I dette kapittelet presenterer vi en analysemodell for å visualisere og forenkle problemstillingen utarbeidet i kapittel 1. Analysemodellen benyttes som et verktøy for å se sammenhengen mellom variablene vi utforsker. Videre presenteres de to forskningsspørsmålene, også utarbeidet i kapittel 1, som benyttes for å besvare problemstillingen. Forskningsspørsmålene utarbeides for å knytte egnet avlønningsmodell opp mot formålet med denne. Til slutt tar vi for oss bakgrunnen for bruk av forskningsspørsmålene.
Vi gjentar problemstillingen i masterutredningen:
«Hva er egnet avlønningsmodell for Lagervirksomheten».
Vi kjenner til at Lagervirksomheten opererer i et særegent miljø, og sentralt for utformingen er derfor miljøets påvirkning på effekten av avlønningsmodellen.
Figur 5-1 - Problemstilling visualisert
Som vist i Figur 5-1Figur 5-1 ser vi på avlønningsmodell sin effekt. Hva vi her mener med effekt er Bragelien (2012) sin beskrivelse av hvordan avlønning kan skape sorterings- og incentiveffekter. Disse effektene er sentrale opp mot hva formålet med avlønningsmodellen er, og i tilknytning til hva Lagervirksomheten har utfordringer med i dag.
Videre ser vi på interaksjonseffekten til miljø i forholdet mellom avlønningsmodell og dens effekt. Dette er hva Saunders et al. (2016) omtaler som moderering, hvor miljø er en
modererende variabel, som påvirker avlønningsmodellen sin effekt. Gjennom bruk av faglitteratur, datainnhenting og liknende studier, ønsker vi å kartlegge hva som er egnet avlønningsmodell, og hvilken påvirkning Lagervirksomhetens miljø har.
5.1 Forskningsspørsmål 1: Kan en belønningsordning føre til ønskede incentiveffekter i Lagervirksomheten?
Belønning kan brukes som et styringsverktøy for å endre atferd. Altså vil belønning fungere som et incentiv, og dette incentivet kan endre atferd både direkte og indirekte (Bragelien, 2016). Det er den direkte påvirkningen, også kalt incentiveffekt, vi ønsker å utforske i Lagervirksomheten. Gjennom en slik incentivordning, ønsker Lagervirksomheten å fremme innsats på viktige områder.
I samråd med ledelsen har vi diskutert hvilke områder det er viktig at lageransatte presterer på. Da har vi blant annet kommet frem til at produktivt og nøyaktig arbeid er viktig. Dette måles i dag på cut off-tider og antall claims ved lagerhusene. Cut-off tid er seneste tidspunktet en levering skal være klar for transport. Claims er Lagervirksomheten sitt kvalitetsmål basert på kunden sin tilbakemelding om kvalitet. Dersom leveringen har avvik, vil kunden levere en såkalt claim på den spesifikke leveringen. Nøyaktig arbeid inkluderer også evnen å unngå uhell, med skade på varer, utstyr eller i verste fall ansatte. Det kom også frem at samarbeid er viktig for produktiv drift, både internt i teamene og mellom teamene. I tillegg er høyt fravær blant ansatte en utfordring, og noe ledelsen ønsker å forbedre. Gjennom en incentivordning ønsker Lagervirksomheten å fremme produktivitet, nøyaktighet, samarbeid og tilstedeværelse.
I innledende samtaler ga ledelsen inntrykk av Lagervirksomheten har problemer med å motivere de ansatte til å yte høy innsats:
“Hvorfor skal jeg jobbe ræva av meg når jeg tjener det samme som alle andre” -Ledelsen Lager 1.
Det første forskningsspørsmålet handler om hvorvidt avlønningsmodell vil kunne gi incentiveffekter, og følgelig hvordan belønning kan øke motivasjon til bedre prestasjoner innenfor de nevnte områdene. Måten vi ønsker å utforske dette er gjennom spørreundersøkelse og dybdeintervjuer.
Figur 5-2 - Forskningsspørsmål 1 visualisert
5.2 Forskningsspørsmål 2: Kan en belønningsordning føre til ønskede sorteringseffekter i Lagervirksomheten?
Lagervirksomheten er lokalisert på Vestby, et miljø preget av høy etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft. Dette fører til at det er relativt enkelt for ansatte å bytte arbeidsgiver. Ifølge Bragelien (2012) kan belønningsordninger tiltrekke, samt beholde flinke ansatte. Videre vet vi at miljø påvirker belønningseffekten, og vi ønsker derfor å se hvorvidt belønningsordning vil bidra til ønskede sorteringseffekter for Lagervirksomheten.
