Selv om denne organiseringen nå har vært på plass i noen år, er styringslinjene ikke helt klare for de ansatte. Både i 2018 og 2019 ble alle administrativt og vitenskapelig ansatte, inklusive lederne, spurt via spørreskjema om hvordan de oppfattet ledelse og styring ved HVL. Rundt halvparten av de administrativt og vitenskapelig ansatte
er helt eller litt uenige i at HVL har klare styringslinjer. Samlet sett er omtrent halv-parten av alle HVLs ansatte litt eller helt uenige i at HVL har klare styringslinjer.
Figur 7.2. Svarandeler for alle ansatte i 2018 og i 2019 på påstand om styringslinjer.
F=Faglig ansatte. A=Administrativt ansatte.
Figur 7.3. Svarandeler for alle ansatte i 2018 og i 2019 på påstand om styringslinjer, fordelt på fakultet og år.
Selv om man kunne forvente at styringslinjer er noe som vil sette seg over tid, har andelen som er helt uenige, faktisk økt mellom 2018 og 2019, både blant de viten-skapelig og administrativt ansatte. Samlet sett var de ansatte (signifikant) mer enige i 2018 enn i 2019. Ledere er mer enige i påstanden enn ikke-ledere. Administrativt ansatte er mer enige enn vitenskapelig ansatte. Førde er mer enig enn hvert av de andre studiestedene. FHS og FIN er signifikant mer enige enn FLKI og FØS. Ser vi på antall, er det relativt mange flere som er uenige i 2019 ved FØS og FLKI, enn i 2018, men endringene over tid innenfor fakultetene er ikke statistisk signifikante25.
Styring og ledelse er også blant temaene som fikk klart flest kommentarer i de åpne svarene i spørreskjemaet, både i 2018 og 2019. De aller fleste av disse kom-mentarene påpeker at styringslinjene er uklare, og at det er lang avstand mellom ledelsen og de ansatte. Det bør påpekes at ikke alle som svarte på spørsmålene, ga åpne svar, så svarene bør anses som mulige begrunnelser bak de kvantitative svar-mønstrene. Ut ifra innholdet i svarene er det særlig de som ser utfordringer med styringslinjene og organiseringen, som har begrunnet sine svar.
Flere av kommentarene fra de vitenskapelig ansatte framhever at det er uklart hvem som har myndighet til å ta beslutninger, og at prosessene må gjennom mange ledd og instanser, enten fordi styringslinjene i enkeltsaker har blitt lengre på grunn av flere styringsnivåer, eller fordi det er uklarhet i hvem som egentlig bør ta beslut-ningen. Dette øker tidsbruken og gjør at organisasjonen oppleves som treg og tung-rodd. En av informantene beskriver også hvordan dette kan lede til at samme jobb må gjøres flere ganger fordi et vedtak tok for lang tid.
Det er en rekke åpne svar fra FLKI, men det er også mange ansatte ved andre fa-kulteter som gir forholdsvis like beskrivelser. Ser man på de kvantitative dataene, er for eksempel 36 prosent ved FHS og 44 prosent ved FIN litt eller helt uenige i at sty-ringslinjene er klare, ved FLKI er tallet 61 prosent i 2019, og ved FØS er det 62 pro-sent.
Denne uklarheten kan også skape mistillit blant de ansatte og en følelse av at an-svaret pulveriseres og tåkelegges. Når feil i så fall oppstår, forsterker det ytterligere følelse av mistillit.
«Det oppstår en del situasjoner der det er utydelig hvem som har myndighet til å ta beslutninger. Det har vært flere situasjoner hvor ledelse på lavere nivå har tatt be-slutninger som de ikke har hatt myndighet til. Dette skaper uforutsigbarhet og mis-tillit.» (ansatt, FØS)
«Det virker som om ledere på ulike nivåer heller ikke har oversikt over hvem som har ansvar for hva. Responsen på spørsmål er ofte å bli sendt rundt i en karusell fra den ene til den andre (hvis en i det hele tatt får svar). Jeg er klar over at ledere heller
25 Det bør påpekes at N her er relativt liten, for eksempel for FØS.
ikke har det enkelt, måten fakultet/institutt er organisert på (i mitt tilfelle på FLKI), gjør også deres jobb vanskelig.» (ansatt, FLKI)
Blant de administrativt ansatte er det noe færre åpne svar som handler direkte om styringslinjer, men også her påpeker flere at de opplever at linjene er lengre, avstan-den til ledelse har blitt større og at organisasjonen har blitt tyngre.
Økt avstand i den vertikale linjen merkes i organisasjonen, i spørreskjemaet var omtrent halvparten av de ansatte litt eller svært uenig i at det er lett å ta avgjørelser på lavest mulig nivå. På påstanden om at det er lett å ta avgjørelser på lavest mulig nivå (2018) skiller FLKI seg ut med signifikant lavere enighet, noe som også stemmer med inntrykket fra både intervjuene og andre åpne svar. Sogndal og Stord er signifi-kant mer uenige enn Bergen i at det er lett å ta avgjørelser på lavest mulig nivå. Det er også en signifikant positiv korrelasjon av middels styrke (0,37) mellom dette og svar angående klarhet i styringslinjene. Med andre ord, de som mener at styringslin-jene er uklare, mener ofte også at det er vanskelig å ta avgjørelser på lavest mulig nivå, uten at vi kan si noe om årsakssammenhengen her.
Dette er også et tema flere tar opp i de åpne svarene og beskriver frustrasjonen som oppstår når forholdsvis små saker må sendes langt opp i systemet. Når sakene derimot sendes videre, har enkelte ansatte opplevd at oppfølgingen av disse ikke er så god, da neste nivå kan være opptatt med andre ting.
Figur 7.4. Svarandeler for alle ansatte i 2018 og i 2019 på påstanden om at det er lett å ta avgjørelser på lavest mulig nivå.