Det finnes ulike metoder for analyse av kvalitative data. «Hensikten med analysen er at den skal bygge bro mellom rådata og resultatene ved at det organiserte datamaterialet blir fortolket og sammenfattet. Med utgangspunkt i problemstillingen, stiller man spørsmål til materialet, og svarene er de mønstrene og kjennetegnene som vi gjennom systematisk kritisk refleksjon kan identifisere og gjenfortelle» (Malterud, 2004, s 93).
I denne studien var det seks informanter. Det ble derfor vurdert at en tverrgående analyse ville egne seg best, da denne tar sikte på å sammenfatte informasjon fra flere ulike
informanter (Malterud, 2004). Da forsker var uerfaren, var det ønskelig å bruke en
analysemetode som var detaljert beskrevet og godt teoretisk forankret. Eksempler på slike metoder er blant annet «Grounded theory» og «Giorgis fenomenologiske analyse» (Malterud, 2004). Malterud har modifisert sistnevnte i sin bok «Kvalitative metoder i medisinsk
forskning», og ga en god fremstilling på hvordan den kan brukes. Metoden kalles «Systematic text condensation», og beskrives som «godt egnet for deskriptive tverrgående analyser av fenomener som beskrives i et materiale fra mange ulike informanter for utvikling av nye beskrivelser og begreper» (Malterud, 2004, s 99). I denne studien var målet å utvikle nye
14
beskrivelser, og Malteruds fremgangsmåte ble fulgt så lojalt som mulig. Forsker har hatt bevissthet rundt at forforståelsen kan ha påvirket analyseprosessen, men det har blitt arbeidet systematisk for å begrense dette. Analyseprosessen startet allerede under det første intervjuet.
Det er viktig å ha mulighet til å notere ned tanker og følelser som melder seg underveis (Dalen, 2013). Forsker hadde derfor med en notatbok fra første dag i arbeidet med studien. I det følgende blir det gjort rede for gangen i det analytiske arbeidet.
Malterud (2004) beskriver at metoden Systematic text condensation bør gjennomføres i fire trinn:
1. Få et helhetsinntrykk
2. Å identifisere meningsbærende enheter
3. Å abstrahere innholdet i de enkelte meningsbærende enhetene 4. Å sammenfatte betydningen av dette
I første trinn av analysen skal forsker danne seg et helhetsinntrykk. Da transkriberingsarbeidet var fullført, utgjorde dette 65 sider med tekst. Forsker startet med å lese igjennom flere ganger for å bli kjent med materialet. I denne fasen skal man begynne å se etter temaer som på en eller annen måte har tilknytning til problemstillingen (Malterud, 2004). Forsker prøvde å ikke se etter detaljer, men mer overordnede helheter. Det måtte hele tiden arbeides aktivt for å legge vekk egen forforståelse og teoretiske bakteppe, og samtidig motstå all trang til å systematisere. Dette er en forutsetning for at man skal kunne ha et åpent nok sinn til å høre informantenes egne stemmer tydelig (Malterud, 2004). Etter en oppsummering satt forsker igjen med ni temaer som umiddelbart fanget interesse. Disse var «egen bolig», «relasjon»,
«brobygging», «motivasjon», «mestring», «rollemodell», «trygghet», «stabilitet» og
«fremtiden».
I andre trinn av analysen skal forsker organisere det materialet man vil studere videre, og som sier noe om temaene man har identifisert i første trinn. Dette kalles å identifisere
meningsbærende enheter (Malterud, 2004). Materialet ble gjennomgått linje for linje, og det ble opprettet et Word-dokument der tekstbiter ble kopiert inn under tilhørende tema. Noen tekstbiter ble kopiert inn under flere temaer. Denne prosessen kalles «koding». Kodearbeidet tar sikte på å fange opp og klassifisere alle de meningsbærende enhetene i teksten som har sammenheng med temaene (Malterud, 2004). Underveis i denne prosessen ble det oppdaget at noen av temaene gikk over i hverandre, og egentlig handlet om mye av det samme. Etter en
15 lang prosess hvor forsker gikk frem og tilbake i materialet, kom forsker frem til følgende fem koder: «Historien», «Egen bolig», «Relasjonen til de ansatte», «Tilgjengelig og tilpasset hjelp», og «Fremtiden». Det ble så laget en tabell hvor kodene ble puttet inn vertikalt, og informantenes nummer horisontalt. I hver av cellene ble det markert hvor mange tekstbiter det fantes fra hver informant under hver kode, og hvor i den opprinnelige teksten man kunne finne den. Matrisen var til hjelp når materialet senere skulle sees i sammenheng med sin opprinnelige form.
I analysens tredje trinn skal man trekke ut den kunnskapen som hver kodegruppe representerer. Dette kalles dekontekstualisering (Malterud, 2004). I denne fasen ble det tydelig at noen informanter hadde gitt et større bidrag av meningsbærende enheter til de ulike kodene enn andre, og at enkelte koder hadde relativt få meningsbærende enheter totalt. Etter overveielser, og sett opp mot det teoretiske bakteppet, valgte forsker allikevel å beholde kodene slik de var. Arbeidet med hver enkelt kodegruppe startet, og forsker oppdaget at disse hadde mange ulike nyanser og undertemaer. I denne fasen ble det merkbart at tolkningene ble farget av forforståelsen og teoretisk ståsted, og det ble derfor besluttet å trekke en kollega inn i prosessen. Malterud (2004) kaller dette triangulering. Ifølge henne kan det være en fordel å involvere andre i analysearbeidet fordi det kan frembringe flere perspektiver og alternative tolkninger (Malterud 2004). Det var fint å kunne åpne for andre perspektiver, og arbeidet resulterte i at det ble identifisert relevante subgrupper som det kunne arbeides videre med.
Neste trinn bestod av å fortette innholdet i de enkelte subgruppene ved å utvikle «kunstige sitater» som skulle gjenfortelle og sammenfatte det som befant seg i subgruppen. I tillegg ble det valgt ut noen sitater fra materialet som sa noe om det abstraherte innholdet.
I det siste analysetrinnet skulle bitene settes sammen igjen. Dette kalles rekontekstualisering.
Dette trinnet skal sikre at resultatene gir en gyldig beskrivelse av den sammenhengen de var hentet ut ifra (Malterud 2004). Med utgangspunkt i sammenfatningene og sitatene fra forrige trinn ble det laget en beskrivelse for hver kodegruppe, samt arbeidet frem tilhørende
overskrifter. Forsker gikk så tilbake til matrisen som ble laget i trinn to av analysen og leste den først horisontalt for å undersøke hvordan beskrivelsene stemte overens på tvers av materialet. Deretter ble den lest vertikalt for å se hvilken informasjon man satt med fra hver informant. Forsker gikk så tilbake til de originale utskriftene fra intervjuene for å se om informasjonen kunne tilbakeføres til det opprinnelige materialet.
En tabell med oversikt over kodegrupper, subgrupper og fortetninger presenteres i kapittel 3.
16