D ATAINNSAMLING

I utredningen har vi i hovedsak benyttet kvalitativ primærdata i form av intervjuer med ledelsen og lageransatte, og kvantitativ data fra spørreundersøkelse for lageransatte. Vi har også benyttet noe sekundærdata i innledende del av studien, med hovedformål å forstå nåsituasjonen og dagens drift.

Intervju

Litteraturen henviser til tre ulike varianter av intervjuer: strukturert, semi-strukturert og dybdeintervju (Saunders et al., 2016). Vi ønsker å benytte oss av semi-strukturerte intervjuer, hvor vi vil utarbeide en liste med temaer og nøkkelspørsmål, men samtidig ha muligheten til å utforske mulige spennende temaer som kan dukke opp. Intervjuene med lageransatte vil vi gjennomføre en-til-en, hvor det er formålstjenlig med fysisk tilstedeværelse. Fordelen med dette er at vi får muligheten til å møte hver og en fra utvalget, noe som skaper en mer åpen samtale. Dette kan igjen gi oss en dypere forståelse for intervjuobjektets respons og dermed blir datamateriale vi samler inn forsterket ytterligere (Saunders et al., 2016). Dette gir oss et sammenligningsgrunnlag, samtidig som at vi ikke låser respondenten til fastsatte spørsmål. Vi valgte å ikke sende intervjuguide og fastsatte spørsmål til respondentene i forkant. Dette kunne gitt respondentene muligheten til å resonnere omkring temaet, og følgelig gi deres oppriktige mening. Respondentene er i samme bedrift, og risikoen for at de snakker sammen i forkant er høy. Dette kan føre til at de “blir enige” om hva de skal svare og følgelig påvirke utfallet av studien (Saunders et al., 2016).

Vi gjennomførte dybdeintervjuene i den eksplorerende delen av studien, for å opparbeide forståelse for situasjonen Lagervirksomheten er i. Vi vil skildre intervjuene med ledelsen og lageransatte hver for seg.

Ledelsen

Vi gjennomførte innledningsvis intervju med administrerende direktør for Lagervirksomheten, lagersjef og avdelingssjef for de to lagrene i studien. Dette ble gjennomført gjennom Zoom. Det var på et tidlig tidspunkt, og intervjuet var i hovedsak et innledende møte der vi opparbeidet oss forståelse om dagens situasjon og kom til enighet omkring rammene for studien. Innledende møte ga god innsikt, men vi manglet full forståelse av lagerdriften hos Lagervirksomheten. For å opparbeide en dypere forståelse for nåsituasjonen, og Lagervirksomheten sine utfordringer, gjennomførte vi et fysisk intervju med lagerledelsen, i tillegg til omvisning og observering av lagerdriften. Det å fysisk være på lageret ga god innsikt og forståelse for videre arbeid.

Lageransatte

Etter å ha opparbeidet en forståelse om nåsituasjonen, kartlagt utfordringer i samråd med ledelsen og satt dette opp mot faglitteratur, gjennomførte vi syv semi-strukturerte dybdeintervjuer med ansatte. Disse intervjuene ble gjennomført i møtelokaler hos Lagervirksomheten, adskilt fra resten, og i betalt arbeidstid. Respondentene fikk vite om intervjuet samme dag som det ble gjennomført. Vi valgte å ikke informere på forhånd, slik at de ansatte ikke skulle «bli enige» om hva de skulle svare. Det ble lagt vekt på at svarene var anonyme og ikke vil bli brukt mot dem i ettertid. Vi fikk i tillegg tillatelse fra samtlige om å gjøre opptak av intervjuet. Også i forbindelse med samtykke av opptak ble det lagt vekt på at opptakene var anonyme, og at de kun ville bli brukt til masterutredningen. For gjennomføring av intervjuet ble det benyttet en semi-strukturert intervjuguide, hvor vi hadde samme struktur til alle respondentene. Til tross for en fastsatt semi-strukturert intervjuguide tilstrebet vi å ha så naturlige samtaler med respondentene som mulig. Vi gjorde også litt tilpasninger i hva vi snakket mest om, på bakgrunn av stilling, ansiennitet og erfaringer. Intervjuene varte fra 18 til 41 minutter, med et gjennomsnitt på 31 minutter. Formålet med dybdeintervjuene var å opparbeide en dypere forståelse av holdninger til de ansatte, i tillegg til å avdekke deres syn på motivasjon, arbeidsoppgaver, arbeidsmiljø og avlønningsform.

