I kvalitativ forskning må forskeren være bevisst på utvalgets egenart, og hvilken betydning dette har for overførbarheten av kunnskapen som utvikles (Malterud, 2004). I denne studien ble undersøkelsen gjennomført på egen arbeidsplass. Et kriterium for deltakelse i studien var at deltakerne måtte ha bodd i tiltaket i minst seks måneder. Årsaken til dette var et ønske om at deltakerne skulle være godt kjent med de ansatte i tiltaket, og at de hadde gjort seg mange nok erfaringer til å kunne gi varierte og rike beskrivelser av sine opplevelser. Et annet
kriterium var at de måtte være vurdert til å være samtykkekompetente. Årsaken til dette var at personvern skulle være ivaretatt. Et siste kriterium var en viss spredning i alder.
Rekrutteringen ble gjennomført ved at primærkontaktene fikk utdelt et informasjonsark om studien som de gjennomgikk med alle beboere som hadde bodd i tiltaket i mer enn seks måneder, som ble ansett som samtykkekompetente og som omfattet både yngre og eldre deltakere. Disse kriteriene la grunnlaget for et strategisk utvalg, som betyr at det er
sammensatt ut fra den målsetting at materialet har potensial til å belyse den problemstillingen en vil ta opp (Malterud, 2004). Det at primærkontakene valgte ut informantene kan ha bidratt til at det ble et skjevt utvalg. Det ble understreket av primærkontaktene at om de forespurte sa nei til deltagelse ville det på ingen måte gå utover den enkeltes behandling. Det var også primærkontaktenes ansvar å vurdere informantenes samtykkekompetanse, og dette kan ha medført at de kun valgte ut godt fungerende deltakere hvor sannsynligheten for positive svar var høy. Dette kan ha påvirket resultatene. Det er mulig man ville fått et annet utvalg dersom forsker selv hadde oppsøkt og rekruttert deltakere til studien.
Totalt seks personer i alderen 32-56 år oppfylte kriteriene for deltakelse. Samtlige av de seks ønsket å delta. Flertallet i utvalget var menn, noe som også avspeilte populasjonen i tiltaket.
Primærkontaktene fikk tillatelse til å gi deltakernes telefonnummer til forsker, slik at man kunne avtale tid og sted for intervju direkte. Når kontakt ble etablert, fikk de på nytt informasjon om studien og det ble understreket at det var frivillig å delta.
11 2.4 Datainnsamling
I forkant av gjennomføringen ble det utarbeidet en intervjuguide med temaer og åpne spørsmål. Da forsker var uerfaren, var det ønskelig å teste ut hvordan guiden ville fungere i praksis. Det ble forsøkt å rekruttere en beboer som ikke var med i utvalget til et testintervju uten å lykkes. En kollega ble derfor invitert til å delta på dette. Ifølge Dalen er det viktig å gjennomføre ett eller flere prøveintervjuer for å teste ut intervjuguiden, og for å teste seg selv som intervjuer (Dalen, 2013). Prøveintervjuet medførte at intervjuguiden måtte justeres da den hadde for få relevante, åpne spørsmål som kunne gi det materialet som trengtes. Forsker måtte hele tiden supplere og guide testpersonen inn på temaene som hun var opptatt av. Det ble vurdert at dette økte risikoen for at forforståelsen kunne påvirke materialet i for stor grad.
Etter justering ble det igjen forsøkt å rekruttere en beboer til testintervju. Da det ikke lyktes denne gangen heller, ble det foretatt et nytt testintervju med en annen kollega. Det ble vurdert at den nye intervjuguiden fungerte mye bedre, og forsker valgte å forholde seg til den.
Det var viktig for forsker at intervjuene skulle foregå på deltakernes premisser. De fikk derfor velge tid og sted for gjennomføringen av intervjuet. Samtlige informanter valgte å
gjennomføre intervjuet i et møterom i tilknytning til tiltakets kontor. Før intervjuet startet, gikk forsker og informant igjennom informasjonsskriv og samtykkeerklæring. Det ble lagt spesielt vekt på at deltakelse var frivillig, og at de når som helst kunne trekke seg fra studien.
Det ble også understreket at informasjonen de ga ikke kunne medføre sanksjoner eller
konsekvenser av noe slag, og at forsker var ute etter deres egne opplevelser på godt og vondt.
