HVL fremhever kommersialisering av forskning, klynge- og sentersamarbeid, stu-dententreprenørskap og utvikling av relevante etter- og videreutdanningstilbud i sin strategi. Det er et lære-sted som har hatt betydelig med EVU-tilbud innen lærerut-danning og helsefag, og som deltar i mange klynger. Mellom 2018 og 2019 var det en betydelig økning i BOA-inntektene ved HVL, både i volum og per faglig ansatt. Disse inntektene har imidlertid vært noe varierende gjennom årene. Sett i lys av funnene i kapittel 10, er HVL en institusjon som har forholdsvis mye anvendt forskning.
HVL framstår som en organisasjon med betydelig strategisk fokus på det å være
‘tett på’. Men det er også et lærested der de ansatte er bekymret for hvordan fusjonen og den påfølgende universitetsambisjonen vil påvirke posisjoneringen i regionen.
Disse er viktige bekymringer som må tas med i den videre diskusjonen av HVL som en regional aktør. Opplevelsen av at det er mer byråkrati i både internt og eksternt samarbeid, gir et bilde av en institusjon som i større grad kan støtte opp de enkelte ansattes deltakelse i nettverk. Det er tross alt der samhandlingen i stor grad skjer.
Et viktig mål for HVL er å bli universitet innen 2023. Det finnes et internt prosjekt som jobber med universitetsambisjonen, lager interne statusrapporter, og det blir rettet mye oppmerksomhet mot hvilken betydning denne ambisjonen har for HVL.
På mange måter er HVL godt på vei. Fire doktorgradsprogrammer har blitt etab-lert. Det fjerde programmet skal ha opptak av de første ph.d.-studentene høsten 2020. Men hvilke synspunkter har de ansatte på universitetsambisjonen? Har ambi-sjonen oppslutning? Refleksjoner rundt universitetsambiambi-sjonen har blitt presentert gjennomgående i hele rapporten. I dette kapitlet går vi gjennom noen enkeltvariab-ler som handenkeltvariab-ler om universitetsambisjonen helt konkret.
I «Fusjonsbarometeret» i kapittel 3 var det tydelig at det finnes svært delte me-ninger om universitetsambisjonen. De ansatte ved HVL ble stilt en rekke spørsmål om hvordan universitetsambisjonen ville påvirke den faglige virksomheten. I 2018 var én av to vitenskapelig ansatte litt eller helt uenige i at universitetsambisjonen vil styrke utdanningene ved HVL. I tillegg var en vesentlig andel (17 prosent) verken enig eller uenig, slik at majoriteten av dem som hadde en mening, var uenig i at uni-versitetsambisjonen ville styrke utdanningene ved HVL. Dette betyr ikke nødvendig-vis at de mener at den vil svekke den, da vi ikke har stilt et slikt spørsmål.
Tvilen knyttet til om universitetsambisjonen vil ha positiv effekt på utdanningene, henger trolig sammen med forventningene til hvordan fusjonen påvirker utdan-ningene. Over 70 prosent av de ansatte mener at det vil bli mer fokus på høyere grads utdanninger, mange mener utdanningene vil bli mer akademisk orientert, og få me-ner at utdanningene vil bli mer praksisnære. Av de vitenskapelig ansatte er rundt 35 prosent uenige i at studentene har fått eller vil få et bedre utdanningstilbud som følge av fusjonen, mens under 30 prosent er enige (resten er verken enig eller uenig).
Mange av de ansatte ved HVL har hatt en tydelig undervisningsprofil. En satsing på mer FoU og universitetsstatus, med påfølgende omprioriteringer av ressurser, er ikke kun en teknisk endring, det er også en endring av kjerneverdiene i organisasjo-nen. Det bør imidlertid påpekes at antallet som er litt eller helt enig i at forskningen ved HVL vil styrkes som resultat av universitetsambisjonen, har blitt noe redusert, mens antallet som verken er enig eller uenig, har økt.
12 Universitetsambisjonen
Usikkerheten oppstår også når vi konkretiserer når universitetsambisjonen skal nås.
