Bestemme og styre over: observasjoner og situasjoner

Barn kan få eierforhold til de ulike rommene i barnehagen, og kan ofte nekte andre å være sammen med dem der. Ofte bestemmer et barn hvem som får være med på leken, hva de skal leke og hvilken rolle alle skal ha. Dette er et eksempel hvor barn bestemmer over andre barn og hvordan de utfører det. Ofte er det en gruppe med barn hvor det er noen som styrer og

74 bestemmer over de andre, og hvis det er yngre barn med blir de lettere styrt over av eldre barna i gruppen. Yngre barn underkaster seg kanskje lettere enn de som er i like gamle. De pedagogiske lederne mener det ofte også er et eller to barn som tar styringen, og kontrollerer andre barn som er med i leken. Ofte har barna sterke personligheter, og mange av dem har eldre søsken. I følge Olweus (1993) kan noen barn være impulsive, ha sterk trang til å dominere andre og bestemme over deres handlinger. Barn som vil bestemme og styre vil at andre skal gjøre slik de sier, samt at leken skal gjøres på deres måte. Dette ser ut til å foregå mest i lekesituasjoner. Blant annet med objekter eller rollelek, altså hvor de ofte er flere sammen. Områdene ser ut til å være en ideell plass for barn som vil styre og bestemme over andre, og hvor barn som underkaster seg lett blir overstyr av et sterke barn. Roland (2014) nevner begrepet makt, hvor han forteller at barn som vil ha makt over andre kontrollerer de gjennom deres tilhørighet i gruppa. Han sier også at barn får maktposisjon når de andre

underkaster seg, ofte sterke barn som har behov for denne maktfølelsen. Kanskje har de behov for å utfolde seg, og finne sin plass blant lekegruppen. Det fører til at de prøver å kontrollere andre barn for å få det slik de ønsker.

5.3.1 Relasjoner: makt, temperament, forståelses språk og begreper

To pedagoger mener språket ikke hemmer barns lekekompetanse, eller evnen til å utøve makt over andre. Selv om barn har dårlig språk, kan de ha sterke personligheter. Det blir videre sagt at barn ofte tar med seg leker og andre objekter hjemmefra, for å øke maktposisjonen sin blant de andre barn. Det er også de som prøver å bestemme og styre over andre som får makt, og som utøver makten sin over andre barn. De har ofte et kraftig temperament, og lar seg sjeldent styres av andre med sterk personlighet. Pedersen (2015) forteller at makt kan utøves både fysisk og psykisk, men blant barn i barnehagen er psykisk makt mest utbredt. To pedagoger sier kanskje at språket ikke hemmer barn i å utøve makt, men forteller likevel at de som har godt språk har bedre evne til å snakke for seg. De har bedre evne til å kontrollere andre barn, både i og utenfor lekesituasjoner. Her snakker de kanskje mot seg selv, men hvis vi

sammenligner det med kjennetegner ved en mobber som Olweus (1993) trekker frem, kan vi se at temperamentet har noe å si. Olweus (1993) sier at en typisk mobber viser aggresjon mot andre barn og voksne, har lite empati for andre og viser ingen medfølelse for barn de ønsker å skade. Ut fra det kan vi kanskje se at barn har god sosial utvikling og språk, og har derfor evnen til å velge hvem de viser empati og medfølelse til og ikke. På den andre siden har vi barnet med dårlig sosiale egenskaper og språk, som ikke vet hvordan han eller hun skal

75 håndtere en situasjon. Det handler mest om hvordan vi ønsker å tolke dette, men et tydeligere besvarelse senere i kapitlet kan kanskje gi et bedre inntrykk av dette.

5.3.2 Handlinger

Det er ulike synspunkter og metoder å håndtere handlingene til barn, noe pedagogene gir en pekepinne på etter deres erfaringer og opplevelser fra barnehagen. En pedagog forteller om rolleleker, hvor det nesten alltid er noen som får den så kalte "populære" rollen. Det er ofte den sterkeste av barna som får denne rollen. Grunnen er at noen barn ikke klarer å si sin mening. Det resulterer i krangling blant barna, eller noen ikke får være med i leken. Ofte blir det de som ikke klarer å si mot den som bestemmer. Pedersen (2015) trekker frem ulike strategier barn kan bruke for å komme i maktposisjon, en av disse er endring av lekens spilleregler. For noen barn er det vanskelig å stå imot de sterke, noe som gjør jobben til pedagogene enda viktigere. Det er deres jobb å hjelpe barn i å få frem sin stemme, og veilede dem til å kunne si sin mening. Dette blir bedre utdypet i neste avsnitt om voksenrollen.

En annen pedagog refererer til en jente på storbarnsavdelinger. Jenta har en meget sterk personlighet, og kan vise lederevne i noen omstendigheter. Noen ganger har hun et klart bilde av hvordan noe skal gjøres, og klarer mange ganger å utføre målene sine. Pedagogen mener dette er en naturlig del av henne, noe som gjør at hun automatisk styrer og bestemmer over andre barn. Samme pedagog referer også til en gutt som var fra en storbarnsavdeling. Denne gutten liker å styre og bestemme over andre barn, men blir frustrert når det ikke går slik han ønsker. I sammenheng med dette trekker Roland (2014) frem begrepene reaktiv og proaktiv aggresjon, som en del av barns måte å håndtere ulike situasjoner på, både på godt og vondt.

Dette er noe pedagogen mener gjelder de fleste barn som vil styre og bestemme over andre.

Når noe ikke går slik de ønsker, blir barn frustrerte og kan utagere. Spesielt vanskelig kan det være hvis to barn med samme type personlighet møter hverandre. Roland (2014) sier videre at proaktiv aggresjon styrkes gjennom den makten barn får over andre. I følge en annen pedagog vil det alltid være noen som prøve å ta styringen i lek, og bestemme over de andre. Når da to barn med samme type personlighet prøver å ta kontroll over samme lek kan de splitte gruppa, noe som gjør at de andre ikke vil leke med dem. På en annen side, sier denne pedagogen at det kan være positive siden ved at noen styrer og bestemmer i en lek. Dette stemmer med Ronalds (2014) utsagn om at begrepet makt kan brukes både i positive og negative omstendigheter.

Det handler om hvordan barnet går frem, og hvordan han eller hun kommuniserer med andre barn. Pedagogen sier at de har opplevd mindre krangling blant barn hvis noen tar lederrollen.

76 5.3.3 Voksenrollen

Voksenrollen er viktig for å veilede barn gjennom vanskelige situasjoner, blant annet er det voksnes jobb å lære barn å dele med andre. Her forteller pedagogene at det er viktig å lære barn at et rom i barnehagen ikke kan eies. Det er et vanskelig område å jobbe med, men slik som Andreassen og Thilesen (2003) sier, så må voksne skal alltid sette barns behov framfor sine egne. Ikke bare må de jobbe med barn som styrer og bestemmer over andre, men også de som lar seg bli styrt. Det å lære dem å kunne stå opp mot de sterke barna og få frem sin stemme og mening, er en del av jobben til voksne i barnehagen. Positive tilbakemeldinger og opplevelser er med på å styrke barns evner til å håndtere situasjoner. Slik Andreassen og Thilesen (2003) sier videre, er voksne ansvarlig for barns læring og mestring. Det betyr at de må kommuniserer med hverandre for å finne den best mulige måten på å hjelpe barn gjennom vanskelige situasjoner, samt lære dem hvordan de kan håndtere dem på en god måte. Voksne må også hjelpe hverandre for å sikre gode læremåter og miljø for barns utvikling.