Metoden som ble benyttet anses å være en styrke da den virker hensiktsmessig for å besvare problemstillingen i studien. En styrke er også at alle informantene hadde lang erfaring med å motta tjenester både kommunalt og innen helsevesenet. De hadde et stort aldersspenn, begge kjønn var representert og samtlige hadde bodd i tiltaket i mer enn seks måneder. De hadde derfor et godt grunnlag for å svare på spørsmålene og bidra med selvstendige refleksjoner. En av svakhetene i studien kan være at forsker selv jobber i tiltaket. Det kan ha medført at
negative aspekter ikke har kommet godt nok frem som følge av frykt for konsekvenser hos informantene. I tillegg kan forskers forforståelse ha påvirket tolkningene i for stor grad. Det er også en viss usikkerhet rundt utvalget i studien da kontaktpersonene fikk ansvar for å
rekruttere informanter. Det kan være at de beboerne som var mest positivt innstilt til tiltaket og til de ansatte ble hyppigst spurt om å delta, mens de som ikke var så positive ble utelatt.
Som helhet betraktet er forsker likevel av den oppfatning at studien kan bidra ytterligere til den forskning på feltet som belyser denne gruppens vanskelige bosituasjon og håpet om en bedre livskvalitet.
37 Litteraturliste
Aakerholt, A. (2013): ACT- håndbok. Inkludert en beskrivelse av FACT. Hamar: Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet HF.
Hentet fra: https://rop.no/globalassets/dokumenter/act-handbok_2014.pdf
Aakerholt, A., Nesvåg, S. (2012): Stortingsmelding om den nasjonale rusmiddelpolitikken – Forløp og kunnskapsoppsummering: Tilgjengelighet, kontinuitet og individualisering.
Stavanger universitetssjukehus- Helse Stavanger HF, Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest.
Aakerholt, A., Vea, V., Tønnesen B.L. (2016): Hjelp til å bo. Oslo: Gyldendal akademisk.
Andersen, N.B.L (2013): Representanter for håpet: en studie av erfaringskonsulentens rolle og funksjon i det psykiske helsefeltet. Universitetet i Agder. Master thesis.
Andvig, E., Bergseth, A., Karlsson, B., Kim, S.H (2016): Med brukeren i førersetet- En forskningsbasert evaluering av Drammen kommunes prosjekt «Ditt valg bolig først».
Høgskolen i sørøst Norge- senter for psykisk helse og rus. Forskningsrapport nr 3/2016.
Bakken, K., Landheim, A. S., Vaglum, P. (2003): Primary and secondary substance misusers:
do they differ in substance-induced and substance-independent mental disorders?Alcohol and Alcoholism, Volume 38, Issue 1, 1 January 2003, Pages 54–59.
Biong, S., Soggiu, S. (2015): Her tar de tinga i henda og gjør noe med det». Om recovery- orienteringen i en kommunal ROP- tjeneste. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 01/2015 (vol 12).
Borg, M. (2009): Bedringsprosesser slik de leves i hverdagslivet. Brukererfaringer ved alvorlige psykiske lidelser. Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 46, nummer 5/ 2009, side 452-459.
Borg, M., Topor, A. (2014): Virksomme relasjoner. Oslo: Kommuneforlaget, 3. opplag.
Brekke, E., Lien, L., Biong, S. (2018): Experiences of Professional Helping Relations by Persons with Co-occurring Mental Health and Substance Use Disorders. International Journal of Mental Health and Addiction. February 2018, Volume 16, Issue 1, pages 53–65.
Dalen, M. (2013): Intervju som forskningsmetode- en kvalitativ tilnærming. Oslo:
Universitetsforlaget.
Denhov, A., Topor, A. (2012): The components of helping relationships with professionals in psychiatry: users perspective. International Journal of Social Psychiatry, vol. 58, 4, pages 417-424.
Duncan, B. L. & Miller, S. D. (2000): The Client's Theory of Change: Consulting the Client in the Integrative Process. Journal of Psychotherapy Integration, 10/2000 Pages 169-187.
Dyb, E., Holm, A. (2015): Rus og bolig- Kartlegging av boligsituasjonen til personer med rusproblemer. NIBR rapport 2015:5.
