1 Innledning
Masteroppgaven har til intensjon å belyse mobbebegrepets plass i barnehagen. Det ble
gjennomført et forskningsintervju, som bygde på et narrativt perspektiv. Forskningsstudiet tok utgangspunkt i praksisfortellinger fra pedagogiske ledere i ulike barnehager, hvor lydopptak og semistrukturert intervju ble benyttet.
1.1 Bakgrunn for valg av tema
Gjennom få års jobb i barnehage, har jeg opplevd og erfart ulike situasjoner både blant barn og ansatte. Det er gjennom mange ulike erfaringer, både personlige og i arbeid, jeg ble interessert i mobbing. Sant skal sies, så tenkte jeg ikke over eller trudde at mobbing kunne forekomme blant barnehagebarn. Dette endret seg ganske fort, på bakgrunn av observasjoner jeg gjorde blant barn. Dessverre ble tilfellene ofte sett på som engangstilfeller eller bagateller blant andre ansatte. Samme respons møtte jeg i andre barnehager. Mobbing ble aldri tatt opp som et alternativ. Det ble "børstet" bort som om det ikke eksisterte.
Nedenunder vil en kort praksisfortelling bli illustrert. Praksisfortellingen er bakgrunnen til min endrede tankegang for mobbing, samt den hendelsen som inspirerte meg til å fokusere på temaet mobbing i barnehagen.
"Fire barn leker, de er alle jenter i fire til fem års alderen. De leker prinsesse, og har alle tatt med seg kjole hjemmefra. En annen jente prøver å bli med i leken, men blir avvist. Hun prøver igjen og igjen, men får samme respons. En av jentene sier til slutt at hun ikke får være med fordi hun ikke har kjole på seg. Neste dag kommer jenta tilbake i håp om å bli med i leken, og denne gangen har hun kjole på seg. Hun går forsiktig mot rommet der de fire andre jentene er. De har kjole på seg i dag også. Hun går til dem, og med en skjelven stemme stiller hun samme spørsmålet som hun stilte dagen før. De fire jentene skuler på henne og sier til slutt at hun ikke kan være med fordi kjolen ikke er pen nokk".
I tidligere år har ikke mobbing vært en del av barnehagens virksomhet eller tiltak, og er et tema som er lite tatt opp blant de ansatte. Mobbing har ikke blitt nevnt i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, og har heller ikke blitt sett på som et problem i
barnehagen. I 2017 kom endelig Kunnskapsdepartementet med en ny rammeplan som setter begrepet mobbing i lys. Den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver fikk et
2 nytt avsnitt som fokuserte på å fremme arbeidet mot mobbing (Kunnskapsdepartementet 2017). Her står det:
"Personalet i barnehagen skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre" (Kunnskapsdepartementet 2017: 10).
Det nye avsnittet i rammeplanen legger grunnlaget for hvordan de ansatte skal jobbe med begrepet mobbing i barnehagen. Også regjeringen (2017) trekker frem viktigheten med arbeid mot mobbing i barnehagen og ønsker å tydeliggjøre ansvaret for å forebygge mobbing. De vil sørge for god oppfølging av kommunene og gi støtte til de kommune med størst utfordringer.
Det inkluderer også barnehagene (Kunnskapsdepartementet 2017).
Til tross for at det blir lagt grunnlag for å jobbe med mobbing i barnehagen, opplever jeg at det er lite omtalt blant ansatte. Det er uvisst hvorfor de ansatte unngår å bruke begrepet, og hvordan de ser på ulike samhandlingene mellom barn. Ser de bare uskyldig lek, eller ser de noe mer? Det er de pedagogiske ledernes ansvar å overholde rammeplanen og sørge for at resten av de ansatte jobber etter dette. Pedagogiske lederne er de som ser og kan forstå barns handlinger. Det er også de som skal se forskjell på harmløs og alvorlig situasjoner, samt finne løsninger for hvordan det skal håndteres.