I innledende samtaler med ledelsen fikk vi høre at turnover, og da spesielt å holde på flinke ansatte, var en utfordring. Dette ble også bekreftet i dybdeintervjuene, der vi fikk høre følgende:
“Vi har hatt folk som har vært veldig bra, men mista dem av småting som å bli sett og det å bli verdsatt” -Lagermedarbeider Lager 2.
Vi har i likhet med teorigrunnlaget til Bragelien og Kvaløy (2014) omkring sorteringseffekt sett på både hvordan Lagervirksomheten kan tiltrekke seg flinke medarbeidere, og beholde dyktige ansatte. Lagervirksomheten ønsker høyt presterende ansatte, med egenskapene produktivitet, nøyaktighet, samarbeid og tilstedeværelse.
Sammen med ledelsen, og etter forståelse fra dybdeintervju, har vi sett på ulike faktorer som er viktige for de ansatte å bli værende. Her kom det frem at det å bli anerkjent for innsatsen man yter, tilfredshet og motivasjon er viktige faktorer. Videre ble det nevnt at lønnsnivået i Lagervirksomheten, sammenliknet med alternativene, er en utløsende faktor for å bli værende.
Figur 5-3 - Forskningsspørsmål 2 visualisert
Figur 5-3Figur 5-3 viser forskningsspørsmål 2, der vi ser på hvorvidt belønningsmodell kan gi ønskede sorteringseffekter for Lagervirksomheten.
5.3 Bakgrunn for forskningsspørsmål
Basert på formålet til Lagervirksomheten, har vi utarbeidet problemstilling og to forskningsspørsmål. De to forskningsspørsmålene danner grunnlag for og forståelse av hva som er egnet avlønningsmodell for Lagervirksomheten.
I forskningsspørsmål 1 ser vi på hvordan belønning kan brukes som styringsmekanisme, med fokus på Bragelien sin utredning av incentiveffekter. Vi har tidligere beskrevet hvordan autoritære-, sosiale- og belønningsmekanismer alle fungerer som styringsmekanismer i en organisasjon, og det er spesielt belønningsmekanisme vi ser på i forskningsspørsmål 1.
Det å benytte belønning som styringsmekanisme kan ha ulike formål. Det kan blant annet gjøres for å vri fokuset til spesielle områder, eller for å få de ansatte til å jobbe hardere. Det er gjort en rekke studier på hvordan belønning påvirker prestasjon, eksempelvis Garbers og Konradt (2014) eller Lazear (2000) sine studier på prestasjonslønn. Weibel, Rost og Osterloh sin studie hvor prestasjonsbasert belønning ga positiv effekt på ytelse for uinteressante oppgaver taler i favør av at dette kan være egent avlønningsmodell for Lagervirksomheten.
I tillegg kan belønning vri oppmerksomheten til de ansatte mot ønskede områder. Holmstrøm og Milgrom (1991) fant i sin studie at arbeidstakere med flere oppgaver vil prioritere de oppgavene de blir målt på, noe som bekreftes av eksempelvis Prendergast (1999). Dette kan være heldig i et prinsipal-agent forhold hvor gjerne eier og/eller ledelse kan sitte med andre motiver enn lageransatte. Med forskningsspørsmål 1 ønsker vi å utforske hvorvidt disse funnene er gjeldende for Lagervirksomheten, og eventuelt hvordan miljøet påvirker incentiveffektene til belønning.
Formålet med forskningsspørsmål 2 er å kartlegge problemet med at flinke medarbeidere forsvinner, samt det å tiltrekke seg dyktige medarbeidere. Flere studier bekrefter at belønningsdesign kan bidra til å beholde, i tillegg til å tiltrekke ansatte med ønskede egenskaper. Blant flere viser Gerhart & Fang (2014) og Lazear (2000) tydelig sammenheng mellom en formålstjenlig sorteringseffekt og prestasjonsbasert belønning.
Denne effekten oppstår ved at Lagervirksomheten belønner ønskede egenskaper som produktivt og nøyaktig arbeid, samarbeid og tilstedeværelse. Dersom egenskapene belønnes med bonus, vil forventet lønn for arbeidere med de nevnte egenskapene overstige forventet lønn for arbeidere uten disse. Som langsiktig konsekvens vil ansatte med ønskede egenskaper tiltrekkes, samt bli i bedriften, mens de uten vil slutte (Prendergast, 1999). Hvorvidt dette er gjeldende, og om det er mulig, i Lagervirksomheten ønsker vi å utforske gjennom å besvare forskningsspørsmål 2.
Ved hjelp av våre to forskningsspørsmål vil vi i større grad ha grunnlag for å diskutere problemstillingen i masterutredning: «Hva er egnet avlønningsmodell for Lagervirksomheten?». Videre vil vi belyse valg av forskningsmetode, før vi presenterer funn og analyserer forskningsspørsmålene og problemstillingen.