Cohen et al. (2018) kan føre til at respondenter avbryter besvarelsen av spørreskjemaet dersom de ikke ønsker å svare på et spørsmål, da de ikke kan gå videre i spørreskjemaet før spørsmålet er besvart. At spørsmålene og utsagnene ikke ble gjort obligatoriske medførte en risiko for manglende svar, noe som kan påvirke validiteten til resultatene (de Vaus, 2014), men muligheten for høyere svarprosent og respekt for respondentenes ønske om å eventuelt ikke besvare enkelte spørsmål ble vurdert som viktigere.
3.3.2 Samtykke
Den første seksjonen inneholdt en kort beskrivelse av studien og dens formål, at deltakelse var frivillig, samt hva det innebærer å samtykke til deltakelse i studien. Mer utfyllende
informasjon om studien, frivillig samtykke, personvern og datalagring ble i tillegg gitt i informasjonsskrivet (se Vedlegg 2) som var inkludert i invitasjonseposten. Jeg valgte å repetere noe av informasjonen som ble gitt i informasjonsskrivet i selve spørreskjemaet, for å sikre at jeg ivaretok kravet om et informert samtykke (Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora [NESH], 2016). Seksjonen inneholdt også et
obligatorisk felt hvor deltakerne måtte svare «ja» eller «nei» på om de samtykket til å delta i studien. Alle påfølgende spørsmål ble kun vist dersom respondentene svarte «ja» på om de samtykket til å delta. Det ble derfor utelukkende innhentet svar fra respondenter som hadde samtykket til deltakelse.
22 3.3.3 Bakgrunnsinformasjon
Bakgrunnsinformasjonsdelen av spørreskjemaet bestod av tolv spørsmål. Spørsmålene var i stor grad lukkede, med forhåndsbestemte svaralternativer, med unntak av to spørsmål der respondenten selv måtte fylle inn tall. De første fem spørsmålene var rene bakgrunnsspørsmål om respondentene (se Vedlegg 1 for oversikt over spørsmålene). Å være ansatt i
undervisningsstilling ved videregående skole var en forutsetning for å være med i studien, og det ble inkludert som et spørsmål for å sikre at utvalget bestod av individer som arbeidet som lærere på nåværende tidspunkt.
De neste syv spørsmålene dreide seg om videregåendelærernes erfaring med stamming og hadde til hensikt å kartlegge om lærerne kjente noen eller hadde undervist noen som stammet, om skolen hadde retningslinjer for tilrettelegging av undervisning til elever som stammer, og om de hadde mottatt undervisning, kurs eller veiledning om stamming og tilrettelegging for elever som stammer.
3.3.4 Generelt om stamming og mennesker som stammer
Utsagn under overskriften «Generelt om stamming og mennesker som stammer» hadde som hensikt å kartlegge lærernes kunnskap om stamming generelt samt hvilke holdninger
videregåendelærere hadde til mennesker som stammer. Her ble lærerne presentert for en rekke utsagn og de skulle rangere hvor enig de var i utsagnene på en Likert-skala fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig).
Det ble formulert 14 utsagn som omhandlet kunnskap om stamming, og disse var basert på tilgjengelig litteratur og forskning på stamming (se for eksempel Blood & Blood, 2004; Guitar, 2019; Yairi & Ambrose, 2013). Noen av utsagnene ble formulert slik at de samsvarte med forskningen på feltet, som for eksempel «Hørbare taleflytbrudd ved stamming kan innebære forlengelser, repetisjoner og/eller blokkeringer av lyder», der det å svare «5 (helt enig)» indikerer riktig kunnskap. Det var likevel ikke ønskelig å formulere alle utsagn på denne måten, da noen respondenter kan ha en tendens til å heller si seg enig enn uenig i utsagn, og dette kan påvirke validiteten til undersøkelsen (Warren et al., 2012). Johannessen et al. (2016) betegner dette som «ja-siing». For å forsøke å redusere påvirkningen av dette svarmønstreret på dataene, og for at det ikke skulle være lett å gjette seg til «riktige» svar på kunnskapsutsagnene, ble noen av utsagnene formulert slik at «1 (helt uenig)» indikerte riktig kunnskap på området. Et eksempel på et slikt utsagn er «Det er flere jenter enn gutter som stammer».