38
Evjen, R, Kielland, K.B, Øiern, T. (2012): Dobbelt opp- om psykiske lidelser og rusmisbruk.
Oslo: Universitetsforlaget.
Haugsgjerd, S.,Jensen, P., Karlsson, B., Løkke, J.A. (2009): «Perspektiver på psykisk lidelse- å forstå, beskrive og behandle» Oslo: Gyldendal forlag.
Helsedirektoratet (2012): Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse- ROP- Lidelser. Oslo:
Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2014): «Sammen om mestring». Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommunen og spesialisthelsetjenesten. Oslo:
Helsedirektoratet.
Helse og omsorgsdepartementet (2011): Melding til stortinget nr. 30 (2011-2012): «Se meg!» En helhetlig rusmiddelpolitikk, alkohol, narkotika- doping. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.
Helse- og omsorgstjenesteloven (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.
Hentet fra Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30?q=helse%20og%20omsorgstjenesteloven
Holm, CC., Steindal, SA., Foss, B., Dihle, A. (2018): En empirisk studie av fenomenet håp i recoveryprosesser innen psykisk helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 01 / 2018 (Volum 15). Hentet fra
https://www.idunn.no/tph/2018/01/en_empirisk_studie_av_fenomenet_haap_i_recoverypr osesser_inn
Jacobsen, D.I (2015): Hvordan gjennomføre undersøkelser. Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Cappelen Damm akademisk, 3. utgave
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): «Bolig for velferd»: Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid 2014-2020. Oslo: Kommunal- og moderningeringsdepartementet.
Kvale, S., Brinkmann, S. (2015): Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal forlag.
Kvam, E.A., Oddli, H.W., Landheim, A (2019): Anker i normalitet – betringsprosessar hjå menneske med rus og psykisk liding. Tidsskrift for norsk psykologiforening nr 3/ 2019. Hentet fra
https://psykologtidsskriftet.no/vitenskapelig-artikkel/2019/03/anker-i-normalitet-betringsprosessar-hja-menneske-med-rus-og-psykisk
Landheim, A., Bakken, K., & Vaglum, P. (2002): Sammensatte problemer og separate systemer. Psykiske lidelser blant rusmisbrukere til behandling i russektoren. Norsk Epidemiologi. Vol 12 No 3/2002.
Landheim, A., Ruud, T., Odden, S., Clausen, H., Heiervang, K.S., Stuen, H.K (2014): Utprøving av ACT- team i Norge- Hva sier resultatene?. Oslo: Norwegian National Advisory Unit on Concurrent Substance Abuse and Mental Health Disorders.
39 Lauritzen, G., Ravndal, E., & Larsson, J. (2012): Gjennom 10 år- en oppfølgingsstudie av narkotikabrukere i behandling . Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS-rapport 6/2012.
Leamy, M., Bird, V., Le Boutillier, C., Williams, J., Slade, M. (2011): Conceptual framework for personal recovery in mental health: Systematic review and narrative synthesis. British journal of Psychiatry, 12/2011, pages 445-452.
Lofthus A.M (2018): A study of norwegian service users experiences with Assertive Community Treatment. Universitetet I Oslo- Det medisinske fakultet.
Ludvigsen, K., Fjær, S. (2007): Varig bolig fremfor hospits. Bergen: Stein Rokkansenter for flerfaglige samfunnsstudier. Universitetsforskning.
Malterud, K. (2004): Kvalitative metoder i medisinsk forskning- en innføring. Oslo:
Universitetsforlaget.
Mueser K.T., Noordsy D.L., Drake R.E., Fox L. (2006): Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser. Oslo: Universitetsforlaget
Neidel, A (2011): Recovery- orientering av socialpsykiatrien- ufullendt eller udspænt?
Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 4/2004, vol 8. Hentet fra https://www.idunn.no/tph/2011/04/art05
Oslo kommune, Velferdsetaten (2017): Rett hjelp til rett tid- kunnskapsgrunnlag for rusmelding. Oslo kommune.
