M ETODENS KVALITET

Metodens kvalitet er sentral for en god studie som besvarer forskningsspørsmålene. I dette delkapittelet vil vi drøfte studiens kvalitet i lys av reliabilitet og validitet. I neste delkapittel diskuteres etiske hensyn vi har tatt under studien.

Reliabilitet

Reliabilitet er i hvilken grad funnene kan etterprøves, og med samme datagrunnlag komme frem til samme svar. Saunders et al. (2016) nevner flere faktorer som kan svekke reliabiliteten til funnene gjort i studien. Det kan være deltakerfeil, deltakerbias, forskerfeil eller forskerbias.

Jacobsen (2015) påpeker videre at undersøkereffekt, konteksteffekt og registrering av data er momenter som kan påvirke reliabiliteten i studier. Vi diskuterer de tre punktene hver for seg.

Undersøkereffekt beskrives som effekten undersøker kan ha på det som studeres (Saunders et al., 2016). I vårt tilfelle vil det altså være hvilken effekt vi kan ha på respondenten. Spesielt aktuelt for vår studie er ledende spørsmål eller vårt fokus som intervjuere i dybdeintervjuer.

Vi har tilstrebet å være objektive, ikke ha ledende spørsmål, samt stille oppfølgingsspørsmål for å være sikre på hva respondenten mener. Det er verdt å nevne at dette er første gang vi gjennomfører en utredning, samt samler inn data, av dette omfanget. Vi har etter beste evne forsøkt å være så nøytrale og objektive som mulig, men må erkjenne at vi ikke har mye erfaring på området. Likevel mener vi at vi har tatt forhåndsregler, gått inn med et objektivt syn og følgelig ikke påvirket utfallet. Spesifikt for spørreundersøkelsen gjennomførte vi pilottest for å forhindre undersøkereffekt.

Konteksteffekt er hvordan konteksten omkring studien kan påvirke resultatet (Saunders et al., 2016). Det kan være situasjonen de ansatte er i, hvem som er til stede eller at respondenten tenker svarene kan få konsekvenser. Vi gjennomførte både intervjuer og spørreundersøkelse i betalt arbeidstid. Respondentene ble forsikret anonymitet og vi påpekte at svarene ikke ville, eller kunne bli brukt mot dem i ettertid. Datainnsamlingen ble gjennomført på et møterom uten innsyn. Det skal imidlertid nevnes at datainnhenting skjedde hos Lagervirksomheten, og kan følgelig ikke kalles et nøytralt sted. Vi påpekte anonymitet og at funnene ikke skulle, eller kunne brukes mot respondenten. Til tross for dette kan det ikke konkluderes med at alle respondentene opplevde intervjusettingen som helt nøytral.

Registrering av data er Jacobsen (2015) sitt tredje hovedmoment for reliabilitet til studie. Vi har etter beste evne forsøkt å registrere data så nøye som mulig, for å unngå feil og unøyaktigheter. Vi har også dobbeltsjekket tester, og veileder har fått tilgang til datasettet og gitt tilbakemeldinger på testene vi har gjennomført. Samlet sett anser vi reliabiliteten til studien som god. Avlønning og motivasjon er noe som betyr mye for de lageransatte, og vi mener våre funn indikerer god reliabilitet.

Validitet

Neste kvalitetsbegrepet vi skal diskutere er validitet. Validitet omhandler intern- og ekstern validitet, i tillegg til begrepsvaliditet (Saunders et al., 2016). Videre vil vi diskutere de tre ulike formene for validitet.

Intern validitet

Intern validitet vil være hvor godt våre resultater tilsvarer virkelige forhold i Lagervirksomheten (Saunders et.al. 2016). For å sikre at dataene gjenspeiler virkeligheten har vi forsøkt etter beste evne å forstå respondentene, stille oppfølgingsspørsmål der det har vært uklarheter, forholde oss nøytrale og ikke stille ledende spørsmål. En utfordring med studien er imidlertid at vi gjør en tverrsnittstudie. Det betyr at vi kun får observert situasjonen og kartlagt holdninger hos Lagervirksomheten over en kort periode. Lagervirksomheten har nylig blitt organisert, noe som har medført at gjennomsnittlig timelønn har gått opp. I tillegg har Lagervirksomheten nylig mistet en stor kunde, som har medført et behov for nedbemanning.

