Del III Utvidet analyse – drøfting av
10.4 Barneverntjenestens
vold selv, har rusmiddelproblemer, psykiske lidel-ser eller på andre måter lever i en situasjon som vil kunne være skadelig for et barn. Regjeringens prøveprosjekt med Nurse Family Partnership vur-deres som en god måte å prøve ut effekten av hjemmebesøk under svangerskap, men det kan også være behov for å prøve ut andre modeller eller metoder.
ikke var gjort hjemmebesøk i det hele tatt til tross for gjentatte bekymringsmeldinger om vold og omsorgssvikt. Det var også et eksempel på at en foresatt ikke ønsket å slippe inn barneverntje-nesten og hvor saken ble henlagt raskt etterpå.
Det ble senere avdekket vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn i familien gjennom mange år. Utvalget så eksempler på saker der det er rime-lig å anta at hjemmebesøket kunne ha ført til at vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt ble avdekket på et tidligere tidspunkt.
Det har blitt gjennomført andre evalueringer av barneverntjenesters undersøkelsesarbeid, men disse har ikke kartlagt i hvilken grad hjemmebe-søk brukes av de underhjemmebe-søkte barneverntjenes-tene. Det er likevel nyttige funn fra disse rappor-tene. En rapport fra Regionalt senter for barn og unge Midt-Norge (RKBU Midt-Norge) om barne-verntjenestens arbeid med barnevernundersøkel-ser i Midt-Norge viste at det var stor variasjon i måten tjenestene gjennomførte en undersøkelse på. Informantene oppga at de håndterte ulike typer undersøkelser ulikt – som «vanlige» og mer omfattende saker alt ettersom hvilke tiltak de antok at ville være et sannsynlig utfall av undersø-kelsen.29 Valg av type undersøkelse ble ofte gjort ut fra meldingens innhold og tidligere kjennskap til familien, eventuelt med utdyping fra melderen.
Undersøkelsen kunne endres dersom det ble avdekket informasjon som gjorde saken mer eller mindre alvorlig. Flere oppga at de brukte Kvello-malen til hele eller deler av sitt undersøkelsesar-beid. Den ble imidlertid vurdert som for omfat-tende i mindre alvorlige undersøkelser, da den opplevdes som tidkrevende. Kvello-malen inne-holder femten områder som skal undersøkes gjen-nom samtale med barn og foreldre, observasjon av samspill under hjemmebesøk, informasjonsinn-henting fra andre instanser og observasjon av samspill mellom barn og foreldre under hjemme-besøk.30
Bruken av hjemmebesøk som del av undersø-kelsesarbeidet trekkes heller ikke frem i en sta-tusrapport om barneverntjenestens undersøkel-sesarbeid utgitt av Regionalt senter for barn og unge Nord-Norge (RKBU Nord-Norge), men rap-porten viste at 92 prosent av barneverntjenestene hadde rutiner for hvordan en undersøkelse skulle gjøres. Fire av fem oppga at de hadde en mal for dette arbeidet, hvorav Kvello-malen var den mest brukte, etterfulgt av egenutviklede maler.31
Bru-ken av maler for undersøkelser i Norge, og spesi-elt Kvello-malen, er det dspesi-elte meninger om.32 Imidlertid oppga mange av de spurte i RKBU Nord-Norges undersøkelse at de hadde et ønske om nasjonale standarder på arbeidet i undersøkel-sesfasen.33
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Buf-dir) arbeider for tiden med å utvikle et system for beslutningsstøtte i barneverntjenesten i form av et faglig rammeverk for undersøkelsesarbeid, beslutningstaking og oppfølging av barn i tiltak.34 Forskerne bak statusrapporten om barneverntje-nestens undersøkelsesarbeid fra 2014 anbefalte at det burde undersøkes nærmere hvordan innhol-det i de malene som anvendes i Norge korrespon-derer med innholdet i maler som anvendes i andre land, og at det bør vurderes om det er behov for å videreutvikle disse til en enhetlig norsk nasjonal standard. De mente også at det er behov for å gjennomføre forskning hvor data hentes inn og analyseres på saksnivå for å få mer kunnskap om hvordan barneverntjenestens undersøkelser gjen-nomføres, og om styrker og svakheter ved dagens praksis.35
10.4.2 Utvalgets vurdering
Barnevernslovutvalget har i NOU 2016: 16 Ny bar-nevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse foreslått å tydeliggjøre utredningsplik-ten i barnevernloven. Barnevernslovutvalget fore-slår at det skal gå frem av loven at undersøkelsen skal klargjøre barnets omsorgssituasjon og behov.
Videre skal undersøkelsen gjennomføres syste-matisk og tilstrekkelig grundig til å kunne avgjøre om det er nødvendig med tiltak etter loven.36 Bar-nevernslovutvalget foreslår å ikke gi mer detal-jerte regler for undersøkelsen, begrunnet i et behov for bruk av skjønn og tilpassing til den enkelte sak. Utvalget foreslår at barneverntje-nesten skal lage en plan for hvordan undersøkel-sen skal gjennomføres.37 Avgjørelse om å hen-legge en sak etter undersøkelse, er et enkeltved-tak. Barnevoldsutvalget mener at det bør vurde-res å innføre krav til innhold i begrunnelsen ved henleggelse av undersøkelsessak, om å
dokumen-29 Lurie et al. 2015, s. 8.
30 Lurie et al. 2015, ss. 25–26.
31 Vis et al. 2014, s. 42.
32 Se blant annet Samsonsen &Willumsen 2014 og Aadnesen 33 2015Vis et al 2014, s. 34.
34 Tildelingsbrev til Bufdir for 2017, s. 10.
35 Vis et al. 2014, s. 7.
36 NOU 2016: 16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse ss. 118–119
37 Ibid.
tere hvorvidt hjemmebesøk er blitt gjennomført, og hvilke vurderinger som er gjort dersom man ikke har valgt å gjøre hjemmebesøk. Krav om hjemmebesøk i alle undersøkelser vil være utfor-drende å få til, og vil heller ikke være hensikts-messig i hver eneste sak.
Utvalget mener videre at man i utviklingen av retningslinjer eller lignende for barnevern-tjenestens undersøkelsesarbeid bør inkludere veiledning om bruken og nytten av hjemmebe-søk. Dette for å kunne opplyse en sak best
mulig. Slik nevnt i kapittel 7.5.1 arbeider Bufdir med å utvikle faglige anbefalinger for barne-verntjenestens kartlegging og utredning. Dette følger blant annet av anbefalingene fra Prop. 106 L (2012–2013) Endringer i barnevernloven om at barneverntjenestens utredningskompetanse burde styrkes gjennom utvikling av anbefalinger og kartleggingsverktøy.38
38 Prop. 106 L (2012–2013) Endringer i barnevernloven, ss.
53–55.