Kunnskap

Problemstillingen kommer fra vår undring om organisatorisk læring er tilstede ved TLU, og om det er mulig å finne måter å forbedre, øke eller gjenkjenne hva som kan fremme organisatorisk læring ved TLU. Kunnskapsbegrepet blir i denne sammenhengen sentralt.

Læring, kunnskap og kunnskapsdeling er begreper som brukes i beskrivelse av prosesser der individer endrer adferd. For å gi en teoretiske ramme og for å klargjøre problemstillingen, vil vi i kapittelet gjøre rede for sentrale begreper vi trekker inn i besvarelsen. Hvordan vi forstår kunnskapsbegrepet vil påvirkes hvordan vi ser på kunnskapsdeling,

kunnskapsorganisasjon og læring i en organisasjon. Først ser vi nærmere på kunnskapsbegrepet.

Kunnskapsbegrepet defineres på flere måter, har til dels uklare oppfatninger og perspektiver på hva kunnskap faktisk er, og hva dette innebærer for organisasjoner (Filstad, 2010, s. 95).

Resultatet kan bli en overforenklet utgave av begrepet som tilpasses en situasjon. Den andre fallgruven er at begrepet gjøres så komplekst at det er vanskelig å bruke det fornuftig (ibid).

I dagens arbeidsliv blir kunnskap produsert mange steder i samfunnet, og i den typen arbeid både leverer en kunnskap og tilegner seg kunnskap i en og samme prosess (Irgens, 2011b, s. 117). Kunnskap er også blitt en mye omtalt og økonomisk viktig faktor i arbeidslivet. Derfor blir det for mange ledere viktig å sikre at kunnskap ikke forsvinner og de vil også prøve å finne måter å ta vare på den (Irgens, 2011b). Kunnskap finner sin verdi hovedsakelig

gjennom anvendelse i praktisk arbeid, og er forankret i konkrete situasjoner der involverte blir sett på som kompetente om arbeidsoppgaver løses på en vellykket måte (Filstad, 2010).

Kunnskap blir sett på som både individuelle, kognitive og sosiale fenomener (Westeren, 2013). Quinn, Anderson og Finkelstein (1996) gjengitt i Irgens (2011b) viser til disse tre formene og knytter disse til hvordan lede profesjon. Care why er den fjerde retningen som introduseres inn i det å lede profesjon.

Know what er knyttet til kunnskap om et saksforhold og begrepet viten (ibid). Kognitiv kunnskap er grunnleggende kunnskap en må ha for utførelsen av fag, og opplæring en har fått gjennom ulike typer utdanning (Irgens, 2011b, s. 129).

Know how er knyttet til ferdighet og begrepet kunnskap (Westeren, 2013). I hvilken grad du greier å omformulere kunnskap fra skolebenken og løse praktiske utfordringer er avgjørende for denne typen kunnskap (Irgens, 2011b).

Know why som er knyttet til logisk slutning hvis - så betingelse og er en aktiv form for kunnskap (Westeren, 2013). Denne typen kunnskap er på systemnivå og er forståelse av hvordan sammenhengen mellom årsak og virkning er innen sin profesjon. De dyktigste er de som har utviklet en systematisk intuitivt forståelse og både identifiserer og løser utfordringer i virksomheten (Irgens, 2011b, s. 129).

Care why er vilje, motivasjon og holdning til å lykkes. Medarbeidere som er høyt motivert, hevder Quinn et al. (1996) i Irgens (2011b) fører til at organisasjonen vil bedre mestre uforutsette utfordringer.

Kunnskap kan ha ulike funksjoner, som problemløsende funksjon som er en instrumentell form for kunnskap. Kunnskap har en begrepsmessig funksjon, der kjente begreper

videreutvikles eller det introduseres nye begrep. Kunnskap har også en symbolsk funksjon.

Den er med på å gi noen (person, gruppe, virksomhet) en spesiell status og autoritet. Sist påpeker Westeren (2013) at kunnskap også har en konseptuell funksjon. Den gir oss rammeverket/verdensbildet eller endrer de brillene vi ser og forstår verden igjennom.

I dagens samfunn samles ofte mye kunnskap i ulike kunnskapsbaser. Disse basene er gjerne IT-systemer som fagsystem, intranett og ulike saksbehandlingssystem. Gottschalk (2004) har gjort et skille mellom data, informasjon, kunnskap og visdom i en kontekst der IT-verktøy brukes (s. 16). Modellen er normativ - dess høyere opp, dess mer verdt er

beholdningen når en skal løse komplekse arbeidsoppgaver. Data forklares som enkle fakta, data og tall uten mening. Western forklarer data som en formell representasjon av et

saksforhold (Westeren, 2013). Irgens (2011b) sier at konteksten er med på å bestemme hvilken mening vi tilskriver data. Videre er informasjon rådata som er tolket for å skape mening slik at vi kan få frem informasjon (ibid). Informasjonsbegrepet knyttes til

kommunikasjon. Når data blir kommunisert skjer informasjonsoverføring. Kunnskap bygger på at informasjon er oppfattet og behandlet av en bevissthet (Westeren, 2013). Reflekterer vi over informasjon gitt til oss kan informasjon videreutvikles til kunnskap (Irgens, 2011b).

Derfor kan «en» definisjon av kunnskap være at kunnskap er informasjon sammen med vurdering (Westeren, 2013).

Visdom er den høyeste formen for data, eller en slags superkunnskap (Irgens, 2011b).

Gjennom at kunnskap hoper seg opp over tid gjennom læring, blir den til visdom (Gottschalk, 2004). Figuren viser at dess større økning i verdi er forbundet med økende kompleksitet.

Figur 3 Kunnskap i verdihierarki (Gottschalk, 2004, s. 24).

Vi har innledet kapitlet med å sette kunnskapsbegrepet inn i en kontekst hvor begrepet tillegges flere ulike betydninger. Vi må minne oss selv på fallgruven om at begrepet kan gjøres for komplekst. Det gjør vi med å vise til hvordan en av våre respondenter svarer på hva kunnskap betyr;

Ja, altså kunnskap det kan jo være både den praksiserfaringen som en faktisk har med seg […], i tillegg så ligger jo en god del teoretisk ballast med og både i forhold til det som en har dratt med seg og har lest seg opp på.

Hva vil vi fortelle med dette? I vår avhandling har empirien vært en av driveren i prosjektet.

Men vi er også påvirket av teori vi har lest i pensum og andre steder. Empirien fungerer også som en påminnelse om at avhandlingen gjøres i en kontekst der problemløsning i en

virksomhet er det viktigste. Slik håper vi at virksomheten kan bli noe bedre på

kunnskapsdeling på organisatorisk nivå og gjenkjenne hvilke utfordringer som er knyttet til kunnskapsdeling i denne virksomheten. Samtidig er det eksempel fra teorien vår som viser de samme utfordringene belyst i tidligere empiriske studier.

Videre vil vi omtale to ulike perspektiv som kan påvirke den enkeltes syn på kunnskap, kunnskapsdeling og læring i virksomheter.