Hva betegnes som mobbing?

Selve ordet mobbing kommer fra det engelske ordet mob, som betyr gruppe eller gjeng. Mob kjennetegnes ved negative handlinger og blir utført av en stor anonym gruppe med menneske mot et annet. Utrykket har også blitt brukt når et individ trakasserer et annet for makt eller frykt (Olweus 1993: 8). Negative handlinger som blir utført av en gruppe er mer ubehagelig og skadelig for offeret. De negative handlinger kan forklares som handlinger hvor noen skader eller prøver å skade et annet individ både fysisk og psykisk. Fysiske handlinger betegnes som slag og spark der offeret blir fysisk skadet, mens psykisk handlinger betegnes med ord og handlinger som fryser ut offeret fra det sosiale (Olweus 1993: 9).

De negative handlingene kan ses på og forklares som en form for vold (Larsson 2002: 17).

Det blir definert som vold når et eller flere individer slår, sparker, skyver, dytter eller holder noen fast mot deres vilje. Det er en fysisk måte å skade eller skremme et offer så offeret skal være for redd til å stå imot, men først når slik vold forekommer gjentatte ganger kan det defineres som mobbing (Høiby og Trolle 2012: 22). Mobbing er også en form for

undertrykkelse, hvor mobberen utnytter andres sårbarhet for å trekke ned deres selvtillit og

5 gjøre dem for svake til å forvare seg selv. Undertrykkelse blir ofte forklart som vold,

krenkelse og overgrep, og er ofte sett på som den mest voldsomme formen for mobbing (Larsson 2002: 17).

Oudmayer (2014) skiller mellom to ulike former for mobbing: indirekte og direkte mobbing.

Førstnevnte kan forklares som utfrysning, baksnakking og falske vennskap mot et mobbeoffer (Oudmayer 2014: 12). Den indirekte mobbingen er også kalt sosial mobbing eller skjult mobbing, og foregår i det sosiale samspillet mellom mennesker (Olweus 1993: 10). Denne formen for mobbing forekommer hovedsakelig blant jenter for å skjule den negative

baktanken deres handlinger har for offeret og for de som er rundt (Olweus 1992: 53). Et barn som er utsatt for indirekte mobbing, får ikke være med i den sosiale gjengen og har det vanskelig med å få seg venner blant de jevnaldrende. Barnet får være med fysisk i leken, men på en måte der barnet ikke kjenner følelsen av å være inkludert i gruppa (Olweus 1992: 18).

Direkte mobbing inneholder fysiske handlinger, for eksempel slag, trusler og hånlige kommentarer mot offeret (Oudmayer 2014: 12). Denne formen for mobbing skjer hyppigest blant gutter for å skremme og vise makt ovenfor et offer. Ofte vil gutter vise styrke, og benytter derfor fysiske måter å undertrykke et offer (Olweus 1992: 53). Videre poengterer Oudmayer (2013) at selv om det er skiller mellom de ulike formene for mobbing, er mobbing ofte skjult for de autoritære personene som kan gripe inn (Oudmayer 2013: 13).

2.2.1 Aggresjon

Roland (2014) forklarer aggresjon som en adferd hvor hensikten er å forårsake ydmykelse, skade eller smerte (Roland 2014: 55). Det er en negativ følelse som kan påvirke individet til å utføre negative handlinger mot andre for å tilfredsstille sine egne behov og følelser,

uavhengig av hvilke smerter og ubehag de påfører andre individer (Roland 2014: 55).

Handlingene er vitende og styrt av vilje for å skade eller skape ubehag og kan rettes mot andre personer, objekter, og en selv. De negative handlingene kan rettes mot individet som skapte hindringene eller et tilfeldig individ som er lett å rakke ned på. Aggresjon kan utrykkes på mange måter og ha ulike styrkegrader, fra ironiske kommentarer, verbal kritikk til fysiske angrep (Roland 2014: 55). Sinnet som medføres av aggresjon kan hemme individets evne til å tenke rasjonelt. Denne måten for aggresjon kalles reaktiv aggresjon (Roland 2014: 57). Det blir kalt proaktiv aggresjon dersom aggresjonen er motivert av utsikten til det materielle eller sosiale belønninger. I proaktiv aggresjon tar individet selv initiativ til den aggressive

handlingen. Noen ganger kan aggresjon brukes for å oppnå en bedre posisjon i det sosiale

6 miljøet, uten å være sint på den eller dem det går utover. (Roland 2014: 57). Ved proaktiv aggresjon er en viktig stimulans makten som individet får over offeret (Roland 2014: 59).

Aggresjon er i mange tilfeller en strategi for å oppnå noe utenfor selve handlingen, en ubevisst elle bevisst måte for å oppnå noe de sterkt ønsker. Det er noe som kommer fra et individs frustrasjon av noe eller mot noen. Det kan være en person som står i veien for deres ønsker eller noe som de ikke får til, men som andre forventer at de skal få til (Roland 2014:

55). I følge Roland (2014) kan frustrasjon over noe påvirke barnets evne til å tenke rasjonelt, noe som kan hindre barnets egenskap til å nå sine mål. Da oppstår det en ubehagelig emosjon som blir kalt sinne eller raseri, som er to måter å forklare aggresjon på (Roland 2014: 55).