Vi merket at flere av respondenten opplevde intervju som litt skremmende. De var usikre på hvor mye de kunne si og virket innledningsvis litt skeptiske. Dette til tross for at vi var på deres arbeidsplass, deres nærmeste leder introduserte oss og vi presenterte prosjektet. Vi opplevde imidlertid at samtlige respondenter ble mer komfortable utover i intervjuet. Det var også til god hjelp med enkle oppvarmingsspørsmål, som alder, stilling og ansiennitet. Disse spørsmålene gjorde at dialogen kom i gang, og respondentene virket mer komfortable. Sentralt for vellykket intervju er hvordan vi som intervjuere håndterer intervjuet (Thagaard, 2013). Vi må forholde oss nøytrale og ikke stille ledende spørsmål. Vi var også to intervjuere som vekslet mellom å prate. Vi hadde ikke noen fastsatt plan for hvem som skulle stille hvilke spørsmål, men dette løste seg naturlig gjennom intervjuene. Med to intervjuere var det enklere å lytte til respondentene, for følgelig å stille oppfølgingsspørsmål ved behov.

Utvalg

For dybdeintervjuer intervjuet vi syv av 34 lageransatte. I samråd med ledelsen valgte vi ut tillitsvalgt fra begge lagrene, mens de fem andre var randomisert. To ble utelatt fra trekning grunnet språkbarriere. Det gjorde at vi endte opp med et utvalg der fire var lagermedarbeidere, hvorav to av de fire var tillitsvalgte. De resterende tre var to teamledere og én jobbet med support.

Spørreundersøkelse

På bakgrunn av forståelse opparbeidet under samtaler med ledelse, sekundærdata, dybdeintervjuer og faglitteratur gjennomførte vi spørreundersøkelse med alle lageransatte som målgruppe. Spørreundersøkelsen ble gjennomført over to dager, på et møterom adskilt fra andre, på lageret til Lagervirksomheten. Undersøkelsen var frivillig, men medarbeiderne ble oppfordret til å gjennomføre. Vi var til stede for å presentere prosjektet, samt understreke anonymitet og rammene for undersøkelsen. Innledende informasjon ble gitt på førstesiden av spørreundersøkelsen. Underveis i gjennomføringen var vi tilgjengelig for å svare på eventuelle spørsmål.

Respondentene brukte i gjennomsnitt rett over ti minutter på å besvare undersøkelsen, og vi endte med 27 av 34 mulige svar, da syv ansatte ikke var til stede. De som ikke var til stede de to dagene vi gjennomførte spørreundersøkelsen fikk den tilsendt på mail. Disse fikk påminnelse om spørreundersøkelse én uke etter første mail, men det var ingen av de som fikk undersøkelsen tilsendt på mail som valgte å besvare spørreundersøkelsen.

For å gjennomføre spørreundersøkelsen benyttet vi Qualtrics. Qualtrics er en plattform NHH har brukertilgang til, og vi har utelukkende positive erfaringer med verktøyet. Ved å benytte Qualtrics fikk vi mulighet til å ha tvungne eller valgfrie spørsmål, åpne og flervalgs-spørsmål, og den ga en forståelig rapport. Undersøkelsen var totalt på 41 spørsmål hvorav 16 av spørsmålene var åpne hvor respondenten hadde mulighet til å skrive egne svar. De åpne spørsmålene var typiske oppfølgingsspørsmål. For spørreundersøkelsen sine lukkede spørsmål hadde vi en Likert-skala med fem graderinger med mulighet for å gi ett svar. En Likert-skala er et lineært sett av reaksjon, der reaksjonene øker eller minker i styrke. Det er ingen fasit på hva som er optimal mengde svaralternativer i en skala, men Saunders et al.

(2016) anbefaler å ha så få som mulig, mens de enda gir nødvendig nyanser. Hva som er nødvendig nyanser er opp til tolkning, og vi anser fem alternativer som tilstrekkelig for våre spørsmål. For de fem alternativene hadde vi et nøytralt alternativ, og et alternativ for vet ikke/ikke relevant som kom utenom de fem alternativene.

