Hvordan vil de framtidige endringene i det rurale landskapet se ut?
Hva og hvem er det som driver endringene fram? Den postmoderne trenden og opplevelsesøkonomien fortsetter, men det kan virke som om det med klimakrisen og finanskrisen er kommet en ny bevissthet både
blant fastboende, de som flytter på seg, og besøkende. Vi kan se det med en økende interesse for økoturisme og geoturisme. Fokuset er mer på hva som kan bidra til en bærekraftig utvikling, altså en utvikling som ikke går på bekostning av de verdiene man ønsker å hegne om, også for framtidige generasjoner.
Vi ser også at flere og flere er opptatt av globale forhold, og at det som skjer lokalt skal ha et globalt tilsnitt. At produkter skal være natur- og klimavennlige er noe flere tilbydere også i den rurale utkant kjenner på.
Folk som er på jakt etter å flytte, kan se etter steder der det legges til rette for en mer natur- og klimavennlig livsførsel, for eksempel med arealplanlegging, hus, sykkelmuligheter, m.m. Videre synes folk lokalt å være opptatt av at deres utfordringer lokalt må tas hensyn til på den globale arena. Vi kan derfor snakke om en glokal utvikling, en utvik-ling der det lokale og globale går inn i hverandre. Det er ikke om å gjøre å reise på bygda for å isolere seg fra hva som skjer ellers i verden, men nettopp være et eksempel på hva som burde skje både lokalt og globalt.
Selv om det eksisterer ett verdiskapingsprogram for naturarven og ett for kulturarven, mener vi det er gode grunner til, i et landskapsøkono-misk perspektiv og i et framtidig, glokalt landskap, å se disse mer un-der ett. For det første mener vi at det er et større verdiskapingspotensial i samspillet mellom natur og kultur i landskapet enn det er hver for seg.
Det gjelder da å få virkemidlene både for natur og kultur til å spille på lag, noe som kan utløse større ringvirkninger på verdiskapingen (Hau-keland og Brandtzæg, 2009). For det andre er det vanskelig å komme utenom samspillet mellom natur og kultur når fokuset er på bærekraf-tig bruk av landskapet. Myndighetene ønsker å verne om naturen i
landskapet fra ødeleggende menneskelig handling, men det er også gode eksempler på hvordan mennesket og kulturen har spilt på lag med naturen over generasjoner. Det har alltid vært endringer i det rurale landskapet, men det vi spør oss er hvordan endringene kan gå i en bæ-rekraftig retning som hegner om de verdier og kvaliteter ved landskapet som vi ønsker å bevare for framtidige generasjoner. I den forbindelse finner vi at det er viktigere å definere mennesket og kulturen inn i land-skapet, ikke ut av den.
Opplevelseslandskapet
Uttrykket opplevelseslandskapet sier noe om både grunnlaget for våre oppfatninger av landskap og hvor dypt disse sitter i forhold til land-skapets indre og ytre sider (se Haukeland og Brandtzæg 2009). Invol-verer du deg i en dugnad på et steingjerde eller slår en eng med ljå, vil du oppleve landskapet på en annen måte enn om du bare ser det fra
”utsiden”. Oppfatningene av landskapet kommer da fra innsiden av landskapet, ikke utsiden. Vi mener å se en økende interesse, spesielt i besøksnæringene, etter produkter som fremmer opplevelse og involve-ring på stedet i det som skaper et steds landskap. Det kan både dreie seg om fysiske elementer, som å bruke ljå på slåttenger, men også for-tellinger, historier, myter og legender som kan knyttes til landskapet.
De materielle og immaterielle sidene av landskapet sees i sammenheng.
Dette kan gi steder hvor det fortsatt er et levende samspill mellom det indre og ytre et fortrinn i opplevelsesøkonomien der ulike steder kjem-per om folks oppmerksomhet.
