Det har skjedd noen endringer i studietilbudet i løpet av tre år ved de enkelte studie-stedene, både med tanke på antall studieprogram som det var søkere til, totalt antall søkere samt antall studenter ved de enkelte campus.
Nasjonalt har antall studenter vokst inkrementelt, og dette er også tilfellet for HVL. Nasjonalt står HVL for omtrent 6 prosent av studentene ved alle læresteder (of-fentlig og privat). I 2019 hadde HVL 16 590 studenter. Størrelsesforskjellene mellom de fem studiestedene er også tydelige når man ser på antall studenter. Av de 16 590 studentene som studerte ved HVL i 2019, var omtrent 55 prosent i Bergen. Sogndal er nest størst, med omtrent 20 prosent av studentene. Omtrent 10 prosent kan finnes i Haugesund, 9 prosent på Stord og 6 prosent i Førde. I store trekk har fordelingen av studentene vært ganske stabil mellom 2016 og 2019 med tanke på andel studen-ter på de enkelte studiestedene. Samtidig, selv om størrelsesforholdene er ganske stabile, har det vært enkelte endringer ved studiestedene når man ser på antall
9 Utdanningsvirksomheten
studenter. For eksempel, Førde hadde 745 studenter i 2016 og 945 studenter i 2019;
det er en økning på omtrent en fjerdedel over få år.
Figur 9.2. Antall studenter per fakultet. 2019.
Kilde: DBH
Figur 9.2 viser at FLKI som har flest ansatte, også er det klart største fakultetet målt i antall studenter, med 6685 studenter i 2019. FØS er det minste, med 2135 studen-ter. Det er også variasjon med hensyn til antall studenter per faglig årsverk. For hele HVL er det i snitt 14,3 studenter per faglig ansatt, men det varierer noe på fakultets-nivå (FIN=12,1; FHS=14,2; FLKI=14,7; FØS=19,7). Generelt er dette på fakultets-nivå med andre sammenlignbare institusjoner, men merkbart lavere enn for eksempel Høg-skolen i Innlandet (23,24). Som en sammenligning; ved breddeuniversitetene er tal-let rundt 7–8 studenter per faglig årsverk, noe som framhever tydelig at rammebe-tingelsene for de faglige aktivitetene varierer betydelig i sektoren.
Rekruttering og søkning er en måte å vurdere om studietilbudene anses som at-traktive blant studentene på. Gjennomsnittstallet for førstegangssøkere har vært ri-melig stabilt ved HVL de siste årene. Men dette er et tall med store begrensninger, siden ulike fagområder har ulikt rekrutteringsgrunnlag også nasjonalt. Ser man på førstegangssøkere på tvers av ulike fakulteter og fagområder, er det en betydelig
4720 3050 6685 2135 Figur 9.1. Antall studenter per studiested. 2016-2019.
Kilde: DBH
Figuren gjengir HVLS fem studiesteder. Det er enkeltstudenter som hadde annen tilknytning for opptak.
Både i 2018 og 2019 var 5 studenter tatt opp i Florø. I 2018 ble 5 studenter også tatt opp i Kristiansund, og i 2016 hadde 45 studenter uplassert Stord/Haugesund tilknytning.
variasjon innad i HVL – fra 0,2 kvalifiserte førstegangssøkere til 4,4 (se vedlegg, 15.2). HVL er midt i en prosess med å samordne flere av studieprogrammene og har et pågående arbeid med studieprogramporteføljen, og dette kan påvirke søkningen på nåværende tidspunkt.
Når det gjelder studieprogrammer det var søkere til, viser tabell 9.2 at det har skjedd en rekke endringer. Antallet har vært forholdsvis stabilt i Bergen, Førde og Haugesund, mens antall studieprogram det var søkere til, har blitt redusert fra 71 til 62 i Sogndal og fra 32 til 25 på Stord. Også søkermassene har endret seg noe. Ser vi på antall søkere, har søkningen til Bergen økt mellom 2017 og 2019, både i antall, men også som andel søkere til hele HVL. Her har det vært en markant nedgang i an-tall søkere til Stord, antakelig også knyttet til endring i anan-tall studieprogram.
Tabell 9.1. Antall studieprogram det var søkere til (SO og lokalt), og totalt antall sø-kere ved HVL, fordelt på campus.
