Beskrivelse av stamming

I beskrivelse av stamming og dens ulike aspekter har jeg valgt å ta utgangspunkt i Guitars (2019) begreper «kjerneatferd», «sekundæratferd» og «følelser og holdninger». Det er viktig å understreke at dette er en generell beskrivelse av vansken. Mennesker som stammer er ulike, og stammingen kan ha ulikt uttrykk og oppleves forskjellig (Shapiro, 2011). En person som stammer vil derfor ikke nødvendigvis oppleve alle komponentene av det som videre blir beskrevet om stamming.

2.2.1 Kjerneatferd

Kjerneatferd, et begrep Guitar (2019) har videreført fra Van Riper (1982), referer til

taleflytbruddene som ofte forekommer i talen til en person som stammer (Guitar, 2019), også kalt stammelignende taleflytbrudd (Ambrose & Yairi, 1999). Taleflytbruddene inkluderer repetisjoner, forlengelser og blokkeringer (Guitar, 2019). Taleflytbruddene oppleves ifølge Guitar (2019) som ufrivillige av personen som stammer. Kjerneatferden er den delen av stammingen som er lettest å observere for omgivelsene (Yaruss, 2010). Alle som stammer vil i større eller mindre grad oppleve en eller flere av disse typene av taleflytbrudd i egen tale på et tidspunkt i livet, selv om det er store variasjoner i hvordan taleflytbruddene kommer til uttrykk (Yairi & Seery, 2015). Mennesker som ikke stammer opplever også innimellom brudd i taleflyten, men disse taleflytbruddene har ofte en annen karakter, forekommer sjeldnere og har kortere varighet enn hos mennesker som stammer (Ambrose & Yairi, 1999; Roberts et al., 2009; Yairi & Seery, 2015).

Repetisjoner refererer til taleflytbrudd der lyder, stavelser eller enstavelsesord gjentas flere ganger (Guitar, 2019). Det har vært noe uenighet i fagfeltet omkring hvorvidt repetisjon av enstavelsesord bør inkluderes som stammelignende taleflytbrudd (Jiang et al., 2012; Yairi

& Seery, 2015), til tross for at repetisjon av enstavelsesord forekommer hyppigere i talen til mennesker som stammer sammenlignet med mennesker som ikke stammer (Ambrose & Yairi, 1999; Picoloto & Oliveira, 2016).

Forlengelser refererer til taleflytbrudd der lyder eller talestrøm forlenges. Dette skjer ved at det artikulatoriske systemet låses i en posisjon som ikke stopper lyd eller talestrøm (Guitar, 2019; Yairi & Seery, 2015). En person kan for eksempel forlenge lyden /s/ i «stol»

(sssstol). Varigheten av forlengelsene kan variere (Guitar, 2019).

5 Blokkeringer refererer til taleflytbrudd der luft- eller talestrømmen stoppes, og ofte stoppes bevegelsene i det artikulatoriske systemet samtidig (Guitar, 2019). Blokkeringer kan forekomme i den stillingen artikulasjonen av den aktuelle lyden skjer, eller i stemmebåndene (Guitar, 2019). Blokkeringer er ofte assosiert med ingen eller lite hørbar lyd, for eksempel fordi leppene blir presset sammen, tungen blir presset mot tennene eller ganen, eller at stemmebåndene holdes lukket, slik at lyd og/eller luftstrømmen stoppes (Van Riper, 1982;

Yairi & Seery, 2015). Van Riper (1982) beskriver at blokkeringer kan oppleves ganske voldsomme, at de kan gi en følelse av at man «sitter fast».

Det er likevel viktig å understreke at stamming varierer, både for enkelte individer og mellom ulike individer (Tichenor & Yaruss, 2021). Type og antall taleflytbrudd kan variere for en og samme person i ulike situasjoner og til ulike tidspunkter (Yairi & Seery, 2015).

Likevel ser det ut til at noen situasjoner generelt er flytskapende for personer som stammer, som for eksempel å synge eller å redusere talehastigheten, mens andre situasjoner har en tendens til å øke frekvensen av taleflytbruddene, for eksempel å vente på å svare og si sitt eget navn (Guitar, 2019; Shapiro, 2011; Yairi & Seery, 2015). Selv om disse situasjonene generelt ser ut til å være assosiert med redusert eller økt stamming, er det også variasjoner i hvilke situasjoner som er mest flytfremmende eller fører til økning av stamming for ulike personer (Yairi & Seery, 2015).

2.2.2 Sekundæratferd

Mennesker som stammer synes ofte det er ubehagelig å stamme, både fordi taleflytbruddene kan oppleves ubehagelige og skape frustrasjon i seg selv, og på grunn av frykt for andres reaksjoner på stammingen (Guitar, 2019; Shapiro, 2011). Sekundæratferd er reaksjoner på kjerneatferden, altså repetisjonene, forlengelsene og/eller blokkeringene som personen som stammer opplever (Guitar, 2019). Kjerneatferden utvikler seg først, men etter hvert som stammingen vedvarer kan personen som stammer utvikle tilleggsatferd som reaksjoner på taleflytbruddene, enten for å komme seg ut av et taleflytbrudd eller for å unngå at

taleflytbrudd oppstår (Yaruss & Quesal, 2004). Dette er lærte reaksjoner på den ufrivillige kjerneatferden, og det er stor variasjon i sekundæratferdens uttrykk, både med tanke på omfang og type atferd (Guitar, 2019). Guitar (2019) deler sekundæratferd inn i fluktatferd og unngåelsesatferd.

