Kunnskap om psykososiale konsekvenser

Flesteparten av lærerne i utvalget hadde kunnskap om at mennesker som stammer har større risiko for å oppleve mobbing og sosial angst, noe som har blitt dokumentert gjentatte ganger i litteraturen (se for eksempel Blood et al., 2011; Blood & Blood, 2004; Erickson & Block, 2013; Iverach et al., 2011; Iverach & Rapee, 2014; Mulcahy et al., 2008). Samlet sett var omtrent 65% av utvalget helt eller delvis enige i disse to påstandene. En betydelig større andel av lærerne oppga at de var delvis enige enn helt enige på disse to utsagnene, noe som kan tolkes på flere måter. Selv om begrepene «oftere» og «større risiko» ble brukt i utsagnene for å understreke at ikke alle som stammer opplever sosial angst og mobbing, kan valget av alternativet «delvis enig» tolkes som at disse lærerne mener at det ikke er en nødvendig sammenheng mellom angst eller mobbing og stamming, men at det kan forekomme i noe høyere grad, noe som er i tråd med litteraturen på området (Blood & Blood, 2004; Iverach &

Rapee, 2014). Alternativet delvis enig kan også bety at lærerne var noe usikre, og at de derfor ikke valgte helt enig, men at de vurderte det som sannsynlig og dermed svarte delvis enig. Det var også i underkant av 30% av utvalget som oppga at de verken var uenige eller enige i påstandene, noe som tolkes som mangel på kunnskap på området. Det vurderes som positivt at en overvekt av lærerne i noen grad var klar over at stamming kan ha negative konsekvenser

48 som sosial angst og opplevelse av mobbing. Både mobbing og sosial angst kan ha en negativ påvirkning på livene til ungdommer som stammer i ungdomstiden (Blood et al., 2011;

Mulcahy et al., 2008). Mobbing i skolealder har også vist seg å kunne ha langvarige negative psykososiale konsekvenser som vedvarer inn i voksen alder (Blood & Blood, 2016). Derfor er bevissthet rundt økt risiko for disse vanskene hos elever som stammer blant lærere viktig, ettersom lærere kan ha en positiv innvirkning på elevenes sosiale og emosjonelle utvikling og fungering (Plexico et al., 2013). Kunnskap om dette antas også å gjøre lærere bedre i stand til å ivareta deres juridiske ansvar for å følge med på og å gripe inn dersom de oppdager at det foregår mobbing eller trakassering (Opplæringslova, 1998).

5.2 Holdninger til mennesker som stammer

Resultatene for utsagnene om holdninger til mennesker som stammer viser at de fleste av lærerne i utvalget ikke hadde stereotypiske holdninger til mennesker som stammer. For de første tre utsagnene var det en overvekt av lærere som sa seg verken uenig eller enig i

mennesker som stammer er mer engstelige (48,2%), sjenerte (41,2%) og nervøse (39,9%) enn mennesker som ikke stammer. Valg av det midtre svaralternativet kan tolkes som at lærerne ikke hadde sterke holdninger til mennesker som stammer på disse punktene, og kan indikere at de ikke vurderer mennesker som stammer som annerledes enn mennesker som ikke stammer. En del av lærerne tok også klart avstand fra de stereotypiske holdningene, over en tredjedel sa seg helt eller delvis uenig i at mennesker som stammer er mer engstelige, sjenerte og nervøse sammenlignet med mennesker som ikke stammer. Et fåtall av lærerne indikerte at de hadde stereotypiske holdninger, ved at de sa seg delvis eller helt enige i de tre nevnte utsagnene. Andre studier av læreres holdninger til mennesker som stammer har vist noe varierende resultater. At flesteparten av lærerne i utvalget stilte seg nøytrale til eller tok avstand fra stereotypiske holdninger er i samsvar med funn gjort av Irani og Gabel (2008), Irani et al. (2012) og Hearne et al. (2020). Alle disse tre studiene brukte en semantisk