Svaralternativene var som beskrevet et lineært sett av reaksjoner. I samsvar med Saunders et al. (2016) sin anbefaling, endret vi rekkefølgen på Likert-skalene gjennom spørreundersøkelsen. Det vil gjøre at respondenten ikke svarer på hva Jacobsen (2015) omtaler som “autopilot”, der de ikke tenker hva som svares. Videre har de lukkede spørsmålene hatt tilhørende åpent spørsmål med mulighet for utfyllende svar. Siste spørsmål i undersøkelsen var også et åpent spørsmål der respondenten kunne legge til kommentarer om ønskelig.

I utformingen av spørreundersøkelsen har vi tilstrebet å ha så nøytrale spørsmål og rekkefølge som mulig. Vi unngikk ledende spørsmål der vi etter beste evne ikke påvirket respondenten med ordlyden i spørsmålet. I forhold til rekkefølge, påpeker Saunders et al. (2016) at stemningen kan settes i en spørreundersøkelse av visse type spørsmål. Eksempelvis dersom respondenten bes om å liste negative ting om et tema på spørsmålet før holdninger til det samme temaet, vil gjerne svarene være preget av hva respondenten svarte på forrige spørsmål.

I spørreundersøkelsen er spørsmålene sin rekkefølge i en form for oppbygging fra generelt om arbeidsmiljø, målinger og samarbeid, før det går over til avlønningsmodell og holdninger til prestasjonsbasert belønning. Følgelig vil stemningen kunne settes litt underveis i spørreundersøkelsen. Vi mener imidlertid vi ikke har noe direkte ledende rekkefølge, og spørreundersøkelsen har en naturlig oppbygging i forhold til hensikt til datainnhenting.

Lengden på spørreundersøkelse er noe som fremheves som viktig faktor for høy responsrate (Saunders et al., 2016). Det påpekes hvordan det er viktig med balanse der for mange spørsmål

fører til lav responsrate og for få vil gi et inntrykk av at undersøkelsen er uinteressant. Våre respondenter har gjennomført undersøkelsen i betalt arbeidstid. Deres nærmeste leder har oppfordret til å gjennomføre, og alle har fått introduksjon om prosjektet fra oss.

Spørreundersøkelsen var på totalt 41 spørsmål og gjennomsnittlig responstid var rett over 10 minutter. Vi mener derfor forholdene har vært godt tilrettelagt for høy responsrate. Dette gjenspeiler også responsraten vi oppnådde på nærmere 80 prosent. Vi nådde ikke ut til ansatte som ikke var på jobb de to dagene vi gjennomførte undersøkelsen. Dette har trolig ikke noe med lengden på spørreundersøkelsen å gjøre.

Vel vitende om at vår målgruppe i gjennomsnitt har relativt lavt utdanningsnivå, prøvde vi å tilstrebe et så forståelig språk som mulig. Vi forsøkte å ikke benytte et vanskelig eller utpreget akademisk språk, samt formulere oss kort og konsist. Dette ble en avveiing mellom å spesifisere tydelig hva vi var ute etter, samtidig som vi fattet oss i korthet. For å sikre en forståelig spørreundersøkelse, testet vi spørreundersøkelsen før gjennomføring hos lagervirksomheten. Fullstendig spørreundersøkelsen ligger vedlagt i appendiks.

Pilot

For å forsikre oss om lesbarhet og at spørreundersøkelsen var forståelig, gjennomførte vi en pilottest av undersøkelsen. Totalt hadde vi syv personer, med ulik bakgrunn, som testet undersøkelsen før gjennomføringen. Her tilstrebet vi å speile bakgrunnen til målgruppen, og føler vi klarte det. Pilottesten var verdifull og vi fikk rettet opp mangler, tydeliggjort uklarheter og gjort tilpasninger vi ikke hadde funnet selv. På dette tidspunktet fikk vi også verdifulle tilbakemeldinger fra veileder.

Sekundærdata

Av sekundærdata har vi fått tilgang til enkelte prestasjonsdata/måltall, arbeidskontrakter, lønnsnivåer, sykefravær og prosessbeskrivelser. Disse dataene har vært anonymisert og vært vanskelig å direkte koble opp mot ulike svar fra vår egen datainnsamling. De har imidlertid gitt god innsikt i dagens drift og grunnlag for forståelse i forkant av intervjuer og spørreundersøkelse.