Bonusordninger har de siste tre tiårene vært et velbrukt belønningssystem i norske bedrifter.
Loe og Lindahl (2016) fant at omkring halvparten av alle ansatte i større bedrifter i Norge har en form for bonusordning. En rekke studier er gjort for å måle effekten av prestasjonsbasert lønn, og alle metaanalyser (som analyserer data statistisk på tvers av enkeltstudier) finner signifikant positiv korrelasjon mellom belønning og prestasjon (Bragelien, 2018). Bruken av bonusordninger er imidlertid kritisert og problematisert av flere akademikere (Kuvaas, 2008).
Studier viser at effekten av en bonusordning ikke utelukkende er positiv eller negativ, men sterkt avhengig av samspillet mellom hvordan ordningen er utformet og miljøet (konteksten) den implementeres i (Bragelien, 2012). Olsen og Fyllingen (2017) finner at samme bonusordning i to ulike enheter gir ulik effekt. Ulik effekt oppstår til tross for at enhetene er i samme kjede og utfører samme aktiviteter. I studien vil vi utforske egnet avlønningsmodell for to lagerhus i samme logistikkselskap.
1.1 Bakgrunn for oppgaven
I denne masterutredningen ser vi på lagervirksomheten til et logistikkselskap, som opererer med fastlønn, mens flere nærliggende konkurrenter har prestasjonsbasert avlønning. Som konsekvens har casebedriften hatt utfordringer med at ansatte ikke føler seg anerkjent, og dyktige medarbeidere har sluttet. Ledelsen er bekymret for at noen av de ansatte ikke besitter ønskede egenskaper og kvaliteter for produktiv lagerdrift. En mulig årsak til mangel på ansatte med ønskede egenskaper og kvaliteter kan være avlønningsmodellen til nærliggende konkurrenter. Med en avlønningsmodell som premierer gode egenskaper hos nærliggende konkurrenter, vil dyktige ansatte ha høyere forventet lønn der. Som konsekvens opplever casebedriften utfordringer med å tiltrekke seg og beholde dyktige medarbeidere.
Arbeidsoppgavene på et lager er ofte relativt standardiserte. Empiri om prestasjonsbasert lønn tilsier at bonus, dersom implementert riktig, er prestasjonsfremmende for enkle og manuelle oppgaver. Faglitteraturen belyser imidlertid også at bonusordninger ikke alltid fungerer etter hensikten. Gagné & Forest (2008) kritiserer at faglitteraturen mangler empiri for ulike karakteristika av avlønningsmodeller. Bragelien (2018) viser til to forhold en bonusordning er avhengig av: 1) bonusordningens utforming og 2) miljøet bonusordningen virker i. Spesielt dette med miljøet er interessant for logistikkselskapet i denne oppgaven. Viktigheten av
miljøet kommer frem i en masterutredning gjort på NHH av Olsen og Fyllingen (2017). Der er det to lagre som benytter seg av samme bonusordning, men produktiviteten til det ene lageret var hele 37 prosent høyere enn det andre. Konklusjonen deres er at faktorer som utforming på lageret, tilbakemeldinger og kultur påvirket produktivitet med hele 37 prosent, til tross for at lagrene har lik avlønningsmodell.
I denne masterutredningen vil vi se nærmere på relevant faglitteratur omkring avlønning, motivasjon, økonomisk teori og atferdsøkonomi. Videre vil vi gjennomføre datainnhenting gjennom dybdeintervjuer og spørreundersøkelser i casebedriften. Dette vil vi knytte opp mot hverandre, for å vurdere hvordan casebedriften kan benytte avlønningsmodell for å tiltrekke seg og beholde dyktige medarbeidere, samt å motivere de til å gjøre en god jobb.
Casebedriften har stilt krav til anonymitet for tilgang til data og ressurser i selskapet. For å opprettholde anonymiteten, omtales selskapet som Lagervirksomheten i utredningen. Vi har imidlertid fått tillatelse til å beskrive omgivelsene til Lagervirksomheten med navn, da det er sentralt for kontekstbeskrivelse og forståelse.
1.2 Problemstilling
Formålet med studien er å undersøke hvorvidt avlønningsmodell kan påvirke de ansattes motivasjon, samarbeidsvilje og produktivitet i lys av miljøet for Lagervirksomheten. Ved hjelp av faglitteratur og datainnhenting vil vi anbefale et design for avlønningsmodell. Dette gir oss følgende problemstilling:
Hva er egnet avlønningsmodell for Lagervirksomheten?
Egnet avlønningsmodell i Lagervirksomheten vil være en modell som fremmer ønskede egenskaper, kvaliteter og atferd. I Lagervirksomheten kan det gjøres gjennom å motivere til økt innsats på ønskede områder og ved å tiltrekke seg ansatte som besitter de rette egenskapene. Med bakgrunn i at problemstillingen sånn sett er todelt, ønsker vi å bryte problemstillingen ned i to forskningsspørsmål:
1) Kan en belønningsordning føre til ønskede incentiveffekter i Lagervirksomheten?