1.2 Regjeringens satsning på anti-mobbing
Mobbing er et begrep som er blitt ganske utbredt i skolesystemet de siste årene, men har i nyligere tider begynt å få fokus i barnehagen også. Det er forhåndsvis lite forskning på området, og forskingene som blir trukket frem har mest innsikt i skolesystemet. Når mobbing blir trukket frem er det mest relatert til skolen, og hvordan de kan arbeide med det. Det har blitt vedtatt nye tiltak for å jobbe med mobbing, men de er lite detaljert når det gjeler
barnehagen. Regjeringen (2017) har vedtatt nye tiltak for å bekjempe mobbing i barnehage og skole, og legger vekt på arbeidet om å skape gode og trygge miljøer for barn og unge, og trekker derfor frem at dette må starte i barnehagen. Regjeringen tar frem to hovedområder som er knyttet til de viktigste tiltakene:
• Økt kompetanse i kommunene, i skoler og i barnehager.
• Nye tiltak som vil gi bedre hjelp og støtte til mobbeofrene og deres familier (Kunnskapsdepartementet 2017).
Det vektlegges at barnehagen skal være med på arbeidet for å bekjempe mobbing, og trekker frem at mobbing også forekommer i barnehagen. De vil starte en tidlig innsats for
3 forebyggende arbeid (Kunnskapsdepartementet 2017). Dette er det eneste som blir trukket frem om mobbing tilknyttet til barnehage. Hvis vi sammenligner dette med alt som er blitt forsket på om mobbing i skolen, er dette bare en liten brøkdel. Det blir henholdsvis sagt en del om hvordan barnehagen skal jobbe med å forebygge mobbing, men lite blir sagt om hvordan begrepet blir sett på blant de ansatte. Hvordan de pedagogiske lederne ser på begrepet har betydning for hvordan de ser på negative handlinger blant barn, og hvordan de håndterer dem.
1.3 Formål og forskingsspørsmål
Med lite forskning på mobbing i barnehage er det begrenset med informasjon som kan hentes frem. Det gjør det vanskeligere å finne mulige metoder for å forebygge og håndtere
mobbesituasjoner i barnehagen, samt hvordan en kan se forskjell på uskyldig lek og en mobbehendelse. Hensikten bak dette forskningsstudiet er derfor å belyse mobbebegrepets plass i barnehagen, og se om det er mulig å definere ulike negative hendelser som mobbing.
Det blir viktig å høre på erfaringene til de pedagogiske lederne, for å få frem
praksisfortellinger på ulike området. På bakgrunn av lite forskning på området, egen nysgjerrighet og rollen begrepet mobbing kan spille inn i ulike hendelser blant barn, er følgende forskningsspørsmål utarbeidet:
«Hvilke forståelser har pedagogiske ledere i barnehagen av mobbesituasjoner, og hvordan forstår de mobbebegrepets plass i barnehagen?»
Forskningen vil sikte på å undersøke pedagogiske lederes forståelse av mobbesituasjoner, og hvilken plass det har i deres profesjon. Masteravhandlingen vil derfor ikke vektlegge
forebygging av mobbing, samt håndteringer av mobbehendelser. Derimot vektlegges
situasjoner innenfor ulike områder som er kjent i barnehagesammenheng, og som blir sett på som ulike temaer innenfor mobbebegrepet. Det blir gjort i sammenheng med definisjon på mobbing, og begrepets undertemaer.
1.4 Oppgavens oppbygning
I det førstkommende kapitlet beskrives det teoretiske grunnlaget for studiet, før det
påfølgende kapitlet redegjør for metodiske valg i henhold til intervjuene. Etter metodekapitlet blir empiri av datamaterialet presentert. Deretter presenteres et analysekapittel tilknyttet datamaterialets empiri, før studiets drøftingskapittel diskuterer interessante trekk fra analysen.
Avslutningsvis gir et avsluttende refleksjonskapittel svar på forskingsspørsmålet, samt
påpeker forslag til videre forskning. Under flere av hovedkapitlene redegjøres dets struktur og innhold.
4