A TFERDSTEORI

Som beskrevet antar økonomisk teori at mennesker opptrer som et økonomisk menneske med to primære egenskaper: fullkommen rasjonalitet og utelukkende egeninteresse. Skal dette være mulig å gjennomføre i realiteten, vil det forutsette at mennesker kjenner sin egen nyttefunksjon og alle mulige scenarioer (Døskeland, 2014). Aktøren skal kunne estimere sannsynligheten for de ulike scenarioene og evne å medregne all tilgjengelig informasjon. Det viser seg imidlertid at fullkommen rasjonalitet og handling etter utelukkende egeninteresse ikke alltid stemmer i realiteten. Cappelen og Tungodden (2012) påpeker flere psykologiske aspekter som viser seg å ha påvirkning på menneskers atferd, som sosiale preferanser og heruistikker.

Atferdsøkonomi er på mange måter skjæringspunktet mellom økonomisk teori og psykologi,

og vi vil videre ta for oss de meste relevante temaene til vår problemstilling, heuristikker og sosiale preferanser.

Heuristikker

Heuristikker er en forenklet prosess mennesker bruker for å ta en passende, men ikke perfekt, beslutning. Dette er i samsvar med at mennesker ikke evner å prosessere all tilgjengelig informasjon eller estimere sannsynlighet for alle mulige scenarioer (Døskeland, 2014).

Dette forklares med at mennesker veksler mellom system 1 og system 2 i beslutningsprosesser (Evans, 2008). System 1 beskrives som automatiske og lite energikrevende beslutninger.

Gjerne skjer beslutningen ubevisst og er lite preget av viljekontroll (Kahneman et al., 2013).

System 2 er mer bevisst, energikrevende og veloverveid. Dette gjør at system 2 er mest hensiktsmessig for å ta beslutninger av stor betydning. Det kreves mer innsats både å aktivere og å bruke system 2, noe som gjør at underbevisstheten gjerne bruker system 1 i beslutningstaking (Kool et al., 2010). Som konsekvens av at menneskehodet gjerne foretrekker system 1, sendes inntrykk og signaler i hjernen til system 1 hvor beslutninger blir tatt uten å aktivere system 2. Disse valgene gjenspeiler i mange tilfeller at det kjente velges fremfor det ukjente eller forankringseffekt.

Forankringseffekt er å legge for stor vekt på et enkelt holdepunkt i en vurdering. Dette holdepunktet kan være avgjørende for vurderingen som tas, til tross for at det kan være helt irrelevant informasjon (Tversky & Kahneman, 1974). Videre har mennesker gjerne beslutninger som er tilfredsstillende fremfor maksimerende. Dette kommer fra Herbert A.

Simon sitt arbeid rundt begrepet «satisficing». «Satisficing» er en blanding av «satisfying» og

«suffice», og kan på norsk omtales som tilfredsstillende eller godt nok (Brown, 2004).

De nevnte beslutningsprosessene er effektive for beslutningstaking, og kan være passende i forhold til tidligere erfaringer beslutningstakeren har. Heuristikker kan imidlertid føre til suboptimale løsninger og systematisk skjevheter (Evans, 2008).

Sosiale preferanser

Egeninteressen fra økonomisk teori utfordres av det teoretiske rammeverk om sosiale preferanser. De sosiale preferanse vi anser som aktuelle for vår problemstilling er respekt, resiprositet og rettferdighet.

På linje med at monetær belønning kan påvirke motivasjonen til ansatte, kan også ikke-monetær oppmerksomhet påvirke motivasjon. Ellingsen og Johannesson påpeker viktigheten av hva du tror andre tenker om deg som en viktig faktor for motivasjon (Ellingsen &

Johannesson, 2007). Gjennom oppmerksomhet, symbolske verdsettelser og tillit bygges gjensidig respekt mellom prinsipal og agent, som følgelig påvirker agenten positivt.

Falk og Fischbacher (2006) beskriver hvordan mennesker føler for å gi noe tilbake dersom man mottar noe. Menneskers behov for gjensidighet omfattes av begrepet resiprositet, og gjelder både positive og negative handlinger. Overført til arbeidslivet vil monetær og ikke-monetær belønning oppfattes som en handling arbeidstaker ønsker å gjengjelde (Akerlof, 1982).

Den neste relevante sosiale preferansen vi vil nevne er rettferdighet. Flere studier bekrefter rettferdighet og likeverd sin påvirkning på innsatsvilje og motivasjon i arbeidslivet (Kaufmann

& Kaufmann, 2015). Bakgrunnen for likeverdsteorien, beskrevet nærmere i neste kapittel, er at belønning er en relativ størrelse, som belønningsmottakere vil sammenligne med andre. Ved avvik mellom deres egen lønn og innsats mot andres lønn og innsats, vil forskjellen oppleves som urettferdig. Kaufmann og Kaufmann (2015). beskriver dette som fordelingsrettferdighet, og beskriver også prosedyrerettferdighet Prosedyrerettferdighet handler om at prosedyren for å fordele belønningen skal være rettferdig. Kaufmann og Kaufmann henviser til gullstandarden for rettferdig fordeling i rammeverket til Levenhat. Leventhal og Cupchik (1976) lister opp konsistens, upartisk, nøyaktig, korrigerbar, representativ og etisk som regler for en rettferdig fordeling.

Rettferdig fordeling og prosedyre er viktige faktorer for innsatsvilje og motivasjon. Det kan imidlertid være avvik mellom hva den ansatte mener er rettferdig og hva som objektivt er rettferdig. Et menneskelig fenomen er å overvurdere sin egen innsats eller bidrag i et resultat.

Fenomenet heter self-enhancement bias og handler både om hvordan mennesker ser på seg selv sammenliknet med andre og hvordan de tror andre ser på dem selv (Kwan et al., 2004) Som resultat kan ansatte mene rettferdig belønning er høyere, grunnet deres overvurderte syn på eget bidrag på arbeidsplassen.

En annen faktor som påvirker hva som oppleves rettferdig er referanseverdi. Tversky og Kahneman (1979) beskriver hvordan nytteverdi er relativ, og at verdien vil avhenge mer av endring enn av nivå. Eksempelvis vil, ifølge referanseavhengig nytte, en ansatt oppleve å gå

fra ingen bonus til 5000 kr i bonus som bedre enn å gå fra 10 000kr til 5000kr i bonus. Dette henger også sammen med at et tap tilfører en større reduksjon i nytte, enn hva en tilsvarende gevinst gir i økt nytte.

Atferdsteori oppsummert

I delkapittelet om atferdsøkonomi har vi sett at antakelsene lagt til grunn for økonomisk teori ikke alltid samsvarer med virkeligheten. Menneskehjerner har preferanser og heuristikker som brukes i beslutningstaking. I mange tilfeller hjelper dette med å ta effektive beslutninger, men det kan stride med fullkommen rasjonalitet og utelukkende egeninteresse. Vi har sett på de tre sosiale preferansene resiprositet, rettferdighet og respekt. Disse kan alle være roten til å både skape og ødelegge motivasjon. I neste delkapittel vil vi se videre på hva som motiverer.