Landskapsentreprenøren bidrar til en bærekraftig verdiskaping ved
m
-g Nærin-g, et vikti-g bak-grunns-
bakgrunns
-bevissthet og engasjement for naturområdene.”10
produksjonen av både private goder og fellesgoder, og dette ser vi sa tidig som en strategi for bærekraftig stedsutvikling (Haukeland og Brandtzæg 2009). Her skal vi prøve å få noe mer tak på hva den bæ rekraftige verdiskapingen innebærer.
I St. meld. nr. 22 (2004-2005) Kultur o
dokument for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner, står det:
”Begrepet verdiskaping og utvikling (er) ikke avgrenset til økonomisk vekst og fordeling av materielle gode, men utvidet til å omfatte både den kulturelle, sosiale og økonomiske dimensjonen…[b]ruk av kultur minne og kulturmiljø i næringssammenheng må skje på en bærekraftig måte”. Den samme oppfatningen ligger også til grunn for programmet Naturarven som verdiskaper, der programmet i tillegg til den økono-miske verdiskapingen skal bidra til ”miljømessig verdiskaping ved at naturmiljø og landskap blir tatt vare på og utviklet. Det skal skje en kulturell verdiskaping, som innebærer å løfte fram lokal identitet og stolthet, og det skal skje en sosial verdiskaping, som stimulerer lokal
10 Fra Direktoratet for naturforvaltning sine egne sider om programmet, www.dirnat.no
Begrepet ”verdiskaping” er hentet fra økonomisk teori, og på nasjona nivå knyttes det til bruttonasjonalprodukt, dvs. diff
lt
En utvidet forståelse av verdiskapingsbegrepet gjør det lettere å også menhengen mellom landskapsverdier som fremheves i inntekter fra salg av alle varer og tjenester (salgsverdien) og utgiftene i forbindelse med produksjonen av disse. Det er naturlig å spørre hva som skjer når et økonomisk begrep kommer inn på et ikke-økonomisk område, som bevaring og utvikling av landskap. Hadde det bare vært snakk om den økonomiske verdiskapingen, ville man søke å belyse summen av inntekter fra salg av varer og tjenester knyttet til landska-pet minus utgiftene involvert i å produsere dem. Når man nå utvider begrepet til å inkludere også den miljømessige, kulturelle og sosiale verdiskapingen, vil dette relateres til hvilke verdier man investerer i gjennom de ulike verdiskapingsprosessene og hva man får ut av dem Landskapsentreprenørene bidrar til alle disse formene for verdiskaping:
• Miljømessig verdiskaping. Eksempler på miljømessige verdier er helhet og sammenheng, ren jord, luft og vann, biologisk mangfold, kulturmiljø, energi- og klimavennlig.
• Kulturell verdiskaping. Eksempler på kulturelle verdier er identitet, symbolverdier, kulturhistoriske verdier
ner, omdømme, stolthet, merkevarer.
• Sosial verdiskaping. Eksempler på sosiale verdier er engasjement, nettverk, lokal bevissthet, dugnadsånd,
samhold/samhandling, konflikthåndtering.
• Økonomisk verdiskaping. Eksempler her knytter seg til økonomis ke verdier som lønnsomhet, sysselsetting, inn
gjøre verdien av fellesgodene knyttet til landskapet, og det gjør det lettere å se sam
Miljøverndepartementets Strategi for arbeid med landskap (2007)11, som inkluderer kunnskapsverdier, opplevelsesverdier og økonomiske verdier (bruksverdier). I et landskapsøkonomisk perspektiv er landskap
er
vil det kunne berede grunnen (infrastrukturen)
e-e
en økonomisk ressurs på mange måter, blant annet i tilknytning til landbruket og i forbindelse med attraksjonskraft knyttet til steder og opplevelsesprodukter.
En støtte til fellesverdiene vil styrke de sosiale, kulturelle og miljømes-sige verdiene som igjen er viktige for utviklingen av private goder ved at flere aktører bruker kunnskap om landskapet i tilknytning til ulike landskapsbaserte produkter. Restaurerer man landskap, stier og lag gode, informative skilt og kart, slik det er gjort i Valdres, Nærøyfjor-den og i Vest-Telemark,
for mange spennende tilbud for besøkende, som guiding, mat, overnat-ting, hesteridning, historiefortelling, osv., og det kan gjøre stedet mer attraktivt også for potensielle innflyttere og nyetablerere. Det er fort-satt en målsetting å øke den økonomiske gevinsten til landskapsentre-prenøren, slik at det fortsatt eksisterer et levende landskap i neste gen rasjon. Dette er avhengig av forholdet mellom produksjonen av private goder og fellesgoder.
Landskapsentreprenøren tar utgangspunkt i landskapet og fellesgoden der som kapital. I økonomisk teori betyr ”kapital” en innsatsfaktor i produksjonen. Det er ulike former for økonomisk kaptial: finansiell kapital (penger), fysisk kapital (maskiner, bygninger, og lignende), hu-mankapital (arbeidskraft). Økonomene snakker om kapital både som
11 Miljøverndepartementet (med Direktoratet for naturforvaltning og Riksan-tivkaren). Strategi for arbeid med landskap. 7. mars 2007.
1) en ressurspool (stock of capital) og 2) en kapitalflyt (capital flow).