Utsagnene som hadde som hensikt å kartlegge videregåendelærerenes holdninger til
23 mennesker som stammer var basert på forskning på hvilke holdninger mennesker som ikke stammer, inkludert lærere, har til mennesker som stammer. Mennesker som stammer blir generelt vurdert som mer engstelige, sjenerte og nervøse (Abdalla & St. Louis, 2012; Craig et al., 2003; Hearne et al., 2020; Hughes et al., 2010; Langevin, 2009; Schlagheck et al., 2009), og blir oftere vurdert som mindre egnet til å ha yrker som krever mye verbal kommunikasjon (Gabel et al., 2004; Irani et al., 2009, 2012) sammenlignet med mennesker som ikke stammer (se kapittel 2.6). Holdningene ble kartlagt gjennom fire utsagn, der lærerne ble bedt om å rangere i hvilken grad de var enige/uenige i at mennesker som stammer er mer engstelige, sjenerte, nervøse og mindre egnet til å ha jobber som krever mye verbal kommunikasjon enn mennesker som ikke stammer.
3.3.5 Tilrettelegging og klasseromsstrategier
For å kartlegge lærernes vurderinger av tilrettelegginger og strategier for å støtte elever som stammer i klasserommet ble det utformet elleve påstander om ulike strategier og tilpasninger.
Ettersom det eksisterer relativt lite forskning på effekten av klasseromsstrategier, ble utsagnene basert på ulike kilder med råd og anbefalinger for hvordan respondere og støtte elever som stammer (Baluyot & Sjøstrand, 2019; MPC, 2021; NIFS, 2020; Statped, 2016;
Stewart, 2016). Lærerne skulle rangere hvor enig/uenige de var i påstandene på en Likert-skala fra «1 (Helt uenig)» til «5 (Helt enig)». I likhet med påstandene som hadde som hensikt å kartlegge lærernes kunnskap, ble noen av påstandene utformet slik at de samsvarte med eksisterende retningslinjer og anbefalinger, som for eksempel «Lærere bør snakke med elever som stammer om hvordan de selv opplever stammingen». Andre utsagn ble formulert slik at påstanden gikk imot det som blir anbefalt i litteraturen, for eksempel «Når en elev stammer i klasserommet bør lærerne hjelpe eleven ved å fullføre ordet eller setningen som eleven står fast på». I tillegg til påstandene ble det i denne seksjonen også inkludert et åpent spørsmål med fritekstsvar, der lærerne ble bedt om å beskrive og begrunne hvilke tre måter å tilrettelegge på for elever som stammer de vurderte som viktigst.
3.3.6 Pilotundersøkelse
Syv personer deltok i pilotundersøkelsen. Deltakerne varierte i alder. Ettersom de Vaus (2014) understreker viktigheten av at pilotutvalget ligner mest mulig på det faktiske utvalget i undersøkelsen, ble det lagt vekt på å inkludere en overvekt av personer med pedagogisk bakgrunn, fortrinnsvis innenfor læreryrket. Pilotutvalget bestod av en forsvarsansatt, en barnehagepedagog, en ungdomsskolelærer og fire lektorstudenter.
Det ble lagt vekt på å gjøre gjennomføringen av pilotundersøkelsen så lik
24 gjennomføringen av den faktiske undersøkelsen som mulig. En epost med informasjonsskriv og lenke til spørreskjemaet ble sendt til deltakerne i pilotutvalget. Deltakerne ble bedt om å gi tilbakemelding på informasjonsskriv, innhold i spørreskjemaet, spørsmålsformuleringer og svaralternativ. Alle i pilotutvalget svarte på samtlige spørsmål. Resultatene fra
pilotundersøkelsen ble lastet ned fra Nettskjema og overført til Excel og Jamovi (versjon 1.6.15; The jamovi project, 2021) for å sikre at dataene kunne overføres til disse plattformene for analyse.
