Transkribering og kategorisering

Umiddelbart etter at intervjuene ble gjennomført, ble de transkribert. Dette var en tidkrevende jobb men, som vi ser nå i etterkant, en nyttig jobb å gjøre tett innpå intervjuet.

Transkriberingen ble ikke skrevet på dialekt. Omskrivingen fra dialekt til bokmål kan ha endret innholdet i uttalelsene. Men vi har gått flere runder med det transkriberte materialet og lydopptakene i prosessen. I Jacobsen (2005) anbefales transkribering både for at andre skal kunne vurdere forskernes tolkninger og at en får startet analysen i samme prosess. Vi gjorde all transkribering selv og vi opplevde det hjalp oss inn i dataanalysen.

Vi ser at vi allerede på dette stadiet startet fortolkningen. Derfor har vi flere ganger hørt i gjennom intervjuutdrag for å kontrollere det transkriberte materialet. Vi hadde også gjort refleksjonsnotater om intervjusituasjonen undervegs. Det gikk blant annet på kroppsspråk og hvilket inntrykk vi hadde rett etter intervjuet.

Etter å har transkribert intervjuene gikk vi i gang med kategorisering av vårt materiale. Vi satte opp hoved- og underkategorier med bakgrunn i spørsmålene i intervjuguiden.

Metodeteori anbefaler at det første settet med kategorier er de ulike temaene i intervjuguiden Johannessen et al. (2010). Vi trodde det ga oss et godt utgangspunkt, men med et materiale på 71 sider transkriberte intervju, ble det en stor og uoversiktlig materie. Kategoriene ga oss på dette tidspunktet ingen retning på hvordan vi skulle angripe materialet vårt, og som kunne gi svar på problemstilling og forskningsspørsmål. Vi måtte derfor gå inn i dataene våre på nytt for å se hva respondentene våre snakket om.

Kategoriene skal først og fremst være begrunnet i de opplysningene som kommer fram gjennom dataene vi har fra intervjuer, tekster eller

observasjoner. Kategorier skal dannes i tett interaksjon mellom forsker og data

(Jacobsen, 2005, s. 196).

Vi foretok en sammenstilling av intervjuene og vi fikk satt opp en grovinndeling av kategorier.

Det gjorde vi ved å sette opp en sammenligning av svar på de ulike spørsmålene i en tabell for å gjøre en meningsfortetting av intervjuene. Her drog vi ut essensen av svarene til respondentene. Jacobsen (2005) sier at ofte framstår en slik grovinndeling som nesten meningsløs og uten innhold. Nettopp dette opplevde vi i denne delen av prosessen, fordi vi kom ikke videre i kategoriinndelingen.

I det videre arbeidet hadde vi behov for å definere innholdet i kategoriene vi kom fram til.

Definisjonene ble gjort med bakgrunn i hva respondenten snakket om i intervjuene.

Jacobsen (2005) sier definisjonstabell brukes til å lete etter data og plassere dem i ulike kategorier (s. 196). Dessuten kan leserne av oppgaven bruke denne tabellen til å vurdere troverdigheten av klassifiseringen av data. Samtidig satte vi opp en tabell som viste kategorier med underkategorier og stikkord fra respondentenes svar. Vi arbeidet med å sammenstille intervjuene og tilordne enheter til kategorier. På denne måten kunne vi finne om kategoriene er meningsfulle for flere av våre respondenter. Neste trinn var å kunne analysere på tvers av enhetene i undersøkelsen (Jacobsen, 2005). I siste fase av kategoriseringen og analysen satte vi opp en finere kategori-inndeling og koblet ulike kategorier med enheter. Etter å ha koblet kategori med informasjon om hver enkelt enhet, laget vi kategorikort. Slik sikret vi at de ulike respondentenes vurderinger ble med. Dette tror vi var med på å gi oss oversikt og en forholdsvis god systematikk for å tolke vårt

datamateriale. Vi laget oss flere slike kategorikort og slik har vi fått vist hvor komplisert noen fenomen i analysen er, og hvor mange ulike oppfatninger det kan finnes av et begrep i et kollegiet.

Utdrag fra en av en av våre kategori kort som bygger på Jacobsen (2005, s. 198) sin tabell 10.7, her kategorien kunnskapsdeling

Respondent Kontekst Vurdering

1 Fast eller midlertidig ansatt Tid ansatt

Utdanning/arbeidserfaring Kjønn

Arbeidsoppgaver utover å være nærveileder

Viktig å hente inn impulser for egen

kunnskapsforståelse og dele det du eller andre sitter med.

Ikke alltid rom for å dele. Hvem du snakker med. Mangel på tid. Opplever noen som lukket og ikke interessert i å dele

2 Disse opplysningene er tatt bort for å ikke tilkjennegi respondentene

Veldig viktig. Opptatt av å suge til seg både fra erfarne lærere og nye lærere. Og føler at han har mye å bidra med i kraft av sin erfaring fra trafikkskolebransjen. Bevisst på og vant til å dele kunnskap.

Tabell 9 Eksempel på kobling av kategori med informasjon om den enkelte enhet

Tabell 10 viser vi hvor mange respondenter som faller inn under en eller flere

underkategorier. Da hadde vi også laget oss hovedkategorier. Eksemplet vi viser er fra hovedkategori samarbeid.

Tabell 10 Antall respondenter som faller inn under en eller flere underkategorier

En slik matrise (tabell 10) er overfladisk ifølge Jacobsen (2005). Men den kan lett

personifiseres og utdypes ved at vi f.eks. setter inn hva som har blitt sagt av den enkelte respondent om hver enkelt kategori. Under matrisetabellen (10) valgte vi derfor å ta med sitater fra den enkelte respondent fra hver kategori. Vi har ikke tatt med noen eksempel på dette i masteravhandlingen.

Til tross for at vi hadde gjort et grundig arbeid i kategoriseringen fikk vi utfordring da vi skulle sette opp analyse, funn, konklusjoner og knytte dette til vår problemstilling og

forskningsspørsmål. Vi innså at kategoriene ikke var anvendelige i måten de var satt

sammen. I Jacobsen (2015) påpekes det at i tilordningen av enheter i kategori kan det gjøres feil som kan påvirke troverdigheten til analysen. I vårt analysearbeid har vi brukt mye tid på kategorisering og analysere. Det innebærer at vi har vært gått runder i materialet og fortolket det. Samtidig har vi vært en gruppe på tre personer som har kommet fram til kategorisering av enhetene, og det har vært til dels store uenigheter innad i gruppa på noen tidspunkt. Dette mener vi er en styrke for troverdigheten til arbeidet som er gjort, fordi vi har både kontrollert transkribering og kategoriforslag. Etter å ha brukt de ulike metodene og sett på

datamaterialet har vi funnet noen kategori (Jacobsen 2005) som vi synes er interessante å gå videre med. Det er samarbeid, kunnskapsutvikling og arenaer.