Landskapsentreprenøren produserer ikke bare private goder, men også
ent
,
e
-l hva -landskapsentreprenøren skaper av goder, mener vi
e fellesgoder. Å produsere et fellesgode er for eksempel å sette i stand en sti som allmennheten (fellesskapet) har fri tilgang til. Det kan også være å samle stedsnavn og historier i landskapet, og gjøre disse allm tilgjengelig for folk. Et landskap kan i seg selv oppfattes som et felles-gode. At en skuer utover et landskap, utelukker ikke at andre også kan gjøre det, om ikke da stedet fra der du skuer er i privat eie og bare til-gjengelig for noen få. Prinsippet om at private betaler for private goder og det offentlige betaler for fellesgoder er et viktig prinsipp, men det er ikke uvanlig at private aktører subsidierer fellesgoder, slik som seterei-erne gjør når de bidrar til å gjøre seterlandskapet levende, åpent og til-gjengelig for allmennheten, eller at fellesskapet subsidierer private go-der, som produksjonsstøtten i landbruket. Det siste er en utfordring i forhold til WTO (World Trade Organisation) som utarbeider vilkåren for internasjonal handel, siden et lands myndigheter her i prinsippet ikke har lov til å subsidiere produsenter slik at handelen ikke blir rett ferdig, men det er hele tiden et spørsmål om unntak og om hva som er
”rettferdig”.
I tilknytning ti
det er viktig å se nærmere på dette forholdet mellom private goder og fellesgoder av to grunner. For det første er det viktig å få på plass bedr betalingsmodeller for produksjonen av fellesgodene, noe som vil øke
den økonomiske inntjeningen for de fellesgodene landskapsentreprenø ren produserer. For det andre, og relatert til det første, om det ikke fo-religger gode betalingsmodeller for fellesgoder kan vi risikere at disse godene blir forsøkt privatisert for å øke inntjeningen, og dermed vil vi kunne risikere å stenge viktige fellesgoder for allmennheten.
For å få bedre tak på forholdet mellom private goder og felles
skal vi se litt nærmere på hver av dem. Private goder er varer og tjene ter som produseres og selges i et marked (markedsverdi). Et fellesgode er et gode der en persons bruk ikke utelukker en annen persons bruk av det samme gode (for eksempel landskap, fyrtårn). Et fellesgode kan ikke omsettes i et privat marked, og verdien av det fastsettes ikke som markedsverdi mellom tilbud og etterspørsel. Setereieren foredler setras ressurser til både private goder (som brunost, rømme, smør, m.m.) til det private markedet, og fellesgoder (som landskap, biologisk mang-fold, bygninger, historie, tradisjoner) som allmennheten nyter godt av Selv om fellesgodene ikke kan omsettes i det private markedet, kan de støttes for eksempel gjennom offentlig tilskudd (setertilskuddet). Men med et økende fokus på næring, kan vi risikere at ansvaret for fellesgo-dene i større grad legges på private hender. Det kan bety at tilgangen til historiene og tradisjonene i seterlandskapet kan stenges for allmennhe-ten, kanskje ved en fysisk bom eller kulturelt sett ved at man ikke får tilgang til historiene eller tradisjonene utenom kjøp av private produk-ter. Er det da slik at landskap med et stort økonomisk verdiskapingspo tensial har større ”verdi” enn landskap med et mindre økonomisk ver-diskapingspotensial? Vil ikke dette innebære at landskap som ikke kas-ter nok av seg i markedet, ikke blir verdt å ta vare på og utvikle. Risi-kerer vi da i praksis å privatisere landskap og dele den inn i mer og mindre verdifulle landskapsområder. Det vil i så fall ikke hjelpe loka
aktører utenfor slike områder å se verdiene og kvalitetene ved landska-pet der de bor, noe vi er avhengig av for å få fram en bærekraftig glo-kal utvikling.
I motsetning til en konflikt mellom private goder og fellesgoder, finner
i vi det interessant å se på hvordan de i stedet kan forsterke hverandre.
Vi mener at betalingen for fellesgodene kan oppfattes som en investe-ring i utviklingen av private goder, og produksjonen av private goder kan bidra til å forsterke fellesgodene. Dette har vi forsøkt å visualisere Figur 19: (historien er formidlet verdi fra fellesgodene)
Fellesgoder som ressurser og merverdi Private goder forsterker fellesgodene
Landskapet: fellesgode med markedspotensial Landskapet Biologisk mangfold
Handlingsbåren kunnskap
Figur 19. Forholdet mellom private goder og fellesgoder.
, slik som biolo-
i- le-Figur 19 viser ulike fellesgoder knyttet til landskapet
gisk mangfold, natur- og kulturbaserte allmenninger, historier og trad sjoner, og illustrerer hvordan disse kan være en ressurspool for pro-duksjonen av private goder, som mat, overnatting, produkter og opp velser. Slik vi har erfaring med fra opplevelsesøkonomien, kan man
utløse en vesentlig merverdi for produktet i markedet om man klarer formidle historien om fellesgodene som en del av produktet. Historien bak setra fortalt av budeia setter en ekstra smak på brunosten, noe som gjør at man er villig til å betale en høyere pris for den. Håndlaget brunost kan samtidig forsterke fellesgodene ved at den ivaretar en håndverkstradisjon, bidrar til et levende seterlandskap og at histori der holdes i hevd. Slik kan private goder og fellesgoder forsterke hver-andre, ideelt sett, men virkeligheten er sjelden så ideell.
I Norge har det vært og er flere steder en disputt mellom
å
ikke redd for konflikter, for det er med på
i-ten og grunneierinteresser (Brox 2001). Grunneiere kan ønske å inn-skrenke løyper og stier for ikke å forstyrre viltet som utgjør et betyde økonomisk verdiskapingspotensial i form av jakt. Vi ser også konflikter mellom grunneiere som ønsker å utvikle nye hyttefelt inn på seterom-råder, og de som driver med seter. Her har Øystre Slidre utviklet et in-teressant verktøy, ved at de har gjennomført en landskapskartlegging av seterområdene, med vekt både på beitemønstre, kulturminner, spesi elle steder for stølseierne, m.m., og dette ligger da til grunn når nye områder skal reguleres til hyttebygging. En slik kartlegging er også prøvd andre steder i Valdres, og synes å være et godt instrument ogs for å håndtere konflikter.
Landskapsentreprenøren er
å skape spenning og nye ting, men landskapsentreprenøren er samtidig klar over betydningen av et godt samspill mellom produksjonen av pri-vate goder og fellesgoder. Uten at fellesgodene blir godt ivaretatt, vil mye av ressursgrunnlaget for landskapsentreprenøren falle bort. Samt dig ser vi at utviklingen av landskapsbaserte private goder kan bidra til å forsterke fellesgodene. Det biologiske mangfoldet i seterlandskapet er
avhengig av dyr på beite, og dyr på beite avhenger av etterspørsel etter hva dyra produserer, som både kan være melk, kjøtt, ull og skinn, men også landskap.