10.6.1 Samarbeidsmønstre
I spørreskjemaet ble de vitenskapelig ansatte spurt om samarbeid om FoU-aktivitet internt og eksternt. Over halvparten har svart nei når det gjelder slikt samarbeid det siste året. Det synes å være en liten, men signifikant, nedgang fra 2018 til 2019 på FoU-prosjekter på tvers av de tre tidligere institusjonene, og ansatte med doktorgrad
er mer involvert i dette enn andre. Vi finner ingen ytterligere forskjeller på tvers av studiesteder, fakulteter, eller lignende.
Figur 10.13. Svarandeler for vitenskapelige ansatte i 2018 og 2019 om deres delta-kelse i FoU-samarbeid det siste året.
10.6.2 Lokale prioriteringer knyttet til forskning
Høsten 2019 ble de vitenskapelig ansatte spurt om sine prioriteringer i valg av FoU-prosjekter og instituttets forventninger. I prioriteringene legger svært mange flere vekt på sin nysgjerrighet (76 prosent enige) enn på bærekraftsmålene (34 prosent enige). På mange måter viser disse svarene at FoU-prioriteringene fortsatt i stor grad er nysgjerrighetsdrevet.
Det er fokus på å publisere mer. Dette reflekterer en velkjent trend internasjonalt og nasjonalt, der antall publikasjoner har økt betraktelig (Indikatorrapporten, 2019). På instituttnivå opplever man i større grad at antall publikasjoner vektlegges mer enn nivå 2-publikasjoner. På enkelte fagfelt med tverrfaglig profil, profesjons-orientering og/eller kort forskningstradisjon, er det generelt en annen profil på tids-skriftene, da forskningen oftere kan være anvendt. FoU-statistikken viser at HVL i betydelig grad har en anvendt profil, noe som også kan påvirke hvilke typer tidsskrift det er mest relevant å publisere i, for å nå det aktuelle publikumet.
Her er det kanskje overraskende at lederne er mer enige i dette enn de andre an-satte. Det er lite overraskende at ansatte med doktorgrad i større grad vektlegger engelske publikasjoner enn norske.
Figur 10.14. Svarandeler for vitenskapelige ansatte i 2019 på påstander om egne prio-riteringer i FoU og instituttets prioprio-riteringer.
Den nye organiseringen, sammen med fusjonen og universitetsambisjonene, synes å ha medført mer fokus på forskningskompetanse, omtrent 75 prosent av de ansatte er litt eller helt enige i dette. FHS er mer enig i dette enn FØS. Bergen og Sogndal er litt mer enige i dette enn Stord.
Figur 10.15. Svarandeler for alle ansatte i 2018 og i 2019 på påstander om ny organi-serings innvirkning på FoU.
Svært få mener at forskningskvaliteten vil bli, eller er blitt, svekket. FØS er mer enig i at den har blitt svekket enn FHS. Stord er mer bekymret enn Bergen og Førde, ledere og ansatte med doktorgrad er mindre enige i påstanden enn andre, altså er de mindre bekymret for dette. Det motsatte av bekymring synes å være tilfellet: For-ventninger om økt forskningsaktivitet er høyere nå, 73 prosent av de vitenskapelig ansatte er enige i dette. Haugesund er mer enig i dette enn Stord. FHS er mer enig enn FØS, og FØS er mer enig enn FLKI. Det synes altså å være langt mer trykk ved FHS enn ved FLKI. Igjen er lederne mer enige enn de andre ansatte. Noe overras-kende er det at de ansatte med doktorgrad er mindre enige enn de ansatte uten dok-torgrad, noe som kan knyttes til at de som har formell forskerkompetanse allerede har møtt denne forventningen.
Et viktig funn er knyttet til tid for FoU. I intervjuene påpekte flere at de opplevde at det hadde blitt mer formell tildeling av FoU-tid, og at dette var noe de vurderte som positivt. Samtidig skrev flere også i de åpne svarene at deres muligheter for å drive med forskning var blitt redusert på grunn av merarbeidet med fusjon, koordi-nering av utdanninger og tiden brukt til å orientere seg i en ny og uoversiktlig orga-nisering. I svarene her synes det å være klart at de ansatte mener at fusjonen ikke har medført økt tid til FoU-aktivitet. Svært mange ansatte er verken enige eller uenige i at det faglige utviklingsarbeidet er blitt styrket. Dette kan tolkes som at si-tuasjonen er mer eller mindre som før, eller at mulighetene til å ta i bruk den tildelte forskningstiden oppleves som begrenset.
De fleste ansatte synes ikke å ha en klar formening om at forskningen vil bli, eller har blitt, mindre praksisrelevant. Ledere er igjen mindre bekymret enn andre an-satte for dette.
10.6.3 Endringene i egen FoU-aktivitet som følge av fusjonen
De vitenskapelig ansatte ble spurt om hvorvidt ny organisering har medført end-ringer i deres FoU. Det helhetlige bildet viser at forventningene om økt publisering øker, men at de ikke deltar i mer forskningsaktivitet, til dels fordi mange opplever at de i realiteten har mindre tid til FoU. Ledere deltar noe mer enn før, sammenlignet med andre, i internasjonalt forskningssamarbeid og i søknader om forskningsmidler.
Stord opplever i større grad at de har mer tid til FoU etter ny organisering, sammen-lignet med Førde og Haugesund.
Figur 10.16. Svarandeler for vitenskapelige ansatte i 2018 og i 2019 på påstander om ny organiserings innvirkning på FoU-aktivitet. «Fyll inn ordet»
Det ser ut til at det viktigste tiltaket for å styrke forskningen er tildeling av FoU-tid.
De ansatte ser ut til å oppleve økt press med hensyn til publisering, men flere påpe-ker i åpne svar at dette er noe av det første som blir kuttet når timene ikke strekpåpe-ker til. Flere nevner at de holder på med forskning, men at dette blir en fritidsaktivitet.
Andre er bekymret over at en stadig dreining mot forskning også tar bort tid og res-surser tid fra undervisningen.
Allikevel, samlet sett framstår det som at det er større fokus på forskning og at dette også har fått positiv respons. Det er imidlertid også flere som påpeker at de har begrenset tid og støtte til forskningen, så det er tydelig at virkeligheten varierer også på tvers av enheter og personer, gitt at antall personer som publiserer, antall publi-kasjoner og publiseringspoeng samt tildelinger fra Forskningsrådet har økt betyde-lig de siste årene. Det er derfor viktig å følge med på utviklingen framover, og se på om de tendensene som beskrives, også resulterer i en periode med redusert forsk-ningsoutput.