Del II Konsekvenser av vold,
5.2 Utvelgelse og innhenting av
Det fremgår av utvalgets mandat at det forutsettes at barnets eksponering for vold, seksuelle over-grep og omsorgssvikt har fått alvorlige følger for barnets liv, og at det er spørsmål om svikt i tjenes-teapparatets håndtering av saken. Mandatet gir ikke noen videre føringer når det gjelder metode for utvelgelse av saker, eller antall saker utvalget skulle se på. I Barne- og likestillingsdepartemen-tets (BLD) høringsnotat 13. januar 20161, går det frem at utvalget innenfor de gitte tids- og budsjett-messige begrensningene kun kan se på et begren-set utvalg saker. Departementet skriver at dette
«innebærer at utvalget vil måtte konsentrere seg om de best dokumenterte av de alvorlige sakene.»
Stortinget har i lov gitt utvalget en særskilt hjemmel til å hente inn opplysninger som er nød-vendige for å utføre utvalgets arbeid. Etter loven kan enhver uten hinder av taushetsplikt, gi utval-gets leder, nestleder og sekretariat de opplysnin-gene som er nødvendige for utvalgets arbeid.2 Videre følger det av loven at opplysninger om
navn, adresse og andre direkte identifiserbare opplysninger om dem saken direkte gjelder, skulle fjernes før de øvrige medlemmene i utval-get fikk tilgang til dokumentene i hver enkelt sak.3 Arbeidet med å fjerne disse opplysningene fra saksdokumentene har vært omfattende og tid-krevende.
Antallet saker der barn har blitt utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt, er stort. Utvalgets mandat og forarbeidene til loven, inviterte til gjennomgang av et begrenset antall saker. På bakgrunn av departementets ønske om et utforskende arbeid som ikke var bun-det av eksisterende oppfatninger, ble bun-det vurdert at en kvalitativ metodisk tilnærming ville besvare mandatet best. Hensikten var å kunne gå i dybden på enkeltsaker for å kunne identifisere bakenfor-liggende forhold som var av betydning for sakens utfall. Nyanser i forholdene rundt en sak og tje-nestepersoners grunnlag for vurderinger og beslutninger under saksforløpet vil vanskelig kunne fanges opp av en annen tilnærming. Utval-get besluttet tidlig at utvalgsmedlemmene skulle få tilgang til alt av dokumentasjon i de sakene de skulle gå inn i, etter at personopplysninger var fjernet fra dokumentene i tråd med lovens krav.
Det ble vurdert som viktig at utvalgsmedlemmene fikk tilgang til sakene, slik at de kunne vurdere dem i lys av sin bakgrunn og kompetanse.
For å identifisere mulige saker for utvalgets gjennomgang, ble det gjort søk i politiets straffe-saksregister (STRASAK) og i rettsavgjørelser i Lovdata. Ulike kilder ble også bedt om å sende inn forslag til saker til utvalgets gjennomgang etter visse kriterier.
Det ble utarbeidet et kriterieskjema som ble brukt for å gjennomgå sakene som ble identifisert gjennom søk i STRASAK, søk i Lovdata og innspill fra de ulike kildene. I kriterieskjemaet kunne man fylle ut en kort omtale av hva saken dreide seg om, graden av alvorlighet, og hvilke tjenester som
1 Høringsnotat om forslag til midlertidig lov som gir utvalget tilgang til opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt 2 Jf. lov 27. mai 2016 nr. 13 om informasjonstilgang m.m. for
Barnevoldsutvalget § 2 første ledd
3 Jf. lov 27. mai 2016 nr. 13 om informasjonstilgang m.m. for Barnevoldsutvalget § 2 annet ledd
hadde vært involvert. Man kunne videre krysse av for om saken
– var alvorlig og har gitt alvorlige følger for barns – var relativt nyliv
– belyste samhandling mellom tjenester eller manglende samhandling
– ga grunnlag for å vurdere svikt i tjenestenes håndtering av saken
– inneholdt straffeforfølgning
– inneholdt tilsyn fra tilsynsmyndigheter – inneholdt involvering av barnehus
– omhandlet vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt som har foregått over en lengre periode
– var kjent fra media
– omhandlet barn med nedsatt funksjonsevne – omhandlet barn med utviklingshemming – omhandlet barn som var eller hadde vært i en
asylsøkerprosess
– omhandlet barn som tilhører et trossamfunn – omhandlet barn med samisk bakgrunn eller
bakgrunn fra en nasjonal minoritet
– omhandlet barn som hadde vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mens de har bodd på barneverninstitusjon eller psykiatrisk institusjon
– omhandlet barn som var drept etterfulgt av gjerningspersonens selvdrap
– omhandlet barn som selv var utøver av vold eller seksuelle overgrep
– omhandlet barn som har vært i risiko siden unnfangelse/fødsel
– omhandlet rusmisbruk hos omsorgspersoner – omhandlet rusmisbruk hos barn
(fornær-mede)
– omhandlet psykisk lidelse hos omsorgsperson – omhandlet familier som lever i fattigdom – omhandlet psykisk lidelse hos
omsorgsperso-ner
I det følgende gjøres det rede for hvordan identifi-seringen og utvelgelsen av saker ble gjort.
