Spørreskjemaet i denne undersøkelsen

Johannessen et al. (2016) og Warren et al. (2012) understreker at en bør bruke allerede

eksisterende spørreskjemaer der det er mulig, både fordi det er tidsbesparende, men også fordi dette muliggjør sammenligning med tidligere forskning. I tillegg trekkes det også fram at mange eksisterende spørreskjemaer har blitt validitets- og reliabilitetstestet (Johannessen et al., 2016). Ved gjennomgang av litteraturen ble det funnet flere studier som hadde undersøkt lignende problemstillinger ved hjelp av spørreskjema. Det ble derfor vurdert å bruke deler av andre spørreskjemaer, men på grunn av utfordringer med tillatelser, samt en vurdering av utformingen av ulike spørreskjemaer, ble det besluttet å utforme et eget spørreskjema med utgangspunkt i tilgjengelig forskning og retningslinjer innenfor fagfeltet stamming for å undersøke og besvare forskningsspørsmålene.

20 3.3.1 Utforming av spørreskjemaet

Spørreskjemaet ble utformet med høy grad av struktur, og består i hovedsak av lukkede spørsmål med forhåndsdefinerte svaralternativer. Fordelen med lukkede spørsmål er at de enkelt muliggjør frekvenstelling av ulike svaralternativer uten at forskeren trenger å kode dataene i kategorier, og genererer statistisk analyserbare data (Cohen et al., 2018; de Vaus, 2014). De Vaus (2014) trekker også frem at det tar kortere tid for respondentene å svare på spørreskjemaer der svaralternativene allerede er gitt. Det er likevel noen ulemper ved bruk av lukkede spørsmål. Ved lukkede spørsmål har respondentene kun mulighet til å velge mellom de forhåndsbestemte svarkategoriene. Det er derfor alltid en risiko for at valgte

svaralternativer ikke dekker alle relevante svaralternativer, som kan føre til at respondentene ikke nødvendigvis finner et svaralternativ som passer for dem (Cohen et al., 2018;

Johannessen et al., 2016).

I utviklingen av spørsmålene i denne undersøkelsen ble det derfor forsøkt å inkludere et tilstrekkelig antall svaralternativer. På spørsmålene om lærerne kjenner eller underviser noen som stammer ble alternativet «usikker», i tillegg til «ja» og «nei» inkludert fordi noen mennesker som stammer har få eller ingen hørbare taleflytbrudd, og det er derfor ikke alltid like enkelt for andre å skulle avgjøre om en person stammer eller ikke. Likert-skalaer med svaralternativene «1 (helt uenig), 2 (delvis uenig), 3 (verken uenig eller enig), 4 (delvis enig) og 5 (helt enig)» ble brukt på spørsmålene som hadde til hensikt å kartlegge kunnskaper, holdninger og strategier. Slike skaler er ifølge Cohen et al. (2018) nyttige ved kartlegging av oppfatninger, holdninger og meninger, noe som samsvarte med spørsmålenes formål. Det er noe uenighet om hvorvidt en bør inkludere et midtre alternativ (verken uenig eller enig) ved bruk av Likert-skalaer, ettersom noen respondenter har en tendens til å da velge det midterste alternativet, og på den måten ikke ha et standpunkt (Cohen et al., 2018). Et midtre alternativ ble inkludert, ettersom tidligere forskning har vist at en del lærere har manglende kunnskap og er usikre på tilpasnings- og klasseromsstrategier, og det var derfor ønskelig at de fikk en mulighet til å uttrykke dette gjennom et nøytralt alternativ.

For å gi lærerne mulighet til å utdype sine oppfatninger rundt hvilke

tilretteleggingsstrategier de vurderte som viktigst i møte med elever som stammer ble det inkludert et åpent spørsmål med fritekstsvar på slutten av spørreskjemaet.

Når et spørreskjema skal utformes er det nødvendig å bruke tid på å utforme tydelige og forståelige, entydige og lettleste spørsmål (de Vaus, 2014). Dette er spesielt viktig når undersøkelsen gjennomføres uten at forskeren selv er tilstede for å oppklare misforståelser og

21 spørsmål respondentene får underveis (Cohen et al., 2018), noe som er tilfellet for denne elektroniske spørreundersøkelsen. Ulike mennesker kan forstå spørsmål på ulike måter, spesielt hvis spørsmålene ikke er klart og tydelig formulert (de Vaus, 2014). Dette kan ha konsekvenser for validiteten av tolkningene av dataene, ettersom man her antar at

respondentene har forstått spørsmålet på den måten det var intendert og svart på bakgrunn av dette (de Vaus, 2014). For å avdekke og minimere eventuelle svakheter både ved

spørsmålsformuleringene og svarkategoriene ble det ble utført en pilotundersøkelse (se kapittel 3.3.6).