Pasient- og brukerrettighetsloven (1999): Lov om pasient- og brukerrettigheter. Hentet fra Lovdata:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63?q=pasient-%20og%20brukerrettighet
Pettersen, H., Landheim, A., Skeie, I., Biong, S., Brodahl, M., Oute, J., Davidson, L. (2019):
How Social Relationships Influence Substance Use Disorder Recovery: A Collaborative
Narrative Study. Sykehuset Innlandet- Nasjonalt kompetansesenter for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).
Pettersen, H. (2015): Erfaringer med rusmiddelbruk og oppsøkende behandling hos personer med psykoselidelse. Universitetet i Oslo- Det medisinske fakultet.
Randby, S. (2010): Å leve med alvorlige rus- og psykiatriproblemer- på vei mot en bedre hverdag. Oslo: Kommuneforlaget.
Røkenes, O.H, Hanssen, P.H. (2009): Bære eller briste- kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. Bergen: Fagbokforlaget
Schibbye, A.L.L. (2012): Relasjoner- et dialektisk perspektiv på eksistensiell og psykodynamisk psykoterapi. Oslo: Universitetsforlaget.
Skjellet, T. (2009): Veien fra alkoholavhengighet til rusfrihet- hva hjelper? Sett fra brukerens perspektiv. Masteroppgave i psykisk helsearbeid. Elverum: Høgskolen i Hedmark.
40
Snertingdal, M.I., Bakkeli, V. (2013): Tre sårbare overganger til bolig- en kunnskapsoppsummering. Fafo rapport 2013:53.
Snertingdal, MI., Bakkeli, V. (2015): Housing first i Norge- sluttrapport. Fafo- rapport 2015:52 Sosial- og helsedirektoratet (2006): På vei til egen bolig : Nasjonal strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet.
Sælør, K.T. (2016): Hinderløyper, halmstrå og hengende snører. En kvalitativ studie av håp innenfor psykisk helse- og rusfeltet. Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.).
Universitetet i Bergen.
Sælør, KT., Kippenes, M., og Andvig, E. (2017): Oppsummeringsrapport fra «Evaluering av booppfølgingsteamet» i Velferdsetaten i Oslo kommune. SFPR-Forskningsrapport 2017:2.
Thagaard, T. (2013): Systematikk og innlevelse- en innføring i kvalitative metoder. Oslo:
Fagbokforlaget.
Tsemberis, S. (2010): Housing first- The pathways model to end homelessness for people with mental illness and addiction. Minnesota: Dartmouth PRC Hazelden.
Ytrehus, S., Skog Hansen, IL., Langsether, Å., Sandlie, HC., Skårberg, A. (2007): Tjenester til bostedsløse i ti kommuner. Delevaluering 2. Oslo: Fafo- rapport 2007:23.
41 Vedlegg
NSD sin vurdering
Prosjekttittel
Samspill mellom tidligere bostedsløse beboere og ansatte i et boligtiltak Referansenummer
693116
Registrert
10.09.2018 av Edle Ravndal - edle.ravndal@medisin.uio.no Behandlingsansvarlig institusjon
Universitetet i Oslo / Det medisinske fakultet / Institutt for klinisk medisin Prosjektansvarlig (vitenskapelig ansatt/veileder eller stipendiat) Edle Ravndal, edle.ravndal@medisin.uio.no, tlf: 95 7252 73
Type prosjekt
Studentprosjekt, masterstudium Kontaktinformasjon, student
Stine de Wahl, stinede@gmail.com, tlf: 413 49 925 Prosjektperiode
Det er vår vurdering at behandlingen vil være i samsvar med personvernlovgivningen, så fremt den gjennomføres i tråd med det som er dokumentert i meldeskjemaet 29.10.2018 med vedlegg, samt i meldingsdialogen mellom innmelder og NSD. Behandlingen kan starte.
MELD ENDRINGER
Dersom behandlingen av personopplysninger endrer seg, kan det være nødvendig å melde dette til NSD ved å oppdatere meldeskjemaet. På våre nettsider informerer vi om hvilke endringer som må meldes. Vent på svar før endringen gjennomføres.
TYPE OPPLYSNINGER OG VARIGHET
Prosjektet vil behandle særlige kategorier av personopplysninger frem til 30.05.2019.
