4. Resultater
4.3 Holdninger til mennesker som stammer
Tabell 5 viser lærernes svar på utsagn om holdninger til mennesker som stammer. På de tre første utsagnene som omhandler om mennesker som stammer er mer engstelige, sjenerte og nervøse enn mennesker som ikke stammer var det en større andel som svarte at de verken var
38 uenige eller enige enn noen av de andre svaralternativene isolert. Over en tredjedel av lærerne distanserte seg fra de stereotypiske holdningene ved å svare helt eller delvis uenig på de tre første utsagnene. Det var også en andel av lærerne som indikerte at de hadde stereotypiske holdninger til mennesker som stammer, ved å si seg delvis eller helt enige i at mennesker som stammer generelt er mer engstelige (14,4%), sjenerte (23,2%) eller nervøse (19,2%) enn mennesker som ikke stammer. Majoriteten av disse lærerne svarte at de var delvis enige i utsagnene, mens kun en liten andel lærere sa seg helt enige i de stereotypiske utsagnene.
På utsagnet om mennesker som stammer generelt er mindre egnet til å ha yrker som krever mye verbal kommunikasjon valgte flest lærere (37,6%) alternativet «helt uenig». Til sammen var det 59,8% av lærerne som sa seg helt eller delvis uenig. Omtrent en fjerdedel (24,7%) sa at de verken var uenige eller enige. 15,5% av lærerne sa seg delvis eller helt enige i utsagnet. I likhet med de andre utsagnene om holdninger var det også her en overvekt av
«delvis enig», kun 3,1% av utvalget svarte at de var helt enige i at mennesker som stammer generelt er mindre egnet for yrker med mye verbal kommunikasjon.
Tabell 5: Svar på utsagn om holdninger til mennesker som stammer
Utsagn N 1 Helt generelt mindre egnet til å ha yrker som krever mye verbal kommunikasjon enn mennesker som ikke stammer
194 73 (37,6%) 43 (22,2%) 48 (24,7%) 24 (12,4%) 6 (3,1%)
39
4.4 Tilrettelegging og klasseromsstrategier
Tabell 6 viser lærernes svar på utsagn om tilrettelegging og klasseromsstrategier for elever som stammer. Tabellen viser at de strategiene det var tydeligst enighet om at var gode strategier var at lærere bør snakke med eleven som stammer, at lærere har et avslappet kroppsspråk og naturlig øyekontakt, at det er viktig å gi eleven tid til å fullføre, at stamming ikke bør påvirke faglig vurdering, at lærere bør følge med på og ta tak i negative reaksjoner, og at lærere har en viktig rolle i forebygging og bekjemping av mobbing.
De strategiene flest av lærerne var helt eller delvis uenige i var at lærere i et
stammeøyeblikk bør hjelpe eleven ved å fullføre ordet eller setningen som eleven står fast på, og komme med råd om hva eleven bør gjøre annerledes når han eller hun stammer.
For utsagnene som omhandlet lærernes talehastighet og hvorvidt elever som stammer bør få slippe å delta i muntlige aktiviteter var svarene noe mer spredt. På utsagnet «lærere bør være bevisste på egen talehastighet, og senke taletempoet når de har en elev i klassen som stammer» viser tabellen samlet at 39,7% av lærerne sa seg delvis eller helt uenig, men en nesten like stor andel (36,1%) av lærerne var verken uenig eller enig i bruk av denne strategien. Lærerne var oftest «delvis uenig» eller «verken enig eller uenig» i at elever som stammer bør fritas fra muntlige aktiviteter og presentasjoner dersom de opplever disse som vanskelige. Nesten en femtedel av lærerne oppga også at de var delvis enige, men kun et fåtall av lærerne sa seg helt enig eller uenig i påstanden.
Litt over halvparten av lærerne oppga at de følte seg delvis eller helt trygge på hvordan de bør reagere når en elev stammer. 27,7% av lærerne valgte det midtre alternativet, noe som kan bety at de verken føler seg spesielt trygge eller utrygge på hvordan de selv bør reagere.