På spørsmål om HVL vil klare å oppnå universitetsstatus innen 2023, var organisa-sjonen delt. Rundt 30 prosent var litt eller helt enig i 2018, mens rundt 40 prosent var litt eller helt uenig. I 2019 omformulerte vi påstanden noe, og samtidig sank an-delen litt eller helt uenig til 24 prosent.
Det er en økning i andelen som verken er enig eller uenig, noe som kan skyldes en endring i påstanden, eller at flere er avventende når det gjelder denne ambisjonen.
Andelen som er enig, har vært svært stabil. Endringen i andelen som er verken er enige eller uenige, kan også knyttes til at HVL nå fyller et av de sentrale kriteriene – fire doktorgrader, men at det fortsatt finnes noe usikkerhet om hvordan dette skal se ut i praksis. I Bergen og Førde var i 2018 signifikant flere enige i at Figur 12.1. Universitetsambisjonens påvirkning på utdanning og forskning ved HVL.
Vitenskapelige ansatte 2018, 2019.
Figur 12.2. Universitetsstatus innen 2023. Faglige og administrative ansatte. 2018.
2019.
Merk at spørsmålet hadde noe annerledes formulering i 2018 og 2019
universitetssatsingen kan nås innen 2023 enn ved studiestedene Sogndal og Stord. I 2019 er det kun én signifikant forskjell: mellom Bergen og Sogndal.
Samlet sett peker dette på at det er et behov for mer kommunikasjon om hva uni-versitetsstatus handler om, hvordan et profesjonsrettet universitet vil se ut, og hvilke konsekvenser det vil ha for de enkelte studiestedene og fagområdene.
Hvert av kapitlene har hatt egne konkluderende drøftinger, og vi presenterer en rekke sentrale funn også i disse oppsummeringene, knyttet til prosessen mot nye HVL, faglig og administrativ organisering, personale, styring og ledelse, medbestem-melse, utdanningsvirksomhet, FoU samt samhandling.
I dette konkluderende kapitlet gir vi en kort oppsummering av disse funnene på tvers av flere kapitler, framhever noen sentrale dimensjoner og presenterer våre an-befalinger for videre utvikling av HVL. Evalueringen hadde tre sentrale spørsmål:
1. Oppleves den faglige strukturen som hensiktsmessig for å nå faglige mål?
Herunder skal rapporten analysere om fakultetsstrukturen til HVL er godt utformet for å ha studentnær og praksisnær utdanning og forskning, og om den er hensiktsmessig for en institusjon som skal være en tilbyder og utvikler i regionen. Evalueringen skal også undersøke hvorvidt de tverrfaglige ambisjonene har fått oppmerksomhet i organisato-riske løsninger og hvorvidt den faglige organiseringen bidrar til universitetsambisjonen.
2. Er den administrative strukturen hensiktsmessig med tanke på å støtte HVLs sam-funnsoppdrag?
Videre skal evalueringen undersøke forholdet mellom administrativ organisering og HVLs faglige ambisjoner. Evalueringen skal undersøke hvordan de valgte løsningene bidrar til å utvikle administrative karriereveier, og hvorvidt de digitale løsningene som er valgt, er etablerte og effektive.
3. Har løsningene oppslutning?
Evalueringen skal undersøke om de valgte løsningene har oppslutning innen faglige og administrative enheter, på tvers av fakulteter og på tvers av nærregioner og studiesteder, samt med hensyn til universitetsambisjonen.
En viktig ting å gjenta i begynnelsen av dette konkluderende kapittelet er at evalue-ringen kommer på et svært tidlig tidspunkt. På mange måter kommer evalueevalue-ringen kanskje enda tidligere enn opprinnelig planlagt, grunnet enkelte forsinkelser i om-organiseringsprosessen, som strakk ut perioden med uklare
13 Konklusjon
organisasjonsstrukturer. Datamaterialet vårt er trolig preget av omorganiserings-prosessen, men vi har også en rekke funn som kan være pekepinner for den videre utviklingen av HVL.
I resten av dette kapitlet presenterer vi funnene med utgangspunkt i de sentrale spørsmålene og dimensjonene i denne evalueringen.