2) Kan en belønningsordning føre til ønskede sorteringseffekter i Lagervirksomheten?
I samråd med ledelsen har vi kommet frem til de ønskede egenskapene produktivitet, samarbeid, nøyaktighet og fravær. For forskningsspørsmål 1 ønsker vi å undersøke hvorvidt en belønningsordning kan gi incentiveffekter til økt innsats på de ønskede områdene. For forskningsspørsmål 2 ønsker vi å undersøke hvorvidt Lagervirksomheten kan tiltrekke, samt beholde, ansatte som besitter ønskede egenskaper og kvaliteter.
1.3 Fremgangsmåte
Innledningsvis hadde vi oppstartsamtaler med ledelsen for å tilegne oss forståelse om deres situasjon, hvilke utfordringer de står overfor og hva de ønsker å oppnå. Dette ble gjennomført gjennom to møter med ledelsen av konsernet og ledere på lageret. Deretter gjennomførte vi syv intervjuer med lageransatte i ulike stillinger. Intervjuobjektene jobbet alle “på gulvet” i lageret, og det var tillitsvalgte, teamledere, support-ansatte og lagermedarbeidere. Hensikten med intervjuene var å kartlegge holdningene til de ansatte om arbeidsmiljø, motivasjon og avlønning. Dybdeintervju med syv lageransatte og ledelsen var imidlertid ikke tilstrekkelig for å konkludere på vegne av alle ansatte. Vi sendte derfor ut en spørreundersøkelse til alle lageransatte. Vi fikk 27 svar, som tilsvarer en svarprosent på 79 prosent. Spørreundersøkelsen bidro til at vi fikk validert opplysninger som kom frem i intervjuene, i tillegg til at bredere tallmateriale muliggjorde analyser av sammenhengene mellom de ulike svarene, for eksempel om prestasjonsnivå påvirker holdninger til avlønningsmodell. Avslutningsvis har vi på bakgrunn av datainnhenting, analyse og eksisterende litteratur gitt en anbefaling til avlønningsmodell.
1.4 Avgrensing av oppgave
Oppgavens formål er å gi en anbefaling av egnet avlønningsmodell. Vi gjennomfører en tverrsnittstudie, som innebærer at vi kun henter data fra nåsituasjonen. Som følge av begrenset tid, har vi ikke mulighet til å analysere langtidseffekter eller gi anbefalinger på detaljnivå. Vi begrenser oss videre til å se på lagermedarbeidere, teamledere og support-ansatte1, omtalt i
1 Support-ansatte brukes om ansatte som jobber med kundeservice. Vi benytter engelsk betegnelse, da dette brukes internt i Lagervirksomheten.
masterutredningen som lageransatte. Anbefaling av egnet avlønningsmodell gjelder ikke for lagerledelse og øvrig ledelse i Lagervirksomheten.
Utredningen er begrenset til å omhandle avlønningsmodell i form av fastlønn, variabel belønning i form av bonuslønn og ikke-monetære belønninger, i form av tilbakemeldinger og verbal anerkjennelse. Variable belønningsformer som akkord, aksjeopsjoner og aksjer anses som lite relevante for målgruppen i studien og er derfor utelatt. Andre goder som pensjon, forsikring og andre ansattfordeler er også utelatt fra studien.
1.5 Oppgavens struktur
Oppgaven er inndelt i 12 kapitler. I kapittel 1 presenteres oppgaven, problemstilling, forskningsspørsmål, fremgangsmåte og avgrensinger. I kapittel 2 belyser vi bakgrunn for oppgaven, logistikkbransjen i Norge og relevant informasjon om Lagervirksomheten. Deretter ser vi på relevant litteratur for masterutredningen i kapittel 3, mens vi i kapittel 4 diskuterer relevant empiri. I kapittel 5 gir vi bakgrunnen for forskningsspørsmålene. Videre i kapittel 6 beskrives det metodiske rammeverket som er benyttet i utredningen. I samme kapittel tar vi også for oss hvordan vi har samlet inn, behandlet og analysert data. I kapittel 7 gjennomfører vi en deskriptiv analyse, der vi presenterer funn fra dybdeintervjuer, spørreundersøkelse og sekundærdata. Deretter gjennomfører vi ulike analyser av funnene i kapittel 8. I kapittel 9 begynner diskusjon, der vi først diskuterer forskningsspørsmålene. Diskusjonen i utredningen fortsetter i kapittel 10, hvor vi vurderer hva som kan være en egnet avlønningsmodell i Lagervirksomheten, gitt det miljøet de opererer i. I kapittel 11 presenterer vi anbefalingen for avlønningsmodell, før vi i kapittel 12 oppsummerer, konkluderer og gir forslag til videre forskning.