Kvalitet i høyere utdanning er noe som har fått mye oppmerksomhet i litteraturen, både når det gjelder hvordan kvalitet skal defineres, og hvordan den best kan utvik-les i undervisningssituasjonen (Brockerhoff, Huisman, & Laufer, 2015; Damşa et al., 2015; Dicker, Garcia, Kelly, & Mulrooney, 2018; Harvey & Green, 1993). Viktige as-pekter som har blitt framhevet i den norske konteksten, er blant annet knyttet til bruk av undervisningsmetoder, sammenhengende studieprogrammer, faglige felles-skap i utviklingen av undervisning og undervisningskompetanse. Det er nå også en forventning om at for å få opprykk til kombinerte toppstillinger, må man ha pedago-gisk basiskompetanse, noe som generelt forventes av alle fast, vitenskapelig ansatte.
Det er også et økende fokus på aspekter som digitalisering og samarbeid med
28 https://ec.europa.eu/programmes/erasmus-plus/projects/eplus-projects-compendium/
arbeidslivet. Vi har spurt de ansatte i spørreskjemaet høsten 2019 om en rekke av disse dimensjonene, for å undersøke hvordan de jobber med utdanningskvalitet i en nyfusjonert institusjon.
9.3.1 Pedagogisk basiskompetanse
Av de vitenskapelig ansatte i 2019 svarte 61 prosent at de har formell opplæring i undervisning i høyere utdanning (f.eks. høyskole eller universitetspedagogikk), 19 prosent svarte delvis, og 20 prosent har ikke dette.
Figur 9.3. Svarandel for vitenskapelige ansatte i 2019 om formell opplæring i under-visning i høyere utdanning.
Vi finner ingen signifikant variasjon på tvers av studiesteder, fakulteter, eller le-dere/ikke-ledere. Enkelte åpne svar kan tyde på at det her også er mer etterspørsel enn tilbud, da vi også fikk åpne svar der noen ansatte skrev at de gjerne ønsker seg et slikt tilbud, men enten ikke har fått plass, eller at dette ikke tilbys ved deres stu-diested.
9.3.2 Engasjement rundt egen undervisning
I 2019 stilte vi de vitenskapelige ansatte ytterligere spørsmål om deres involvering i undervisningen. Svært mange oppgir å ta aktiv del i videreutvikling av emnet/stu-dieprogrammet, å samarbeide med andre, å inkludere nyere, og egen, forskning i un-dervisningen. Det er derimot langt færre som samarbeider med arbeidslivet i utvik-ling av emner, prosjektarbeid og/eller innhold, men likevel oppgir over halvparten dette (51 prosent).
Studiestedet Sogndal inkluderer signifikant oftere nyere forskning i undervis-ningen enn Bergen og Førde. Ansatte med doktorgrad benytter henholdsvis mer av egen, og nyere, forskning i undervisningen enn ansatte uten doktorgrad. Det er ellers en overraskende mangel på forskjeller i disse aspektene av undervisningspraksisen på tvers av studiesteder eller fakulteter, og også i dem som har mer undervisnings-orienterte eller kombinerte stillinger, til dels fordi de fleste er litt eller helt enige.
Figur 9.4. Svarandeler for vitenskapelig ansatte i 2019 på påstander om egne under-visningsaktiviteter
I de åpne svarene påpeker mange at utdanningene preges av en redusert ressurssi-tuasjon. Dette er et gjennomgående tema i veldig mange av de angitte åpne svarene.
Det påpekes at dette forventes å redusere mulighetene for å drive studentsentrerte undervisningsformer, særlig på praktiske fagområder. Også her nevnes måten res-sursene har blitt fordelt på, og hvordan ønsket om «likhet» i praksis betyr svært ulike ting for studieprogrammene, da det oppfattes at dette styrker store kull og klasser.
De ulike studiestedenes ulike behov blir også påpekt ut ifra studentenes forkunnska-per. Med svært ulik søknadsmasse opplever enkelte at det kan være utfordrende å legge opp undervisningen helt standardisert, da studentgruppene i praksis har ulike behov.
Et annet gjennomgående tema er at man i flere tilfeller kun er i begynnelsen av samkjøringsfasen. Det framheves blant annet at uklarhetene ved fusjonsarbeidet også påvirker utdanningsaktivitetene – da det kan ta tid å finne ut hvem som egentlig har ansvar for hva. Dette har også konsekvenser for faglig virksomhet.
De ansatte ble i 2018 og 2019 spurt om noen generelle forventninger og syns-punkter knyttet til utdanningstilbudet og -kvaliteten. Blant de vitenskapelig ansatte er det en økning fra 2018 til 2019 av dem som er uenige i påstanden om at studietil-budet har blitt dårligere. Dette er et positivt funn, men vi minner om at å være uenig i at noe er blitt dårligere ikke er ensbetydende med at det er blitt bedre. Andelen som er litt eller helt enig i denne påstanden, er forholdsvis stabil i disse to årene. I 2018 var det en liten andel på 23 prosent som var enige i at studentene har fått/vil få et bedre utdanningstilbud.
Figur 9.5. Svarandeler for vitenskapelig ansatte i 2018 og i 2019 på påstander om ut-danningstilbudets overordnete kvalitet
Videre var svært mange i 2018 verken enige eller uenige, og svært få var enige, i påstanden om at mulighetene for å ta i bruk studentsentrerte undervisningsmetoder har blitt styrket. Det kan derfor ses som en suksesshistorie at andelen litt eller helt enige økte fra 8 prosent i 2018 til 29 prosent i 2019. Likevel er ikke 29 prosent en stor andel.
Ansatte i Førde og Haugesund er signifikant mer enige enn de fra Bergen, Sogndal og Stord om at studentene får et bedre utdanningstilbud. Lederne er igjen mer enige i at studentene vil få et bedre utdanningstilbud og at mulighetene for studentsent-rerte undervisningsmetoder er blitt styrket.
I de åpne svarene er det flere som skriver at de er bekymret for kvaliteten på un-dervisningen etter samkjøringen. Enten fordi koordinering mellom studiestedene krever mye merarbeid, på grunn av ressursmangel, fordi lokale særegenhetene har hatt en verdi for kvaliteten, fordi samkjøringene betyr at man må følge lavest kvali-tet, eller fordi endringsprosessene er svært raske og lite gjennomtenkte.
Selv om det finnes noe uro i organisasjonen knyttet til utdanningsvirksomhet, har HVL også oppnådd enkelte milepæler allerede. I 2019 fikk maritime studier status som en SFU, i samarbeid med USN (vertsinstitusjon), NTNU og UiT. I intervjuene vi gjennomførte med studentene i våren 2019, var hovedinntrykket også at selv om studentene kjente til enkelte aspekter med fusjonsprosessen, var deres hverdag i mindre grad påvirket fusjonen.
Også svar som handler om samhandling mellom administrasjon og fag, uttrykker bekymring for kvaliteten, når administrativt arbeid tar for mye plass. Enkelte argu-menterer dermed at de merker betydelig mer administrativ styring. Dette skjer ved bruk av ulike digitale løsninger (se også 4.5), eller ved at fellesadministrasjonen opp-leves som en bestiller. En av respondentene beskriver dette slik: «Vi som forelesere assisterer eksamenskontorer i deres arbeid, når det egentlig bør være motsatt»