Generelt ble både innhold, struktur og spørsmålsformuleringer vurdert som tilfredsstillende av pilotdeltakerne. Det kom kommentarer fra to av deltakerne om at de opplevde det som vanskelig å indikere grad av enighet på kunnskaper og
tilretteleggingsstrategier, ettersom de hadde lite kunnskap om dette. En av deltakerne ytret også et ønske om å legge til «vet ikke» som svaralternativ på svarskalaene, mens andre mente at «verken uenig eller enig» var et dekkende svaralternativ på de utsagnene der de var usikre.
Etter diskusjon med deltakerne ble det besluttet å beholde den opprinnelige skalaen.
Informasjonsskrivet ble oppfattet som noe selvmotsigende av en av deltakerne, da det både stod at det ikke ville hentes inn personopplysninger som kunne koble spørreskjema til respondent, men samtidig at respondentene kunne få personopplysningene sine slettet.
Informasjonsskrivet ble derfor revidert etter samtale med Norsk senter for forskningsdata (NSD).
3.4 Utvalg
Utvalget i denne undersøkelsen består av 198 videregåendelærere fra totalt 22 videregående skoler. Utvalget ble valgt gjennom å gjøre et en-trinns klyngeutvalg, der to skoler fra hvert av de elleve fylkene i Norge ble trukket tilfeldig. Ved et klyngeutvalg tar man utgangspunkt i naturlig forekommende grupper, for så å tilfeldig trekke et bestemt antall grupper (Cohen et al., 2018; Johannessen et al., 2016; Lund, 2002a). Individene trekkes altså ikke direkte, men indirekte gjennom å tilhøre utvalgte grupper (Lund, 2002a). I denne undersøkelsen var alle de videregående skolene i fylkene de definerte gruppene. Lister over alle offentlige videregående skoler i hvert av fylkene ble hentet fra fylkenes nettsider. Deretter ble alle de videregående skolene satt opp i et Excel-ark etter fylkene de tilhørte, og det ble gjennomført tilfeldig trekning av to skoler innad i hvert fylke ved hjelp av en formel for tilfeldig trekning uten gjentakelse. Klyngeutvalg blir av Cohen (2018) definert som en form for
sannsynlighetsutvalg. I et sannsynlighetsutvalg har alle enhetene i populasjonen en kjent sannsynlighet som er høyere enn null for å bli inkludert i utvalget, ettersom utvelgelsen
25 baserer seg på tilfeldighet (Lund, 2002a). Da det i denne undersøkelsen ble trukket to skoler fra hvert fylke uavhengig av fylkenes størrelse og skoleantall, hadde skoler i fylker med færre skoler høyere sannsynlighet for å bli valgt ut sammenlignet med skoler som lå i fylker med flere skoler.
3.4.1 Fremgangsmåte
Inklusjonskriteriet for å delta i studien var at deltakerne måtte være ansatt i en
undervisningsstilling ved videregående skole. Invitasjon til å delta i undersøkelsen ble sendt til alle ansatte som stod oppført som «ansatt i undervisningsstilling», «lærer», «adjunkt» eller
«lektor» på de utvalgte videregående skolene sine nettsider. Ansatte med disse stillingstitlene vil heretter refereres til samlet som «lærere». Invitasjonen ble sendt via epost og inneholdt informasjonsskriv og lenke til spørreskjemaet. Lærernes epostadresser ble lagt inn som blindkopi i epostene som ble sendt ut, slik at det ikke var mulig for lærerne å se hvem andre som mottok invitasjonen. Epostadressene ble hentet fra de videregående skolene sine
nettsider. Det antas at skolene reviderer oversikten over ansatte ved oppstart av nytt skoleår, og dermed at listene var relativt fullstendige.
Det ble identifisert til sammen 1748 lærere ved de 22 videregående skolene. Av de 1748 invitasjonene som ble sendt ut i første omgang, var det ti som ikke kunne bli levert. Det totale antallet lærere som mottok invitasjonen var derfor 1738. Én uke etter at lærerne hadde mottatt invitasjonen ble det sendt ut en påminnelse, som i likhet med den første invitasjonen inneholdt informasjonsskriv og lenke til spørreskjemaet. Å sende ut påminnelse om deltakelse i en undersøkelse kan bidra til å øke svarprosenten (Rath et al., 2017). Fordi epostadresser eller annen identifiserende informasjon ikke ble knyttet til svarene på spørreskjemaet, var det ikke mulig å identifisere hvilke lærere som allerede hadde svart på undersøkelsen. Derfor mottok også lærere som hadde svart på spørreskjemaet påminnelsen. Det er følgelig en risiko for at noen av lærerne har svart to ganger, da det ikke var mulig å kontrollere for doble svar.