Vi vil senere diskutere dette, men kort fortalt kan dette påvirke holdninger til lønn og arbeidsmiljø.

En annen faktor som kan være med å påvirke intern validitet er at respondentene har forstått spørreundersøkelsen. For intervjuene er vi sikre på at spørsmålene er forstått, og vi hadde mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål ved uklarheter. Ved gjennomføring av spørreundersøkelse var vi alltid i nærheten for eventuelle spørsmål. Vi hadde imidlertid ikke samme mulighet for å stille oppfølgingsspørsmål dersom vi var usikre på om spørsmålet var forstått riktig. Som nevnt er utdanningsnivået blant de lageransatte lavt og leseferdighetene kan være begrensede. Vi prøvde å ha et enkelt språk, men dette ble en avveiing mellom at nyansene i spørsmålet måtte frem, samtidig som forståelsen ble opprettholdt.

Totalt sett anser vi den interne validiteten som høy i vår studie. Vi har hentet data fra en stor prosentandel av utvalget og vi har forholdt oss nøytrale. Vi er likevel bevisste på at språk- og lesebarrierer kan ha skapt enkelte misforståelser, og at en tverrsnittstudie ikke nødvendigvis er fasiten på ansattes holdninger på lang sikt.

Ekstern validitet

I hvilken grad studien har ekstern validitet handler om hvorvidt resultatet kan generaliseres og brukes i andre sammenhenger (Jacobsen, 2015). Studien vår er en casestudie, og overførbarheten kan være begrenset. I vårt tilfelle benytter vi semi-strukturert intervju og spørreundersøkelse, med et relativt lite utvalg, som primærkilde. Det medfører begrensninger ved at funnene kan være vanskelig å generalisere. Vi vil tilstrebe god overførbarhet gjennom en anvendelig og grundig forklaring av forskningsspørsmål, design, kontekst og funnene.

Dette vil følgelig gi lesere en mulighet til å bedømme hvorvidt funnene kan brukes i en annen konkret setting (Saunders et al., 2016). Når det er sagt er studien rettet mot Lagervirksomheten, og følgelig vil ekstern validitet være påvirket av det.

Begrepsvaliditet

Begrepsvaliditet handler om studien gir svar på det den har som mål å finne svar på (Saunders et al., 2016). Jacobsen (2015) nevner at å sammenligne resultatet med lignende studier, teori og empiri vil gi en indikasjon på begrepsvaliditeten. I studien er formålet å gi en velbegrunnet anbefaling på hva som er egnet avlønningsmodell for Lagervirksomheten. For å gi en velbegrunnet anbefaling, har vi to forskningsspørsmål omkring incentiveffekter og sorteringseffekt. Det foreligger relevant teori og empiri på avlønning sin effekt på sorterings- og incentiveffekter, men Lagervirksomheten sitt nærmiljø er nytt. Vi har derfor etter beste evne forsøkt å benytte forståelse av nåsituasjonen, tidligere erfaring med ulike lønnsmodeller

og ansattes holdninger for å kunne gi en velbegrunnet anbefaling på problemstillingen. Videre har vi hatt gjennomarbeidet intervjuguide og pilotprosjekt på spørreundersøkelse for å unngå tvetydighet og misforståelser.

I forhold til incentiveffekter og sorteringseffekter fra forskningsspørsmålene har vi funn som indikerer likheter med tidligere faglitteratur. Dette taler for god begrepsvaliditet. Her er også tidsaspektet sentralt for kvaliteten på studien. Vi har ikke hatt mulighet til å teste noen kontrollgruppe eller observert lageransatte over tid, og kan følgelig ikke med full overbevisning konkludere om faktisk utfall av hva som er egnet avlønningsmodell for Lagervirksomheten.

Oppsummert har vi en validitet som er typisk for casestudier. Det vil si høy intern validitet og begrenset ekstern validitet (Yin, 2014).