Omtrent en femtedel av lærernes responser indikerte en form av usikkerhet knyttet til hvordan de selv burde reagere når en elev stammer.
Tabell 6: Svar på utsagn om tilrettelegging og klasseromsstrategier
Utsagn N 1 Helt uenig 2 Delvis
40
Det er viktig at lærerne har et avslappet kroppsspråk og opprettholder naturlig øyekontakt med elever som stammer når han eller hun stammer
195 2 (1,0%) 2 (1,0%) 9 (4,6%) 19 (9,7%) 163 (83,6%)
Lærere bør være bevisste på egen talehastighet, og senke taletempoet når de har en elev i klassen som stammer
194 39 (20,1%) 38 (19,6%) 70 (36,1%) 19 (9,8%) 28 (14,4%)
Når en elev stammer i klasserommet bør lærere hjelpe eleven ved å fullføre ordet eller setningen som eleven står fast på
195 101 (51,8%) 51 (26,2%) 35 (17,9%) 4 (2,1%) 4 (2,1%)
I et stammeøyeblikk kan læreren hjelpe eleven ved å komme med råd om hva eleven bør gjøre annerledes, som for eksempel å «snakke roligere» eller «puste dypt»
192 73 (38,0%) 42 (21,9%) 49 (25,5%) 20 (10,4%) 8 (4,2%)
Det er viktig å gi elever som stammer tid til å fullføre det de ønsker å si
195 0 (0,0%) 0 (0,0%) 4 (2,1%) 28 (14,4%) 163 (83,6%)
Lærere bør følge med på hvordan de andre elevene i klassen reagerer på talen til elever som stammer, slik at læreren kan ta tak i hvordan jeg bør reagere når en elev stammer
195 12 (6,2%) 29 (14,9%) 54 (27,7%) 64 (32,8%) 36 (18,5%)
Elever som stammer bør få slippe å delta i muntlige aktiviteter og presentasjoner
Lærere har en viktig rolle i forebygging og bekjemping av mobbing som oppleves av elever som stammer
194 0 (0,0%) 0 (0,0%) 4 (2,1%) 15 (7,7%) 175 (90,2%)
41 4.4.1 Lærernes beskrivelse av de viktigste måtene å tilrettelegge på for elever som stammer
Til sammen 145 respondenter ga beskrivelser av deres oppfatning av de viktigste måtene å tilrettelegge på for elever som stammer. Selv om spørsmålet ba lærerne beskrive tre tilretteleggingsstrategier, varierte det beskrevne antallet av måter å tilrettelegge på mellom lærerne. I tråd med beskrivelsene i kapittel 3.5.2 ble utsagnene kategorisert i hovedtemaer og undertemaer. I Tabell 7 er hovedtemaer, undertemaer, samt en definisjon av hvert undertema presentert. Antall lærere som kommenterte de ulike undertemaene er presentert ved frekvens (n), og prosentandel (%) regnet fra det totale antallet lærere som oppga svar på det åpne spørsmålet. Mange lærere er representert ved flere underkategorier.
Tre hovedtemaer ble identifisert i datamaterialet. Mange av lærerne beskrev
tilpasninger og strategier i møte med eleven. Undertemaet «Mestring, trygghet og relasjon»
inneholdt beskrivelser av at det var viktig å skape trygge og forutsigbare rammer i undervisningssituasjoner, der lærerne la opp til mestring og viktigheten av god relasjon mellom lærer og elev. Under undertemaet «gi tid» ble det inkludert beskrivelser av
viktigheten av å gi eleven tid til å snakke ferdig uten avbrytelser og uten å fullføre elevens ytringer. «Samtaler med eleven» inkluderte beskrivelser av viktigheten av å snakke med eleven om hvordan eleven opplever stammingen og hvilke tilrettelegginger eleven selv ønsket. Under «muntlige aktiviteter» ble konkrete forslag til tilpasning av muntlige aktiviteter beskrevet, blant annet å legge til rette for muntlige aktiviteter/fremføringer i mindre grupper, gjøre muntlige vurderingssituasjoner skriftlige og bruk av digitale hjelpemidler. Mange lærere beskrev at de ville oppfordre eleven til å delta i muntlige aktiviteter, og gradvis jobbe mot mer deltakelse, dersom eleven opplevde deltakelse i muntlige aktiviteter som vanskelig.