Dette representerer er en mulig feilkilde i dataene. Totalt ble det registrert 198 svar på spørreskjemaet.
3.5 Analyse
3.5.1 Kvantitativ analyse
De kvantitative analysene ble gjennomført ved bruk av programvarepakken Jamovi (versjon 1.6.15; The jamovi project, 2021) for databehandling og statistiske analyser. Deskriptiv statistikk ble brukt for å analysere respondentenes svar på de lukkede spørsmålene i
26 spørreskjemaet.
Variablene «antall år jobbet som lærer», «alder» og «antall elever som stammer undervist i løpet av de siste 5 årene» ble målt på forholdstallsnivå, og det ble regnet ut gjennomsnitt, standardavvik og spredning for de oppgitte verdiene på de to første variablene.
For antallet elever som stammer lærerne hadde undervist ble det besluttet å analysere
resultatene ved hjelp av spredning og frekvensopptelling i antall (n) og prosentandel (%) for de ulike antallene av elever, ettersom dette ble vurdert at ga en mer riktig representasjon av fordelingen av verdiene enn utregning av gjennomsnitt og standardavvik. De resterende variablene i bakgrunnsinformasjonsdelen av spørreskjemaet ble målt på nominalnivå, og ble derfor analysert ved hjelp av frekvensopptelling i antall (n) og prosentandel (%) for de mulige verdiene.
Lærernes rangering av grad av uenighet/enighet på utsagnene om kunnskaper, holdninger til mennesker som stammer og tilrettelegginger og klasseromsstrategier ble analysert ved hjelp av frekvensopptelling i antall (n) og prosentandel (%) for å finne typiske svartendenser. Valg av deskriptiv statistikk i form av frekvensopptelling samsvarer med analyser gjort i andre studier som har brukt ulike spørreskjemaer for å kartlegge læreres kunnskaper, holdninger og klasseromsstrategier relatert til stamming (Abdalla & St. Louis, 2012; Hearne et al., 2020). Abdalla og St. Louis (2012) brukte også kji-kvadrattester for å se på eventuelle forskjeller i svar mellom lærerstudenter og lærere, men ettersom
forskningsspørsmålene i den nåværende undersøkelsen ikke omhandler sammenligning av grupper ble det ikke gjennomført slutningsstatistikk for å finne sammenhenger mellom variabler.
3.5.2 Kvalitativ analyse
En kvalitativ analyse ble gjennomført av lærernes beskrivelse av hva de vektla i
tilrettelegging. Det kvalitative analyseverktøyet Nvivo (versjon 12.6.0.959) ble benyttet for koding og organisering av datamaterialet. Lærernes svar på det åpne spørsmålet ble analysert ved bruk av tematisk koding og analyse. Tematisk analyse brukes for å finne fram til det typiske og generelle (Befring, 2020). Under kodeprosessen ble det først brukt en induktiv åpen koding (Elo & Kyngäs, 2008) hvor deler av lærernes svar ble sortert inn i kategorier utfra temaene de handlet om. Det ble besluttet å ikke lage forhåndsbestemte koder, men å utvikle koder basert på svarene fra lærerne (de Vaus, 2014), da det var ønskelig å inkludere temaer i lærernes svar som jeg ikke nødvendigvis hadde identifisert på forhånd.
