Det kan også være slik at de bare har fortalt om de situasjonene de syntes var overdramatisert, der de følte seg urettferdig behandlet. Andre handlinger som var alvorligere har de kanskje ikke fortalt om fordi de kanskje syntes reaksjonene var rettferdige.

Jeg har tidligere (i kapittel 5.3.3) diskutert synet de voksne aktørene rundt konflikten hadde på guttene, i forhold til nærhet og fjernhet. Hvordan var guttenes bilde av andre ungdommer som ble definert som ofre i denne konflikten? Jeg spurte en av guttene om han kjente de som ble banket opp:

Jeg har aldri vært sammen med dem eller vanka sammen med dem eller noe sånt.

Men jeg veit hvem de er.

Har du snakket med dem etterpå, etter at dette skjedde?

Nei, jeg prater ikke med dem, jeg.

Fordi du ikke ser dem, eller fordi du ikke vil prate med dem?

Jeg vil ikke prate med dem.

Hvorfor ikke det?

Nei, fordi jeg gidder ikke å prate med dem. Fordi de har lagd så mye bråk for oss og sånn. Da gidder ikke jeg å prate med dem.

Som han forteller så kjente han dem ikke. Han visste hvem de var, men ville ikke prate med dem. Han holdt dem på avstand, fordi det var det enkleste for ham. Som jeg refererte Baumann (1997)⁴⁶ tidligere om det optiske perspektivet, holdt denne gutten de som ble banket opp på så lang avstand at bildet ble

46 Se kapittel 5.3.3.

uskarpt og ansvaret svinner. Det blir enklere å si at de laget bråk for ham og kameratene ved å koble de voksne inn i konflikten.

7 Ungdomsseksjonens tiltak

På målstyringseminaret til ungdomsseksjonen i bydelen ble "Forebygging av vold og utrygghet" et av hovedsatsnings-områdene. Det ble det satt ned en arbeidsgruppe med ansatte fra de forskjellige tjenestestedene. Den skulle fungere som et forum hvor man kunne diskutere og samle trådene i prosjektet.

Arbeidsgruppa hadde også en viss økonomistyring.

Det ble sendt en søknad om midler til Barne- og familiedepartementet. I forbindelse med denne søknaden ble det utarbeidet en prosjektskisse som inneholdt over 20 forskjellige tiltak. På grunn av den korte tidsfristen var ikke alle disse tiltakene like godt gjennomtenkt. Noen av prosjektene viste seg å være nesten umulig å gjennomføre fordi de ville ta for mye ressurser. Andre tiltak ville ikke vært holdbare og målbare metodisk. Et eksempel er en

spørreundersøkelse som omfattet alle husstander i bydelen der man skulle måle effekten av prosjektet. Hvordan skulle man kunne måle effekten, hva skulle man sammelikne med og hva skulle resultatet brukes til?

Etter noen diskusjonsrunder i arbeidsgruppa ble det enighet om å satse på noen utvalgte tiltak. Noen av disse gikk inn i vanlig drift i ungdomsseksjonen, mens andre kom i tillegg til annet arbeid. Noen tiltak ble slått sammen til ett tiltak.

Noen av tiltakene krevde større ressurser både i form av arbeidstid og økonomi.

Felles for dem alle var at de gikk under overskriften for hovedsatsningsområdet:

"Forebygging av vold og utrygghet".

Det var diskusjoner om prosjektets navn. For å gjøre det enkelt i startfasen snakket man om "Hovedsatsningsområde Vold". En slik tittel kan gjerne misforstås. Man var også innom titlene "Bydel (...), voldsfri sone" og

"Trygghetskampanjen". Det ble diskutert om ordet "vold" skulle brukes i

tittelen på prosjektet, eller om man skulle forsøke å vinkle dette i en mer positiv retning og framheve det positive ved bydelen istedet for å rette fokus på det negative man skulle bekjempe. Den gode overskriften på prosjektet kom aldri, men tiltakene lagde sine egne titler. Det ble markert på forskjellige måter, og hensikten var å gjøre bydelen tryggere; man skulle bekjempe voldstendenser.

Det kommunale ungdomstilbudet i bydelen bestod av to fritidsklubber og ett feltarbeiderteam. Disse tjenestestedene var ansvarlige for flere forskjellige tiltak i prosjektet.

Jeg har valgt å se nærmere på noen av tiltakene, mens andre blir presentert i vedlegg. Tiltakene som presenteres i vedlegg er:

Temakvelder om vold på fritidsklubbene Plakater "mot vold"

"Overgangsgruppa" på den ene fritidsklubben Utendørs rockekonsert på den andre fritidsklubben

Dette er tiltak som var rettet mot ungdomsgruppa generelt eller mot bydelens beboere.

Tiltakene jeg skal se nærmere på er:

Foreldrenes kveldsraving Ungdomspatruljen

Dansegruppene på fritidsklubbene

Gutte- og jentegruppa hos feltarbeiderteamet

Foreldrenes kveldsravning er med her fordi det var et samarbeid mellom

foreldrenes arbeidsutvalg og ungdomsseksjonen, og fordi det er interessant å se tiltaket i forhold til ungdomspatruljen. Begge tiltakenes virksomhet var

patruljering i gatene på kveldstid, men innhold og oppbygning av de to var forskjellig.

De andre tiltakene rettet seg mot mindre grupper av ungdommer, og viser en arbeidsmetode i ungdomsseksjonen der ungdomsarbeiderne jobbet nært med noen ungdommer. Guttegruppa hos feltarbeiderne var rettet mot guttene som var i sentrum for konflikten. De andre gruppene rettet seg mot andre

ungdommer, men var tiltak i prosjektet mot vold og utrygghet. Alle disse tiltakene viste hva man kan oppnå ved å jobbe nært med ungdommer i en gruppe der de føler tilhørighet og føler at de blir tatt på alvor.