Erting

Det er ulike ertesituasjoner som kan oppstå, og informantene forteller om ulike situasjoner og hendelser de har opplevd. Det er ikke bare en form for erting, noe informantene påpeker.

Fortellingene deres kan gi en pekepinne på hva som kan tolkes som erting, og hva barn gjør i de situasjonene.

PP 1: "Det som oftest skjer er at barna ødelegger for hverandre under lek. De enten

ødelegger det andre har bygd, går midt i mellom noen barn som leker med for eksempel biler,

61 og hvis du spør dem om hvorfor de ødelegger svarer de vanligvis at de bare gikk der. Det samme gjelder perling, der kan en plutselig bare komme og skyve ned alt eller legge seg over alt som andre har perlet. Barna ødelegger med vilje for de vil oppnå noe… Ute kan de ødelegge det andre har laga i sandkasse".

PP 2: "Ja, jeg tenkte på når vi hadde sånn der herming her for et par måneder siden, hvor noen oppdaget det og begynte å bruke det. det gikk kort tid så begynte de andre å bli lei, for det er ikke noe artig. Det er akkurat de som står i sånne maktrelasjoner eller de som blir irritert og de som barna får en reaksjon hos. De hermer ikke etter de som ikke bryr seg. Etter en sund så kjente det ut som erting, for de var ute etter å plage vedkommende".

PP 3: "Ja, kanskje litt om det med den der bleiesituasjonen. For det kom sånn tre til fire ganger på kort tid, men så opphørte det for vi snakket litt om det og for han gutten med bleien så sluttet han med bleie etter denne hendelsen. Så jeg tror han tok det ganske mye til seg. Så har jeg kanskje opplevd….. hvis for eksempel vi har en gruppe med fire jenter så kommer tre av dem i kjole og så kommer den fjerde uten da blir det ofte sånn " du har ikke kjole på deg"

så kan de fnise til hverandre mens de sier det. Det kan komme en sånn kommentar i ny og ne".

PP 4: "Det sa jeg i sted, bare at da brukte jeg ordet plaget da, men hvis for eksempel en er rød på nesen og forkjølet, at de blir "Rudolf" og kanskje dotte ned trappa og fått et blått øye så får de høre det. Det varierer litt fra dag til dag hva de ertet for, hvis noen har dotte i søla så kan de bli ertet for det for det ser ut som de har bæsjet seg ut ikkje sant. Det er mye rart som kan føre til dette, og da er det ofte de som har litt kontroll som ofte begynner ertingen og de som underkaster seg hiv seg med".

Det PP 1 forteller er at barn prøver å ødelegge for hverandre, hvor de ofte prøver å ødelegge det andre barn har bygd. PP 1 mener de ødelegger det andre har bygd med vilje for å oppnå noe, og dette er noe som skjer både ute og inne. PP 2 fortelle om hendelser hvor barn hermet etter uvalgte barn. Informanten poengtere at de som er i den maktposisjonen startet, og klarer å få de andre med på det. De plukker ut barn de kunne erte, hvor de utelukker barn som ikke bryr seg og ignorerer dem. Barn erter de som gir dem respons, og som blir irritert eller lei seg.

PP 2 sier barna var ute etter å plage vedkommende, og siden de fikk den ønskede responsen

62 fra barnet, fortatte de. PP 3 bruker et eksempel som er brukt tidligere i analysen, men i dette tilfelle sier infomannen at han ble ertet til det punktet at det gikk mye inn på barnet.

Informanten sier barnet sluttet med bleier etter ertehendelsen. PP 3 forteller også om en annen hendelse som involverer en jentegjeng. Her forteller informanten om en dag jentene hadde på seg kjole i barnehagen, men en hadde ikke. Jentene med kjole ertet henne for dette, og fniste til hverandre mens de erter. PP 4 forteller om mer generelle omstendigheter rundt erting, og ut fra det informanten forteller er erting noe som skjer ofte. Ertingen ser ut til å variere fra dag til dag, ut fra hva som trigger ertingen. Også PP 4 sier at de som har maktposisjonen starter ertingen og velger ut offer, mens de som er "svake" blir påvirket til å bli med.

4.4.2 voksenrollen

Selv om erting ofte blir sett på som noe harmløst, er voksenrollen viktig for å veilede barn gjennom disse hendelsene. Informantene har erfart ulike ertesituasjoner, og har brukt ulike metoder for å håndtere dem. De forteller om vanlige rutiner, samt om spontane handlinger de gjør i ulike situasjoner. Det blir også trukket frem hvordan de kommuniserer med hverandre på personalet for å finne løsninger, og metoder de kan bruke sammen.