LOVLIG GRUNNLAG
Prosjektet vil innhente samtykke fra de registrerte til behandlingen av personopplysninger. Vår vurdering er at prosjektet legger opp til et samtykke i samsvar med kravene i art. 4 nr. 11 og art. 7, ved at det er en frivillig, spesifikk informert og utvetydig bekreftelse, som kan dokumenteres, og som den registrerte kan trekke tilbake.
Lovlig grunnlag for behandlingen vil dermed være den registrertes uttrykkelige samtykke, jf.
personvernforordningen art. 6 nr. 1 a), jf. art. 9 nr. 2 bokstav a, jf. personopplysningsloven 5 10, jf. 5 9 (2).
PERSONVERNPRINSIPPER
42
NSD finner at den planlagte behandlingen av personopplysninger vil følge prinsippene i personvernforordhingen:
- om lovlighet, rettferdighet og åpenhet (art. 5.1 a), ved at de registrerte får tilfredsstillende informasjon om og samtykker til behandlingen
- formålsbegrensning (art. 5.1 b), ved at personopplysninger samles inn for spesifikke, uttrykkelig angitte og berettigede formål, og ikke viderebehandles til nye uforenlige formål
- dataminimering (art. 5.1 c), ved at det kun behandles opplysninger som er adekvate, relevante og nødvendige for formålet med prosjektet
43 Temaguide til intervju
Innledende spørsmål
Alder, botid, botilbud før inntak Bakgrunn, forventninger og mål
Fortell om hverdagen før du flyttet hit ? Hvordan fikk du høre om dette tiltaket ? Hvorfor ville du flytte hit?
Hvilke forventninger hadde du?
Hvilke mål hadde du satt deg for oppholdet her? Hvorfor? Tidsperspektiver?
Hverdagen
Kan du beskrive hvordan du opplevde det da du flyttet inn i leiligheten ? Hvordan ser en vanlig dag ut for deg nå for tiden?
Hva vil du si er den største endringen i livet ditt etter at du flyttet hit ? De ansatte/ samarbeid
Kan du beskrive de som jobber her?
Hvordan opplever du samarbeidet med de ansatte?
Kan du fortelle litt om hvordan du opplever hjelpen du får her? Hva er bra, hva kan bli bedre ?
Hvilke muligheter har du til å påvirke hjelpen du får her? Eksempler Fremtiden
Hvordan ser du for deg livet ditt framover når du skal flytte herfra?
Eventuelt
Er det noe du ikke har nevnt til nå, men som er viktig for deg
44
Vil du delta i forskningsprosjektet
”Hvordan påvirker bolig med oppfølgingstjenester beboeres opplevelse av livskvalitet”?
Dette er et spørsmål til deg om å delta i et forskningsprosjekt hvor formålet er å få beboernes opplevelse av om hvordan bolig med oppfølging påvirker opplevelsen av livskvalitet. I dette skrivet gir vi deg informasjon om målene for prosjektet og hva deltakelse vil innebære for deg.
Formål
• Hovedformålet med prosjektet er å få frem beboernes opplevelse av livskvalitet sett opp imot boligen og oppfølgingen man får i tiltaket. Dine meninger om hvordan du opplever dette er viktig kunnskap.
• Informasjon du og de andre i undersøkelsen gir kan brukes i videreutvikling av tiltaket.
Informasjonen vil også kunne være nyttig for liknende tiltak på rusfeltet.
• Din deltakelse i prosjektet vil kun innebære ca. en times intervju med meg som intervjuer.
• Prosjektet inngår i en eksamen jeg må avlegge i den utdanningen jeg holder på med (mastergrad).
Hvem er ansvarlig for forskningsprosjektet?
Senter for rus og avhengighetsforskning, Universitetet i Oslo.
Hvorfor får du spørsmål om å delta?
• Jeg planlegger å intervjue 3 personer på denne avdelingen og 3 personer på avdelingen i Asker. Jeg kommer altså til å spørre flere enn deg om deltakelse da jeg mener at det er dere som brukere av tiltaket som det er viktigst å snakke med.
• Jeg har fått tillatelse av sjefen for dette tiltaket å kunne spørre om dere vil delta i undersøkelsen, men husk at det er helt frivillig å delta.
Hva innebærer det for deg å delta?