I tillegg ble det informert om hvordan opplysningene de ga ville bli anonymisert, og om bruken og oppbevaringen av båndopptakeren. Ved hvert intervju ble deltakerne gjort
oppmerksomme på når båndopptakeren ble skrudd på. Intervjuet startet med oppfordring om å fortelle litt om hvordan hverdagen så ut før de flyttet inn i tiltaket. Dette bidro til at de kom i gang, og kunne fortelle fritt om tidligere erfaringer. Samtidig ga det forsker verdifull
bakgrunnsinformasjon om hver enkelt.
Under det første intervjuet ble forsker tidlig oppmerksom på at hun inntok en terapeutisk holdning, noe som er naturlig i egen arbeidshverdag. Et forskningsintervju er noe annet enn en terapeutisk samtale (Dalen, 2013). Det ble derfor nødvendig å justere tilnærmingen, samtidig som det fortsatt ble lagt vekt på å fremstå oppriktig interessert og lyttende. Ifølge Dalen er dette viktige forutsetninger for å skape en tillitsfull og god dialog i en
intervjusituasjon (Dalen, 2013). I tillegg opplevde forsker at hun var for utålmodig og at
12
informanten ikke fikk tenke seg om i stor nok grad. Som uerfaren forsker kan det være vanskelig å tåle pausene som oppstår når informanten tenker seg om. Disse pausene kan imidlertid føre til at informanten kommer med viktig og relevant informasjon (Dalen, 3013).
Videre ble det derfor fokus på at forsker skulle være mer tålmodig og tåle pausene som oppstod.
En annen utfordring under intervjuene var at informantene var ulike når det gjaldt verbal presentasjon. De fleste kom med rike og varierte beskrivelser uten at man måtte stille så mange oppfølgingsspørsmål. Noen svarte med enstavelsesord, og det ble forsøkt å få
utdypende svar med varierende hell. Ved noen få anledninger måtte det stilles enkelte lukkede spørsmål for å få svar. Noen av informantene kom gjentatte ganger inn på temaer som ikke var relevante for studien. Det ble allikevel vurdert at dette var temaer som var viktige for dem å snakke om, og de ble derfor ikke stoppet. I stedet ble det etterhvert forsøkt å lede de tilbake til temaer som var mer relevante for studien. Underveis i alle intervjuene hadde forsker små oppsummeringer for å forsikre seg om at informasjonen var rett oppfattet. Dette kalles dialogisk validering, og skal sørge for at det i størst mulig grad er en felles forståelse mellom forsker og informant. Dette ivaretar det fenomenologiske perspektivet ved å få frem
informantens egen livsverden slik den blir presentert (Kvale & Brinckmann, 2015).
Intervjuene varte fra 30 til 80 minutter. Det ble ikke lagt begrensninger på tid da det var viktig at informantene skulle få snakke fritt og bruke den tiden de trengte.
Da intervjuet var ferdig hadde forsker en samtale med deltagerne om hvordan de hadde opplevd intervjusituasjonen. Alle svarte at de syntes det var hyggelig å bidra, og flere sa at de hadde fått noen aha-opplevelser over ting de hadde nevnt, som de ikke hadde tenkt på før.
Informantene fikk beskjed om at de kunne kontakte forsker dersom de hadde spørsmål eller tanker i etterkant. Det var viktig at informantene følte seg ivaretatt i hele prosessen.
Etter hvert intervju ble forskers tanker og følelser notert ned. Ifølge Dalen er dette et viktig ledd i fortolkningsprosessen (Dalen, 2013).
2.5 Transkripsjon
Den kvalitative forskningsprosessen omformer virkeligheten til tekst fra observasjon eller samtaler. Etter datainnsamlingen, skal rådataene bearbeides og organiseres til en form som er egnet for en analyse.
13 I følge Malterud vil selv den mest nøyaktige transkripsjon aldri kunne gi mer enn et avgrenset bilde av det vi skal studere (Malterud, 2004). For å ivareta helhetsbildet mest mulig, ble det valgt å legge inn tegn for pauser i samtalene, og det ble notert dersom informanten strakk seg, kremtet eller liknende slik at intervjusituasjonen skulle bli husket bedre. Det kunne bidra til at forsker fikk et riktigst mulig bilde av hvordan situasjonen opplevdes der og da. Lydfilene ble ikke lagret på pc, men beholdt som de var på båndopptakeren. Dette medførte at forsker måtte starte og stoppe den ofte for å få med seg det som ble sagt. Dersom forsker var usikker, ble det spolt tilbake for å sikre at alt kom med og at det skulle bli så riktig som mulig.
Transkriberingsprosessen gir forskeren en god mulighet til å bli kjent med sine egne data. Det anbefales derfor at man gjør dette arbeidet selv (Dalen, 2013). De transkriberte utskriftene og notatene som ble laget etter hvert intervju ga et godt grunnlag for det videre arbeidet med å analysere dataene.