differensial-skala for å måle holdninger, og fant at lærere generelt hadde nøytrale til positive holdninger til mennesker som stammer. De fleste av adjektivparene som ble brukt i de semantiske differensialskalaene i disse undersøkelsene berørte andre aspekter enn den

nåværende studien, men Hearne et al (2020) inkluderte adjektivparet «anxious vs. composed»

og de fleste lærerne valgte alternativet i midten, noe som indikerer at de ikke oppfattet personer som stammer som spesielt mer engstelige, og dette er i samsvar med resultatene fra den nåværende studien. Det har blitt stilt spørsmål ved hvorvidt differensial-skalaer er sensitive nok til å fange opp de faktiske holdninger til mennesker som stammer (Schlagheck

49 et al., 2009). Det er derfor mulig at resultatene fra de tre studiene som brukte denne

utformingen må tolkes med forsiktighet. Andre studier har derimot funnet at lærere har stereotypiske holdninger, inkludert at de vurderer mennesker som stammer som mer sjenerte og nervøse (Abdalla & St. Louis, 2012; Lass et al., 1992; Yeakle & Cooper, 1986), men resultatene fra videregåendelærerne i den nåværende studien støtter ikke disse funnene.

Flest lærere sa seg helt uenige i at mennesker som stammer er mindre egnet til å ha yrker som krever mye verbal kommunikasjon, og sammen med lærerne som sa seg delvis uenig utgjør andelen av lærerne som tok avstand fra utsagnet omtrent 60%. Flesteparten av lærerne indikerte derfor at de tok avstand fra stereotypiske holdninger knyttet til valg av karriere for mennesker som stammer. Omtrent en fjerdedel av utvalget sa at de verken var enige eller uenige i utsagnet, noe som kan indikere at de ikke hadde sterke holdninger knyttet til karrierevalg. Disse funnene står i kontrast til funn av stereotypiske holdninger knyttet til yrkesvalg for mennesker som stammer rapportert i andre studier (Abdalla & St. Louis, 2012;

Gabel et al., 2004; Irani et al., 2009). Irani et al. (2009) gjorde en studie der de målte hvorvidt lærere ville anbefale mennesker som stammer og mennesker som ikke stammer til å velge 43 forskjellige yrker. De fant at lærerne vurderte 10 av yrkene som mindre passende for

mennesker som stammer, og dette var yrker som krevde en høy grad verbal kommunikasjon.

Abdalla og St. Louis (2012) fant at bare 42% av lærerne i deres utvalg mente at mennesker som stammer kan ha hvilken jobb de vil. Også en liten andel av lærerne i den nåværende studien mente at mennesker som stammer er mindre egnet til å ha yrker som krever mye verbal kommunikasjon, men dette var ikke typisk for utvalget.

Det ser ikke ut til at mennesker som stammer har spesifikke medfødte

personlighetstrekk som sjenerthet eller engstelse generelt (Alm, 2014; Schlagheck et al., 2009). Lass et al. (1992) hevder at negative holdninger blant lærere potensielt kan ha negative konsekvenser for hvordan lærerne behandler elever som stammer. Reaksjoner og

tilbakemeldinger fra andre kan påvirke hvordan mennesker som stammer ser seg selv, og kan føre til at ungdommer som stammer internaliserer de stereotypiske holdningene de blir møtt med (Irani et al., 2009). Lærere er derfor i en posisjon hvor de har muligheten til å påvirke elevene de møter, både i deres karrierevalg og i deres holdninger til seg selv (Irani et al., 2009), og i denne sammenheng er holdningene lærerne besitter av betydning. I ytterste konsekvens kan stereotypiske holdninger føre til begrensninger i sosiale, utdanningsmessige og yrkesmessige muligheter for mennesker som stammer (Schlagheck et al., 2009).

Resultatene fra den nåværende studien indikerer derimot at flesteparten av lærerne ikke møter mennesker som stammer med de stereotypiske holdningene rapportert i flere tidligere studier.

50