• Hvis du velger å delta i prosjektet, innebærer det at du er villig til å la meg intervjue deg. Det vil ta deg ca. 45-60 minutter.
• Det er ikke så mange direkte spørsmål jeg vil stille deg, men det er mer en litt løs samtale med noen tema som jeg er spesielt opptatt av, som f.eks. hvordan du opplever oppfølgingen og hvilket forhold du har til de ansatte. For å huske hva du forteller vil jeg bruke en lydbåndopptaker.
Det er frivillig å delta
• Som jeg sa tidligere er det frivillig å delta i prosjektet. Hvis du velger å delta, kan du når som helst trekke samtykket tilbake uten å oppgi noen grunn. Alle opplysninger om deg vil da bli slettet.
Det vil ikke ha noen negative konsekvenser for deg i botiltaket hvis du ikke vil delta eller senere velger å trekke deg.
45 Ditt personvern – hvordan vi oppbevarer og bruker dine opplysninger
• Alle opplysninger du gir i intervjuet vil bli anonymisert, det vil se at det er ingen som vil vite at det er nettopp du som har fortalt dette. Vi vil bare bruke opplysningene om deg til formålene vi har fortalt om i dette skrivet. Ingen andre enn du og jeg vil få tilgang på opplysningene du gir, og de vil bli behandlet i samsvar med
personvernregelverket.
• Det er bare jeg som vil vite akkurat hva du har fortalt meg, og opplysningene vil bli oppbevart i et låsbart skap på min arbeidsplass.
• Navnet og kontaktopplysningene dine vil jeg erstatte med en kode som lagres på egen navneliste adskilt fra øvrige data.
• Det er kun jeg og min veileder som vil ha med de anonymiserte opplysningene å gjøre.
• Fordi opplysningene dere gir er anonymisert, vil ingen av deltakerne i undersøkelsen kunne kjenne seg igjen og heller ingen andre som leser oppgaven som jeg skal skrive vil kjenne dere igjen.
Hva skjer med opplysningene dine når vi avslutter forskningsprosjektet?
• Prosjektet skal etter planen avsluttes helt i slutten av mai (30.05.2019). Da vil alle personopplysninger og lydbåndopptak vi hadde med deg slettes.
Dine rettigheter
• Hvis du kan identifiseres i datamaterialet, har du rett til:
- innsyn i hvilke personopplysninger som er registrert om deg - å få rettet personopplysninger om deg
- få slettet personopplysninger om deg
- få utlevert en kopi av dine personopplysninger og rett til å sende klage til
personvernombudet eller Datatilsynet om behandlingen av dine personopplysninger.
Hva gir oss rett til å behandle personopplysninger om deg?
• Vi behandler opplysninger om deg basert på ditt skriftlige og muntlige samtykke.
• På oppdrag fra Senter for rus og avhengighetsforskning, Universitetet i Oslo har NSD – Norsk senter for forskningsdata AS vurdert at behandlingen av personopplysninger i dette prosjektet er i samsvar med personvernregelverket.
Hvor kan jeg finne ut mer?
Hvis du har spørsmål til studien, eller ønsker å benytte deg av dine rettigheter, ta kontakt med:
• Meg - Stine de Wahl (mobil: 413 49 925) eller min veileder Edle Ravndal (mobil: 95 7252 73).
• Vårt personvernombud: Maren Magnus Voll, og kan kontaktes på mail:
personvernombud@uio.no.
• NSD – Norsk senter for forskningsdata AS, på epost (personverntjenester@nsd.no) eller telefon: 55 58 21 17.
46
Med vennlig hilsen Edle Ravndal
Stine de Wahl Prosjektansvarlig
Masterstudent
47
Samtykkeerklæring
Jeg har mottatt og forstått informasjon om prosjektet”Hvordan påvirker bolig med
oppfølgingstjenester beboeres opplevelse av livskvalitet”? og har fått anledning til å stille spørsmål. Jeg samtykker til:
• Å delta i denne undersøkelsen som vil gå ut på at jeg blir personlig intervjuet ut fra noen bestemte temaer som har å gjøre med min nåværende boform.
Jeg samtykker til at mine opplysninger behandles frem til prosjektet er avsluttet, ca. 30.05.19
--- (Signert av prosjektdeltaker, dato)