Hvert intervju ble transkribert inn i Word på sikker sone på egen arbeidsplass. Det var kun forsker som hadde tilgang til denne. I tillegg ble alle navn og stedsnavn anonymisert. Dette ble gjort samme dag som intervjuet ble gjennomført.
2.6 Analysemetode
Det finnes ulike metoder for analyse av kvalitative data. «Hensikten med analysen er at den skal bygge bro mellom rådata og resultatene ved at det organiserte datamaterialet blir fortolket og sammenfattet. Med utgangspunkt i problemstillingen, stiller man spørsmål til materialet, og svarene er de mønstrene og kjennetegnene som vi gjennom systematisk kritisk refleksjon kan identifisere og gjenfortelle» (Malterud, 2004, s 93).
I denne studien var det seks informanter. Det ble derfor vurdert at en tverrgående analyse ville egne seg best, da denne tar sikte på å sammenfatte informasjon fra flere ulike
informanter (Malterud, 2004). Da forsker var uerfaren, var det ønskelig å bruke en
analysemetode som var detaljert beskrevet og godt teoretisk forankret. Eksempler på slike metoder er blant annet «Grounded theory» og «Giorgis fenomenologiske analyse» (Malterud, 2004). Malterud har modifisert sistnevnte i sin bok «Kvalitative metoder i medisinsk
forskning», og ga en god fremstilling på hvordan den kan brukes. Metoden kalles «Systematic text condensation», og beskrives som «godt egnet for deskriptive tverrgående analyser av fenomener som beskrives i et materiale fra mange ulike informanter for utvikling av nye beskrivelser og begreper» (Malterud, 2004, s 99). I denne studien var målet å utvikle nye
14
beskrivelser, og Malteruds fremgangsmåte ble fulgt så lojalt som mulig. Forsker har hatt bevissthet rundt at forforståelsen kan ha påvirket analyseprosessen, men det har blitt arbeidet systematisk for å begrense dette. Analyseprosessen startet allerede under det første intervjuet.
Det er viktig å ha mulighet til å notere ned tanker og følelser som melder seg underveis (Dalen, 2013). Forsker hadde derfor med en notatbok fra første dag i arbeidet med studien. I det følgende blir det gjort rede for gangen i det analytiske arbeidet.
Malterud (2004) beskriver at metoden Systematic text condensation bør gjennomføres i fire trinn:
1. Få et helhetsinntrykk
2. Å identifisere meningsbærende enheter
3. Å abstrahere innholdet i de enkelte meningsbærende enhetene 4. Å sammenfatte betydningen av dette
I første trinn av analysen skal forsker danne seg et helhetsinntrykk. Da transkriberingsarbeidet var fullført, utgjorde dette 65 sider med tekst. Forsker startet med å lese igjennom flere ganger for å bli kjent med materialet. I denne fasen skal man begynne å se etter temaer som på en eller annen måte har tilknytning til problemstillingen (Malterud, 2004). Forsker prøvde å ikke se etter detaljer, men mer overordnede helheter. Det måtte hele tiden arbeides aktivt for å legge vekk egen forforståelse og teoretiske bakteppe, og samtidig motstå all trang til å systematisere. Dette er en forutsetning for at man skal kunne ha et åpent nok sinn til å høre informantenes egne stemmer tydelig (Malterud, 2004). Etter en oppsummering satt forsker igjen med ni temaer som umiddelbart fanget interesse. Disse var «egen bolig», «relasjon»,
«brobygging», «motivasjon», «mestring», «rollemodell», «trygghet», «stabilitet» og
«fremtiden».
I andre trinn av analysen skal forsker organisere det materialet man vil studere videre, og som sier noe om temaene man har identifisert i første trinn. Dette kalles å identifisere
meningsbærende enheter (Malterud, 2004). Materialet ble gjennomgått linje for linje, og det ble opprettet et Word-dokument der tekstbiter ble kopiert inn under tilhørende tema. Noen tekstbiter ble kopiert inn under flere temaer. Denne prosessen kalles «koding». Kodearbeidet tar sikte på å fange opp og klassifisere alle de meningsbærende enhetene i teksten som har sammenheng med temaene (Malterud, 2004). Underveis i denne prosessen ble det oppdaget at noen av temaene gikk over i hverandre, og egentlig handlet om mye av det samme. Etter en
15 lang prosess hvor forsker gikk frem og tilbake i materialet, kom forsker frem til følgende fem koder: «Historien», «Egen bolig», «Relasjonen til de ansatte», «Tilgjengelig og tilpasset hjelp», og «Fremtiden». Det ble så laget en tabell hvor kodene ble puttet inn vertikalt, og informantenes nummer horisontalt. I hver av cellene ble det markert hvor mange tekstbiter det fantes fra hver informant under hver kode, og hvor i den opprinnelige teksten man kunne finne den. Matrisen var til hjelp når materialet senere skulle sees i sammenheng med sin opprinnelige form.
