Vi har påpekt at opplevelsen av et område varierer mellom ulike grup-per ut fra deres kulturelle ståsted og tidligere brukserfaringer. Analysen av stadkjensle kan løfte fram kunnskaper og ferdigheter, for eksempel i form av fortellinger, myter, kulturminner, kjennskap til flora og fauna og et spekter av bruksmåter, som fører til at landskapet åpner seg og stedet fylles med mening. Disse kunnskapene og ferdighetene er ofte ikke delt av alle brukerne.
Analysen av stadkjensle kan således utløse engasjement for stedsbasert læring. Det kan legges til rette for stedsbasert læring gjennom praktiske kurs, bygdedager med ulike arrangementer, eller gjennom informa-sjonsprogrammer for stedformidling. Stedsbasert læring kan også dan-ne grunnlag for entreprenørskap ved at næring utvikles med grunnlag i kartlagte bruksmåter og ferdigheter i stadkjensle-undersøkelser.
Stedsbasert læring kan i seg selv også utløse behov for landskapsres-sursanalyser, nettopp fordi stadkjensle utvikles som følge av læring med utgangspunkt i stedets ressurser. En bredt fundamentert stad-kjensle åpner gjerne for interesse for å ta landskapet i bruk, og for å lære mer om hvilke potensial som ligger i stedets og landskapets fysiske og menneskelige ressurser. For å kunne vitalisere framtidig bruk av landskapet har en del skoler integrert stedsbasert læring i sin lokal læ-replan. Aurland barne- og ungdomsskule er et pionerprosjekt i denne
sammenheng, og vi vil i det følgende gi en beskrivelse av læringsløpet for elevene ved denne skolen.
Relasjonen til gårdsarbeid og til bygda etableres allerede i barnehagen, som er plassert midt i gårdstunet til Sogn jord- og hagebruksskule. Her får barna med seg forbindelser og sammenhenger i arbeidet til de voks-ne på skolegårdsbruket som går med redskaper, avlinger og dyr over gårdstunet. I en egen kjøkkenhage har hvert barn et bed hvor de dyrker blomster og grønnsaker. I tillegg har barnehagen en liten hønsegård.
Ellers er barna med de voksne for å hente melk og andre produkter som de trenger til matlaging i kjøkkenet i barnehagen.
Når barna begynner på skolen, rett over veien fra barnehagen, startes læringsløpet fra første til tiende klasse. Sogn jord- og hagebruksskule er praksisarena. Læringsløpet begynner i første klasse med det nære og det grunnleggende: kornet. I åkeren ved siden av skolen kan elevene så kornet, dernest høste med små sigder, så male mel på en håndkvern og til slutt bake brød. Året etter er temaet poteter, fra setting til høsting og laging av produkter med røtter i stedets tradisjoner. Husdyrene bringer barna lengre ut i landskapet. Sauen i 3. klasse, hesten i 4. og geiten i 5.
klasse betyr turer på beite, å følge dyrene på fjellet, overnatting på støl og ysting. Alle klasser har i tillegg egne arealer i skolehagen til Aurland barne- og ungdomsskule. I 6. klasse legges vekten på heimkunnskap og konservering. Elevene hogger ved i skogen, lærer å bruke sag og øks, lager smør og presser epler. Gjennom bærplukking, setting av garn i fjellvann i samarbeid med fjellstyret, og kløving med hest, føres de eld-re elevene lengeld-re ut i landskapet hvor eld-ressursene blir høstet inn til byg-da på en bærekraftig måte.
I ungdomsskolen skjøtter elevene kulturlandskapet på Otternes bygde-tun, samtidig som de lærer om kulturhistorie. I dette prosjektet er ele-vene også brakt i kontakt med en lokal fjellbonde i øvre del av bygdtu-net, blant annet gjennom restaurering av gamle tømmerrenner. Noen temaer fra barneskolen tas opp igjen og utvides. 8. klasse har for ek-sempel sådd, høstet og malt korn på en gjenoppbygget kvennkall. Te-maet korn blir til teTe-maet vannkraft, en viktig næring i Aurland. Pensjo-nister har bidratt med kunnskap om tresking og maling av korn, og ble invitert til en frokost med rundstykker fra egen produksjon. I ung-domsskolen lærer elevene også om tradisjonell husflid og landbruks-teknikker som hesjing, spinning og farging av ull med innsamlete urter.
Videre etableres og opparbeides kulturstier med skilter med engelsk og tysk tekst for turistene.
På denne måten vokser elevene gradvis inn i landskapet gjennom en forståelse for næring i dalen og i fjorden, og opparbeider delaktighet i produksjoner som danner grunnlaget for bruk av ressursene. De har trådt inn i en rekkefølge av håndterbare oppgaver, og etablert relasjo-ner til mange mennesker i bygda. Skolen er dessuten opptatt av å utvik-le entreprenørskap og solidaritet i læringsmiljøet. Eutvik-levene etabutvik-lerer egne bedrifter og selger mange av produktene sine til støtte for et bar-nehjem i Uganda, startet av en tidligere medarbeider på jordbrukssko-len. Fra bygda når de ut i verden med en forståelse basert på oppgavene de har møtt og utført. I Aurland kalles dette for et bærekraftig lærings-løp som elevene kan ta med seg hvor som helst i verden, men målet er også at elevene skal motiveres til å ville utvikle Aurland som sted i vid forstand.
Gjennom læringsløpet kan elevene oppdage eget sted gjennom opple-velse og innleopple-velse. Elevene skaper og oppdager med alle sanser ved å møte og delta i aktiviteter som stedet påkaller. Læringsløpet legger grunnlag for at elevene kan skape mening gjennom erfaring og
mestring. Elevene rydder og bygger sitt indre forhold til stedet gjennom å mestre stedlige virksomheter. Dernest fylles stedet med innhold og strekker elevens identitet ut i landskapet og i det sosiale, og inn i seg selv.
Aurland kommune er også senteret for Nærøyfjorden Verdsarvspark.
For at parken skal kunne ta i mot og trekke til seg gjester, er det nød-vendig med kunnskapsrike verter som er stolte av å vise fram stedets kvaliteter. Både Aurland og andre steder som satser på bærekraftig ut-vikling, trenger vertskap som er forbundet med stedet og landskapet, og som kan dyrke, høste, tilby og formidle varer, tjenester og kvaliteter som springer ut av stedet og landskapet. Slik kan de møte, forstå og engasjere gjestene.
Derfor trenger slike steder unge som kan puste liv i natur- og kulturar-ven og være verter i framtiden. I denne sammenheng er det nødkulturar-vendig å ro med strømmen for å nå målet. Dette vil innebære å utvikle rommet for stedsbasert læring i skolen, der de unge er. Elevene trenger på sin side å nyrydde og lyse opp sitt eget sted for å kunne stråle utover og lyse opp gjestene.
Stedsbasert læring kan både knyttes til rurale og varierte landskap, slik som i Aurland, til typiske hverdagslandskap på bygda og til tettsteder og byer. Det avgjørende er at læringen bygger på stedets kvaliteter og foregår i de stedlige kvalitetene. Stedsbasert læring er ikke en nødven-dig del av en landskapsressursanalyse. Vi har trukket fram stedsbasert
læring av to grunner. For det første kan stedsbasert læring anvendes som et virkemiddel for å motivere og vitalisere arbeid med landskaps-ressursanalyser og motivere til både sosialt, kulturelt og økonomisk entreprenørskap. For det andre vil behov for stedsbasert læring kunne oppstå som en effekt eller virkning av landskapsressursanalyser.