Forskningsspørsmålet som omhandler tilrettelegging og klasseromsstrategier fungerte likevel
27 som et rammeverk, da kun temaer som omhandlet dette ble kodet. Kodene som ble vurdert til å omhandle samme tema ble samlet i felles kategorier. Kategoriene ble deretter gruppert i tre hovedtemaer med totalt 11 undertemaer som ble navngitt (se kapittel 4.4.1). Å organisere, analysere og presentere data etter felles temaer kan være nyttig for å sammenligne svarene til ulike respondenter for å få tak i det som er felles på tvers av svarene (Cohen et al., 2018), noe som samsvarer med denne oppgavens hensikt. En ulempe ved denne måten å organisere og analysere dataene på er imidlertid at man risikerer å miste sammenhengen i de enkelte respondentenes svar, ettersom hvert svar blir delt inn i mindre enheter ved koding og kategorisering (Cohen et al., 2018). De kvalitative svarene ble oppsummert kvantitativt.
Antall lærere som kommenterte hvert undertema ble presentert for å vise hvordan ulike temaer var representert i utvalget.
3.6 Validitet
Begrepet validitet refererer til gyldigheten eller holdbarheten av en slutning (Shadish et al., 2002). Forskning er valid dersom slutningene man trekker kan forsvares og underbygges av empiriske bevis og annen relevant kunnskap (Cohen et al., 2018; Shadish et al., 2002).
Shadish et al. (2002) har utviklet et validitetssystem som i utgangspunktet retter seg mot kausale undersøkelser, men Lund (2002b) hevder at dette systemet også er relevant for beskrivende undersøkelser, og vil derfor bli tatt i bruk her. Shadish et al. (2002) skiller mellom indre validitet, ytre validitet, begrepsvaliditet og statistisk validitet. Indre validitet dreier seg i hovedsak om å trekke holdbare kausale slutninger (Lund, 2002b). Ettersom det i denne undersøkelsen ikke ble gjort forsøk på å finne kausale sammenhenger mellom
variabler, vil indre validitet ikke diskuteres nærmere i denne oppgaven.
3.6.1 Ytre validitet
Ytre validitet dreier seg om hvorvidt funnene av en undersøkelse kan generaliseres fra utvalg til populasjon (Lund, 2002b). I denne oppgaven vil den ytre validiteten angå hvorvidt funnene fra utvalget av videregåendelærere kan generaliseres til videregåendelærere i Norge generelt.
Muligheten for å kunne oppnå ytre validitet avhenger av at det i undersøkelsen undersøkes relevante individer (Lund, 2002b), altså at utvalget er representativt for den populasjonen man ønsker å generalisere til. Et utvalg er representativt når relevante karakteristikker i
populasjonen gjenspeiles i utvalget (de Vaus, 2014). Derfor vil mulighetene til å generalisere og oppnå ytre validitet blant annet avhenge av utvalgsmetode. Sannsynlighetsutvalg har en tendens til å bedre den ytre validitet, ettersom de øker sjansene for å få et representativt utvalg
28 (Shadish et al., 2002), ettersom utvelgelsen av enheter baserer seg på tilfeldighet, og på den måten reduserer sjansen for at individer med visse karakteristikker systematisk blir inkludert eller ekskludert (de Vaus, 2014). Ettersom det var et ønske å kunne generalisere funnene i utvalget til populasjonen av videregåendelærere, ble et sannsynlighetsutvalg der alle fylkene var representert, vurdert som det mest hensiktsmessige. Det er likevel noen mulige
begrensninger knyttet til generalisering når man gjennomfører et klyngeutvalg. Lærere som jobber ved spesifikke skoler, kan være likere hverandre enn lærere som jobber på ulike skoler.
Det er derfor mulig at det er mindre variasjon i utvalget på relevante karakteristikker ved bruk av klyngeutvalg enn hvis alle lærerne hadde blitt trukket tilfeldig enkeltvis. Dette kan ha betydning for den ytre validiteten fordi populasjonen av lærere kan være mer heterogen enn utvalget, og dermed er det ikke sikkert at resultatene fra utvalget automatisk kan generaliseres (Lund, 2002b). Ettersom det ble trukket et relativt stort antall skoler i denne undersøkelsen, og utvalget består av relativt mange respondenter, kan det likevel tenkes at utvalget innehar den nødvendige variasjonen i karakteristikker, og dette øker sannsynligheten for ytre validitet.
En annen trussel mot ytre validitet er frafall (de Vaus, 2014). Ved lav svarprosent er det mulig at de som svarte skiller seg systematisk på relevante karakteristikker fra de som ikke svarte, og at utvalget som svarte derfor ikke er representativt for hele populasjonen.
