Synet på mobbing

For å svare på om pedagogenes opplevelser og erfaringer kan kalles mobbing, må det først redegjøres for hva som ikke er mobbing. Da blir det lettere å skille mellom harmløse situasjonene, og mobbing. Larsson (2002) mener lekeslåssing og småkrangel ikke er

mobbing, noe som de pedagogiske lederne er enige i. Tilfeller med små barns spontane utfall med lugging, klyping, biting, ødelegging av leker eller når de tar leker fra hverandre, kan heller ikke kalles mobbing (Pedersen 2015). Pedagogene mener det samme som Pedersen (2015), og mener de minste barna ikke skjønner konsekvensen av deres handlinger. De utfører sine handlinger basert på impuls. Det er grenser for når noe kan kalles mobbing, og noen av pedagogene mener det er viktig å ikke tro at alt er mobbing. Samtidig er det to pedagogiske ledere som mener ikke alle hendelser kan anses som harmløst. På en annen side er to pedagogiske ledere ikke enig i Larssons (2002) syn på maktbalanse, status og posisjon til barna. Larssons (2002) mener faktorene ikke avgjør om en situasjon er mobbing, men det mener to av pedagogene. To av pedagogene er enige i Pedersens (2015) syn på erting, mens de to andre mener erting kan bli mobbing over lengre tid. De er enige at spontane

raseriutbrudd over leker ikke anses som alvorlig, men heller en konstruktiv konflikt (Pedersen 2015).

6.7.1 Viktige faktorer

Hvilke handlinger som kan betegnes som mobbing er en viktig faktor, for hvordan erfaringene til de pedagogiske lederne skal tolkes. Først og fremst blir mobbing sett på som en

gruppehandling på bakgrunn av ordets opprinnelse (Olweus 1993). Han sier videre at

handlingene er basert på noe negativt, og er ment for å skade et offer gjennomført både fysisk (slag og spark) og psykisk (ord og handlinger). Det er gjenkjennelig med pedagogenes

fortellinger. De fleste opplevde handlingene, er basert på det psykiske. I tilfellene hvor barn utfører negative handlinger har de mest brukt ord og utrykk, eventuelt kroppsspråket. En viktig faktor som Larsson (2002) trekker frem, er at negative handlinger kan forklares som en form for vold. Måten Høiby og Trolle (2012) definerer vold, og at voldshendelsene må bli gjennomført gjentatte ganger, viser at det er mer enn fysisk interaksjoner som definerer hendelser som mobbing. Det er en del faktorer som må ses på før en hendelse kan defineres som mobbing. Derfor blir mange hendelser definert som harmløse. Det er derfor viktig å se på

89 faktorer som undertrykkelse, altså vold, krenkelse og overgrep, sårbarheten og selvtillit

(Larsson 2002). Larsson (2002) mener faktorene er de mest voldsomme formene for mobbing.

6.7.2 Hvordan blir mobbesituasjoner forstått?

Pedersen (2015) mener barnehagebarn ikke klarer å se konsekvensene av deres handlinger. De pedagogiske lederne sier også at barn ikke alltid tenker gjennom konsekvensene av deres handlinger. To pedagogiske ledere mener barn er bevist på hva de ønsker ut av handlingene deres. De mener barn kan ha baktanke med deres handlinger, og fortsetter når de får den ønskede responsen. På en annen side er de andre pedagogiske lederne ikke like tydelige på beviste og ubeviste handlinger hos barn. Det blir ikke trukket frem noen klare tanker, og de er mer usikre på om barn har baktanker med handlingene sine. Mobbing i seg selv blir definert på to måter, indirekte og direkte mobbing (Olweus 1992). Olweus (1992) mener indirekte mobbingen er vanskelig å oppdage, på bakgrunn av skjulte handlinger får utsette et barn for eksempel utestenging. De pedagogiske lederne har alle eksempler hvor barn skjuler

handlingene sine. Det to pedagogiske ledere observerer er at en eller styrer handlingen, og klarer å få andre med. De har observert barn fnise rundt offeret, og viser med kroppsråket at de har baktanke med handlingen. I slike tilfeller bruker pedagogene ordet slem, altså at de er slemme med offeret. Det må derimot sies at et barn trenger ikke å være ondskapsfull for at handlingen deres kan kalles mobbing (Pettersen 1997). Pettersen (1997) mener handlingen i seg selv, og offerets reaksjon på handlinger bestemmer om det burde kalles mobbing eller ikke. Det blir nevnt at barn med sterk personlighet, og barn med bedre språkutvikling, er de som tar styringen over andre i lek. Tre av de pedagogiske lederne mener sosial kompetanse er en faktor for hvordan et barn håndterer en situasjon. Lamer (2013) sier sosiale kompetanse handler om å mestre samspill med andre, og er en vesentlig faktor for barns evne til å

håndtere situasjoner. De pedagogiske lederne forteller at barn med lav sosiale kompetanse er de som blir offer for sterke barn, og blir ofte utesteng og styrt over. En pedagogisk leder mener svake barn ofte gir sterke barn reaksjonen de ønsker, og dermed blir hendelsen gjentatt.

Pettersen (1997) sier mobbing kan forekomme på ulike måter og grader, og har likhetstrekk med mobbehendelser i skolen. Noen tilfeller er mer alvorlig enn andre, noe som gjør både konflikter og ertehendelser til mulige grunnlag for mobbing. Pettersens (1997) fire kategorier og deres beskrivelser, får frem hvordan et barn kan bruke ulike metoder for å utøve negative hendelser. De pedagogiske lederne mener barn er i stand til å utøve negative handlinger, som er ment for å såre et annet. På en annen sider brukte bare to av de pedagogiske lederne selve begeret mobbing når de beskrev situasjoner. De to pedagogiske lederne var også mer frempå

90 med hvordan de forstår mobbesituasjoner, og deres tolkning av negative handlinger. De andre pedagogiske lederne brukte erting eller krangling, som erstatning for mobbesituasjoner. De har beskrevet mange ulike situasjoner, og noen av dem kan sies å være harmløse. Derimot er ikke alle harmløse. På bakgrunn av de pedagogiske ledernes erfaringer, er det mulig å gi en konklusjon på hvordan de forstår mobbesituasjoner og mobbebegrepets plass i barnehagen.

91