2017 2018 2019
Karakterpoengene blant nye studenter varierer naturlig nok mellom ulike fagområ-der, men sammenligninger innenfor samme fagfelt kan gi en viss pekepinn på attrak-tiviteten til HVL som studiested. Sett i lys av andre nye universiteter (og HiNN), fram-står HVL som på linje med andre sammenlignbare institusjoner. Det er forholdsvis lave gjennomsnittlige karakterpoeng for studentene i humanistiske og estetiske fag, samfunnsfag og samferdsels- og sikkerhetsfag. De høyeste karakterpoengene ved HVL har studenter som søker seg til naturvitenskapelige og tekniske fag, samt helse, sosial og idrettsfag (se tabell i vedlegg)
Antall søkere og kjennetegn ved søkermassen sier samtidig bare noe helt over-ordnet om studentenes valg og hvorvidt HVL blir vurdert som et aktuelt valg. Søker-nes endelige avgjørelse vises i hvorvidt de faktisk møter opp til studiet etter å ha fått studieplass. Av studieprogrammene ved HVL var det i 2019 en rekke som ikke fikk fylt opp studieplassene ved studiestart. Styret ble orientert om saken i slutten av au-gust 2019, og det ble pekt på at situasjonen var svært ulik ved de forskjellige tetene. FHS hadde ingen studier med ledige studieplasser, mens de tre andre fakul-tetene hadde det. Ved FLKI ble det framhevet at det var ledige plasser for GLU 1–7 på Stord og i Sogndal. I vedleggstabellene til styresaken viste det seg at det ved flere studieprogrammer var markant færre som hadde møtt opp per 15. august enn det var studieplasser til. På Stord var det sykepleie og GLU 5–10 som hadde fylt
studieplassene. Dette kan ses på som en indikasjon på at når det gjelder rekruttering, bør enkelte studiesteder antakelig få særskilt fokus, og det kreves målrettet arbeid for å sikre fem studiesteder med like god søkning.
HVLs styre vedtok i mai 2019 en egen studentrekrutteringsstrategi for perioden 2019–2023. Både mål og strategi framhever en rekke ønsker og verdier med rekrut-teringsarbeidet i form av mål og tiltak, men disse framstår som i liten grad operasjo-nalisert. Når det gjelder studiesteder, er dette nevnt i flere av målene, men det er i liten grad spesifisert hva det vil bety i praksis for utdanningene på de ulike studie-stedene, hvordan administrasjonen jobber med profilering og hvordan administra-sjonen og de faglige ansatte skal samhandle om dette.
Behov for lokale tilpasninger i rekrutteringsarbeidet var også noe som ble hyppig nevnt i intervjuene vi gjennomførte i våren 2019. Et eksempel som ble trukket fram var årsenheter. Eksempelvis for et studiested som Stord ble det i intervjuene fram-hevet at årsenhetene har vært en viktig måte å fylle studieplasser på og på den måten fullføre samfunnsmandatet. Også ved FØS ble det framhevet at årsstudium er en vik-tig måte å utvikle studietilbud på, også ved nye studiesteder.
Når det gjelder Studiebarometeret, er de fleste studentene forholdsvis fornøyd, og snittet ligger stort sett rundt 4 nasjonalt. De fleste variasjonene rundt dette er ikke signifikante og kan ha naturlige variasjoner fra år til år. HVLs tall har ligget rundt gjennomsnittet, eller litt under, mens det også er noe variasjon innad. (se, Wiggen, Øygarden, Bakken, & Pedersen, 2020, for en overordnet gjennomgang av de siste tall)
Når det gjelder ulike indikatorer for effektivitet, er det en markant økning ved alle læresteder når det gjelder totalt antall uteksaminerte kandidater. Også ved HVL har det vært en betydelig økning i antall studenter, men dette begynte lenge før fusjonen, og det ser ikke ut som om fusjonen har hatt noen særlig betydning for utviklingen i kandidatproduksjonen (se tabell i vedlegg). Når det gjelder gjennomføring, er HVL både på bachelor- og masternivå forholdsvis høyt oppe nasjonalt. Av sammenlign-bare institusjoner har HVL en av de høyeste andelene som gjennomfører på normert tid. Når det gjelder studiepoengproduksjon per faglig årsverk, er trenden dessverre motsatt, noe som også kan observeres ved andre, sammenlignbare læresteder. Dette kan knyttes til at det også er flere faglig ansatte ved HVL. Økt fokus på forsknings-produksjon betyr også at studiepoengforsknings-produksjonen kan gå ned.