Opplevelseslandskapet skaper en ny og spennende kompleksitet for landskapsforskere, fordi det har ingen klare grenser, og det utfordrer det som kan ”lukke” landskapet for allmenn tilgang. Opplevelsesland-skapet strekker seg utover de fysiske grensene, i tid og rom, og de men-tale grensene til et mangfold av oppfatninger, drømmer og forestilling-er. Det indre landskapet er hva vi bringer med oss i møte med det fy-siske, og det har både en subjektiv og intersubjektiv side, og det er knyttet til vår sosiale og kulturelle forankring. I hvilken grad opplevel-sen kan prege landskapsoppfatningen. avhenger av hvordan det ytre og det indre landskapet relateres til hverandre, både for besøkende og fastboende. For at opplevelseslandskapet skal øke i verdi og attrak-sjonskraft, er man avhengig av de gode møtene hvor det er et samsvar mellom det indre og det ytre landskapet.
Figur 8. Fra Nærøyfjorden Verdsarvpark. Det gode møte?
Prosjektet Nærøyfjorden Verdsarvpark i programmet Naturarven som verdiskaper har tittel: ”Verdiskaping skjer i møtet”, og det dreier seg om nettopp å skape en god møteplass både for fastboende og besøken-de. Når det kan komme flere hundretusener menneskeri sommermåne-dene rett utenfor stuevinduet ditt, og du føler at du blir beglodd og ikke får ta del i det møtet som skjer, kan man lett føle en
fremmedgjø-ring i tilknytning til eget sted. Derfor kan det være et utgangspunkt for å skape en ny form for besøksnæring, der det gode møtet står i sent-rum. Landskapet er i den sammenheng en viktig helhetlig ressurs og den må tas vare på for at den skal kunne fortsatt brukes på en bære-kraftig måte. Nærøyfjorden er en del av Vestnorsk fjordlandskap, og det innebærer at folk har begynt å se på landskap mer som en mulighet enn en trussel, og da øker også mulighetene for landskapsentreprenø-ren til å bruke landskapet som en ressurs.
Fra et bærekraftig, landskapsøkonomisk perspektiv er det samtidig ikke snakk om bare å tilpasse seg besøkendes forventninger til stedets landskap. Det er et spørsmål om hvordan man formidler de verdier og kvaliteter man ønsker at stedet skal bli assosiert med. Det blir derfor viktig å få til et samspill mellom stedets særpreg og hva folk bringer med seg av assosiasjoner og forventninger for å styrke attraksjonskraf-ten. Opplevelseslandskapet kan på denne måten være det som binder sammen forholdet mellom en interessent og et sted. Vi har forsøkt å vise de ulike sidene ved opplevelseslandskapet i følgende figur:
Interessent Sted
Den stiplete sirkelen i modellen viser at opplevelseslandskapet oppstår i tilknytning til to akser. På den ene aksen finner vi forholdet mellom en interessent og et sted, der opplevelseslandskapet er med å definere dette forholdet. På den andre aksen finner vi forholdet og det eventuelle ga-pet eller samsvaret mellom det indre og det ytre landskaga-pet. Interessen-ten bringer med seg sine erfaringer, oppfatninger, holdninger og indre bilder. Stedet bringer også med seg i møtet sitt unike samspill (eller mangel på samspill) mellom natur, kultur og mennesket, noe som setter rammen for mulighetsrommet for involvering og opplevelse. Det å se på landskapet fra et bilvindu er også noe man gjør, men det skaper svært andre oppfatninger enn aktiv involvering, deltakelse og opplevel-se i landskapet, slik det kan fremgå gjennom ulike aktiviteter som jakt/fiske, turer, klatring, dugnader, restaureringsarbeid, teater, bufø-ring, bespising og overnatting i historiske bygninger. Er man aktivt
del-takende på stedet, vil opplevelseslandskapet hele tiden kunne åpne seg.
Det er hele tiden nye sider ved landskapet man ser og opplever.
For å utvide og utdype opplevelseslandskapet vil det være viktig å ut-vikle det gode vertskap. Trender i tiden kan tyde på at mange søker landskapsopplevelser, og spørsmålet er dermed hvordan det i dag bru-kes for å utvikle ulike produkter og goder, og hva man kan gjøre med det framover. Det er også et spørsmål om å legge til rette for innflytting for de som finner det såpass attraktivt at de kunne tenke seg å bo der.
Opplevelseslandskapet er slik en større ressurs enn det som relateres til besøksnæringene.