I analysens tredje trinn skal man trekke ut den kunnskapen som hver kodegruppe representerer. Dette kalles dekontekstualisering (Malterud, 2004). I denne fasen ble det tydelig at noen informanter hadde gitt et større bidrag av meningsbærende enheter til de ulike kodene enn andre, og at enkelte koder hadde relativt få meningsbærende enheter totalt. Etter overveielser, og sett opp mot det teoretiske bakteppet, valgte forsker allikevel å beholde kodene slik de var. Arbeidet med hver enkelt kodegruppe startet, og forsker oppdaget at disse hadde mange ulike nyanser og undertemaer. I denne fasen ble det merkbart at tolkningene ble farget av forforståelsen og teoretisk ståsted, og det ble derfor besluttet å trekke en kollega inn i prosessen. Malterud (2004) kaller dette triangulering. Ifølge henne kan det være en fordel å involvere andre i analysearbeidet fordi det kan frembringe flere perspektiver og alternative tolkninger (Malterud 2004). Det var fint å kunne åpne for andre perspektiver, og arbeidet resulterte i at det ble identifisert relevante subgrupper som det kunne arbeides videre med.
Neste trinn bestod av å fortette innholdet i de enkelte subgruppene ved å utvikle «kunstige sitater» som skulle gjenfortelle og sammenfatte det som befant seg i subgruppen. I tillegg ble det valgt ut noen sitater fra materialet som sa noe om det abstraherte innholdet.
I det siste analysetrinnet skulle bitene settes sammen igjen. Dette kalles rekontekstualisering.
Dette trinnet skal sikre at resultatene gir en gyldig beskrivelse av den sammenhengen de var hentet ut ifra (Malterud 2004). Med utgangspunkt i sammenfatningene og sitatene fra forrige trinn ble det laget en beskrivelse for hver kodegruppe, samt arbeidet frem tilhørende
overskrifter. Forsker gikk så tilbake til matrisen som ble laget i trinn to av analysen og leste den først horisontalt for å undersøke hvordan beskrivelsene stemte overens på tvers av materialet. Deretter ble den lest vertikalt for å se hvilken informasjon man satt med fra hver informant. Forsker gikk så tilbake til de originale utskriftene fra intervjuene for å se om informasjonen kunne tilbakeføres til det opprinnelige materialet.
En tabell med oversikt over kodegrupper, subgrupper og fortetninger presenteres i kapittel 3.
16
2.7 Forskningsetiske overveielser og tillatelser
Det å intervjue personer som har utfordringer med rus og psykisk helse krever at man gjør etiske overveielser. Denne studien er godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD). De etiske vurderingene er ikke kun begrenset til selve gjennomføringen av
intervjuene, men må tas hensyn til i hele prosessen. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i Kvale et al. (2015) sine fire områder for etiske vurderinger: Informert samtykke, konfidensialitet, konsekvenser og forskerens rolle.
2.7.1 Informert samtykke
I forkant av intervjuene ble det gjort en seleksjon der kun personer som ble vurdert til å være samtykkekompetente ble spurt om å delta i undersøkelsen. Alle deltakerne ble informert om sine rettigheter og premisser for deltakelse før de takket ja til å delta. Før man gikk i gang med intervjuet, ble informasjonsskrivet og samtykkeskjemaet gjennomgått på nytt med hver enkelt før signering. Det ble spesielt lagt vekt på at de når som helst kunne trekke samtykket tilbake uten å oppgi årsak, og at det var frivillig å delta. Etter intervjuet fikk de forskers telefonnummer og mailadresse, med oppfordring om å ta kontakt dersom de skulle ha spørsmål vedrørende studien.
2.7.2 Konfidensialitet
Alle informantene i studien ble garantert anonymitet. Dette kunne allikevel bli en utfordring da alle bor i samme tiltak, og utsagn og beskrivelser de har kommet med kan bli gjenkjent av andre beboere eller ansatte. På bakgrunn av dette ble alle navn og stedsnavn anonymisert under transkriberingen. Kjønn på informantene ble også anonymisert da dette var skjevt fordelt. I resultatdelen er sitater med innhold som kan gjenkjennes av andre utelatt.