PP 1: "Vi går som oftest inn og prøve å finne ut hvorfor barna gjorde dette eller sa det de sa.

Vi vil prøve å få en klarhet i situasjonen og finne ut hvorfor dette skjedde eller hvorfor akkurat det ble sagt. Hvis ertingen blir større, og det begynne å gå over til konflikt, da tar vi samlinger hvor vi sammen prøver å løse problemet".

PP 2: "Først gikk det noen dager før vi skjønte at noe foregikk, og så begynte vi med å fortelle barna at de ikke måtte herme og at det ikke var greit. Dessverre så fungerer ikke det hele tiden så vi måtte diskutere i personalet, og vi gikk over å prøve å overse det og ikke lage oppstyr av det. Det fungerte mye bedre. Ikke gi det noe oppmerksomhet som kan dyrke det. Vi er gode til å diskutere slike ting blant personalet for å hjelpe hverandre og finne løsninger.

Det er ingen fasit så man må prøve ulike ting etter ulike barn".

PP 3: "Først så jeg en av guttene ble ertet og så trøstet jeg han, etterpå det pratet jeg med de som sa det og fortalte at han andre gutten blir lei seg når dem sier sånt og at det ikke er greit.

Det er ikke hele tiden at man får med seg slike ting, men jeg var heldig og overhørte det som ble sagt når denne hendelsen skjedde. Når dette skjedde så brukte jeg følelsene til den gutten

63 som ble ertet for å få de andre guttene til å forstå at det de gjorde ikke var greit. Man må bare snakke med dem når det skjer og luke det bort, jeg pleier å si til barna «hvis du ikke har noe pent å si, så trenger du ikke og si noe»".

PP 3: "Ja, det gjør vi. Vi prater ofte, vi jobber så tett og skal vi kunne utvikle oss som

barnehage så må vi jobbe med fag og lære av hverandre. Noen ganger kan man være usikker om man håndterte en situasjon rett eller om man er usikker hvordan en situasjon bør

håndteres, da er det greit og kunne prate med hverandre å få råd".

PP 4: "Vi bruker riktig nokk å ta tak i det før hvis vi hører at det skjer gjentatte ganger så går vi bort å spørr hva som skjer og prøver å korrigere litt opp i situasjonen".

Den første informanten sier de går inn i situasjonen for å finne ut hvorfor barna erter, og får en klarhet i hva situasjonen handler om. Informanten sier også at hvis ertingen blir større og går over til konflikt, har de samlinger for å snakke om hva som er greit å si til andre og hva som ikke er greit. PP 2 sier at de begynne med å fortelle barna at det ikke er greit å herme etter andre, men når det ikke fungerer må de diskutere seg imellom i personalet om hva de skal gjøre. PP 2 poengtere at de diskuterer mye med hverandre i personalet, noe som er med på å finne løsninger som alle kan bruke. PP 3 trekker også frem kommunikasjonsmetoden, hvor de prater med de involverte barna om det som er blitt sagt og gjort. Informanten trekker også frem at de bruker følelsen til det barnet som ble utsatt for ertingen. Dette ble gjort slik at andre barn skjønner hvordan barnet hadde det, og for at de skulle skjønne at handlingene deres kan såre noen. PP 3 har også et ordtak som de bruker i barnehagen "hvis du ikke har noe pent å si, så trenger du ikke og si noe". Meningen bak ordtaket er at barn ikke skal si stygge ord til hverandre, men heller si noe positivt. På slutten forteller informanten at de ofte

kommuniserer med andre i personalet. Dette er noe alle gjør hvis de er usikker på noe, og når de trenger råd. PP 3 poengterer at det det er viktig å jobbe med hverandre for å utvikle seg selv, og for å utvikle barnehagen. Informanten sier videre at det er viktig å bruke hverandre for å lære, og for å finne nye måter å jobbe med barn på. PP 4 har samme fremgangsmåte som de andre informantene, og handler ut fra situasjonen og hvor alvorlig den er. Informanten sier de snakker med barna om situasjonen, og prøver å veilede dem gjennom den.

Alle informantene har erfart ulike ertesituasjoner i barnehagen, og har funnet metoder for å håndtere ertesituasjonene. Deres rolle og de erfaringene de har gjort seg, er med på å sørge for

64 god veiledning og metoder for å løse handlinger barn gjør på en god og positiv måte. De kommuniserer med hverandre for å finne de beste løsningene, og for å lære av hverandre.