2.2.2 Makt

Makt er på mange måter en maktdemonstrasjon sett fra mobberens side, og er en sterk drikkraft bak mobbing (Myklebust 2015: 17). Det er et begrep som blir brukt i ulike

omstendigheter, både positivt og negativt (Roland 2014: 80). Roland (2014) trekker frem at følelsen av makt er grunnleggende viktig for alle mennesker, men all makt er ikke positivt.

Følelsen av makt er grunnelementet for mobbing (Roland 2014: 80). Pedersen (2015) trekker frem at begeret makt brukes ikke bare om fysisk makt, men også psykisk. Blant barn kan både fysisk og psykisk makt bli brukt, men blant barnehagebarn er psykisk makt mer utbredt. De som mobber kan bruke ulike metoder for å utstøte eller undertrykke mobbeofferet. Noen eksempel er utfrysning gjennom lek, bruke lek som en metode for å styre mobbeofferet eller utestenge dem fra den sosiale gruppen (Pedersen 2015: 71). Det blir videre sagt av Pedersen (2015) at utestenging er å fryse ut, utestenge eller utelukke et individ fra gruppen, samtidig kan det bli kalt utestenging når et barn gjentatte ganger prøver å komme inn i lek, men blir holdt utenfor eller avist (Pedersen 2015: 68). Utestenging er dermed en metode barn bruker for å komme i maktposisjon (Pedersen 2015: 72).

Barn som mobbes blir ofte inndratt i leken på mobberens premisser, hvor mobberne bestemmer når mobbeofferet blir akseptert i leken. Noen strategier for å komme i maktposisjon er blant annet baksnakking, utestenging og plutselig endring av lekens spilleregler (Pedersen 2015: 71). Når et barn "merker" et annet barn negativt, er dette en indirekte eller implisitt måte for å få frem at de er bedre enn mobbeofferet (Roland 2014: 80-81). Mobberen får frem sin makt, men det er først når mobbeofferet underkaster seg at mobberens makt blir bekreftet og gjør dem mektigere enn mobbeofferet. Hvis mobberen kan kontrollere mobbeofferet gjennom dens tilhørighet i gruppen har mobberen automatisk makt over han eller henne (Roland 2014: 80-81).

7 2.2.3 Vold

Vold kan beskrives som handlinger hvor det påføres skader, smerter, skremsel eller krenkelse av andre mennesker (Isdal 2003: 15). Det er bruk av fysisk makt hvor målet er å skade et annet individ, for eksempel ved å slå, true, skremme og ydmyke et utvalgt individ. Vold er også enhver handling som innebærer en intensjon om å påføre et annet menneske smerte eller skade. Det kan forstås som en makthandling fra et menneske mot et annet, som påvirker offerets handlingsfrihet (Isdal 2003: 15).

Vold kan deles inn i to hovedgrupper og flere undergrupper, men kun tre av undergruppene er relevant å ta frem her. Den første hovedgruppen er instrumentell vold, og er en type vold hovedsakelig rettet mot å oppnå noe, hvor vold er verktøyet for å oppnå for eksempel makt (Isdal 2003: 16-17). Isdal (2003) forklarer denne typen vold som en villet og strategisk handling, der utøveren vet hva de er ute etter, og hva som må til for å få det de ønsker (Isdal 2003: 16). Den andre hovedgruppen er ekspressiv vold, og kan forklares som en emosjonell reaksjon, altså et utslag av sterke følelser. Volden er en reaksjon som kommer av ut av kontroll, og som i liten grad er styrt av fornuft. Denne typen vold er mer impulsiv og uforutsigbar, og individet har lite kontroll over sine handlinger. Det gjør at de ikke ser konsekvensen av handlingene (Isdal 2003: 16).

Fysisk, psykisk og materiell vold er noen undergrupper innenfor vold. Fysisk vold er bruk av fysisk makt som skader, gir smerter eller skremmer, får noen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre det vedkommende ønsker. Det innebærer et stort spekter av handlinger, for eksempel dytting, slåing, holde nede, biting, koring og sparking (Isdal 2003: 18). Psykisk vold er derimot maktbruk som ikke er direkte fysisk, men som inneholder det virksomme

elementet skade, skremme, såre eller krenke. I følge Isdal (2003) er eksempler på psykisk vold direkte trusler, indirekte trusler som truende oppførsel og kroppsspråk, kontrollerende adferd som å styre og bestemme over andre, og det å isolere individet fra omverden altså utestenging (Isdal 2003: 19). Materiell vold omhandler å bruke gjenstander til å skremme eller true et offer. Eksempler på dette kan være å slå hull i en dør for å gjøre offeret redd, kaste, knuse, ødelegge eller slå i stykker gjenstander som får offeret til å frykte personen slik at de gjør det de vil (Isdal 2003: 19).