Når en virksomhet investerer i sin kapital betyr det i praksis en utvi-ding av ressurspoolen (stock of capital), og dermed også hvilke innsa faktorer virksomheten har å spille på i produksjonen av ulike goder (flow of capital). Landskap som kapital er dermed både en ressurspool av goder og verdier, som kan skape en kapitalflyt i form av produksjo nen av andre goder (private og felles) og verdier (økonomiske og ikke økonomiske). En verneverdig bygning er for eksempel både en fysisk kapital for eieren, og den kan brukes til å skape en flyt av nye goder, som servering, overnatting, og lignende.
I tråd med den brede verdiskapingen, har landskapsentreprenøren flere kapitaler å spille på. I tillegg til den økonomiske kapitalen, som vi har vært innom, kan vi også snakke om miljøkapital, kulturkapital og sosi alkapital. Med miljøkapital menes ressursene som knyttes hovedsakeli til naturen og det økosystemiske i landska
ts
-g pet. Som ressurspool kan det
,
vi
tte dreie seg om fisken, skogen, mineraler, flora og fauna, mens den mil-jømessige kapitalflyten vil gå på økosystemverdiene, fiske, tømmerdrift landskapsopplevelser. Med kulturkapital menes en ressurspool knyttet til et landskaps immaterielle og materielle kulturarv, slik som lokal håndverkskunnskap, kulturhistorien, identitet, det mytiske, kunst, fol-kekultur, og flyten av produkter og goder som dette kan lede til, noe ser mange eksempler på i opplevelsesøkonomien der historiene bidrar som merverdier til produktene. Med sosialkapital menes sosiale nett-verk, sosiale møteplasser, dugnadsånd, samhold, engasjement, og de er igjen viktige ressurser for en flyt av ulike produkter. Vi har blitt spe-sielt oppmerksom på hvor viktige sosiale nettverk er for at landskaps-entreprenøren skal lykkes i sitt virke.
Ser vi på hvilken verdi de ulike formene for kapital har i utviklingen av produkter og goder i landskapet, vil dette variere stort. En viktig del av landskapsentreprenørens virke er dermed å styrke kapitalverdien gjen-nom investeringer. For eksempel vil investeringer i et helhetlig og
at-r
Kan
er opptatt av bærekraft, noe han knytter til tre områder: 1)
d
misk vinning, er et eksempel på hvordan miljøet kan slå inn på øko-traktivt landskap øke landskapets kapitalverdi. Den samlede nyttever-dien av slike investeringer knytter seg til det økonomene kaller for av-kastning på investeringene (returns of investement), noe som må dis-konteres for pris og kostnadsjusteringer, og som samtidig må sees me under ett. Ett element i vurderingen av investeringen har med sub-sistuttverdien å gjøre, hvorvidt en kapitalform kan erstattes av en an-nen. Ikke-fornybare energikilder, slik som for eksempel olje, kan erst tes med fornybare, slik som flis, men hvor går grensen for hva som kan erstattes? Kan biologisk mangfold erstattes med genmanipulasjon?
bærebjelker av tre erstattes med bærebjelker av stål uten å forringe ka pitalverdien? Analysen av avkastning på investeringene er mange og komplekse, men i en bærekraftig tilnærming, mener vi det er avgjøren-de at avgjøren-det knytter seg til sammenhengen mellom avgjøren-de ulike verdiskapings-formene.
Det er flere metoder for å vise slike sammenhenger, og vi har spesielt sett på metoden som er kjent som triple bottom line (Elkington 1999, Savitz og Weber 2006). Elkington (1999) peker på at næringslivet i større grad
økonomi, 2) sosialt ansvar og 3) miljø. Resultatet må altså sees i lys av disse tre områdene. Elkington snakker om ulike berøringssoner (shear zones) hvor de ulike resultatene (bunnlinjene) kommer i berøring me hverandre, enten i form av en tilpasning eller en kollisjon. At en virk-somhet plutselig får et stempel som miljøsynder for å oppnå
økono-nomifeltet, men vi ser også det motsatte, at positive tilpasninger i form av klimavennlige tiltak eller andre miljøtiltak kan bidra positivt til det økonomiske resultatet.
På tilsvarende vis ønsker vi å utvide vurderingen av resultatet (av den bærekraftige verdiskapingen) for landskapsentreprenører som arbeid med en bærekraftig bruk av landskap, ved å innføre den firedelte bunn-linjen (Quadruple bottom line). Her sees totalresultatet i lys av den mil jømessige, kulturelle, sos
er
-iale og økonomiske verdiskapingen. Her vil
tt
-det komme mange ulike berøringssoner: miljø/kultur, miljø/sosial, mil-jø/økonomi, kultur/sosial, kultur/økonomi, sosial/økonomi. Hva som skjer i disse berøringssonene er avgjørende for den bærekraftige verdi-skapingen. For eksempel kan en landskapsentreprenør sette i stand en bygning som kaster mye av seg økonomisk, men om bygningen ble sa i stand på en måte som gikk på bekostning av enkelte av bygningens kulturverdier, det ble gjort miljømessige tvilsomme grep under istand-settingen og bygningen som tidligere var en sosial arena har nå blitt stengt for allmennheten, da vil totalresultatet kunne være negativt. Det-te gir spesielt to konsekvenser: 1) vi får en utvidet vurdering av hva landskapsentreprenørene skaper av verdiskapingsresultater, og 2) det åpner for økt støtte til landskapsentreprenørielle virksomheter som i større grad engasjeres i den økologiske, kulturelle og sosiale verdiska pingen, siden dette da i større grad vil sees i lys av den bærekraftige verdiskapingen.