Gjennomgående for undertemaet «muntlige aktiviteter» var at lærerne presiserte at de kun ville gjøre tilrettelegginger dersom eleven selv opplevde behov for det. Undertemaet
«Behandle eleven som alle andre» inneholdt beskrivelser av at lærerne ikke ville fokusere for mye på stammingen, men behandle eleven som alle andre.
En del av lærerne kommenterte også på tilpasninger og strategier relatert til egen rolle som lærer. Hovedtemaet innebar kommentarer om lærerens eget «kroppsspråk og fremtoning», hvor det ble lagt vekt på ro og tålmodighet; «kunnskap om stamming» blant lærere, hvor flere av lærerne understreket at kunnskap var grunnlaget for å kunne forstå og tilrettelegge på en god måte; samt «samarbeid med andre fagpersoner» hvor utsagn som
42 omhandlet samarbeid om tilretteleggingsstrategier og eventuell videreføring av teknikker fra logopedtimene ble inkludert.
Tilpasninger og strategier i møte med klassen var det siste hovedtemaet identifisert i materialet. Under «Klassemiljø» omhandlet utsagnene viktigheten av å arbeide for et trygt og inkluderende klassemiljø der alle elevene opplever at de kan delta uten frykt for negative reaksjoner. Under «Åpenhet om stamming» handlet utsagnene om å skape aksept for stamming blant medelever gjennom informasjon og formidling av eleven som stammer sine behov. «Mobbing» var det siste undertemaet, og her ble utsagn hvor lærerne uttrykte
viktigheten av nulltoleranse for mobbing, negative kommentarer og stigmatisering kodet.
Tabell 7: Hovedtemaer og undertemaer med definisjoner av undertemaene
Hovedtemaer Undertemaer Definisjoner av undertemaene n (%)
Tilpasninger
Beskrivelser av tilrettelegging for mestring og trygghet, samt relasjonsbygging.
46 (31,7%)
Gi tid Beskrivelser av strategier for å gi elevene tilstrekkelig med tid til å kommunisere uten avbrytelser.
39 (26,9%)
Muntlige aktiviteter
Beskrivelser av hvordan tilrettelegge muntlige aktiviteter for elever som stammer.
46 (31,7%)
Samtaler med eleven
Beskrivelser av viktigheten av å snakke med eleven om egen opplevelse av stamming og eventuelle behov for tilrettelegging.
69 (47,6%)
Behandle eleven som alle andre
Beskrivelser av viktigheten av å ikke la stammingen ta for mye plass, og behandle eleven på samme måte som andre elever.
18
Beskrivelser av strategier som innebar at lærerne har et rolig kroppsspråk og viser tålmodighet.
11 (7,6%)
Kunnskap om stamming
Beskrivelser av at tilrettelegging stiller krav til lærernes kunnskaper om stamming.
14 (9,7%)
43
Hovedtemaer Undertemaer Definisjoner av undertemaene n (%)
Samarbeid med andre fagpersoner
Beskrivelser av samarbeid med andre fagpersoner omkring tilrettelegging og undervisningspraksis.
13 (9,0%)
Tilpasninger og strategier i møte med klassen
Klassemiljø Beskrivelser av arbeid for et godt klassemiljø som en strategi for tilpasning.
28 (19,3%)
Åpenhet om stamming
Beskrivelser av strategier for å skape åpenhet og aksept for stamming blant medelever.
31 (21,3%)
Mobbing Beskrivelser av viktigheten av nulltoleranse for mobbing og krenkelser.
18 (12,4%)
44