5.2.1 Søk i STRASAK
Utvalget fikk bistand fra Kripos til å gjøre søk i STRASAK. Det ble søkt etter relevante straffebe-stemmelser i gjeldende straffelov4 og i den nå opphevede straffeloven av 19025. Alle søkene ble begrenset til saker registrert etter 1. januar 2005, der fornærmede var under 18 år på
gjerningstids-punktet. Det ble gjort søk i følgende statistikk-gruppe i STRASAK:
– drap, jf. straffeloven § 275 og straffeloven 1902
§ 233
– grov kroppskrenkelse med følge død, jf. straf-feloven § 272
– grov kroppsskade med følge død, jf. straffelo-ven § 274
– grov kroppsskade, jf. straffeloven § 274
– grov legemsbeskadigelse, jf. straffeloven 1902
§ 231
– legemsfornærmelse med følge død, jf. straffe-loven 1902 § 228 annet ledd
– legemsbeskadigelse med følge død, jf. straffe-loven 1902 § 229
Sakene som ble identifisert gjennom disse STRA-SAK-søkene ble søkt opp i politiets saksbehand-lingssystem Basisløsning (BL) og gjennomgått med kriterieskjemaet som er omtalt innlednings-vis i kapittel 5.2.
Det ble videre gjort søk i STRASAK i følgende statistikkgrupper:
– grov mishandling i nære relasjoner, kun saker med kroppskrenkelse, jf. straffeloven § 283 og straffeloven 1902 § 219 annet ledd
– hensette i hjelpeløs tilstand, jf. straffeloven
§ 288 og straffeloven 1902 § 242
– grov voldtekt av barn under 14 år, jf. straffelo-ven § 301, og seksuell omgang med barn under 14 år, jf. straffeloven 1902 § 195
– grov seksuell omgang mv. med barn mellom 14 og 16 år, jf. straffeloven § 303
STRASAK egnet seg dårlig som kilde for å identifi-sere saker som gjaldt mishandling i nære relasjo-ner og seksuelle overgrep. Søkene i disse statis-tikkgruppene ga svært mange treff og muligheten til å snevre inn søkene var begrensede. Søk i retts-avgjørelser i Lovdata ble derfor vurdert som en bedre kilde til å identifisere slike saker.
5.2.2 Søk i Lovdata
For å supplere søkene gjort i STRASAK ble det gjort søk i rettsavgjørelser i Lovdata etter rele-vante straffebestemmelser. Det ble gjort søk etter følgende kategorier:
– grov kroppsskade, jf. straffeloven § 274
– grov legemsbeskadigelse, jf. straffeloven 1902
§ 231, i perioden fra og med 2010 til 2016 – kroppsskade, jf. straffeloven § 273,
straffe-lengde 2 år og oppover
– legemsbeskadigelse med følge død eller bety-delig skade, jf. straffeloven 1902 § 229 første
4 Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven) 5 Lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov
ledd, første punktum tredje straffalternativ, i perioden fra og med 2013 og fremover, søk kun i sammendrag
– legemsfornærmelse eller legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter, jf.
straffeloven 1902 § 232, i perioden fra og med 2015, straffelengde 2 år og oppover
– grov mishandling i nære relasjoner, jf. straffelo-ven § 283, straffelengde 2 år og oppover – grov mishandling i nære relasjoner, jf.