Som beskrevet i analysedelen, ble en kollega involvert i analysearbeidet. På det tidspunktet i analysen var materialet allerede godt bearbeidet, og mulighetene for at vedkommende kunne gjenkjenne hvem som hadde sagt hva ble vurdert som minimale.
Båndopptakeren ble oppbevart i låsbart skap på forskers arbeidsplass. Transkripsjonene og dokumentene har vært lagret på sikker sone på forskers jobb-pc, og ingen andre har hatt tilgang til materialet gjennom hele prosessen.
17 2.7.3 Konsekvenser
Risikoen ved å delta i en slik studie bør være lavest mulig for informantene. I denne studien ble det gjort etiske vurderinger med tanke på intervjusituasjonen og mulige følger av det informantene fortalte. Flere kom inn på temaer som dreide seg om tidligere traumatiske hendelser i livet. Flere sa at de opplevde dette som tungt og vanskelig. De fikk mulighet til å bytte tema, men alle ønsket å fullføre. Det var fokus på å ha en empatisk og støttende
holdning i intervjusituasjonene slik at informantene skulle føle seg ivaretatt. I etterkant av hvert intervju fikk de spørsmål om hvordan de hadde opplevd situasjonen. Alle svarte at de hadde opplevd det som fint, og at de var glad for å kunne bidra. De fikk også tilbud om å ringe forsker dersom de fikk reaksjoner i etterkant. Ingen av informantene benyttet seg av dette tilbudet.
2.7.4 Forskerens rolle
Et annet etisk aspekt ved denne studien var at forsker er ansatt i tiltaket. Forskerens integritet er avgjørende for kvaliteten på den vitenskapelige kunnskapen, og de etiske beslutningene som tas (Kvale et al., 2015, s 92). Det at forsker til daglig jobber i tiltaket kan ha ført til at informantene ikke turte å være så ærlige som de hadde ønsket av frykt for hvilke
konsekvenser det kunne få. Dette kan ha virket inn på resultatene i studien ved at negative effekter ved å bo i et slikt tiltak ikke kom tydelig nok frem. På den annen side, kan det at de kjente forsker fra før ha bidratt til en trygghet i intervjusituasjonen som de ikke ville hatt dersom en fremmed person hadde gjennomført intervjuene. I denne studien har det blitt etterstrebet å ta vare på egen integritet som forsker, og ta gode etiske vurderinger gjennom hele forskningsprosessen. Spesielt med tanke på at det har blitt forsket på egen arbeidsplass.
2.8 Validitet, reliabilitet og overførbarhet
Begrepene validitet og reliabilitet har tradisjonelt sett vært knyttet til kvantitativ forskning.
Disse begrepene bygger på en naturvitenskapelig tenkemåte, og representerer et annet
vitenskapsteoretisk grunnsyn enn kvalitativ forskning (Dalen, 2013). I kvantitativ forskning er det utarbeidet metoder for å måle validitet og reliabilitet. Disse metodene egner seg ikke for kvalitativ forskning (Dalen, 2013). Validitet handler her om å vurdere gyldigheten av
resultatene i en studie. For å kunne vurdere gyldigheten i kvalitative studier, må forskningen være transparent, og forskeren bør gjøre nøye rede for alle skritt en har tatt i
forskningsprosessen (Malterud, 2004).
18
Reliabilitet har ofte blitt forbundet med om forskningsfunnene kan reproduseres eller ikke (Malterud, 2004). I kvalitativ forskning er det vanskelig å se for seg at to forskere vil kunne få eksakt samme resultat, da forskeren nettopp bruker seg selv i stor grad. Det blir heller sett på forskerens troverdighet i forskningsprosessen, og på hvilken måte forskeren kan ha påvirket resultatene (Dalen, 2013). Forskerrollen bør derfor være gjenstand for reliabilitetsdrøfting (Kvale & Brinckmann, 2015). I denne studien kan forskerens rolle ha svekket resultatenes reliabilitet. For det første har forsker stor faglig nærhet til feltet, og for det andre har hun tilknytning til informantene i det daglige. Ifølge Dalen er det viktig at forskeren gir leseren muligheten til å vurdere kritisk i hvilken grad slike forhold kan ha påvirket resultatene (Dalen, 2013). Det kan ha påvirket utarbeidelsen av intervjuguiden, intervjusituasjonen,
transkriberingsarbeidet, og tolkningene/analysen underveis. Forsker har vært bevisst på dette,
transkriberingsarbeidet, og tolkningene/analysen underveis. Forsker har vært bevisst på dette,