Spørreskjemaet bestod av fire seksjoner, der spørsmål som omhandlet samme tema ble gruppert i hver sin seksjon. Cohen et al. (2018) hevder at gruppering av spørsmål med

tilhørende overskrifter gir en struktur som er lett for respondentene å følge og forstå.

Overskriftene for seksjonene i spørreskjemaet var «samtykke», «bakgrunnsinformasjon»,

«generelt om stamming og mennesker som stammer» og «tilrettelegging og

klasseromsstrategier» (for spørreskjemaet se Vedlegg 1). Spørreskjemaet inneholdt kun ett obligatorisk felt, som var «Samtykke», ettersom obligatoriske spørsmål og utsagn ifølge Cohen et al. (2018) kan føre til at respondenter avbryter besvarelsen av spørreskjemaet dersom de ikke ønsker å svare på et spørsmål, da de ikke kan gå videre i spørreskjemaet før spørsmålet er besvart. At spørsmålene og utsagnene ikke ble gjort obligatoriske medførte en risiko for manglende svar, noe som kan påvirke validiteten til resultatene (de Vaus, 2014), men muligheten for høyere svarprosent og respekt for respondentenes ønske om å eventuelt ikke besvare enkelte spørsmål ble vurdert som viktigere.

3.3.2 Samtykke

Den første seksjonen inneholdt en kort beskrivelse av studien og dens formål, at deltakelse var frivillig, samt hva det innebærer å samtykke til deltakelse i studien. Mer utfyllende

informasjon om studien, frivillig samtykke, personvern og datalagring ble i tillegg gitt i informasjonsskrivet (se Vedlegg 2) som var inkludert i invitasjonseposten. Jeg valgte å repetere noe av informasjonen som ble gitt i informasjonsskrivet i selve spørreskjemaet, for å sikre at jeg ivaretok kravet om et informert samtykke (Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora [NESH], 2016). Seksjonen inneholdt også et

obligatorisk felt hvor deltakerne måtte svare «ja» eller «nei» på om de samtykket til å delta i studien. Alle påfølgende spørsmål ble kun vist dersom respondentene svarte «ja» på om de samtykket til å delta. Det ble derfor utelukkende innhentet svar fra respondenter som hadde samtykket til deltakelse.

22 3.3.3 Bakgrunnsinformasjon

Bakgrunnsinformasjonsdelen av spørreskjemaet bestod av tolv spørsmål. Spørsmålene var i stor grad lukkede, med forhåndsbestemte svaralternativer, med unntak av to spørsmål der respondenten selv måtte fylle inn tall. De første fem spørsmålene var rene bakgrunnsspørsmål om respondentene (se Vedlegg 1 for oversikt over spørsmålene). Å være ansatt i

undervisningsstilling ved videregående skole var en forutsetning for å være med i studien, og det ble inkludert som et spørsmål for å sikre at utvalget bestod av individer som arbeidet som lærere på nåværende tidspunkt.

De neste syv spørsmålene dreide seg om videregåendelærernes erfaring med stamming og hadde til hensikt å kartlegge om lærerne kjente noen eller hadde undervist noen som stammet, om skolen hadde retningslinjer for tilrettelegging av undervisning til elever som stammer, og om de hadde mottatt undervisning, kurs eller veiledning om stamming og tilrettelegging for elever som stammer.

3.3.4 Generelt om stamming og mennesker som stammer

Utsagn under overskriften «Generelt om stamming og mennesker som stammer» hadde som hensikt å kartlegge lærernes kunnskap om stamming generelt samt hvilke holdninger

videregåendelærere hadde til mennesker som stammer. Her ble lærerne presentert for en rekke utsagn og de skulle rangere hvor enig de var i utsagnene på en Likert-skala fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig).

Det ble formulert 14 utsagn som omhandlet kunnskap om stamming, og disse var basert på tilgjengelig litteratur og forskning på stamming (se for eksempel Blood & Blood, 2004; Guitar, 2019; Yairi & Ambrose, 2013). Noen av utsagnene ble formulert slik at de samsvarte med forskningen på feltet, som for eksempel «Hørbare taleflytbrudd ved stamming kan innebære forlengelser, repetisjoner og/eller blokkeringer av lyder», der det å svare «5 (helt enig)» indikerer riktig kunnskap. Det var likevel ikke ønskelig å formulere alle utsagn på denne måten, da noen respondenter kan ha en tendens til å heller si seg enig enn uenig i utsagn, og dette kan påvirke validiteten til undersøkelsen (Warren et al., 2012). Johannessen et al. (2016) betegner dette som «ja-siing». For å forsøke å redusere påvirkningen av dette svarmønstreret på dataene, og for at det ikke skulle være lett å gjette seg til «riktige» svar på kunnskapsutsagnene, ble noen av utsagnene formulert slik at «1 (helt uenig)» indikerte riktig kunnskap på området. Et eksempel på et slikt utsagn er «Det er flere jenter enn gutter som stammer».