straffelo-ven 1902 § 219 annet ledd, søk kun i sammen-drag, i perioden fra og med 2013 og fremover – hensettelse i hjelpeløs tilstand, jf. straffeloven
§ 288 og straffeloven 1902 § 242, i perioden fra og med 2010 og frem
– grov voldtekt av barn under 14 år, jf. straffelo-ven § 301
– seksuell omgang med barn under 14 år, jf. straf-felov 1902 § 195 annet ledd, søk i bare sammen-drag, i perioden fra og med 2010 og fremover – grov seksuell omgang mv. med barn mellom 14
og 16 å, jf. straffeloven § 303
– seksuell omgang med barn under 16 år, jf. straf-feloven 1902 § 196, i periode fra og med 2015 og frem, straffelengde fra 2 år og oppover – misbruk av overmaktsforhold, jf. straffeloven
§ 295, straffelengde fra 2 år og oppover
– misbruk av overmaktsforhold, jf. straffeloven 1902 § 193, i perioden fra og med 2009 og frem-– seksuell omgang med innsatte mv. i institusjon, over
jf. straffeloven § 296 og straffelov 1902 § 194, i perioden fra og med 2005 og fremover
– fulltekstsøk på shaken baby syndrome
Resultatlistene fra søkene ble gjennomgått for å identifisere relevante saker. Der sammendraget for rettsavgjørelsen så relevant ut, ble rettsavgjørelsen lest. 121 rettsavgjørelser ble deretter plukket ut.
Disse ble vurdert etter kriterieskjemaet som er nevnt innledningsvis i kapittel 5.2, ut fra hva som sto i rettsavgjørelsen. Deretter ble de mest rele-vante rettsavgjørelsene søkt opp i STRASAK og BL.
Disse omhandlet mishandling i nære relasjoner, shaken baby syndrome, seksuelle overgrep mot barn, kroppsskader, drap og drapsforsøk. Sakene ble deretter på nytt vurdert etter kriterieskjemaet.
5.2.3 Forslag fra eksterne kilder
Ulike kilder ble også bedt om å sende inn forslag til saker til utvalgets gjennomgang ut fra bestemte kriterier. Det gjaldt alle Statens barnehus, alle fyl-kesnemndene for barnevern og sosiale saker, alle fylkesmannsembetene, Barneombudet,
Riksadvo-katen og Kripos. Kildene ble bedt om å sende inn et kort resymé av hver sak og begrunne hvorfor de mente denne var relevant for utvalgets arbeid.
Totalt mottok utvalget i overkant av 250 forslag til saker fra eksterne kilder. Noen saker var foreslått fra flere av kildene. Forslagene ble vurdert etter kriterieskjemaet. Et utvalg saker ble søkt opp i STRASAK og BL før de ble vurdert etter kriterie-skjemaet.
5.2.4 Utvelgelse av saker for gjennomgang Ut fra sakene som var identifisert gjennom STRASAK, Lovdata og forslag fra eksterne kil-der, ble det i første omgang valgt ut 20 saker for gjennomgang i utvalget. Mange av sakene omfat-tet flere barn. Valget ble gjort ut fra hvordan sakene skåret på kriterieskjemaet, og føringene i utvalgets mandat. Det ble lagt vekt på å få en spredning i sakene slik at man dekket kategori-ene drap, fysisk og psykisk vold, seksuelle over-grep, og omsorgssvikt. Videre ble det lagt vekt på at ulike tjenesters rolle skulle bli belyst. Det ble også lagt vekt på hvor gamle sakene var.
Endelig ble det lagt vekt på å få saker som repre-senterte flest mulig av de øvrige faktorene som var nevnt i kriterieskjemaet som er omtalt innled-ningsvis i kapittel 5.2.
Utvalget har ved valg av sin metode valgt å ikke gi en statistisk fremstilling av sakene. Det gis her likevel en kortfattet oversikt over hvor mange av barna i sakene som hadde blitt utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.
I tolv av sakene var det mer enn ett barn i samme familie som var blitt utsatt for vold, seksu-elle overgrep seksu-eller omsorgssvikt. Utvalget hadde til sammen tilgang til informasjon om 57 utsatte barn.