Begrensninger knyttet til den nåværende undersøkelsens svarprosent blir drøftet i kapittel 5.4.
3.6.2 Begrepsvaliditet
Begrepsvaliditet angår hvorvidt de operasjonaliserte variablene samsvarer med de begrepene de er ment til å måle (Kleven, 2002). For å undersøke begreper som ikke er direkte målbare må man velge ut observerbare indikatorer for det teoretiske begrepet man ønsker å vite noe om (Kleven, 2002). Det er alltid noe usikkerhet knyttet til operasjonalisering, ettersom begreper gjerne har mange potensielle indikatorer, og ulike operasjonaliseringer vil derfor fange ulike sider ved begrepet (Kleven, 2002). I utviklingen av spørreskjemaet ble det lagt vekt på å basere operasjonaliseringene på funn i tidligere forskning og eksisterende
anbefalinger til lærere med elever som stammer. Likevel er en mulig svakhet ved
operasjonaliseringen av begrepene «kunnskaper om stamming» og «holdninger til mennesker som stammer» i denne undersøkelsen at begrepene kartlegges med relativt få variabler, noe som kan ha ført til at begrepenes omfang ikke ble dekket fullstendig. Dette gjelder spesielt
«holdninger til mennesker som stammer», som kun kartlegges ved hjelp av fire utsagn. Andre studier som har undersøkt holdninger til mennesker som stammer har inkludert flere spørsmål enn den nåværende undersøkelsen for å måle begrepet. Irani og Gabel (2008) og Irani et al.
29 (2012) brukte en semantisk differensial-skala med 14 adjektivpar for å måle læreres
holdninger til mennesker som stammer. Abdalla og St. Louis (2012) brukte åtte utsagn fra det validitets- og reliabilitetstestete spørreskjemaet Public Opinion Survey of Human Attributes-Stuttering (POSHA-S; St. Louis, 2011) for å kartlegge læreres holdninger. Det er derfor mulig at det å kun inkludere fire utsagn for å kartlegge lærernes holdninger i denne studien
representerer en trussel mot begrepsvaliditeten i operasjonaliseringen av begrepet holdninger.
3.6.3 Statistisk validitet
Statistisk validitet dreier seg om hvorvidt slutningene man trekker på bakgrunn av statistiske analyser er holdbare og riktige (Shadish et al., 2002). For at vi skal kunne konkludere med at det finnes tendens eller en sammenheng i datamaterialet må tendensen eller sammenhengen være statistisk signifikant, og rimelig sterk (Lund, 2002b). Statistisk validitet vil reduseres av faktorer som brudd på antakelser for de statistiske testene man gjennomfører, lav statistisk styrke og bruk av ikke-reliable målinger (Shadish et al., 2002). I analysene av dataene i denne undersøkelsen ble det derimot ikke gjennomført slutningsstatistikk, og da heller ikke
signifikanstesting av eventuelle tendenser og sammenhenger, da all data ble analysert og presentert i form av deskriptiv statistikk.
3.7 Reliabilitet
Reliabilitet dreier seg om nøyaktighet og stabilitet i registreringer og målinger (Befring, 2020; Cohen et al., 2018; Kleven, 2002). En undersøkelse kan betegnes som reliabel dersom den er utført flere ganger på lignende grupper av respondenter innenfor en lignende kontekst, og resultatet er omtrent det samme. Hvis en undersøkelse har lav reliabilitet, er dette også en trussel mot begrepsvaliditeten (Lund, 2002b), fordi man ikke kan anta at undersøkelsen måler begrepene på en god måte dersom undersøkelsen ved gjentatte utprøvinger på samme eller lignende utvalg leder til veldig forskjellige resultater.
Spørreundersøkelser blir generelt ansett som relativt reliable, ettersom man har mulighet til å gi de samme spørsmålene, formulert på samme måte til alle respondentene
Spørreundersøkelser blir generelt ansett som relativt reliable, ettersom man har mulighet til å gi de samme spørsmålene, formulert på samme måte til alle respondentene