Fluktatferd er det personen som stammer gjør når han eller hun forsøker å komme ut av eller avslutte et stammeøyeblikk (Guitar, 2019). Denne fluktatferden kan ha mange ulike uttrykk, og kan for eksempel innebære spenninger i ansiktet eller halsen i et forsøk på å presse

6 seg ut av et taleflytbrudd; blunking med øynene; bevegelser med hodet eller kroppen; holde pusten; eller å si ekstra lyder eller ord (Craig & Tran, 2006; Guitar, 2019). Fluktatferden kan ofte starte som spontane forsøk på å avslutte et stammeøyeblikk, og dersom denne atferden fører til at taleflytbruddet stopper, vil sannsynligheten være større for at personen gjentar atferden ved fremtidige lignende situasjoner (Guitar, 2019). Fluktatferden kan utvikle seg til et komplekst repertoar av atferd fordi det ikke alltid er slik at samme atferd fungerer hver gang (Guitar, 2019).

Unngåelsesatferd er det personen som stammer gjør i forkant av et stammeøyeblikk, når han eller hun forventer å stamme, for å unngå å stamme (Guitar, 2019). Tidligere negative opplevelser kan føre til frykt for å stamme på enkelte ord eller lyder og snakke i visse sosiale kontekster (Shapiro, 2011). Hvilken type unngåelsesatferd som blir brukt varierer, men atferden kan innebære å bytte ut ord med synonymer, omformulere setninger, unngå

situasjoner som er forbundet med frykt for å stamme, eller i noen tilfeller bare unngå å si noe i det hele tatt (Beilby et al., 2013; Guitar, 2019; Plexico et al., 2005). Unngåelse av situasjoner kan være knyttet både til personlige relasjoner og sosiale, akademiske og arbeidsrelaterte kontekster, stamming kan derfor påvirke og begrense mange deler av livet til personen som stammer (Craig et al., 2009; Crichton-Smith, 2002; Plexico et al., 2005).

2.2.3 Følelser og holdninger

Stamming er en vanske som kan påvirke mange aspekter ved en persons liv, og innebærer gjerne også aspekter som er mer skjulte for omgivelsene enn de hørbare taleflytbruddene (Yaruss, 2010). For mange som stammer kan stammingen som vanske innebære komplekse og ubehagelige følelser, som for eksempel frykt, flauhet, skam, sinne og sosial angst (Iverach

& Rapee, 2014; Langevin et al., 2012). Mange mennesker som stammer har også negative holdninger til kommunikasjon og egen kommunikasjonskompetanse (Blood et al., 2001).

Følelser kan oppstå både før, under og etter et taleflytbrudd (Yairi & Seery, 2015). Før taleflytbruddene kan en person som stammer oppleve frykt for å komme til å stamme. Dette kan føre til mer spenninger, som igjen kan føre til mer stamming. Under et taleflytbrudd kan en person som stammer føle på frustrasjon over å ikke få sagt det vedkommende ønsker å si, og som et resultat forsøke ulik fluktatferd for å «komme løs» fra taleflytbruddet. Følelsene er ikke nødvendigvis knyttet til spesifikke stammeøyeblikk, men kan også dreie seg om en frykt eller engstelse for å stamme igjen, for eksempel på samme ord og i samme situasjoner; eller frykt for negative reaksjoner på stammingen fra omgivelsene (Guitar, 2019; Healey, 2010;

Yairi & Seery, 2015). Guitar (2019) hevder at følelsene forbundet med stammingen kan være

7 en like stor del av vansken som de hørbare taleflytbruddene.

Både de observerbare og de skjulte sidene ved stamming utgjør til sammen den totale opplevde påvirkningen av stammingen. Det er store variasjoner i grad av observerbar og skjult stamming hos mennesker som stammer. Studier har vist at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom grad av hørbar og synlig stamming, og de mer skjulte sidene ved stamming som negative følelser, holdninger og angst (Blumgart et al., 2010; Freud & Amir, 2020; Iverach et al., 2018; Manning & Beck, 2013). En person med få hørbare taleflytbrudd kan likevel oppleve den totale belastningen av stammingen som stor, og ha mange negative følelser, mye sosial angst, sterke negative kommunikasjonsholdninger og mye

unngåelsesatferd (Iverach et al., 2018; Mulcahy et al., 2008). Samtidig kan en person med mange hørbare taleflytbrudd oppleve stammingen som lite problematisk. Noen mennesker som stammer har nesten ikke hørbare taleflytbrudd i det hele tatt, fordi de gjennom utstrakt bruk av unngåelsesstrategier for eksempel unngår eller bytter ut ord og omformulerer setninger i så stor grad at talen fremstår som nesten flytende for omgivelsene (Butler, 2013;

Douglass et al., 2019). Dette kalles skjult stamming (Butler, 2013). Årsaken til at noen forsøker å skjule stammingen sin kan blant annet være skam, frykt eller negative opplevelser knyttet til stammingen (Douglass et al., 2019; Hood & Roach, 2001).