Språkholdninger på ulike nivåer

Jeg har tidligere vært inne på at språkholdninger kan undersøkes på ulike nivåer. En kan undersøke holdninger til klart atskilte språk slik Lambert gjør når han ser på holdninger til fransk og engelsk. Tore Kristiansen, Dennis Preston og Svein Arne Strømsodd ser på holdninger til ulike varieteter innen for det samme språket. Ofte vil en i slike undersøkelser være opptatt av forholdet mellom en standard-varietet og andre standard-varieteter som ikke nyter den samme prestisjen. Elsa Kristiansen og særlig Inger Foss Aaserud er i sine undersøkelser mer opptatt av enkelttrekk, Aaserud av sammenfallet mellom sj- og kj-lyden og Kristiansen av ulike trekk innenfor den vikværske varieteten.

I denne sammenheng står begrepet saliens sentralt. Auer m.fl. (1998) peker på at dette begrepet kan føres tilbake til den russiske lingvisten Victor Schirmunski, men det er siden behandlet av flere innenfor sosiolingvistikken. Begrepet postulerer at det er enkelte trekk i et språk eller i en varietet som er mer utsatt for variasjon og endring enn andre. Dette sees i sammenheng med den bevissthet eller de holdninger som er knyttet til disse trekkene. Holdninger til enkelttrekk kan deretter bli overført til å gjelde varieteten som helhet.

64 Marianne Dahl En sier da gjerne at trekket har fått en ikonisk status. Et eksempel på dette kan være at holdninger til substantivbøyning i vikværsk: bilær og båtær, for en stor del har ført til de negative holdningene som preger manges forhold til denne varieteten. Ved å studere holdninger til enkelttrekk blir en dermed i stand til å si noe om utviklingen i varieteten som helhet.

4 Teorigrunnlag

Språkholdningsforskningen er som resten av sosiolingvistikken tverrfaglig. Den bygger i sitt teorigrunnlag for en stor del på samfunnsvitenskaplige disipliner, og da kanskje først og fremst på sosialpsykologien. Jeg skal nå gå litt nærmere inn på dette teori-grunnlaget. Jeg vil først gå litt nærmere inn på holdningsbegrepet, og deretter vil jeg komme inn på hva det er som danner bakgrunnen for våre holdninger. Hvordan de ulike undersøkelsene behandler dette teorigrunnlaget, vil bli tatt opp under drøftingen av metoder og resultat. (jf. 5.0 og 6.0)

4.1 Holdningsbegrepet

En stor del av den teoretiske diskusjonen i språkholdnings-undersøkelser er knyttet til holdningsbegrepet, og jeg vil derfor se nærmere på dette. Holdningsbegrepet står sentralt innenfor sosial-psykologien. Rosenberg og Hovland definerer holdninger som: «pre-dispositions to respond to some dass of stimuli with certain responses» (etter Stahlberg og Frey 1988:143). Her poengteres at holdninger dreier seg om intendert respons i forhold til et objekt. Hva som preger dette objektet i språkholdningsundersøkelser, har jeg tidligere gjort rede for (jf. 1.0). Innenfor den tradisjonen som Rosen-berg og Hovland representerer, deles holdningsbegrepet videre inn i tre komponenter. En kognitiv, som beskriver våre oppfatninger, meninger, kunnskaper og tanker omkring det objektet vi presenteres for. En affektiv som beskriver våre positive og negative følelser og vurdering av objektet, og til slutt en handlingsorientert eller konativ komponent som beskriver hvordan vi intenderer å handle i forhold til det objektet våre holdninger er rettet inn mot. Holdningene kan dermed betraktes som en mellomliggende variabel mellom den påvirkningen vi utsettes for og de handlingene det deretter kan ventes at vi utfører.

Språkholdningsundersøkelser 65 Dermed er det etablert en sammenheng mellom holdning og i alle fall intendert handling, og vi har fått bekreftet at det kan være viktig å studere språkholdninger for å komme nærmere bakgrunnen for språklig variasjon og endring. Tore Kristiansen (1997) har utviklet begrepet normideal på bakgrunn av denne sammenhengen. Han mener det faktum at det knyttes holdninger til ulike språklige varieteter, fører til at disse får en sosial betydning, og at de dermed framstår som ulike normideal for språkbrukerne. Språkbrukernes valg av språklig varietet har deretter sammenheng med hvilket normideal de ønsker å bli identifisert med. Denne prosessen vil ofte foregå under bevissthets-nivået.

Som et alternativ til denne trekomponentsmodellen finnes det en retning som utelukkende konsentrerer seg om en av komponentene i holdningsbegrepet, nemlig følelseskomponenten. Stahlberg og Frey (1988) presenterer også to teoretikere som står for dette synspunktet, Fishbein og Ajzen. Disse definerer holdninger utelukkende som affektive størrelser, og mener holdningene må skilles fra den handlingsrettede og den mer kognitive komponenten. Den kognitive komponenten kalles i slike endimensjonale modeller gjerne for opp-fatninger. Som vi litt senere skal se, vil valg av metode ofte henge sammen med hvilken av disse to modellene en velger å ta utgangspunkt L

Jeg vil også nevne to andre dimensjoner ved holdningsbegrepet som ofte får betydning for det videre undersøkelsesopplegget i språkholdningsundersøkelser. Det første er skillet mellom bevisste og ubevisste holdninger, og det andre er forholdet mellom holdning og stereotypi. Flere forskere som har arbeidet med holdninger, bl.a. Peter Trudgill og Tore Kristiansen, mener skillet mellom bevisste og ubevisste holdninger er viktig og at det først og fremst er de ubevisste holdningene som ligger til grunn for folks handlinger. Trudgill poengterer dette skillet i forbindelse med sine undersøkelser i Norvvich:

for example many informants who initially stated that they did not speak properly, and would like to do so, admitted, if pressed, that they perhaps would not really like to, and that they would almost certainly be considered foolish, arrogant or disloyal by their friends and family if they did (1972:18).

Trudgill påpeker at de bevisste holdningene ofte vil være farget av den generelle oppfatningen av et objekt i samfunnet, hva som er «politisk korrekt» og hvilke holdninger en «bør» ha. De reflekterer dermed ikke alltid individets virkelige intensjoner. AH den tid målet for en

66 Marianne Dahl språkholdningsundersøkelse er å si noe om fremtidig språklig variasjon og endring, blir det viktig for mange å ta i bruk en metode som gjør at en avdekker de ubevisste holdningene. Bevisste holdninger kan knyttes til begrepet stereotypi, men stereotypier kan også betraktes som en betegnelse for kollektive holdninger generelt. En stereotypi defineres gjerne som en fastlåst holdning eller fordom. Den er som regel først og fremst basert på den affektive komponenten.

Slike stereotypier adopteres gjerne uten at en har skaffet seg egne kunnskaper eller holdninger i forhold til emnet. Dette er forhold en bør være oppmerksom på i gjennomføringen av språkholdnings-undersøkelser. Stereotypier kan f.eks. være mindre interessante å studere i en undersøkelse der en betrakter holdninger som en for-ldaringsfaktor bak den enkeltes språkbruk siden disse ikke alltid har sammenheng med individets virkelige intensjoner.