Noen saker involverte flere barn enn de som er talt med her fordi utvalget har vært nødt til å avgrense hvilke deler av saken man så på. Mange av barna ble utsatt for flere belastningsforhold, noe som illustreres av at antallet belastningstyper i sakene er langt høyere enn antallet barn. I sakene utvalget så på var det syv barn som døde som følge av drap, mishandling med døden til følge eller omsorgss-vikt. Saksgjennomgangen viste at 20 barn hadde vært utsatt for seksuelle overgrep. 40 barn hadde vært utsatt for annen fysisk vold. I seks av sakene fremgår det at det hadde vært fysisk vold mellom omsorgspersonene. I tillegg har det forekommet belastninger som grov psykisk vold mot barna selv, eller mot deres nærmeste omsorgspersoner. Dette har også vært en svært alvorlig påkjenning for mange av barna i sakene. Dette viser kompleksite-ten i sakene utvalget har sett på.
5.2.5 Personvern og anonymisering
Mens utvalgets leder, nestleder og sekretariat hadde full tilgang til saksdokumentene, skulle navn, adresse og andre direkte identifiserbare opplysninger om dem saken direkte gjaldt, fjernes før utvalgets øvrige syv medlemmer fikk tilgang til dokumentene, jf. lov om tilgang til informasjon m.m. for Barnevoldsutvalget § 2 annet ledd. Arbei-det med å anonymisere dokumenter i tråd med lovens krav, var svært ressurskrevende. Alt av dokumenter som skulle legges frem for utvalget måtte gjennomgås, slik at identifiserbare opplys-ninger om den saken direkte gjaldt, ble tatt bort.
Hver sak kunne inneholde flere tusen doku-mentsider. I mange saker var spesielt dokumenta-sjonen fra politiet og barneverntjenesten svært omfangsrik. I noen saker var også dokumentasjo-nen fra helsetjenestene av betydelig omfang.
Utvalgets sekretariat måtte styrkes med ytterli-gere fire personer som ble ansatt fra departemen-tet, for å bidra i arbeidet med å fjerne personopp-lysninger fra dokumentene. Likevel ble dette arbeidet for omfattende til at det var mulig å ano-nymisere alle de 20 utvalgte sakene i tråd med loven. Etter at utvalget begynte å få oversikt over omfanget av dokumentasjon i hver sak, besluttet utvalget på møte i oktober 2016 å gå gjennom ni saker. Dette ble vurdert som det mest realistiske innenfor rammene, og et tilstrekkelig antall for å kunne besvare mandatet og oppdraget.
For å få en utfylling og kvalitetssikring av funn fra de ni sakene som hele utvalget hadde gått gjen-nom, gikk utvalgsleder, nestleder og sekretariatet, som hadde full tilgang til sakene, gjennom de øvrige 11 sakene. Utvalget valgte en modell hvor områder av svikt som allerede hadde blitt identifi-sert i de ni sakene, ble utgangspunkt for en strate-gisk gjennomgang av de resterende sakene. Utval-gets leder, nestleder og sekretariat presenterte sakene for hele utvalget. Utvalget fikk dermed en indirekte tilgang til sakene. Utvalget fikk også anledning til å etterspørre ytterligere informasjo-nen knyttet til sakene. Etterspurt informasjon ble presentert i anonymisert form for utvalget.
5.2.6 Innhenting av saksdokumenter
I sakene utvalget har gått inn i, har straffesaken blitt hentet inn der det har foreligget en straffe-sak. Utvalget hentet inn tillatelse fra det ansvar-lige politidistriktet til å få utlevert alle dokumen-tene i saken fra politiets saksbehandlingssystem BL. Distriktene ble bedt om å skanne inn doku-menter som ikke allerede lå skannet inn i BL.
Utvalget fikk deretter bistand fra Kripos til å hente ut sakene på en kryptert minnepinne. Utvalget har dermed kun hatt tilgang til de straffesaksdo-kumentene som har vært registrert i BL. Der et dokument var registrert, men ikke skannet inn, kunne utvalget se dette og be om at dokumentet ble skannet inn. Dersom det har foreligget doku-menter i papirsaken som ikke har vært registrert, har utvalget ikke hatt tilgang til disse. Dette kan løftes frem som en svakhet ved metoden, men utvalget mener at utvalget gjennom BL har fått innsyn i det som har vært nødvendig for å kunne vurdere sakene.
Ut fra hva som har foreligget av informasjon i sakene har det løpende blitt vurdert hva som måtte hentes inn av ytterligere informasjon fra ulike tjenester, slik som barnevern, fylkesmenn, fylkesnemnder, ulike helsetjenester og NAV. Det har blitt hentet inn store mengder saksdokumen-ter i hver sak.