Utsagnene som hadde som hensikt å kartlegge videregåendelærerenes holdninger til

23 mennesker som stammer var basert på forskning på hvilke holdninger mennesker som ikke stammer, inkludert lærere, har til mennesker som stammer. Mennesker som stammer blir generelt vurdert som mer engstelige, sjenerte og nervøse (Abdalla & St. Louis, 2012; Craig et al., 2003; Hearne et al., 2020; Hughes et al., 2010; Langevin, 2009; Schlagheck et al., 2009), og blir oftere vurdert som mindre egnet til å ha yrker som krever mye verbal kommunikasjon (Gabel et al., 2004; Irani et al., 2009, 2012) sammenlignet med mennesker som ikke stammer (se kapittel 2.6). Holdningene ble kartlagt gjennom fire utsagn, der lærerne ble bedt om å rangere i hvilken grad de var enige/uenige i at mennesker som stammer er mer engstelige, sjenerte, nervøse og mindre egnet til å ha jobber som krever mye verbal kommunikasjon enn mennesker som ikke stammer.

3.3.5 Tilrettelegging og klasseromsstrategier

For å kartlegge lærernes vurderinger av tilrettelegginger og strategier for å støtte elever som stammer i klasserommet ble det utformet elleve påstander om ulike strategier og tilpasninger.

Ettersom det eksisterer relativt lite forskning på effekten av klasseromsstrategier, ble utsagnene basert på ulike kilder med råd og anbefalinger for hvordan respondere og støtte elever som stammer (Baluyot & Sjøstrand, 2019; MPC, 2021; NIFS, 2020; Statped, 2016;

Stewart, 2016). Lærerne skulle rangere hvor enig/uenige de var i påstandene på en Likert-skala fra «1 (Helt uenig)» til «5 (Helt enig)». I likhet med påstandene som hadde som hensikt å kartlegge lærernes kunnskap, ble noen av påstandene utformet slik at de samsvarte med eksisterende retningslinjer og anbefalinger, som for eksempel «Lærere bør snakke med elever som stammer om hvordan de selv opplever stammingen». Andre utsagn ble formulert slik at påstanden gikk imot det som blir anbefalt i litteraturen, for eksempel «Når en elev stammer i klasserommet bør lærerne hjelpe eleven ved å fullføre ordet eller setningen som eleven står fast på». I tillegg til påstandene ble det i denne seksjonen også inkludert et åpent spørsmål med fritekstsvar, der lærerne ble bedt om å beskrive og begrunne hvilke tre måter å tilrettelegge på for elever som stammer de vurderte som viktigst.

3.3.6 Pilotundersøkelse

Syv personer deltok i pilotundersøkelsen. Deltakerne varierte i alder. Ettersom de Vaus (2014) understreker viktigheten av at pilotutvalget ligner mest mulig på det faktiske utvalget i undersøkelsen, ble det lagt vekt på å inkludere en overvekt av personer med pedagogisk bakgrunn, fortrinnsvis innenfor læreryrket. Pilotutvalget bestod av en forsvarsansatt, en barnehagepedagog, en ungdomsskolelærer og fire lektorstudenter.

Det ble lagt vekt på å gjøre gjennomføringen av pilotundersøkelsen så lik

24 gjennomføringen av den faktiske undersøkelsen som mulig. En epost med informasjonsskriv og lenke til spørreskjemaet ble sendt til deltakerne i pilotutvalget. Deltakerne ble bedt om å gi tilbakemelding på informasjonsskriv, innhold i spørreskjemaet, spørsmålsformuleringer og svaralternativ. Alle i pilotutvalget svarte på samtlige spørsmål. Resultatene fra

pilotundersøkelsen ble lastet ned fra Nettskjema og overført til Excel og Jamovi (versjon 1.6.15; The jamovi project, 2021) for å sikre at dataene kunne overføres til disse plattformene for analyse.

Generelt ble både innhold, struktur og spørsmålsformuleringer vurdert som tilfredsstillende av pilotdeltakerne. Det kom kommentarer fra to av deltakerne om at de opplevde det som vanskelig å indikere grad av enighet på kunnskaper og

tilretteleggingsstrategier, ettersom de hadde lite kunnskap om dette. En av deltakerne ytret også et ønske om å legge til «vet ikke» som svaralternativ på svarskalaene, mens andre mente at «verken uenig eller enig» var et dekkende svaralternativ på de utsagnene der de var usikre.

Etter diskusjon med deltakerne ble det besluttet å beholde den opprinnelige skalaen.

Informasjonsskrivet ble oppfattet som noe selvmotsigende av en av deltakerne, da det både stod at det ikke ville hentes inn personopplysninger som kunne koble spørreskjema til respondent, men samtidig at respondentene kunne få personopplysningene sine slettet.

Informasjonsskrivet ble derfor revidert etter samtale med Norsk senter for forskningsdata (NSD).